(1)A og B har erklært anke over Hålogaland lagmannsretts beslutning 31. mai 2012 i sak nr. 12-072747ASD-HALO mot X kommune, der det ikke ble gitt samtykke til å fremme anke over Ys dom 23. februar 2012 i sak nr. 11-095562Y i sak om overprøving av fylkesnemndas vedtak etter lov om barneverntjenester, jf. tvisteloven § 36-10 tredje ledd.
(2)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. Rt. 2010 side 274 avsnitt 31. Dette omfatter blant annet om de lovbestemte vilkår i tvisteloven § 36-10 tredje ledd for ankebehandling i lagmannsretten er oppfylt. Ved overprøvingen av disse har utvalget full kompetanse, se Rt. 2012 side 759 avsnitt 11 med videre henvisninger og Rt. 2012 side 855.
(3)Lagmannsretten har korrekt lagt til grunn at siden omfanget av foreldrenes samvær og kontakt med barnet ble redusert ved tingrettens dom, går tingrettens dom ut på tvang som ikke er vedtatt av fylkesnemnda. Vilkåret for anketillatelse i tvisteloven § 36-10 tredje ledd bokstav d er da oppfylt. Derimot er ingen av de øvrige alternative vilkårene for anketillatelse etter § 36-10 tredje ledd oppfylt.
(4)Etter rettspraksis må en avgjørelse om å nekte anketillatelse dersom ett eller flere av vilkårene for å gi anketillatelse er oppfylt, begrunnes i den utstrekning hensynet til forsvarlig saksbehandling tilsier det, se Rt. 2011 side 1053 avsnitt 27, Rt. 2011 side 1523 avsnitt 22 og Rt. 2012 side 855. - 2 -
(5)Lagmannsretten har ikke gitt noen annen begrunnelse for å nekte anketillatelse enn at den "[e]tter en helhetsvurdering" er kommet til at det "ikke bør gis samtykke til at anken fremmes helt eller delvis". Denne begrunnelse er noe knapp, men på bakgrunn av de konkrete omstendigheter i saken kan dette etter Høyesteretts ankeutvalgs oppfatning ikke være en saksbehandlingsfeil som kan lede til opphevelse.
(6)Ved vurderingen av om det skal gis anketillatelse i et tilfelle hvor et vilkår er oppfylt, skal lagmannsretten legge vesentlig vekt på om det er sannsynlig at resultatet vil bli et annet etter ankeforhandling, jf. Innst.O. nr. 110 (2004–2005), side 10 og Rt. 2008 side 106. Tingretten har lagt vekt på at barnet skal være i fosterhjem i lang tid, og at barnets samvær og kontakt med foreldrene må utformes slik at barnets behov for ro og stabilitet i fosterhjemmet blir ivaretatt. Lagmannsrettens korte begrunnelse må forstås som en henvisning til tingrettens dom, som er grundig og bygger på anbefaling fra oppnevnt sakkyndig. Det fremstår etter dette som klart at lagmannsretten har vurdert det slik at det ikke var noen mulighet for at tingrettens dom skulle bli endret etter en ankeforhandling.
(7)På denne bakgrunn finner utvalget det enstemmig klart at anken over lagmannsrettens beslutning ikke kan føre frem. Anken blir derfor å forkaste i medhold av tvisteloven § 30-9 andre ledd.