NORGES HØYESTERETT Den 25. mai 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Normann i HR-2012-01110-U, (sak nr. 2012/926), sivil sak, anke over beslutning: A (advokat Preben Henriksen) B (advokat Thomas Wyller) C (advokat Anne-Marie Berg) mot X kommune (Kommuneadvokaten i X v/advokat Ola Rømo) avsagt slik K J E N N E L S E : A har erklært anke over Borgarting lagmannsretts beslutning 28. mars 2012 i sak nr. 11-203804ASD-BORG/02 mot X kommune, der det ikke ble gitt samtykke til å fremme anke over Y tingretts dom 25. oktober 2011 i sak nr. 11-104975Y i sak om overprøving av fylkesnemndas vedtak etter lov om barneverntjenester, jf. tvisteloven § 36-10 tredje ledd. B og C har sluttet seg til anken. Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. Rt. 2010 side 274 avsnitt 31. Dette omfatter blant annet om de lovbestemte vilkår i tvisteloven § 36-10 tredje ledd for ankebehandling i lagmannsretten er oppfylt. Ved overprøvingen av om disse vilkårene er oppfylt, har utvalget full kompetanse, jf. ankeutvalgets kjennelse 9. mai 2012 (HR-2012-00998-U) og Rt. 2011 side 1523 avsnitt 25 med videre henvisninger. Tingretten fastsatte i likhet med fylkesnemnda at C skal ha rett til samvær med A fire ganger i året i tre timer. I motsetning til fylkesnemnda bestemte imidlertid tingretten at samværet skal foregå under tilsyn. Dette ble begrunnet med fare for at As holdning til barnevernet skal bli påvirket dersom samvær blir gjennomført uten tilsyn. - 2 - Siden tingretten bestemte at samvær skal gjennomføres under tilsyn, har lagmannsretten korrekt lagt til grunn at vilkåret for anketillatelse i tvisteloven § 36-10 tredje ledd bokstav d er oppfylt. Derimot kan vilkårene i § 36-10 tredje ledd bokstav a, b eller c ikke ses å være oppfylt. Avgjørelsen har ikke betydning utenfor den foreliggende sak, tingrettens dom bygger på en inngående vurdering, og det er ikke senere inntrådt omstendigheter eller frembrakt nye opplysninger som rokker ved de vurderinger tingretten har gjort. De ankende parter har vist til at tingretten ved fastsettelsen av omfanget av det samvær A skal ha med sin far, har tatt hensyn til at også hans mor har samværsrett, men at hun nå har forlatt Norge og derfor ikke kommer til å utøve samvær. Denne omstendigheten var imidlertid kjent da tingretten behandlet saken, og den kan derfor ikke gi grunnlag for anketillatelse etter § 36- 10 tredje ledd bokstav d. En avgjørelse om å nekte anketillatelse dersom ett eller flere av vilkårene for å gi anketillatelse er oppfylt, må begrunnes i den utstrekning hensynet til forsvarlig saksbehandling tilsier det, se Rt. 2011 side 1053 avsnitt 27 og Rt. 2011 side 1523 avsnitt 22. Lagmannsretten har begrunnet sin beslutning om ikke å gi anketillatelse med en henvisning til tingrettens begrunnelse, som lagmannsretten har sluttet seg til. Denne begrunnelse er under de foreliggende omstendigheter tilstrekkelig. Utvalget finner det på denne bakgrunn klart at anken ikke kan føre frem. Anken blir derfor å forkaste i medhold av tvisteloven § 30-9 andre ledd. Kjennelsen er enstemmig. S L U T N I N G : Anken forkastes. Jens Edvin A. Skoghøy Steinar Tjomsland Kristin Normann (sign.) (sign.) (sign.) Riktig utskrift:
Rettskildene og arbeidsområdet ditt klargjøres.