(1)Saken gjelder preklusjon av adgangen til å begjære avvisning av en sak for tingretten fordi den hører under voldgift, jf. voldgiftsloven § 7 første ledd.
(2)Forliksrådet i X avsa 6. desember 2010 fraværsdom der A ble dømt til å betale 168 492,76 kroner til B AS. A hadde ikke inngitt tilsvar innen tilsvarsfristen uten at det var opplyst eller sannsynliggjort gyldig fravær.
(3)Saken ble ved stevning 11. januar 2011 brakt inn for Nedre Telemark tingrett. I prosesskrift 5. november 2011 la A ned påstand om avvisning og opphevelse av forliksrådets dom under henvisning til en voldgiftsklausul i leieavtalen mellom A og B AS.
(4)Nedre Telemark tingrett avsa kjennelse 29. november 2011 med slik slutning: "1. Begjæring om opphevelse av forliksrådets fraværsdom og avvisning av sak 11-010867TVI-NETE tas ikke til følge. 2. Saksomkostningsavgjørelsen utstår til domsavsigelse."
(5)Etter anke avsa Agder lagmannsrett 21. februar 2012 kjennelse med slik slutning: "1. Anken forkastes. 2. A betaler innen 2 – to – uker fra forkynnelse av kjennelsen 5000 – femtusen – kroner til B AS som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten."
(6)A har påanket kjennelsen og har anført at forliksrådet manglet materiell kompetanse til å avsi fraværsdom da det var avtalt voldgift. Det etterfølgende forhold at fraværsdommen angripes uten at voldgiftsklausulen påberopes i stevningen, kan ikke medføre at avgjørelsen likevel blir gyldig. Voldgiftsloven § 7 omfatter ikke søksmål som må anlegges for å hindre at en fraværsdom som er avsagt med urette blir rettskraftig.
(7)A har nedlagt slik påstand: "1. Fraværsdom i sak F2010-087749 av 06.12.2010 oppheves. 2. B AS dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsrett og Høyesterett."
(8)B AS har anført at voldgiftklausulen ikke kommer til anvendelse og at kravet om avvisning uansett er fremsatt for sent, jf. voldgiftsloven § 7 og tvisteloven § 9-6.
(9)B AS har nedlagt slik påstand: "1 Anken forkastes. 2 B AS tilkjennes sakens omkostninger for Høyesterett."
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at etter voldgiftsloven § 7 skal domstolene "avvise søksmål om rettsforhold som hører under voldgift dersom en part begjærer avvisning senest samtidig med at parten går inn på sakens realitet".
(11)I avgjørelsen i Rt. 2008 side 1623 hadde parten møtt i forliksrådet og bestridt saksøkernes krav. Han hadde dermed gått inn på sakens realitet og kravet om avvisning av saken for tingretten ble dermed prekludert.
(12)I herværende sak – hvor forliksrådet avsa uteblivelsesdom – gikk den ankende part inn på sakens realitet for tingretten. Dette skjedde – som lagmannsretten har gjort rede for – først ved den ankende parts stevning 11. januar 2011 – benevnt anke – til tingretten, og dernest i prosesskriftet 25. mai 2011. Det fremkommer ikke her innvendinger mot forliksrådets kompetanse og det nedlegges påstand om frifinnelse. Prosessfullmektigen deltok også i planleggingsmøte 24. august 2011.
(13)Ankeutvalget finner det på denne bakgrunn klart at den ankende part hadde gått inn på sakens realitet før hun i prosesskrift 5. november 2011 begjærte saken avvist på grunn av voldgiftsavtalen.
(14)Anken blir etter dette å forkaste.
(15)Ankemotparten har påstått seg tilkjent sakskostnader med 3 750 kroner inklusiv merverdiavgift. Påstanden tas til følge.
(16)Kjennelsen er enstemmig.