(1)A har erklært anke over Gulating lagmannsretts kjennelse 6. september 2012 i sak nr. 11- 179099ASD-GULA/AVD1 mot M-I Swaco Norge AS. Ved denne ble As påstand om avvisning av anke fra M-I Swaco Norge AS over avgjørelse av borgerlig rettskrav i straffesak ikke tatt til følge.
(2)Bakgrunnen for saken er i korte trekk:
(3)A ble ved Stavanger tingretts dom 25. november 2008 frifunnet for grovt underslag og grovt bedrageri overfor sin arbeidsgiver M-I Swaco Norge AS (Swaco), samt frifunnet for grov økonomisk utroskap. Han ble domfelt for grov korrupsjon. Under behandlingen for tingretten hadde påtalemyndigheten på vegne av Swaco fremmet erstatningskrav mot A, jf. straffeprosessloven § 3. Tingretten tok ikke kravet til følge og uteglemte frifinnelsen for erstatningskravet i domsslutningen. Dette ble i medhold av straffeprosessloven § 44 rettet 7. september 2011. Ved en feil ble den opprinnelige dommen ikke meddelt Swaco, jf. straffeprosessloven § 43 fjerde ledd. Den rettede dommen ble forkynt for Swacos prosessfullmektig 19. september 2011.
(4)Påtalemyndigheten anket straffedommen til Gulating lagmannsrett, men det ble ikke begjært ny behandling av det sivile kravet. Ved lagmannsrettens dom 15. september 2009 ble tingrettens frifinnende dom for grov økonomisk utroskap opphevet. For de øvrige forhold ble A domfelt. Han ble også dømt til å tåle inndragning til fordel for statskassen. Anke til Høyesterett ble nektet fremmet ved beslutning 22. desember 2009 (Rt. 2009 side 1684).
(5)Den 29. september 2011 påanket Swaco tingrettens avgjørelse av det sivile kravet etter tvistelovens regler, jf. straffeprosessloven § 435. Ankemotparten påstod anken avvist som for sent fremsatt. Ved Gulating lagmannsretts kjennelse 6. september 2012 ble anken fremmet.
(6)Høyesteretts ankeutvalg, som har full kompetanse ved avgjørelsen av anken, bemerker: - 2 -
(7)Lagmannsretten har lagt til grunn at Swacos frist for å påanke tingrettens avgjørelse av det sivile kravet ikke begynte å løpe før 19. september 2011, da selskapet fikk forkynt tingrettens dom etter at den var rettet. Den omstendighet at selskapet hadde fått kunnskap om dommen på et tidligere tidspunkt, kunne etter lagmannsrettens oppfatning ikke medføre at ankefristen begynte å løpe, da det ikke før 19. september 2011 hadde funnet sted noen formell forkynnelse, meddelelse eller varsling overfor Swaco.
(8)Lagmannsrettens avgjørelse bygger etter ankeutvalgets oppfatning på en korrekt forståelse av når ankefristen begynner å løpe, jf. domstolloven § 147. Utvalget finner det på denne bakgrunn klart at anken ikke kan føre frem. Anken blir derfor å forkaste i medhold av tvisteloven § 30-9 andre ledd.
(9)Når avgjørelser av om en sak skal fremmes har vært gjenstand for særskilt anke, skal omkostningene for alle instanser ved behandlingen av dette spørsmålet fastsettes særskilt, se tvisteloven § 20-8 andre ledd andre punktum, jf. Rt. 2011 side 1285 avsnitt 26. Ankemotparten har påstått seg tilkjent sakskostnader med 140 400 kroner for Høyesterett og 186 975 kroner for lagmannsretten.
(10)Utvalget finner at ankemotparten i samsvar med hovedregelen i tvisteloven § 20-2 må tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten og Høyesterett. Det fremsatte salærkrav overstiger imidlertid i vesentlig grad vederlag for nødvendig arbeid i forbindelse med behandlingen av avvisningsspørsmålet, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd. Ankemotpartens nødvendige sakskostnader for lagmannsretten og Høyesterett fastsettes samlet til 60 000 kroner.
(11)Kjennelsen er enstemmig.