(1)Saken gjelder spørsmål om bevisavskjæring og bevisopptak i straffesak som skal behandles av Høyesterett i avdeling.
(2)A, B AS, C og Den offentlige påtalemyndighet har erklært anker over Borgarting lagmannsretts dom 15. juni 2012 i sak nr. 11-167692AST-BORG/03. Ankene fra A og C gjelder lovanvendelsen under skyldspørsmålet og saksbehandlingen, subsidiært straffutmålingen. Anken fra B AS gjelder lovanvendelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Anken fra påtalemyndigheten gjelder straffutmålingen.
(3)Ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 25. oktober 2012 ble ankene fra A og C over saksbehandlingen ikke tillatt fremmet. For øvrig ble ankene fra alle parter tillatt fremmet.
(4)Ankeforhandling i Høyesterett er berammet til 27. februar 2013.
(5)Ved prosesskriv 7. november 2012 varslet advokat Cato Schiøtz på vegne av to av de ankende parter, A og B AS, fremleggelse av skriftlige erklæringer, eventuelt supplerende bevisopptak, i den aktuelle sak.
(6)Påtalemyndigheten motsatte seg i påtegning 21. november 2012 at det ble avholdt bevisopptak og opplyste at det ikke ble gitt samtykke til fremleggelse av skriftlige erklæringer.
(7)Ved prosesskriv 28. november 2012 fremsatte advokat Schiøtz på vegne av A og B AS en formell begjæring om bevisopptak, jf. straffeprosessloven§ 338, av "fire større profesjonelle gårdeiere": D (E AS), F (G AS), H (I AS) og J (K AS). I tillegg ble det begjært bevisopptak av to "profesjonelle takryddere": L og M.
(8)Påtalemyndigheten har i påtegning 3. desember 2012 motsatt seg at det avholdes bevisopptak i saken. Det er i hovedsak gjort gjeldende at den varslede bevisførselen knytter seg til vurderingen under skyldspørsmålet, som Høyesterett ikke kan prøve, samt at gårdeierne har en egeninteresse i at aktsomhetsnormen er mild, noe som gjør deres eventuelle vitneforklaringer lite egnet til å opplyse saken. Det er i tillegg anført at vitnene L og M allerede har forklart seg for lagmannsretten, og at bevisopptak av disse ikke er nødvendig.
(9)Advokat Schiøtz har i prosesskriv 6. desember 2012 inngitt merknader til påtalemyndighetens innsigelser.
(10)C har ved prosesskriv 13. november og 4. desember 2012 fra sin forsvarer opplyst at han ikke har merknader til begjæringene om bevisopptak eller fremleggelse av skriftlige erklæringer.
(11)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at det følger av straffeprosessloven § 330 første punktum at når anken ikke gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, "avgjør retten hvilken bevisførsel som må anses nødvendig". Ved anke til Høyesterett kan spørsmålet om bevisførselens omfang avgjøres før ankeforhandlingen av Høyesteretts ankeutvalg, jf. HR-2011-01948-U avsnitt 10. Det ankeutvalget kan avskjære etter straffeprosessloven § 330, er bevisførsel som ikke er "nødvendig". Hvilken bevisførsel som er nødvendig, må avgjøres ved et konkret skjønn i det enkelte tilfellet.
(12)Saken gjelder straffansvar i forbindelse med at en person ble alvorlig skadet av et ras av is og sne fra taket på en bygård. Det sentrale punkt i anken over lovanvendelsen er hvilken aktsomhetsnorm som gjelder for snerydding av tak på bygårder. I begjæringen om bevisopptak er det oppgitt at fire av vitnene, som representerer store profesjonelle gårdeiere, skal forklare seg om bransjepraksis for slik snerydding. Ytterligere ett vitne skal forklare seg om bransjepraksis vedrørende rydding av gesimskasser mer spesielt, mens det siste vitnet skal forklare seg om daglig inspeksjon og tilbakemelding.
(13)Ankeutvalget mener at dette er informasjon som har verdi ved fastlegging av aktsomhetsnormen, og kan ikke se at slike forklaringer om bransjepraksis gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet i saken. Som påpekt av påtalemyndigheten har de to sistnevnte vitnene også avgitt forklaring for lagmannsretten, men det de har forklart om bransjepraksis, fremgår ikke av lagmannsrettens dom. Påtalemyndigheten har videre fremholdt at representantene for de fire gårdeierne har en egeninteresse i at det anvendes en så mild aktsomhetsnorm som mulig. Dette medfører ikke at det er uten interesse for saken å få opplysninger om bransjepraksis. Høyesterett i avdeling vil måtte vurdere hvilken vekt forklaringene kan tillegges.
(14)Begjæringen om bevisopptak tas etter dette til følge.
(15)Avgjørelsen er enstemmig.