(1)Saken gjelder krav om sikkerhet etter aksjeloven § 12-6 nr. 2 og § 14-7 jf. § 13-15 annet ledd.
(2)I avtale 24. september 1997 mellom Fred Olsen Trading AS og Petter Olsen Trading AS (senere Permanent AS og nå Compania la Gomera AS) delte de to selskapene holdingselskapene Quatro og Cinco mellom seg. Eiendommer på La Gomera i Spania ble overtatt av Petter Olsen Trading AS. Det ble satt en foreløpig verdi på eiendommene på 61,5 millioner kroner og samtidig avtalt at overtakelsesverdien skulle justeres dersom verdien i etterfølgende takst ble satt høyere eller lavere. Takstnemndens foreløpige rapport 27. januar 2010 konkluderte med en verdi på ca. 24,6 millioner euro.
(3)På ekstraordinær generalforsamling 9. juni 2009 ble det i selskapet som da het Permanent AS, besluttet nedsettelse av aksjekapital og overskuddsfond, samt fisjon. Dette var ledd i en omstrukturering av selskaper innen samme konsern.
(4)Selskapene Minnoch AS, Bennan AS, AS Quatro og Invento AS er rettsetterfølgere etter Fred Olsen Trading AS og omtales i det videre under fellesbetegnelsen "Minnoch". De fremmet 30. oktober 2009 begjæring til Oslo byfogdembete om kjennelse for at generalforsamlingens vedtak ikke kunne iverksettes før det ble stilt betryggende sikkerhet etter aksjeloven § 12-6 nr. 2 for så vidt gjaldt kapitalnedsettelsen, og § 14-7, jf. § 13-15 andre ledd med hensyn til fisjonen. Begjæringen om sikkerhet knytter seg til etteroppgjøret etter delingsavtalen fra 1997. Kravet var rettet mot Permanent AS − Petter Olsen Trading AS' rettsetterfølger. Permanent AS skiftet i desember 2009 navn til Compania la Gomera AS. Det er ikke omtvistet at dette selskapet er hoveddebitor for eventuelle krav om etteroppgjør i henhold til delingsavtalen.
(5)I tilsvar til Oslo byfogdembete 20. november 2009 tilbød et selskap som da het Firmament AS, sikkerhet i form av en selvskyldnerkausjon. Det var i kausjonserklæringen presisert at den "erstatter det ansvar som det mottakende selskap ved fisjonen har i henhold til gjeldende lovgivning". Selskapet endret navn fra Firmament AS til Permanent AS i desember 2009, og det er opplyst at Compania la Gomera AS fullt ut er eid av dette selskapet.
(6)Minnoch aksepterte Permanent AS som kausjonist, og bestred ikke at sikkerheten var tilstrekkelig så langt gjaldt kapitalnedsettelsen. Men selskapet godtok ikke kausjonen som sikkerhet i forbindelse med fisjonen, under henvisning til forbeholdet om at selvskyldnerkausjonen skulle erstatte mottakende selskaps ansvar etter loven.
(7)I kjennelse 23. desember 2009 kom Oslo byfogdembete til at Minnoch hadde en omtvistet eller uforfalt fordring på Compania la Gomera AS, at sikkerhet var påkrevd, men at den tilbudte selvskyldnerkausjonen fra Permanent AS måtte anses som "betryggende sikkerhet" etter de aktuelle bestemmelsene i aksjeloven. Kapitalnedsettelsen og fisjonen i Compania la Gomera AS ble etter dette gjennomført og registrert i Foretaksregisteret 29. desember 2009.
(8)Minnoch påanket kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som 22. april 2010 avsa kjennelse for at kausjonserklæringen ikke utgjorde betryggende sikkerhet. Compania la Gomera AS anket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Høyesterett forkastet anken i kjennelse 14. desember 2010. Både lagmannsretten og Høyesterett la til grunn at den tilbudte sikkerhet ikke var betryggende så lenge kausjonen skulle erstatte det ansvar som det mottakende selskap ved fisjonen har etter aksjeloven.
(9)Minnochs prosessfullmektig tok deretter kontakt med Compania la Gomera AS og fremmet nytt krav om tilfredsstillende sikkerhet. Compania la Gomera AS opplyste ved brev 16. juni 2010 at Permanent AS nå hadde utstedt ny selvskyldnerkausjon, oppad begrenset til 15 millioner kroner.
(10)Minnoch fremsatte 1. september 2011 begjæring om at Compania la Gomera AS pålegges å stille sikkerhet som bestemt i aksjeloven § 12-6 nr. 2 jf. § 14-7 jf. § 13-15 andre ledd. Det ble videre lagt ned påstand om avgjørelse for at den nye selvskyldnerkausjonen fra Permanent AS ikke utgjorde betryggende sikkerhet.
(11)Oslo byfogdembete avsa 9. februar 2012 kjennelse med slik slutning: "1. Begjæringen om at Compania la Gomera skal pålegges å stille betryggende sikkerhet som bestemt i aksjeloven § 12-6 nr. 2 og § 14-7, jf. § 13-15 annet ledd avvises. 2. Selvskyldnerkausjonen datert 28. mars 2011 stillet av Permanent AS utgjør ikke betryggende sikkerhet som bestemt i aksjeloven § 12-6 nr. 2 og § 14-7 jf. § 13-15 annet ledd. 3. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
(12)Begge parter påanket kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som 3. juli 2012 avsa kjennelse med slik slutning: "1. Anken fra Minnoch AS, Bennan AS, AS Quatro og Invento AS forkastes. 2. Anken fra Compania la Gomera forkastes. 3. Sakskostnader tilkjennes ikke."
(13)Minnoch AS, Bennan AS, AS Quatro og Invento AS har anket kjennelsen, slutningen punkt 1. Selskapene har anført at lagmannsretten har tolket loven uriktig når den finner at det ikke kan kreves fullbyrdelsesavgjørelse for plikt til å stille sikkerhet med hjemmel i aksjelovens bestemmelser.
(14)Minnoch AS, Bennan AS, AS Quatro og Invento AS har lagt ned slik påstand: "1. Compania la Gomera AS pålegges å stille betryggende sikkerhet som bestemt i aksjeloven § 12-6 nr. 2 og § 14-7, jf. § 13-15 annet ledd overfor Minnoch AS, Bennan AS, AS Quatro og Invento AS innen to uker fra forkynnelsen av kjennelsen. 2. Minnoch AS, Bennan AS, AS Quatro og Invento AS tilkjennes sakskostnader for Oslo byfogdembete, Borgarting lagmannsrett og Høyesterett."
(15)Compania la Gomera AS har anket lagmannsrettens kjennelse, slutningen punkt 2 og 3. Det er gjort gjeldende at lagmannsretten har tolket loven uriktig. Selskapet har anført at kravet om prøving av om sikkerheten er betryggende, er fremsatt for sent. Lagmannsretten har videre tolket loven feil ved vurderingen av om sikkerheten er betryggende.
(16)I tilsvaret til anken fra Minnoch har Compania la Gomera AS gjort gjeldende at det er riktig lovtolkning når lagmannsretten la til grunn at det ikke kan avsies fullbyrdelsesavgjørelse hvor Compania La Gomera AS pålegges å stille sikkerhet.
(17)Compania la Gomera AS har nedlagt slik påstand: "I anken fra Minnoch AS, Bennan AS, AS Quatro og Invento AS: 1. Anken forkastes. 2. Compania la Gomera AS tilkjennes sakens kostnader for byfogdembetet, lagmannsretten og Høyesterett. I anken fra Compania la Gomera AS: Prinsipalt: 1. Begjæringen avvises. Subsidiært: 2. Compania la Gomera AS frifinnes. Atter subsidiært: 3. Lagmannsrettens kjennelse pkt 2 oppheves, og dette punkt hjemvises til fortsatt behandling i lagmannsretten. I alle tilfeller: 4. Compania la Gomera AS tilkjennes sakens kostnader for Oslo bygfogdembete, lagmannsretten og Høyesterett."
(18)Minnoch har inngitt tilsvar til anken fra Compania la Gomera AS og har gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse, slutningen punkt 2, er riktig.
(19)Minnoch AS, Bennan AS, AS Quatro og Invento AS har lagt ned slik påstand: "1. Anken forkastes. 2. Minnoch AS, Bennan AS, AS Quatro og Invento AS tilkjennes sakskostnader for Oslo byfogdembete, Borgarting lagmannsrett og Høyesterett."
(20)Partene har inngitt ytterligere prosesskriv 2., 17. og 23. oktober 2012.
(21)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at prøvingskompetansen bare omfatter lagmannsrettens saksbehandling og den generelle rettslige forståelse av en skreven rettsregel, jf. tvisteloven § 30-6 bokstav b og c.
(22)Anken fra Minnoch AS, Bennan AS, AS Quatro og Invento AS
(23)Minnoch har krevd fullbyrdelsesavgjørelse for at Compania la Gomera AS har plikt til å stille betryggende sikkerhet etter aksjeloven § 12-6 nr. 2 og § 14-7, jf. § 13-15 annet ledd. Kravet er ikke fremsatt i søksmål, men etter den forenklede fremgangsmåte som disse bestemmelsene gir anvisning på. Både Oslo byfogdembete og Borgarting lagmannsrett har avvist begjæringen under henvisning til at aksjeloven ikke hjemler et slikt krav.
(24)Aksjeloven § 12-6 gir bestemmelser om iverksettelse av kapitalnedsetting etter kreditorvarsel. I § 12-6 nr. 2 heter det: "Gjør en kreditor med uomtvistet og forfalt fordring innsigelse før fristen etter nr 1 er utløpt, kan beslutningen om kapitalnedsetting ikke settes i kraft før fordringen er betalt. En kreditor med omtvistet eller ikke forfalt fordring kan kreve at betryggende sikkerhet blir stilt, dersom fordringen ikke fra før er betryggende sikret. Tingretten avgjør tvist om det foreligger en fordring og om sikkerheten er betryggende. Retten kan forkaste krav om sikkerhet etter annet punktum når det er klart at det ikke foreligger noen fordring eller at kapitalnedsettingen ikke vil forringe kreditors mulighet til å få dekket fordringen. Krav om rettens avgjørelse må være fremsatt innen to uker etter at kreditor fremsatte kravet om betaling eller sikkerhetsstillelse."
(25)For fisjon viser aksjeloven § 14-7 til § 13-15, som lyder: "(1) Gjør en kreditor med uomtvistet og forfalt fordring innsigelse før fristen etter § 13-14 er utløpt, kan fusjonen ikke gjennomføres før fordringen er betalt. (2) En kreditor med omtvistet eller ikke forfalt fordring kan kreve at betryggende sikkerhet blir stilt, dersom fordringen ikke fra før er betryggende sikret. Tingretten avgjør tvist om det foreligger en fordring og om sikkerheten er betryggende. (3) Retten kan forkaste krav om sikkerhet etter annet ledd når det er klart at det ikke foreligger noen fordring eller at fusjonen ikke vil forringe kreditors mulighet til å få dekket fordringen. (4) Krav om rettens avgjørelse må være fremsatt innen to uker etter at kreditor fremsatte kravet om betaling eller sikkerhetsstillelse."
(26)Etter ordlyden i § 12-6 nr. 2 og § 13-15 er tingrettens kompetanse ved begjæring om sikkerhetsstillelse etter disse bestemmelsene begrenset til å prøve om det foreligger en fordring, og om stilt sikkerhet er betryggende. Reguleringen fremstår som uttømmende, og ordlyden tilsier at det ikke kan kreves fullbyrdelsesavgjørelse for plikt til å stille sikkerhet.
(27)Lagmannsretten har i sin kjennelse vist til lovens forhistorie. Ved aksjeloven 1976 § 6-3 andre ledd om kapitalnedsettelse ble skifteretten gitt kompetanse til å avgjøre om tilbudt sikkerhet var tilstrekkelig. Kompetansen ble utvidet gjennom aksjeloven 1997. I Ot.prp. nr. 36 (1993- 94) heter det om dette på side 231: "Etter gjeldende lov er det adgang til å kreve at skifteretten avgjør om den tilbudte eller eksisterende sikkerheten kan anses å være betryggende. Denne regelen er opprettholdt i utkastet. Aksjelovgruppen foreslår at skifterettens kompetanse utvides, slik at det også kan kreves at skifteretten tar stilling til enkelte andre forhold. Aksjelovgruppen uttaler på s 137 i utredningen: 'Nytt i forhold til gjeldende lov er at man kan kreve at skifteretten tar stilling til hvorvidt det foreligger en fordring. Etter gjeldende lov er det tvilsomt om dette omfattes av skifterettens kompetanse, noe som i tilfelle innebærer at også i tilfeller hvor det er åpenbart at kreditor ikke har noen fordring, kan kapitalnedsettelsen ikke settes i kraft før det er stilt sikkerhet for fordringen. En slik regel kan virke lite rimelig. Gruppen foreslår derfor som nevnt, at skifteretten for det første kan ta stilling til om kreditor har noen fordring på selskapet, og i et nytt fjerde punktum foreslås det at i tilfeller hvor det er åpenbart at det ikke foreligger noen fordring, kan skifteretten forkaste kravet om sikkerhetsstillelse. Nedsettelsen kan da gjennomføres uten hinder av innsigelsen. Skifterettens avgjørelse av om det foreligger en fordring gjelder bare forholdet til sikkerhetsstillelsen, og innebærer ingen rettskraftig avgjørelse av det omtvistede kravet eller dets omfang. Fjerde punktum åpner også for at skifteretten kan forkaste kravet om sikkerhetsstillelse dersom den finner at det er åpenbart at kapitalnedsettelsen ikke vil forringe kreditors dekningsmuligheter. Den sistnevnte regelen vil gjelde både i forhold til omtvistede fordringer og i forhold til uforfalte fordringer. Derimot vil skifteretten ikke ha noen kompetanse til å forkaste et krav om betaling av forfalt og uomtvistet fordring'."
(28)Departementet sluttet seg til forslaget fra Aksjelovgruppen. Drøftelsen gir etter utvalgets syn et klart signal om at skifterettens – nå tingrettens – kompetanse ved begjæring om sikkerhetsstillelse etter aksjeloven § 12-6 nr. 2 var ment å være uttømmende regulert i bestemmelsen. Det samme må da gjelde også for den likelydende bestemmelsen i § 13-15, som gjelder ved fusjon og fisjon, jf. henvisningen i § 14-7.
(29)Aksjelovens system er at manglende sikkerhetsstillelse hindrer gjennomføring av kapitalnedsettelse og fisjon. Før gjennomføring og registrering kan skje, må styre og revisor bekrefte at forholdet til selskapets kreditorer ikke er til hinder for dette, jf. blant annet aksjeloven § 12-6 nr. 3 andre punktum. Ordningen innebærer at det normalt ikke er noe behov for fullbyrdelsesavgjørelse om krav om sikkerhet.
(30)Den lovbestemte konsekvensen av at det ikke stilles betryggende sikkerhet, er altså at transaksjonen ikke kan gjennomføres. Dette betyr at debitor har valget mellom å gjennomføre transaksjonen, eller å stille betryggende sikkerhet. Det ville være i strid med denne valgfriheten dersom kreditor hadde rett til å kreve fullbyrdelsesavgjørelse for sikkerhetstillelse, og en slik løsning ville bryte med det som er lovens system.
(31)På ovennevnte bakgrunn har ankeutvalget kommet til at tingrettens kompetanse ved begjæring om sikkerhetsstillelse etter aksjeloven § 12-6 nr. 2 og § 13-15 er begrenset til å ta stilling til om det foreligger en fordring og om sikkerheten er betryggende. Det kan ikke kreves fullbyrdelsesavgjørelse for at betryggende sikkerhet skal stilles.
(32)Spørsmålet er så om denne løsningen må opprettholdes også i en situasjon hvor transaksjonen – som her − gjennomføres før det foreligger rettskraftig avgjørelse om betryggende sikkerhet. Ankeutvalget bemerker at debitors valgmulighet da ikke er et argument mot adgang til fullbyrdelsesavgjørelse. Dette kan likevel ikke føre til at løsningen blir annerledes i et slikt tilfelle. Hensynet til kreditorene må ivaretas på andre måter. De kan for det første angripe registreringen. Dersom et selskap oppnår registrering basert på uriktig melding, vil det dessuten kunne oppstå ansvar for revisor og styremedlemmer. Videre vil kreditor kunne få sikkerhet for pengekravet ved å gå til søksmål med krav om dom for hovedkravet og ved å begjære arrest etter reglene om midlertidig sikring.
(33)Lagmannsretten har etter dette korrekt lagt til grunn at kravet om fullbyrdelsesavgjørelse for plikt til å stille sikkerhet må avvises. Anken fra Minnoch må således forkastes.
(34)Anken fra Compania la Gomera AS
(35)Compania la Gomera AS har i anken for det første anført at kravet om rettens vurdering av stilt sikkerhet er for sent fremsatt. Anførselen er begrunnet med en henvisning til aksjeloven § 12-6 nr. 2 og § 13-15 fjerde ledd, der det heter at krav om tingrettens beslutning må fremsettes "innen to uker etter at kreditor fremsatte kravet om betaling eller sikkerhetsstillelse". Det er gjort gjeldende at begjæringen skulle vært fremsatt senest to uker etter at Høyesterett avsa sin kjennelse, og i alle fall innen to uker etter at Compania la Gomera AS tilbød ny sikkerhet.
(36)Lagmannsretten har ikke avvist begjæringen som for sent fremsatt. I kjennelsen har lagmannsretten gitt sin tilslutning til byfogdembetets begrunnelse og sammenfattet sitt syn slik: "Det følger av aksjeloven § 12-6 nr. 2 og § 14-7, jf. § 13-15 andre ledd at kravet om rettens avgjørelse må fremsettes innen to uker etter at kreditor fremsatte kravet om sikkerhetsstillelse. Begjæringen av 30. september 2009 var fremsatt innen fristen. Etter at det var rettskraftig avgjort at den tilbudte sikkerheten ikke var betryggende, pliktet Compania la Gomera å stille ny sikkerhet, og Minnoch må ha rett til å få prøvd om den nye sikkerheten er betryggende. Loven inneholder ingen preklusive søksmålsfrister for denne situasjonen. Aksjeloven § 12-6 nr. 2 og § 14-7, jf. § 13-15 inneholder bare en søksmålsfrist fra kravet om sikkerhetsstillelse første gang ble fremsatt. I likhet med byfogdembetet finner lagmannsretten det klart at Minnoch ikke har tapt sitt krav som følge av passivitet."
(37)Som lagmannsretten har lagt til grunn, må den nye begjæringen 1. september 2011 ses i sammenheng med den opprinnelige begjæringen 30. oktober 2009. Den sistnevnte begjæringen var åpenbart fremsatt innen fristen. Det løp da ikke noen ny frist. Lagmannsretten har bygd på riktig forståelse av aksjeloven § 12-6 nr. 2 og § 14-7 jf. § 13-15, og anken må på dette punkt forkastes.
(38)Det er videre tvist om den stilte sikkerheten er tilfredsstillende. Byfogdembetet og lagmannsretten har lagt til grunn at den stilte sikkerheten må dekke hele fordringen, mens ankende part mener at det må foretas en konkret vurdering av om sikkerheten er betryggende ut fra en helhetsvurdering av blant annet den økonomiske situasjonen i overdragende og overtakende selskap.
(39)Aksjeloven § 12-6 nr. 2 og § 14-7 jf. § 13-15 slår fast at kreditor kan kreve betryggende sikkerhet "dersom fordringen ikke fra før er betryggende sikret". Kravet om sikkerhetsstillelse er knyttet opp mot fordringen som sådan. Den mest naturlige forståelse av ordlyden er at det må stilles tilfredsstillende sikkerhet for hele fordringen, uavhengig av om de involverte selskapers økonomi gir sikkerhet, og uavhengig av om transaksjonen på noen måte forringer dekningsmulighetene.
(40)Dette støttes av forarbeidene til bestemmelsene om fusjon i aksjeloven 1976. I Ot.prp. nr. 19 (1974-75) drøfter departementet et forslag fra Industriforbundet om at skifteretten skulle få kompetanse til på skjønnsmessig grunnlag å vurdere om sikkerhet skulle stilles, og om den var betryggende. Om dette uttaler departementet på side 202: "Departementet mener at aksjelovutkastet bør fastholdes på dette punkt. En plikt til å stille sikkerhet burde generelt ikke virke særlig tyngende, bl.a. må tas i betraktning at kredittavtaler generelt er kortvarige. Ved denne løsning unngår man også en skifterettsvurdering av spørsmålet om det overtakende selskaps betalingsevne - en vurdering som kan falle vanskelig."
(41)I juridisk teori er det gitt uttrykk for forskjellig syn. Matre, Norsk lovkommentar synes i note 2183 å ta til orde for at det må foretas en helhetsvurdering, og at det ikke nødvendigvis kan kreves at sikkerheten gir full dekning for hele fordringen. Giertsen, Fusjon og fisjon, 1999, gir på side 285 uttrykk for motsatt syn, i det han uttaler at sikkerheten er betryggende "når den vil gi full dekning for kreditors krav med renter og omkostninger". Tilsvarende uttalelser finnes om aksjeloven 1976 i Marthinussen/Aarbakke, Aksjeloven andre utgave, 1996, på side 545. I Aarbakke med flere, Aksjeloven og allmennaksjeloven, tredje utgave 2012, er ikke uttalelsen gjentatt, men på side 798 heter det at selskapet ikke kan "nekte å stille sikkerhet under henvisning til at selskapets betalingsevne er utvilsom". Uttalelsen gjelder direkte plikten til å stille sikkerhet.
(42)Formålet bak reglene er å beskytte kreditor mot eventuelle negative konsekvenser av kapitalnedsettelse, fisjon og fusjon. Dette rekker ikke lengre enn til at sikkerheten dekker den svekkelse av kreditors stilling som transaksjonen måtte innebære. Dersom debitor pålegges å stille sikkerhet for den fulle fordringen uavhengig av de involverte selskapers økonomi, innebærer det at kreditor får en klart bedret stilling ved transaksjonen – en tidligere usikret fordring blir fullt ut sikret.
(43)På den annen side taler hensynet til å ha en enkel og praktikabel regel klart for at det er fordringen som sådan som skal sikres. Tingretten må da vurdere hvor stor fordringen reelt sett er, men slipper å gå inn i kompliserte vurderinger av økonomien i overdragende og overtakende selskap. Dette – samt at ordlyd og forarbeider peker i samme retning – må få utslagsgivende vekt. Ankeutvalget legger etter en samlet vurdering til grunn at kravet til "betryggende sikkerhet" innebærer plikt til å stille sikkerhet for hele fordringen.
(44)Lagmannsretten har etter dette gitt uttrykk for en riktig forståelse av aksjeloven § 12-6 nr. 2 og § 13-15 andre ledd. Anken fra Compania la Gomera AS forkastes.
(45)Sakskostnader
(46)Begge parter har krevd tilkjent sakskostnader for alle instanser. Det samlede resultatet i saken er avgjørende for sakskostnadsspørsmålet, jf. tvisteloven § 20-2 andre ledd andre punktum. Både anken fra Minnoch og anken fra Compania la Gomera AS er forkastet, slik at ingen av partene har fått medhold fullt ut eller i det vesentligste, jf. tvisteloven § 20-2 andre ledd første punktum. Sakskostnader tilkjennes derfor ikke.
(47)Kjennelsen er enstemmig.