Dommarar: Tjomsland, Stabel, Matheson, Webster, Schei Straffutmåling – den domfelte hadde i to rettskraftige dommar blitt dømd til fellesstraff med same dom. Lagmannsretten hadde gitt ein dom der det var utmålt fellesstraff med ein tidlegare dom frå tingretten. Da lagmannsrettsdommen blei gitt, var retten og partane ikkje klar over at det også ved ein tidlegare tingrettsdom var gitt fellesstraff med den førstnemnde tingrettsdommen. Påtalemakta anka på denne bakgrunnen lagmannsrettsdommen til Høgsterett til gunst for den domfelte. Høgsterett fann det klart at anken måtte takast til følgje. At lagmannsretten hadde komme i skade for å gi ny fellesstraff med tingrettsdommen, var ein feil som måtte rettast opp, og som gav grunnlag for å setje ned straffa. På denne bakgrunnen gjorde Høgsterett heile straffa til vilkårsstraff. Prøvetida blei rekna frå tidspunktet for lagmannsrettsdommen sidan det var anka til gunst for den domfelte.
(1)Dommer Tjomsland: Anken som er fra påtalemyndigheten til gunst for domfelte – som nå har endret navn til A – gjelder straffutmålingen og er begrunnet i at domfelte i to rettskraftige dommer er idømt fellesstraff med samme dom.
(2)Borgarting lagmannsrett avsa 7. desember 2010 dom med slik domsslutning: "1. A, født 00.00.1988, dømmes for overtredelse av straffeloven § 229 første straffalternativ jf. § 232, en overtredelse av straffeloven § 257, samt de forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo tingretts dom 4. november 2009 til fengsel i 5 – fem – måneder i fellesstraff med Oslo tingretts dom av 19. januar 2009, jf. straffeloven §§ 54 nr. 3, 64, 62 og 63 annet ledd. Fullbyrdelsen av 90 dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år, jf straffeloven §§ 52 og 53. 2. Til fradrag i straffen kommer 3 dager for utholdt varetekt. 3. Sakskostnader idømmes ikke."
(3)Oslo tingretts dom 19. januar 2009 var på fengsel i 36 dager.
(4)Da lagmannsrettens dom ble avsagt, var partene og retten ikke klar over at det også ved Oslo tingretts rettskraftige dom av 16. oktober 2009, hvor A ble dømt til en straff av fengsel i 45 dager samt en bot på 3 000 kroner, ble utmålt fellesstraff med Oslo tingretts dom av 19. januar 2009.
(5)Jeg tilføyer at A ved Oslo tingretts rettskraftige etterskuddsdom av 19. april 2012 er dømt til en fengselsstraff på ti måneder, hvorav fem måneder er gjort betinget med en prøvetid på tre år.
(6)Påtalemyndigheten har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett til gunst for domfelte.
(7)Jeg finner det klart at anken må tas til følge. Lagmannsretten var som nevnt ved domsavsigelsen ikke kjent med Oslo tingretts dom 16. oktober 2009, og kom derfor i skade for på ny å gi fellesstraff med Oslo tingretts dom 19. januar 2009. Dette er en feil som må rettes opp, og som gir grunnlag for nedsettelse av straffen.
(8)På bakgrunn av den tid som nå er gått og sett i sammenheng med den nye rettskraftige dommen av 19. april 2012, finner jeg – i samsvar med partenes felles påstand – at den fengselsstraffen som lagmannsretten har idømt, i sin helhet bør gjøres betinget. Siden dette er en anke til domfeltes gunst, regnes prøvetiden fra 7. desember 2010 som er tidspunktet for lagmannsrettens dom.
(9)Jeg stemmer for denne
(10)Dommer Stabel: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(11)Dommer Matheson: Likeså.
(12)Dommer Webster: Likeså.
(13)Justitiarius Schei: Likeså.
(14)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne