Dommarar: Tønder, Indreberg, Kallerud, Matheson, Skoghøy Saka gjaldt krav om tilsetjing på grunnlag av reglane i arbeidsmiljølova om overdraging av verksemd. Det var for det første spørsmål om det hadde skjedd ei overdraging som er omfatta av kapittel 16 i lova. For det andre var det spørsmål om personar som var utplasserte på ein borerigg etter såkalla secondmentavtalar, hadde ei slik tilknyting til riggen som arbeidsstad at reglane om overdraging av verksemd gjeld for dei. Ein borerigg blei seld frå eit eigarselskap i Stena-konsernet til eit eigarselskap i Songa-konsernet. Overføringa av riggen skjedde i samband med at driftsavtalen med operatøren blei avslutta. Stena Drilling AS hadde hatt ansvaret for å drifte riggen. Riggen var bemanna med personell som var tilsett i Stena Drilling AS og tilsette i det Singapore-baserte selskapet Stena Drilling Pte Ltd. Personell frå det sistnemnde selskapet var utstasjonert til Stena Drilling AS på såkalla secondmentavtalar. Ankemotpartane i saka høyrde til denne kategorien. Etter overdraginga heldt drifta av riggen fram med ny operatør og med Songa Management AS og Songa Services AS som ansvarlege for høvesvis drifting og bemanning. Ankemotpartane gjorde krav på tilsetjing i Songa Services AS i kraft av reglane om overdraging av verksemd. Kravet blei avvist. I staden blei dei tilbakeførte til Stena Drilling Pte Ltd. for å bli utplasserte på andre riggar som høyrde til Stena-konsernet. Høgsterett var einig med lagmannsretten i at vilkåra for verksemdoverdraging var oppfylte. Sjølv om ankemotpartane formelt var tilsette i Stena Drilling Pte Ltd., kunne dei gjere gjeldande rettane etter kapittel 16 i arbeidsmiljølova, da dei hadde tilstrekkeleg tilknyting til riggen som arbeidsstad og Stena Drilling AS hadde stått for alle arbeidsgivarfunksjonane. At dei som "seconderte" var undergitt flytteplikt, kunne ikkje få noko å seie når tilbakeføringa til Stena Drilling Pte Ltd. var ei direkte følgje av overføringa av riggen. Ankemotpartane hadde også krav på erstatning for økonomisk tap etter dei ulovfesta reglane om ansvar i kontraktsforhold, noko som ikkje gav grunnlag for erstatning for ikkje-økonomisk tap.
(1)Dommer Tønder: Saken gjelder krav om ansettelse på grunnlag av arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse. Det er for det første spørsmål om det har skjedd en overdragelse som omfattes av lovens kapittel 16. For det andre er det spørsmål om personer som er utplassert på borerigg etter en såkalt secondmentavtale, har slik tilknytning til riggen som arbeidssted at reglene om virksomhetsoverdragelse gjelder for dem.
(2)Aframax I Ltd. solgte i mars 2006 boreriggen Stena Dee til Songa Offshore ASA. Samtidig inngikk Songa Offshore ASA, som ny eier, avtale om utleie av riggen ("bareboat-avtalen") til Stena Rig Chartering Ltd. Både Aframax I Ltd. og Stena Rig Chartering Ltd. er selskaper i Stena-konsernet, noen ganger omtalt som Stena.
(3)Bakgrunnen for leieavtalen var at Stena Dee AS, som også er et selskap i Stena- konsernet, fra 2005 hadde kontrakt med Norsk Hydro, senere StatoilHydro, om boretjenester på Trollfeltet. Stena Dee AS var avhengig av underleveranser for å oppfylle avtalen med Norsk Hydro. Etter at leieavtalen var inngått, ble Stena Rig Chartering Ltd. underleverandør hva riggen angår, slik Aframax I Ltd. tidligere hadde vært.
(4)Bemanningen av riggen ble besørget av to andre selskaper i Stena-konsernet. Det ene var Stena Drilling AS, der arbeidsstokken besto av fast ansatte. Dette selskapet hadde også ansvaret for drifting av riggen. Det andre selskapet var Stena Drilling Pte Ltd., som er et Singapore-basert selskap. De ansatte fra dette selskapet var utplassert til Stena Drilling AS på såkalte secondmentavtaler. Stena Drilling AS hadde lønnsforpliktelsen overfor disse ansatte og utøvde for øvrig alle arbeidsgiverfunksjoner. Formelt var de imidlertid ansatt i Stena Drilling Pte Ltd.
(5)Av de 147 som arbeidet på riggen, kom 66 fra Stena Drilling AS, 80 fra Stena Drilling Pte Ltd. og en fra et tredje selskap. Robert Sneddon, Kevin Smith, James Donald og Barry Denholm var alle "secondert" fra Stena Drilling Pte Ltd. til Stena Drilling AS.
(6)Ved salget endret riggen navn til Songa Dee. Arbeidet på riggen fortsatte uendret.
(7)Kontrakten med StatoilHydro utløp i mars 2009. På samme tid opphørte bareboat-avtalen. Songa Dee ble da overført til dens eier, som da var Songa Offshore SE, etter fusjoner innad i Songa-konsernet, noen ganger omtalt som Songa. Etter et verkstedopphold for nødvendig klassing og ny samsvarsuttalelse, gikk Song Dee fra juni 2009 inn i et boreengasjement på Alvheimfeltet i henhold til kontrakt med Marathon Petroleum Company og Lundin Petroleum AB, heretter Marathon/Lundin. Songa Management AS sto for drifting av riggen, mens Songa Services AS var ansvarlig for bemanningen.
(8)I forbindelse med overføringen av Songa Dee til Songa-konsernet ble samtlige av de 147 som arbeidet på riggen, oppfordret til å søke stilling i Songa Services AS. Sneddon, Smith, Donald og Denholm søkte, men var ikke blant de 87 som ble ansatt, som for øvrig både kom fra Stena Drilling AS og Stena Drilling Pte Ltd. De ble orientert om at deres secondments til Stena Drilling AS opphørte ved overføring av riggen til Songa, og at de skulle tilbakeføres til sine stillinger i Stena Drilling Pte Ltd. Samtidig ble de varslet om hvordan de skulle forholde seg hvis de ville hevde at arbeidsforholdet til Stena Drilling AS ikke var lovlig avsluttet.
(9)Sneddon, Smith, Donald og Denholm, sammen med ytterligere to ansatte, har reist søksmål mot Stena Drilling AS og Songa Services AS med krav om at de har rett til å fortsette sine arbeidsforhold på Songa Dee, i samme stilling og på samme vilkår som de hadde hos Stena Drilling AS. De har samtidig krevd dom for at oppsigelsene var ugyldige, at de skulle gjeninntre i sine stillinger, jf. arbeidsmiljøloven § 15-11, og at de saksøkte skulle betale erstatning og oppreisning. Under behandlingen i tingretten ble saken hevet for to av saksøkerne.
(10)Oslo tingrett avsa 7. desember 2010 dom som for ankemotpartene har slik domsslutning: "2. Stena Drilling AS og Songa Sevices AS frifinnes. 3. Robert Sneddon, James Donald, Barry Denholm og Kevin Smith dømmes in solidum til innen 14 – fjorten – dager fra dommens forkynnelse til å betale kr 661 018 – sekshundreogsekstientusenogattenkroner – til Songa Services AS i erstatning for påløpte sakskostnader. 4. Robert Sneddon, James Donald, Barry Denholm og Kevin Smith dømmes in solidum til innen 14 – fjorten – dager fra dommens forkynnelse til å betale kr 605 441 – sekshundreogfemtusenfirehundreogførtien – til Stena Drilling AS i erstatning for påløpte sakskostnader."
(11)Tingretten fant ikke at det forelå en virksomhetsoverdragelse, da vilkåret om at overdragelsen må gjelde en selvstendig økonomisk enhet, ikke ble ansett oppfylt. Dommen er avsagt under dissens, idet en av dommerne mente det forelå virksomhetsoverdragelse.
(12)Sneddon, Smith, Donald og Denholm anket til lagmannsretten. Borgarting lagmannsrett, som var satt med arbeidslivskyndige meddommere, avsa under dissens (4 mot 1) 31. oktober 2011 dom og kjennelse med slik slutning: "DOMSSLUTNING 1. Robert Sneddon, James Donald, Barry Denholm og Kevin Smiths rettigheter og plikter som fulgte av arbeidsavtalene med Stena Drilling AS er overført til Songa Servies AS. 2. Stena Drilling AS og Songa Services AS dømmes in solidum til å betale erstatning til Robert Sneddon med 1 446 786 – enmillionfirehundreogførtisekstusensjuhundreogåttiseks – kroner, til James Donald 704 932 – sjuhundreogfiretusennihundreogtrettito – kroner, til Barry Denholm 1 175 481 – enmillionetthundreogsyttifemtusenfirehundreogåttien – kroner og til Kevin Smith 452 251 – firehundreogfemtitotusentohundreogfemtien – kroner innen to uker fra dommens forkynning. 3. Stena Drilling AS og Songa Services AS dømmes in solidum til å betale til Robert Sneddon, James Donald, Barry Denholm og Kevin Smith sakskostnader for lagmannsretten med 500 000 – femhundretusen – kroner og for tingretten med 650 000 – sekshundreogfemtitusen – kroner innen to uker fra dommens forkynning. SLUTNING I KJENNELSE 1. James Donald og Barry Denholm gis rett til å gjeninntre i sine stillinger i Songa Services AS med virkning fra kjennelsen er avsagt. 2. Songa Services AS betaler til James Donald og Barry Denholm sakskostnader for lagmannsretten med 44 775 – førtifiretusensjuhundreogsyttifem – kroner og for tingretten med 54 125 – femtifiretusenetthundreogtjuefem – kroner innen to uker fra kjennelsen er forkynt. 3. Begjæring om gjeninntreden fra Robert Sneddon og Kevin Smith avvises. 4. Robert Sneddon og Kevin Smith fritas for å betale sakskostnader til Songa Services AS."
(13)Lagmannsrettens flertall fant at det forelå en virksomhetsoverdragelse. Til tross for secondmentet var det dessuten en slik tilknytning til Stena Drilling AS at dette måtte anses som et arbeidsforhold knyttet til riggen, og som ga rett til ansettelse i Songa Services AS. Det ble også gitt erstatning og oppreisning etter arbeidsmiljølovens regler om oppsigelse. Mindretallet – en av meddommerne – fant at vilkårene for virksomhetsoverdragelse ikke var til stede.
(14)Songa Services AS og Stena Drilling AS har anket til Høyesterett. Anken retter seg mot rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Norges Rederiforbund har erklært partshjelp til støtte for Songa Services AS og Stena Drilling AS. Partshjelpen er begrenset til spørsmålet om hvorvidt det for ankemotpartene eksisterte et arbeidsforhold til Stena Drilling AS da riggen ble overført til Songa. Høyesteretts ankeutvalg traff 2. februar 2012 beslutning om å tillate fremmet anken over rettsanvendelsen. Derimot ble anken over bevisbedømmelsen ikke tillatt fremmet. Samtidig ble det avsagt kjennelse om å tillate Norges Rederiforbund å handle som partshjelper for de ankende parter etter tvisteloven § 15-7 første ledd bokstav b. Landsorganisasjonen i Norge har senere i henhold til den samme bestemmelsen erklært partshjelp til støtte for ankemotpartene.
(15)Under saksforberedelsen for Høyesterett har det vært avholdt bevisopptak med avhør av tidligere HR manager i Stena Drilling AS, Anne Britt Frøseth Isachsen. Saken står i det vesentlig i samme stilling for Høyesterett som for tidligere instanser.
(16)De ankende parter, Songa Services AS og Stena Drilling AS, har i det vesentligste gjort gjeldende:
(17)Vilkårene etter arbeidsmiljøloven § 16-1 om virksomhetsoverdragelse er ikke til stede.
(18)Lagmannsretten har ikke funnet det nødvendig å ta stilling til om ankemotpartene hadde et ansettelsesforhold til Stena Drilling AS, og om utstasjoneringen fra Stena Drilling Pte Ltd. ga dem rettigheter etter arbeidsmiljøloven kapittel 16. Dette begrunnes med at utstasjoneringen har skjedd mellom selskaper innen samme konsern. Lagmannsretten bygger således på at det skjer en virksomhetsoverdragelse fra Stena-konsernet til Songa- konsernet, og at det da ikke er nødvendig å ta stilling til hva som er det overdragende og det ervervende selskap.
(19)Et slikt synspunkt strider mot alminnelig selskapsrettslig lære om at selskapene i et konsern må behandles som selvstendige juridiske enheter. Synspunktet kan ikke utledes av noen rettskilder – verken av EU-direktiv 2001/23, EU-domstolens praksis, arbeidsmiljøloven med dens forarbeider eller den rettspraksis som er knyttet til den. At utgangspunktet også ved virksomhetsoverdragelse må tas i det enkelte selskap, følger forutsetningsvis av Rt. 2006 side 71 (SAS) avsnitt 88.
(20)Av direktivets artikkel 2 følger at overdragelsen må skje fra en overdrager som opphører å være arbeidsgiver, til en erverver som blir arbeidsgiver. Det må således identifiseres hvem som er arbeidsgiver. Utgangspunktet må tas i den faktiske organiseringen av den ansattes aktuelle arbeidsforhold. Det sentrale kjennetegnet ved ankemotpartenes ansettelsesforhold er at de er undergitt en internasjonal arbeidskontrakt med flytteplikt. Arbeidskontrakten er inngått med et selskap, Stena Drilling Pte Ltd., som har som oppgave å forsyne alle Stenas rigger internasjonalt med arbeidskraft. Spørsmålet er om det fra dette selskapet er overført virksomhet til noe selskap i Songa-konsernet.
(21)Lagmannsrettens feilaktige utgangspunkt får videre det utslag at vurderingen knyttes til overdragelsen av riggen, mens virksomheten til det selskapet ankemotpartene var ansatt i, ikke gjaldt drift av rigg, men bemanning. Virksomheten til Stena Drilling Pte Ltd. som bemanningsselskap har verken helt eller delvis vært overført til noe selskap i Songa- konsernet, og ankemotpartene kan da heller ikke påberope noen rett etter arbeidsmiljølovens kapittel 16.
(22)Lagmannsretten synes å vurdere spørsmålet om virksomhetsoverdragelse med grunnlag i Stena Drilling AS som den overdragende part. Men Stena Drilling AS har aldri eid riggen, hatt kontrakt med operatørselskap eller overdratt eiendeler eller mannskap til noe selskap i Songa-konsernet. Stena Drilling AS har heller ikke hatt noe ansettelsesforhold til noen av ankemotpartene.
(23)Det feilaktige rettslige utgangspunkt smitter over på lagmannsrettens vurdering av vilkårene for virksomhetsoverdragelse.
(24)Lagmannsretten tar således feil når den legger til grunn at vilkåret om at virksomheten må være overdratt ved kontrakt er oppfylt. At riggen er overført ved kontrakt, etablerer ingen virksomhetsoverdragelse. Riggen er kun et driftsmiddel og representerer ingen virksomhet i seg selv.
(25)En virksomhet knyttet til riggen forutsetter for det første en driftskontrakt med et operatørselskap. Det foreligger ingen overføring av driftskontrakt i dette tilfellet. Stenas kontrakt med StatoilHydro var avsluttet, og Songas kontrakt med Marathon/Lundin ble etablert på selvstendig grunnlag uten Stenas medvirkning.
(26)Dernest må det foreligge en driftsansvarlig. I dette tilfellet har det på begge sider vært valgt å organisere driften gjennom selskaper innen konsernet. Det foreligger ikke noen kontrakt om overføring av driftsansvar mellom Stena Drilling AS og Songa Management AS/Songa Services AS. Det er ikke noen del av driften som på kontraktsmessig grunnlag kan sies å representere en videreføring av driften som Stena Drilling AS sto for. At en stor del av de ansatte fra Stena etter eget ønske ble ansatt i Songa Services AS, har i denne forbindelse ingen betydning.
(27)Det som har skjedd, er at Stena Drilling AS har nedlagt sin virksomhet på riggen samtidig som Songa Management AS/Songa Services AS har startet. Dette er to separate hendelser og er ikke en følge av rettslige disposisjoner mellom selskapene.
(28)Heller ikke vilkåret om at overdragelsen må gjelde en selvstendig økonomisk enhet, er oppfylt. Riggen som sådan representerer ingen selvstendig økonomisk enhet. At aktiviteten på riggen er den samme som under Stena, er heller ikke nok til at lovens krav er oppfylt. Aktiviteten som sådan er noe annet enn en selvstendig økonomisk enhet. Det er en samlet vurdering av det karakteristiske for virksomheten som avgjør om det foreligger en selvstendig økonomisk enhet, jf. Rt. 2011 side 1755 (Gate Gourmet) avsnitt 53. Det som i særlig grad karakteriserer denne type virksomhet, er kontraktsforholdet til operatøren. Det er denne som danner det økonomiske grunnlaget for virksomheten. At riggen og en stor del av bemanningen er den samme, er ikke avgjørende, slik lagmannsretten ser ut til å mene, så lenge selve det økonomiske fundamentet er et annet.
(29)Det må dessuten tas i betraktning at de 87 som fikk ansettelse i Songa Services AS for å bemanne plattformen, ble tatt ut utelukkende på grunnlag av ansiennitet på norsk sokkel og ikke ansettelsestiden på riggen, noe som også taler mot at det her gjelder en selvstendig økonomisk enhet, jf. Rt. 1997 side 1965 på side 1973.
(30)Under enhver omstendighet er identitetsvilkåret ikke oppfylt. Det følger av Rt. 2010 side 330 (Bardufoss) avsnitt 65 at rettsgrunnlaget for driften står sentralt ved identitetsvurderingen. Lagmannsretten legger vekt på at det foreligger en begrenset, men fast kundekrets som er felles for alle riggoperatører, noe som skulle tilsi at skifte av driftskontrakt ikke er egnet til å endre virksomhetens identitet. Å inngå en driftskontrakt er imidlertid en omfattende og kompleks prosess og noe annet enn det man vanligvis forbinder med å betjene en fast kundekrets. I tillegg kommer den fundamentale betydning kontrakten har for virksomhetens eksistens. At Songas driftskontrakt var med Marathon/Lundin mens Stenas var med StatoilHydro, gir derfor virksomhetene ulik identitet. På dette punkt atskiller herværende sak seg fundamentalt fra de fleste saker som har vært opp for EU-domstolen, der det foreligger en felles oppdragsgiver, og må alene tilsi at vilkåret for virksomhetsoverdragelse ikke er oppfylt.
(31)Subsidiært anføres at en utplassering i kraft av en secondmentavtale ikke gir rett til videreføring av ansettelsesforhold på grunnlag av virksomhetsoverdragelse.
(32)Lagmannsretten har betraktet ankemotpartene som midlertidig ansatt i Stena Drilling AS og på dette grunnlag kommet til at de har rett til ansettelse i Songa Services AS. Dette er feil rettsanvendelse. De fire var fast ansatt i Stena Drilling Pte Ltd. Spørsmålet, som lagmannsretten ikke drøfter, er om utstasjonert personell har en slik rett. Det bestrides.
(33)Internasjonal ansettelseskontrakt med flytteplikt er en anerkjent ansettelsesform i bransjen, jf. Rt. 1989 side 231. Behovet for denne type kontrakter følger av virksomhetens internasjonale karakter. Utstasjoneringen er således midlertidig og gjelder kun inntil secondmentet blir avsluttet. Selv om Stena Drilling AS utøvde arbeidsgiverfunksjoner overfor ankemotpartene, forelå det ingen ansettelsesforhold som kunne gi grunnlag for videreføring ved virksomhetsoverdragelse. Reglene kommer derfor ikke til anvendelse.
(34)Ankemotpartene har ikke vært midlertidig ansatt og kan derfor ikke kreve fast ansettelse i Stena Drilling AS i medhold av arbeidsmiljøloven § 14-9 femte ledd andre punktum om midlertidig ansettelse i mer enn fire år. Det nærmeste man kommer en regulering av secondmentavtalen er arbeidsmiljøloven § 1-7 andre ledd bokstav b om utsending av arbeidstaker fra utenlandsk virksomhet til virksomhet i Norge som inngår i samme konsern. For disse gjelder imidlertid ikke § 14-9, jf. forskrift 16. desember 2005 om utsendte arbeidstakere § 2 første ledd bokstav a. De kan heller ikke påberope seg § 14-12 tredje ledd siden Stena Drilling Pte Ltd. ikke har til formål å drive utleie. Om det skulle foreligge brudd på § 14-13, gir det ikke krav på fast ansettelse, jf. § 14-14. Den eneste virkning er at innleie opphører.
(35)Det foreligger ingen oppsigelse av ankemotpartene fra Stena Drilling AS, slik lagmannsretten har lagt til grunn. Samtlige fortsatte sine arbeidsforhold hos Stena Drilling Pte Ltd. med arbeidssted på plattformer andre steder i verden. De har derfor ikke krav på erstatning eller oppreisning etter arbeidsmiljøloven § 15-12 andre ledd, jf. § 16-4 tredje ledd.
(36)Songa Services AS og Stena Drilling AS har nedlagt slik påstand: "1. Songa Services AS og Stena Drilling AS frifinnes. 2. Robert Sneddon, James Donald, Barry Denholm og Kevin Smith plikter in solidum å erstatte Songa Services AS sine sakskostnader for alle instanser. 3. Robert Sneddon, James Donald, Barry Denholm og KevinSmith plikter in solidum å erstatte Stena Drilling AS sine sakskostnader for alle instanser."
(37)Partshjelperen, Norges Rederiforbund, har i det vesentlige gjort gjeldende:
(38)Partshjelpen gjelder for det første de ankende parters anførsler vedrørende spørsmålet om ankemotpartene hadde knyttet et arbeidsforhold til Stena Drilling AS på det tidspunkt Stena Dee ble overført til Songa. Videre gjelder partshjelpen spørsmålet om ankemotpartene ble oppsagt i strid med oppsigelsesvernet i arbeidsmiljøloven § 16-4.
(39)Det vises til de anførsler som er gjort gjeldende fra Songa Services AS og Stena Drilling AS som partshjelperen slutter seg til. Særlig påpekes at forholdene i herværende sak er annerledes enn det som forelå i saken Albron Catering for EU-domstolen. I den saken gjaldt det permanent utplassering fra et bemanningsselskap til et annet selskap innenfor konsernet. Ansettelsesforholdet tilsvarte i realiteten en fast ansettelse, og forholdene lå derfor til rette for en gjennomskjæring. Situasjonen for ankemotpartene er annerledes, idet utplasseringens midlertidige karakter er på det rene.
(40)Vedrørende spørsmålet om oppsigelse er det spesielt vist til Rt. 1988 side 476 (Conoco Norway), Rt. 1989 side 231 (Exploration Logging) og Rt. 2003 side 46 (Saipem) premiss 18.
(41)Norges Rederiforbund har lagt ned slik påstand: "1. Songa Services AS og Stena Drilling AS frifinnes. 2. Robert Sneddon, James Donald, Barry Denholm og Kevin Smith plikter in solidum å erstatte Norges Rederiforbunds sakskostnader for Høyesterett."
(42)Ankemotpartene, Robert Sneddon, Kevin Smith, James Donald og Barry Denholm, har med tilslutning av partshjelperen, Landsorganisasjonen i Norge, i det vesentlige gjort gjeldende:
(43)Lagmannsrettens dom er riktig når det konkluderes med at ankemotpartene har rett til ansettelse i Songa Services AS i kraft av reglene om virksomhetsoverdragelse.
(44)Det er ingen rettsanvendelsesfeil når lagmannsretten har kommet til at det var etablert et arbeidsforhold mellom ankemotpartene og Stena Drilling AS. For det første er det på det rene at Stena Drilling AS for alle praktiske formål var den reelle arbeidsgiver. Men lagmannsretten var også på trygg rettslig grunn når den så bort fra at den formelle ansettelseskontrakten var inngått med Stena Drilling Pte Ltd. At formell arbeidskontrakt er inngått med et annet selskap, kan ikke være avgjørende for om rettighetene etter arbeidsmiljøloven kapittel 16 skal gis anvendelse, der det gjelder selskaper innen samme konsern. Det foreligger solid praksis både fra EU-domstolen og fra Høyesterett for at formålsbetraktninger skal tillegges stor vekt ved tolkingen, noe det særlig ligger til rette for ved disposisjoner innenfor konsern.
(45)I denne forbindelse har EU-domstolens dom i Albron-saken særlig interesse. Den omhandler en situasjon som er svært parallell til vår sak. Dommen slår fast at en tilknytning til faktisk arbeidsgiver kan gi grunnlag for rettigheter selv om formell arbeidskontrakt er med et annet selskap innen samme konsern. At dommen omhandler et tilfelle av permanent utstasjonering, betyr ikke at tilsvarende betraktning ikke kan gjøres gjeldende i andre situasjoner hvor det foreligger en stabil tilknytning mellom de ansatte og den overførte virksomheten, slik tilfellet er i vår sak.
(46)I dette tilfellet framstår Stena Drilling Pte Ltd. som et rent "papirselskap". Det er ikke påvist at selskapet har noen organisasjon. Ingen av de som har underskrevet på vegne av selskapet, har vært ansatt der. Stena Drilling AS utøver alle arbeidsgiverfunksjoner inklusiv avlønning og utøvelse av styringsretten. De faktiske forholdene tilsier at løsningen må bli den samme for ankemotpartene som den EU-domstolen kom fram til i Albron-saken.
(47)De som arbeidet på Songa Dee, hadde en klar tilknytning til riggen. Illustrerende er det at Donald hadde arbeidet på riggen fra den var ny i 1985. Uavhengig av om det formelle ansettelsesforholdet var i Stena Drilling AS eller i Stena Drilling Pte Ltd., ble man ved ansettelsen knyttet til en bestemt stilling på en bestemt rigg. Arbeidsgivers adgang til å flytte en arbeidstaker til annen plattform er begrenset til driftsmessige forhold. Også for "seconderte" arbeidere må flytting ha "good reason". Dette følger av tariffavtaler. Kravet om tilknytning til virksomheten må derfor anses oppfylt.
(48)Samtlige tre vilkår for at det skal foreligge virksomhetsoverdragelse, er oppfylt.
(49)For det første skjer det en overføring på grunnlag av kontrakt. Det er ingen betingelse at kontraktselementet består mellom de selskapene som etter hverandre utøver virksomheten. Det er tilstrekkelig at overføringen skjer i en kontraktsmessig sammenheng. I dette tilfellet er det overdragelsen av riggen som danner det kontraktsrettslige grunnlag for virksomhetsoverdragelsen. Det er som ledd i denne kontraktsmessige overdragelsen at det samtidig skjer et skifte av den juridiske person som er ansvarlig for virksomhetens drift, herunder arbeidsgiverfunksjonen. Det er vist til omfattende praksis fra EU-domstolen og til høyesterettspraksis.
(50)Også vilkåret om at overdragelsen må gjelde en selvstendig økonomisk enhet, er oppfylt. Det er for snevert utelukkende å se på riggen som et driftsmiddel. Den danner en selvstendig produksjonsenhet som er økonomisk og geografisk atskilt fra andre virksomheter innenfor konsernet. Også regnskapsmessig vil den kunne framstå som en enhet. Riggen med alle sine installasjoner gir grunnlag for økonomisk virksomhet når den bemannes. Det er samspillet mellom rigg og mannskap som danner den økonomiske enheten.
(51)At bemanningen av riggen for en stor del besto av personell som fulgte med fra Stena, underbygger at det her dreier seg om en enhetlig økonomisk virksomhet. Det er til dels spesialisert arbeidskraft, og det var derfor viktig for Songa å beholde riggens personell. Disse ble ansatt med sikte på bemanning av Stena/Songa Dee. Dette gjelder også "seconderte", og de skulle være knyttet til riggen så lenge riggen ble på norsk sokkel.
(52)Det er virksomheten som sådan på riggen som er av interesse når det skal tas stilling til om lovens vilkår er oppfylt. Hvem som eier riggen, er uten betydning.
(53)Den selvstendige økonomiske virksomheten har beholdt sin identitet etter overdragelsen. Den virksomheten som ble utøvd etter overdragelsen, er den samme som før overdragelsen. At virksomheten drives fra den samme riggen, er i seg selv en sterk indikator på at det er en identisk virksomhet det dreier seg om. Til dette kommer at alt utstyret, både av teknisk/produksjonsmessig karakter og for mannskapets opphold, er det samme. Endelig nevnes den betydning det har for identiteten at mer enn halvparten av arbeidsstokken er den samme.
(54)At driftskontrakten er med en annen operatør, er i denne sammenheng av underordnet betydning. Det vesentlige er at det eksisterer en fast og ikke ubetydelig kundekrets for riggtjenester i Nordsjøen. Det er således den samme kundekretsen riggen skal betjene så vel etter overdragelsen som før. Også det bidrar til å styrke konklusjonen om at identiteten er den samme.
(55)Avslutningen av secondmentavtalene er i realiteten en oppsigelse av arbeidsforholdet i Stena Drilling AS. Ankemotpartene har derfor krav på erstatning og oppreisning etter arbeidsmiljøloven § 16-4, jf. § 15-12, slik lagmannsrettens flertall kom til.
(56)Robert Sneddon, Kevin Smith, James Donald, Barry Denholm og Landsorganisasjonen i Norge har lagt ned slik påstand: "1. Anken forkastes. 2. Songa Services AS ved styrets leder, Stena Drilling AS ved styrets leder og Norges Rederiforbund ved styrets leder dømmes in solidum til å erstatte Robert Sneddon, Kevin Smith, James Donald og Barry Denholm sine saksomkostninger for Høyesterett. 3. Songa Services AS ved styrets leder, Stena Drilling AS ved styrets leder og Norges Rederifrobund ved styrets leder dømmes in solidum til å erstatte Landsorganisasjonen i Norge (LO) sine saksomkostninger for Høyesterett."
(57)Mitt syn på saken
(58)Reglene om virksomhetsoverdragelse er inntatt i arbeidsmiljøloven kapittel 16. Hva som regnes som virksomhetsoverdragelse, følger av § 16-1, som lyder: "Dette kapittel kommer til anvendelse ved overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver. Med overdragelse menes overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen."
(59)Virkningen av virksomhetsoverdragelse er regulert i § 16-2. Etter bestemmelsens første ledd overføres til den nye arbeidsgiver tidligere arbeidsgivers rettigheter og plikter som følge av arbeidsavtale eller arbeidsforhold som foreligger på det tidspunkt overdragelsen finner sted. En arbeidstaker kan imidlertid reservere seg mot at arbeidsforholdet overføres til ny arbeidsgiver, jf. § 16-3.
(60)Bestemmelsene gjennomfører EU-direktiv 2001/23/EF. De må derfor anvendes i samsvar med direktivet, slik dette er blitt tolket av EU-domstolen.
(61)Etter EU-domstolens praksis stilles det opp tre vilkår for at det skal foreligge en virksomhetsoverdragelse. Disse er i Rt. 2011 side 1755 (Gate Gourmet) avsnitt 47 til 49 angitt slik: "For det første må overføringen gjelde en selvstendig økonomisk enhet. For det andre kreves at virksomheten er overført til ny innehaver på grunnlag av kontrakt eller ved sammenslåing av virksomheter. For det tredje er det et vilkår at den videreførte virksomheten i det vesentlige er den samme som før overføringen, slik at dens identitet er bevart."
(62)Det nærmere innhold slik dette er utviklet gjennom EU-domstolens praksis, er det redegjort for i flere høyesterettsdommer fra den senere tid, jf. Rt. 2011 side 1755 (Gate Gourmet) og de dommer som der er nevnt i avsnitt 46.
(63)Saken reiser to hovedspørsmål. Det ene er om det som skjedde i 2009, er å regne som en virksomhetsoverdragelse. Det andre er om ankemotpartene, dersom det har funnet sted en virksomhetsoverdragelse, hadde et arbeidsforhold til Stena Drilling AS på tidspunktet for overføring av riggen og en tilknytning til riggen som ga dem rett til å fortsette arbeidsforholdet med Songa Services AS som arbeidsgiver.
(64)Har det skjedd en virksomhetsoverdragelse?
(65)I mars 2009 gikk Stenas driftskontrakt med StatoilHydro ut, og Stena Drilling AS avsluttet driften av riggen. Etter overføringen til Songa ble drift av riggen igangsatt etter et kort verkstedopphold med selskap innen Songa-konsernet som driftsansvarlig. Det har altså skjedd en overføring av virksomheten. Spørsmålet er imidlertid om denne overføringen oppfyller lovens vilkår for virksomhetsoverdragelse.
(66)Jeg ser først på om vilkåret om at overføringen må gjelde en selvstendig økonomisk enhet, er oppfylt.
(67)I EU-direktiv 2001/23/EF artikkel 1 bokstav b er uttrykket "økonomisk enhet" beskrevet som "en samling av ressurser som er organisert med det formål å drive økonomisk virksomhet". Førstvoterende i Rt. 2011 side 1755 (Gate Gourmet) har gitt en redegjørelse for hvilke kriterier som på bakgrunn av EU-domstolens praksis – spesielt avgjørelsene av 11. mars 1997 i sak C-13/95 (Süzen) og 13. september 2007 i sak C-458/05 (Jouini) – særlig gjør seg gjeldende når det skal tas stilling til om det foreligger en selvstendig økonomisk enhet. Jeg nøyer meg her med å vise til denne.
(68)Om det i denne saken foreligger en selvstendig økonomisk enhet, uttaler lagmannsrettens flertall: "Det legges til grunn at en flyttbar borerigg driver økonomisk virksomhet, og at aktiviteten på Stena Dee inngikk som en del av stenakonsernets hovedvirksomhet. En slik flyterigg er konstruert for å uføre bestemte oppgaver, oljeboring på sokkelen, og den kan ikke enkelt ombygges til andre aktiviteter. Riggen er flyttbar, men utgjør en geografisk enhet, skilt fra eierselskapets øvrige virksomhet. Den består av ulike funksjoner som støtter hverandre om et felles mål knyttet til boreoperasjonene. Riggens aktivitet skjer i hovedsak uavhengig av andre rigger og annen virksomhet som selskapet driver, og det er ikke vanskelig å behandle den enkelte rigg som en regnskapsmessig enhet. Det forhold at virksomheten offshore blir administrert av ansatte på land og slik sett er avhengig av visse støttefunksjoner, er etter flertallets mening ikke til hinder for at riggen utgjør en enhet. Mannskapet som arbeider på riggen, bor der også i arbeidsperioden, noe som skiller installasjonen fra de fleste andre arbeidsplasser. Disse forholdene taler etter flertallets syn for at riggen må anses som en selvstendig økonomisk enhet."
(69)Jeg er enig i det lagmannsrettens flertall her uttaler. En borerigg er konstruert for å utøve aktivitet med sikte på økonomisk utnyttelse av ressurser på havbunnen. Den utgjør en klart identifiserbar og selvstendig produksjonsenhet. Med nødvendig utstyr og bemanning er virksomheten undergitt en organisering som samlet sett gjør at den framstår som en selvstendig økonomisk enhet.
(70)De ankende parter har innvendt mot lagmannsrettens drøftelse at den ikke tar i betraktning at virksomheten på riggen forutsetter en driftskontrakt med en operatør. Uten denne kan riggen ikke utøve noen virksomhet. Det anføres derfor at virksomhet knyttet til riggen isolert sett ikke kan utgjøre en selvstendig økonomisk enhet.
(71)Jeg er ikke enig i dette. I EU-domstolens dom 13. september 2007 i sak C-458/05 (Jouini) avsnitt 34 uttales følgende om hva som utgjør en økonomisk enhet: "I denne sammenhæng indebærer vurderingen af, om der foreligger en økonomisk enhed i den forstand, hvori udtrykket er anvendt i artikel 1, stk. 1, i direktiv 2001/23, at det skal efterprøves, om de driftsmidler, der er overført af overdrageren, hos ham udgjorde en operationel helhed, der i sig selv var tilstrækkelig til at gjøre det muligt at præstere tjenesteydelser, der er karakteristiske for virksomhedens økonomiske aktivitet, uden at det er nødvendigt at gøre brug af andre vigtige driftsmidler eller andre dele af virksomheden."
(72)Slik jeg leser uttalelsen, skal utgangspunktet for vurderingen tas i de driftsmidler virksomheten er knyttet til. I vår sak er det det inntektspotensialet som er knyttet til riggen, som er avgjørende for om den kan anses som en selvstendig økonomisk enhet, og ikke den eller de konkrete kontrakter som måtte være inngått.
(73)Jeg går så over til å vurdere om det har skjedd en overføring av virksomheten ved kontrakt.
(74)Ved vurderingen av om det foreligger en overføring av virksomheten, er det driften og bemanningen av riggen som er det sentrale. Før overføringen av riggen til Songa i mars 2009 var det Stena Drilling AS som hadde dette ansvaret. Etter overføringen var ansvaret delt mellom Songa Management AS og Songa Services AS, der førstnevnte hadde ansvaret for å drifte riggen og sistnevnte hadde ansvaret for bemanningen. Ved vurderingen av om det her foreligger en virksomhetsoverdragelse, er Stena Drilling AS å betrakte som det overdragende selskap og Songa Management AS/Songa Services AS som det ervervende selskap.
(75)Det er på det rene at det ikke foreligger noe direkte kontraktsforhold mellom Stena Drilling AS og Songa Management AS/Songa Services AS. Dette er heller ikke en nødvendig betingelse for at det skal foreligge en virksomhetsoverdragelse. EU-domstolen har i en rekke dommer slått fast at det er tilstrekkelig at overføringen har tilknytning til et kontraktsforhold. Det heter eksempelvis i EU-domstolens dom 25. januar 2001 i sak C- 172/99 (Liikenne) avsnitt 28–29 om dette: "Selv om den omstændighed, at der ikke foreligger et kontraktforhold mellem overdrageren og erververen eller som i dette tilfælde mellem de to selskaber, hvor først det ene og derefter det andet har fået overdraget driften av busruter, kan pege i retning af, at der ikke i henhold til direktiv 77/187 foreligger en overførsel, er det imidlertid ikke afgørende i denne forbindelse (…). Direktiv 77/187 finder anvendelse i alle de tilfælde, hvor der som led i et kontraktforhold sker en udskiftning af den fysiske eller juridiske person, som er ansvarlig for virksomhedens drift, og som påtager sig en arbejdsgivers forpligtelser over for arbejdstagerne i virksomheden. Det er således ikke en forutsætning for, at direktivet finder anvendelse, at der består et direkte kontraktforhold mellom overdrageren og erhververen, og overdragelsen vil kunne finde sted i to trinn via en trejemand, f.eks. ejeren eller lejeren (…)."
(76)Direktiv 77/187 EØF, som det her vises til, er forløperen til gjeldende direktiv.
(77)Situasjonen som beskrives i sitatet, der først det ene selskapet og deretter det andre er ansvarlig for driften av en økonomisk virksomhet, men der det ikke foreligger et direkte kontraktsforhold mellom dem om overdragelse av driften, har likhetstrekk med situasjonen i vår sak. I Liikenne-saken hadde begge driftsselskapene kontrakt med en og samme oppdragsgiver ("trekantforhold"). At oppdragsgiveren avsluttet kontraktsforholdet med det ene driftsselskapet, for så å inngå ny kontrakt med det andre, ga en tilstrekkelig tilknytning til et kontraktsforhold til at overføringen av driften fra det ene driftsselskapet til det andre tilfredsstilte vilkåret om overdragelse ved kontrakt.
(78)Av EU-domstolens dom av 7. mars 1996 i sak C-171/94 og C-172/94 (Merckx) avsnitt 28, som det henvises til i Liikenne-dommen, framgår at denne forståelsen av direktivet, som ikke følger av ordlyden, er framkommet under henvisning til direktivets formål. Etter direktivets fortale punkt 3 skal dette verne "arbeidstakere ved skifte av arbeidsgiver, særlig for å sikre at deres rettigheter blir ivaretatt". Formålet er med andre ord å sikre arbeidstakerne en fortsettelse av de bestående arbeidsforhold når en virksomhet som utgjør en økonomisk enhet, videreføres etter skifte av arbeidsgiver, jf. også EU- domstolens dom 18. mars 1986 i sak C-24/85 (Spijkers) avsnitt 11.
(79)Om sammenhengen mellom overføring av driftsansvar og kontrakt i slike "trekantforhold" heter det i Merckx-dommen premiss 30: "Når ét selskabs ret til at forhandle automobiler bringes til ophør, og en ny forhandlerret overdrages til et annet selskab, der udøver den samme virksomhed, sker den pågældende virksomhedsoverførsel derfor som følge af overdragelse som forudsat i direktivet, således som Domstolen har fortolket dette."
(80)I vår sak er det ikke tale om en overføring av driftsansvar som følge av skifte av oppdragstaker ("trekantforhold"). Derimot er skiftet av driftsansvarlig en følge av en kontrakt om salg av et driftsmiddel – en borerigg – som driften er knyttet til. Spørsmålet er om dette tilfredsstiller vilkåret om overdragelse av virksomhet ved kontrakt.
(81)Jeg kan vanskelig se det annerledes enn at hensynet til en realisering av direktivets formål, som ligger til grunn for den praksis jeg har redegjort for ved skifte av oppdragstaker, gjør seg tilsvarende gjeldende i vårt tilfelle. I vår sak må salgskontrakten og inngåelsen av leiekontrakten i 2006 ses i sammenheng. Det er ved opphøret av leiekontrakten og overføringen av riggen i 2009 at virksomheten knyttet til driften av riggen, overføres fra Stena Drilling AS til Songa Management AS/Songa Services AS. Det som her skjer, er en direkte følge av et sett av kontrakter. Driftsansvaret Stena Drilling AS hadde, er således basert på kontrakt med Stenas riggoperatør, Stena Dee AS. Dette kontraktsforholdet opphører i det øyeblikk operatøransvaret faller bort ved utløpet av driftskontrakten med StatoilHydro. Etter overføringen av riggen etableres et nytt driftsansvar for Songa Management AS/Songa Services AS, basert på kontrakt med Songas riggoperatør, Songa Rigg AS. Skifte av driftsansvarlig er igjen en direkte følge av salgskontrakten og utløpet av leiekontrakten. Det foreligger derfor her en tilsvarende sammenheng mellom skifte av driftsansvarlig og kontrakt som den som praksis i "trekantforhold" baserer seg på, jf. det jeg tidligere har sitert fra Merckx-dommen premiss 30. Vilkåret om overdragelse ved kontrakt må derfor være oppfylt.
(82)Jeg behandler så det siste vilkåret – om den videreførte virksomheten i det vesentlige er den samme som før overføringen, slik at dens identitet er bevart.
(83)Kravet om at den virksomheten som videreføres, i det vesentlige må ha beholdt samme identitet som før overdragelsen, henger sammen med formålet bak reglene om virksomhetsoverdragelse: Skal de ansattes behov for å kunne fortsette det bestående ansettelsesforhold berettige en videreføring, må ikke den økonomiske enhet som ansettelsesforholdet er knyttet til, ha endret karakter slik at denne framstår som noe annet.
(84)I Rt. 2006 side 71 (SAS) avsnitt 78 til 88 er det gitt en bred gjennomgang av EU- domstolens praksis om hvordan identitetsvilkåret skal forstås. Jeg viser til denne.
(85)I Spijkers-dommen avsnitt 13 – også sitert i Rt. 2006 side 71 (SAS) avsnitt 78 – er det gitt følgende oppsummering av hva som må tas i betraktning når det skal avgjøres om identitetsvilkåret er oppfylt: "Ved afgørelsen af, om dette må anses for tilfældet, må der tages hensyn til samtlige omstændigheder omkring afhændelsen, herunder hvilken form for virksomhed eller bedrift der er tale om, hvorvidt der er sket en overdragelse af de fysiske aktiver som for eksempel bygninger og løsøre, værdien af de immaterielle aktiver på tidspunkt for overdragelsen, hvorvidt den nye indehaver overtager størstedelen af arbejdsstyrken, om kundekretsen overtages samt i hvor høj grad de økonomiske aktiviteter før og efter overdragelsen er de samme, og hvor længe virksomhedens drift eventuelt har været indstillet. Det bemærkes dog i denne forbindelse, at alle disse omstændigheder kun kan indgå som enkelte elementer i den samlede bedømmelse, der skal foretages, og at de derfor ikke kan vurderes isoleret."
(86)Det er flere forhold som peker i retning av at den virksomhet som drives i regi av Songa Management AS/Songa Services AS, i det vesentlig har beholdt sin identitet sammenlignet med driften under Stena Drilling AS.
(87)Det sentrale momentet er at virksomheten fortsatt er knyttet til samme rigg. Det er særlig riggen som karakteriserer driften, og som identiteten er knyttet til. Til sammenligning viser jeg til Liikenne-dommen der det ble lagt vesentlig vekt på som moment for at overdragelse ikke hadde skjedd, at det nye busselskapet ikke overtok noe av det tidligere selskapets bussmateriell. Når virksomhetens dominerende aktiva videreføres i driften, må det tilsvarende veie tungt i retning av at identitetsvilkåret er oppfylt. At det er tale om fortsatt drift ved samme rigg, må derfor tillegges betydelig vekt.
(88)Det neste momentet er at selve aktiviteten på riggen i det vesentlige er den samme som før, nemlig boring etter olje eller gass. Til dette kommer at overtakelsen av riggen inkluderte alt utsyr både av teknisk/produksjonsmessig art og det som gjelder opphold om bord for arbeidsstokken. I likhet med lagmannsretten finner jeg det uten betydning at riggen i forbindelse med overføringen hadde noen ukers verkstedopphold for nødvendig klassing, og at det som følge av ny driftsansvarlig måtte utstedes ny samsvarsuttalelse fra Petroleumstilsynet. Det samme gjelder det forhold at administrasjonen på land ikke var den samme som før, noe som vil være typisk ved overdragelse av deler av en virksomhet.
(89)Videre er det et vesentlig moment at omkring 60 % av arbeidsstokken som var tilknyttet riggen ved overtakelsen – 87 av 147 ansatte – fikk ansettelse i Songa Services AS. Det representerer en vesentlig del av arbeidstokken etter overtakelsen. Det har åpenbart vært i Songas interesse å beholde en stor del av arbeidsstokken, som var vel kjent med riggen og dens tekniske utstyr.
(90)De ankende parter har sterkt holdt fram at driftskontrakten med operatøren har en slik betydning for identiteten at skifte av denne tilsier at det ikke lenger er tale om samme virksomhet. Jeg er enig i at skifte av operatør fra StatoilHydro til Marathon/Lundin svekker preget av identitet i virksomheten. Selv om det eksisterer et marked for riggtjenester så lenge det utlyses lisenser for leting og boring etter olje og gass, finner jeg det ikke naturlig å si at man for borevirksomhet på kontinentalsokkelen kan tale om en fast kundekrets felles for alle riggselskap, og at operatørskiftet må ses i en slik sammenheng. En driftskontrakt med operatør har en annen karakter enn det man vanligvis forbinder med et kundeforhold. Før det kan inngås kontrakt, må partene gjennom omfattende forhandlinger. Driften vil bare kunne baseres på én kontrakt av gangen, og denne ene kontrakten danner selve driftsgrunnlaget for riggen. Konsekvensen av ikke å oppnå kontrakt vil kunne være at riggen går i opplag. Jeg vil også tro at en operatør vil kunne ha avgjørende innflytelse på innholdet i tjenesteutførelsen. Det kan derfor neppe være tvil om at kontraktsgrunnlaget for riggen bidrar til å prege virksomheten.
(91)På den annen side har jeg vanskelig for å tro at virksomhetens utførelse i vesentlig grad vil variere med ulike operatører, og at et slikt skifte i vesentlig grad vil endre de ansattes arbeidsforhold.
(92)Under enhver omstendighet må betydningen av driftskontraktene avveies mot de øvrige momentene. Disse peker entydig i retning av at identiteten er i behold.
(93)Jeg er etter en samlet vurdering kommet til at den økonomiske enhet som virksomheten utgjorde med Stena Drilling AS som driftsansvarlig, i det vesentlige er å gjenfinne i den virksomheten som etter overføring drives med Songa Management AS/Songa Services AS som driftsansvarlig, og at identitetsvilkåret derfor er oppfylt.
(94)Min konklusjon blir etter dette at vilkårene for virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven kapittel 16 er oppfylt. Dette innebærer at de som var arbeidstakere på riggen på overføringstidspunktet, hadde et rettskrav på å få følge med ved overføringen.
(95)Hadde ankemotpartene et arbeidsforhold til Stena Drilling AS på tidspunktet for overføring av riggen og en tilknytning til den som ga dem rett til å fortsette arbeidsforholdet med Songa Services AS som arbeidsgiver?
(96)Spørsmålet blir så om ankemotpartene var i en slik posisjon at de kunne kreve ansettelse i Songa Services AS. Det beror på om de hadde en ansettelsesmessig tilknytning til riggen før overføringen.
(97)De ankende parter har anført to grunner for at ankemotpartene ikke hadde et slikt ansettelsesforhold. Det ene er at de ikke var ansatt hos Stena Drilling AS på overføringstidspunktet, men kun utstasjonert på grunnlag av secondmentavtaler. Det andre er at de under enhver omstendighet hadde flytteplikt.
(98)Avtaleformen secondment er ikke vanlig i norsk arbeidsliv, men visstnok ikke uvanlig i Storbritannia. I en artikkel skrevet av Barry Nichol, publisert på nettstedet vLex – et nettsted som formidler rettslig informasjon fra en rekke land i verden – er begrepet "secondment" forklart på følgende måte: "This is an arrangement where the original (or seconding) employer "lends" their employee (the secondee) to another employer (the host). The host will normally pay the original employer for the salary and other costs/expenses arising from the employment. The original employer may also charge a fee. The idea of a secondment is that the secondee will remain employed by the original employer for the duration of the secondment and will return to the original employer at the termination of the secondment."
(99)Slik begrepet secondment her er forklart, er det på det rene at ankemotpartene ikke har hatt et ordinært ansettelsesforhold til Stena Drilling AS. Det formelle ansettelsesforholdet hadde de til Stena Drilling Pte Ltd. Spørsmålet er om de likevel kan sies å ha hatt et arbeidsforhold til Stena Drilling AS som kan gi grunnlag for overføring til Songa Services AS etter arbeidsmiljøloven § 16-2 første ledd.
(100)I EU-domstolens dom 21. oktober 2010 i sak C-242/09 (Albron) gjaldt spørsmålet om en ansatt i et bemanningsselskap for ansatte innen Heineken-konsernet, og som på permanent basis var utplassert til et cateringselskap innenfor konsernet, hadde krav på ansettelse i Albron Catering BV, da cateringvirksomheten ble solgt til dette selskapet. Til tross for at vedkommende var formelt ansatt i bemanningsselskapet, fant EU-domstolen at han i det foreliggende tilfellet hadde krav på ansettelse i det ervervende selskap. Domstolen uttalte i denne forbindelse: "24. Kravet – ifølge artikkel 3, stk.1, i direktiv 2001/23 – om enten en arbejdskontrakt eller et på anden vis fastsat og således tilsvarende arbejdsforhold på tidspunktet for overførselen fører til, at det må antages, at ifølge EU-lovgiver er en kontraktuel tilknytning til overdrageren ikke under alle omstændigheder påkrævet, for at arbejdstagerne kan nyde godt af beskyttelsen tildelt ved direktiv 2001/23. 25. Det fremgår derimod ikke af direktiv 2001/23, at forholdet mellem arbejdskontrakten og arbejdsforholdet skulle være subsidiært, og at den kontraktuelle arbejdsgiver dermed i tilfælde af flere arbejdsgivere skulle have en systematisk fortrinsret. … 30. Denne analyse finder støtte i tredje betraktning til direktiv 2001/23, som understreger nødvendigheden af at beskytte arbejdstagerne i tilfælde af ny indehaver. Dette begreb kan nemlig i en sammenhæng som den, der foreligger i hovedsagen, betegne den ikke-kontraktuelle arbejdsgiver, som er ansvarlig for den overførte aktivitets udøvelse. 31. Hvis der under disse omstændigheder inden for en koncern samtidig findes to arbejdsgivere, en, der har et kontraktligt forhold til arbejdstagerne i koncernen, og en anden, der har et ikke-kontraktligt forhold til disse, kan den arbejdsgiver, der er ansvarlig for den økonomiske aktivitet i den overførte enhed, og som i medfør heraf fastsætter arbejdsforholdene for denne enheds arbejdstagere, ligeledes anses for overdrager i den forstand, hvori udtrykket er anvendt i direktiv 2001/23, og dette uanset at der ikke findes et kontraktforhold til disse arbejdstagere. 32. De forelagte spørgsmål skal derfor besvares med, at et selskab i et koncern, hvortil arbejdstagerne på permanent vis var udstationeret, dog uden at være knyttet til selskabet ved en arbejdskontrakt, i tilfælde af en overførsel som omhandlet i direktiv 2001/23 af et selskab i en koncern til et selskab uden for denne koncern ligeledes kan anses for at være overdrager i den forstand, hvori udtrykket er anvendt i nævnte direktivs artikkel 2, stk.1, litra a), selv om der inden for denne koncern findes et selskab, hvortil de pågældende arbejdstagere var knyttet ved en sådan arbejdskontrakt."
(101)I Albron-saken var arbeideren utstasjonert til cateringselskapet på permanent basis. Dommen kan imidlertid ikke forstås slik at ikke forholdene også i andre tilfelle kan ligge slik an at et ikke-kontraktuelt arbeidsforhold kan gi grunnlag for ansettelse hos erververen ved virksomhetsoverdragelse.
(102)Før jeg går inn på de konkrete forhold i vår sak, vender jeg tilbake til artikkelen av Barry Nicol. Som svar på spørsmålet "Who is the employer?" skriver han: "Despite the intention of the original employer and the host the employee may in fact end up being an employee of the host. If the employee becomes an integrated part of the hosts´ workforce and managed directly by the host the employee is likely to become an employee of the host. Therefore to seek to avoid this – The secondee should not owe any duties directly to the host but only to the original employer. The host should not owe any duties to the secondee. The original employer should retain overall control of the secondee. The original employer should continue to deal with any matters that involve the secondee (e.g. appraisals, disciplinary & grievance matters etc). The secondee should not become integrated into the host´s organisation. Even if the host was not the employer it is likely that the employee would be deemed to be a worker of the host. That would entitle the worker to a number of rights from the host e.g. holiday pay."
(103)Jeg er enig i den rettsforståelsen som denne uttalelsen bygger på. Skal den opprinnelige arbeidsgiver beholde statusen som arbeidsgiver, må denne opprettholde det vesentlige av arbeidsgiverfunksjonene. Jo mer det reelle forholdet mellom verten og den "seconderte" har karakter av et ordinært ansettelsesforhold, jo lettere vil dette bli lagt til grunn, i alle fall på den måten at den "seconderte" kan gjøre gjeldende rettigheter som tilkommer ordinært ansatte hos verten.
(104)Hvordan er så forholdene i vår sak? Ifølge lagmannsretten opptrådte Stena Drilling AS fra 2004/2005 til 2009 "for alle praktiske formål […] som deres arbeidsgiver" og "de hadde lønns- og arbeidsvilkår på linje med arbeidstakere på riggen som var direkte ansatt i Stena Drilling AS". Siden anken over bevisbedømmelsen ikke er tillatt fremmet, er dette opplysninger som må legges til grunn i den videre behandling. Det er for øvrig ikke gitt noen opplysning i saken som peker i retning av at Stena Drilling Pte Ltd. fra secondmentene ble etablert i 2004/2005 til de ble terminert i 2009, har hatt noen form for arbeidsgiverfunksjon overfor ankemotpartene. På denne bakgrunn finner jeg at ankemotpartene for så vidt gjelder rettigheter som følger av virksomhetsoverdragelse, må anses som ansatte i Stena Drilling AS. Etter mitt skjønn må en slik betraktning også være i samsvar med EU-domstolens dom i Albron-saken.
(105)Etter lagmannsrettens dom har "Donald […] arbeidet på riggen fra den var ny i 1985 og de tre øvrige fra 2004 fram til overtakelsen i 2009". Dette gir ankemotpartene en slik ansettelsesmessig tilknytning til riggen at de i utgangspunktet har rett til ansettelse i Songa Services AS etter overføringen. Det gjenstår imidlertid å ta stilling til om ankemotpartene som følge av flytteplikt er forhindret fra å gjøre denne retten gjeldende.
(106)For samtlige ankemotparter var det utstedt secondmentbrev, først på ett år, og deretter forlenget på ubestemt tid. Det framgår imidlertid av brevene at secondmentene skulle fortsette inntil de ble avsluttet "on notice by either Stena Drilling AS or Stena Drilling PTE Limited". Jeg leser dette punktet slik at det ga Stena Drilling Pte Ltd. og Stena Drilling AS rett til å tilbakekalle secondmentene med den virkning at de seconderte ble tilbakeført til Stena Drilling Pte Ltd. Etter sin ordlyd skulle dette kunne gjøres uten begrensninger. Klausulen må imidlertid leses på bakgrunn av tillegg til tariffavtale inngått mellom Stena Drilling Pte Ltd. og Norsk olje- og petrokjemisk fagforbund (NOPEF) 20. august 2004 som fastsetter at forflytting "elsewhere than the rig on which the employee finds himself cannot be imposed except with good reason, when such reason has been found reasonable by the local union".
(107)I februar 2009 mottok Denholm, Sneddon og Donald likelydende brev fra Stena Drilling AS der det de gis følgende varsel: "[…] your secondment to Stena Drilling AS will be terminated as from the date the rig Songa Dee is taken over by Songa Offshore, currently estimated to 20.03.2009. Upon termination of the secondment, you will return to your position with Stena Drilling PTE Limited."
(108)Et tilsvarende brev ble sendt Kevin Smith 17. juni 2009 med virkning fra samme dato.
(109)Spørsmålet er om ankemotpartene var forpliktet til å rette seg etter tilbakekallingen av secondmentet/forflyttingen til Stena Drilling Pte Ltd., slik at denne fratok ankemotpartene retten til ansettelse i Songa Services AS i henhold til arbeidsmiljøloven § 16-2. Tilbakekallingen er ikke en følge av utløp av en tidsbegrensning, men utelukkende begrunnet med overføringen av riggen til Songa Offshore AS. Det er altså selve overføringen av riggen som er den direkte foranledningen.
(110)Arbeidsmiljøloven § 16-4 fastsetter at overdragelse av virksomhet til annen arbeidsgiver ikke i seg selv er grunn for oppsigelse eller avskjed fra tidligere eller ny arbeidsgiver. Tankegangen er at en oppsigelse som følge av overdragelsen, ikke skal frata den ansatte retten til å videreføre ansettelsesforholdet hos ny arbeidsgiver. Siden ankemotpartene ikke hadde et formelt ansettelsesforhold til Stena Drilling AS, kan tilbakekallingen ikke ses på som en oppsigelse. De samme hensyn som ligger bak § 16-4, gjør seg imidlertid tilsvarende gjeldende ved tilbakekall av secondment. Jeg må derfor konkludere med at tilbakekallingen av ankemotpartene ikke har fratatt dem retten til ansettelse i Songa Services AS.
(111)Anken har etter dette ikke ført fram og må således forkastes for så vidt gjelder lagmannsrettens domsslutning post 1.
(112)Erstatning/oppreisning
(113)Det gjenstår å behandle anken over lagmannsrettens dom vedrørende erstatning/oppreisning.
(114)Lagmannsretten har forankret dommen på erstatning i arbeidsmiljøloven § 15-12 andre ledd, jf. § 16-4 tredje ledd, som gjelder ved uberettiget oppsigelse. Siden det her ikke er tale om en regulær oppsigelse, kan jeg ikke se at erstatningskravene kan forankres i § 15-12 andre ledd.
(115)Det er imidlertid på det rene at ankemotpartene uberettiget er blitt avvist som arbeidstakere. Et erstatningskrav må da utledes av vanlige ulovfestede regler om ansvar i kontraktsforhold. I et tilfelle som dette, som gjelder individuelt bestemte forpliktelser, gjelder et skyldansvar der det må bli opp til arbeidsgiver å godtgjøre at denne ikke kan bebreides. Det er fra de ankende parter ikke påberopt spesifikke unnskyldningsgrunner. Jeg kan vanskelig se at det foreligger slike.
(116)Jeg har ingen merknader til lagmannsrettens erstatningsutmåling for så vidt gjelder økonomisk tap, som må bli stående. Lagmannsretten utmålte i tillegg erstatning for ikke- økonomisk tap på 400 000 kroner til hver av ankemotpartene. Siden arbeidsmiljølovens regler om erstatning ved oppsigelse ikke kommer til anvendelse, er det ikke hjemmel for å utmåle erstatning for ikke-økonomisk tap. For hvert beløp som lagmannsretten tilkjente ankemotpartene, må det derfor gjøres et fradrag på 400 000 kroner.
(117)Selv om erstatningsbeløpene er blitt noe redusert, er jeg kommet til at ankemotpartene har fått medhold i det vesentlige, da de har fått fullt medhold i det som har vært hovedspørsmålet i saken, og som det alt vesentlige av arbeidet med saken har vært konsentrert om. De må derfor få tilkjent fulle sakskostnader for alle instanser, jf. tvisteloven § 20-2 første og andre ledd.
(118)Advokat Mossige har på vegne av ankemotpartene inngitt en omkostningsoppgave for Høyesterett på 398 000 kroner som i sin helhet er salær. Advokat Kambestad har på vegne av partshjelperen inngitt en omkostningsoppgave der salæret er oppgitt til 318 000 kroner og kopieringsutgifter til 1 501 kroner, til sammen 319 501 kroner. Jeg legger omkostningsoppgavene til grunn. Det er ikke framsatt innvendinger mot lagmannsrettens utmåling av sakskostnader for tingretten og lagmannsretten, og lagmannsrettens omkostningsavgjørelse blir da stående.
(119)Jeg stemmer for denne
(120)Dommer Indreberg: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(121)Dommer Kallerud: Likeså.
(122)Dommer Matheson: Likeså.
(123)Dommer Skoghøy: Likeså.
(124)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne