(1)Høyesteretts ankeutvalg tillot 3. august 2012 fremmet anken fra A mfl. over Borgarting lagmannsretts dom 6. februar 2012 i sak nr. 11-086996ASD-BORG/03 mot Staten ved Utlendingsnemnda "for så vidt gjelder spørsmålet om det ved prøving av gyldigheten av Utlendingsnemndas vedtak kan legges vekt på faktiske forhold som er kommet til etter nemndas siste vedtak", og "for så vidt gjelder anførslene om opphold etter utlendingsloven § 38 begrunnet med barnas tilknytning til Norge, men ikke anførselen om usaklig forskjellsbehandling". Før øvrig ble anken ikke tillatt fremmet, "herunder anken over bevisvurderingen".
(2)I prosesskriv 9. november 2012 har partshjelper fremlagt nye dokumentbevis som skal belyse status for den nye straffeloven i Iran , jf. bilag 1-4. I prosesskriv 13. november 2012 er det bedt om samtykke til fremleggelse av disse dokumentene etter tvisteloven § 30-7 første ledd. Det er anført at opplysningene knytter seg til den nye faktiske omstendigheten som har inntrådt i saken etter Utlendingsnemndas vedtak, og at dokumentene er ment å supplere en artikkel om den nye straffeloven som allerede er inntatt i anken. Det er videre anført at arten - 2 - av de nye opplysningene kan få betydning for spørsmålet om hvilket tidspunkt som skal legges til grunn ved prøvingen av UNEs vedtak.
(3)Ankemotparten har motsatt seg fremleggelsen med begrunnelse i at de nye dokumentene ikke angår saken slik anken er henvist for Høyesterett. Dersom bevisene tillates fremlagt, vil det nødvendiggjøre ytterligere merknader fra ankemotparten.
(4)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(5)Etter tvisteloven § 30-7 første ledd kan det etter at Høyesteretts ankeutvalg har truffet beslutning om å henvise en anke til Høyesterett, ikke fremlegges nye bevis uten samtykke av ankeutvalget.
(6)Bilag 1 til partshjelperens prosesskriv av 9. november 2012 er datert 24. oktober 2012 og er således oppstått etter ankeutvalgets henvisningsbeslutning. Fremleggelse av dette dokumentet krever derfor ikke samtykke etter tvisteloven § 30-7. Bilag 2–4 er derimot blitt til på et tidligere tidspunkt, og fremleggelse av disse dokumentene krever derfor samtykke etter denne bestemmelsen.
(7)Ankeutvalget finner imidlertid at samtlige dokumenter må nektes fremlagt etter § 21-7 første ledd. Denne bestemmelse begrenser partenes adgang til bevisførsel til "faktiske forhold som kan være av betydning for den avgjørelse som skal treffes".
(8)Som det fremgår av den redegjørelse for saksforholdet som er gitt ovenfor, ble anken over bevisvurderingen nektet fremmet. I saksforberedende møte 20. august 2012 ble det av forberedende dommer presisert at det av begrensningen i henvisningen følger at Høyesterett "ikke skal vurdere om det rent faktisk er vedtatt en ny lov i Iran".
(9)Partshjelperen har anført at det "sier seg selv, og følger av Rt. 2012 side 667, at arten av de nye opplysningene kan få betydning for spørsmålet om nåtidsvurdering". Etter utvalgets oppfatning må imidlertid Høyesterett ved avgjørelsen av hvilket tidspunkt som skal legges til grunn for domstolskontrollen, kunne vurdere behovet for å trekke inn rettsfakta som har inntrådt etter vedtakstidspunktet, uten at det er nødvendig å ta stilling til hvordan det rent faktisk forholder seg i Iran.
(10)Da bilag 1–4 til partshjelperens prosesskriv av 9. november 2012 er irrelevante for avgjørelsen av de spørsmål som skal prøves av Høyesterett, nektes disse dokumentene fremlagt.
(11)Kjennelsen er enstemmig. SLUTNING: Bilag 1–4 til partshjelperens prosesskriv av 9. november 2012 tillates ikke fremlagt for Høyesterett. Ragnhild Noer Jens Edvin A. Skoghøy Per Erik Bergsjø (sign.) (sign.) (sign.) Riktig utskrift: