(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om å ikke gi samtykke til å fremme anke i barnevernsak, jf. tvisteloven § 36-10 tredje ledd.
(2)Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Y fattet 20. juni 2011 vedtak med slik slutning: "1. X kommune v/barneverntjenesten overtar omsorgen for C, født 21 02 05, i medhold av barnevernloven § 4-12 første ledd, bokstav a). 2. C plasseres i godkjent fosterhjem, jfr. barnevernloven § 4-14 bokstav a). 3. Det skal være samvær mellom A og C minimum en gang annen hver måned i form av dagsamvær med en varighet på 4 timer. Barneverntjenesten gis anledning til å føre tilsyn under samværene. 4. Det skal være samvær mellom B og C minimum en gang annen hver måned i form av dagsamvær med en varighet på 4 timer. Barneverntjenesten gis anledning til å føre tilsyn under samværene."
(3)A og B brakte fylkesnemndas vedtak inn for Z tingrett som 1. desember 2011 avsa dom med slik slutning: "1. X kommune v/ barnevernstjenesten overtar omsorgen for C, født 21. februar 2005. 2. C plasseres i fosterhjem. 3. C og mor, A, og far, B, har rett til samvær en gang annen hver måned i form av dagsamvær med varighet på tre timer. 4. Barnevernstjenesten gis rett til å føre tilsyn under samvær."
(4)A og B anket dommen til Borgarting lagmannsrett, som 19. mars 2012 avsa beslutning med slik slutning: "Det gis ikke samtykke til at anken fremmes."
(5)A og B har anket lagmannsrettens beslutning til Høyesterett. Det er i hovedsak gjort gjeldende:
(6)Lagmannsrettens beslutning er mangelfullt begrunnet. Det var i anken til lagmannsretten gjort gjeldende at det var vesentlige svakheter ved tingrettens avgjørelse, jf. tvisteloven § 36-10 tredje ledd bokstav c, uten at dette er nærmere kommentert av lagmannsretten. Tingretten har i sin bevisvurdering blant annet vektlagt uttalelser fra sakkyndig psykolog om mors psykiske tilstand og diagnose, som ikke samsvarer med andre vitners oppfatning. Saken reiser med dette spørsmål av betydning ut over den foreliggende sak, jf. tvisteloven § 36-10 tredje ledd bokstav a.
(7)Videre har tingretten redusert samværet i forhold til fylkesnemndas vedtak, og lagmannsretten har dermed feilaktig kommet til at vilkåret i tvisteloven § 36-10 tredje ledd bokstav d ikke er oppfylt.
(8)Det er nedlagt slik påstand: "Anken tillates fremmet."
(9)X kommune har inngitt tilsvar og i det vesentligste gjort gjeldende at det ikke hefter feil ved lagmannsrettens saksbehandling.
(10)Det er nedlagt slik påstand: "1. Anken forkastes."
(11)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. Rt. 2010 side 274 avsnitt 31. Dette omfatter blant annet om de lovbestemte vilkårene i tvisteloven § 36-10 tredje ledd for ankebehandling i lagmannsretten er oppfylt. Ved overprøvingen av disse har utvalget full kompetanse, jf. Rt. 2011 side 1523 med videre henvisninger.
(12)Lagmannsretten har lagt til grunn at det ikke var adgang til å samtykke til behandling av anken, ettersom ingen av de alternative vilkårene i § 36-10 tredje ledd var oppfylt. Dette er ikke riktig. Tingretten fastsatte mindre samvær for foreldrene enn det som var bestemt av Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Y. Etter Høyesteretts tidligere praksis går dommen da ut på "tvang som ikke er vedtatt av fylkesnemnda", jf. § 36-10 tredje ledd bokstav d. Utvalget viser til Rt. 2008 side 1317 avsnitt 14, Rt. 2011 side 144 avsnitt 13, Rt. 2011 side 1053 og Rt. 2012 side 456 avsnitt 14.
(13)Det er lagt ned påstand for ankeutvalget om at anken tillates fremmet for lagmannsretten. Det er ikke grunnlag for en slik slutning. Lagmannsrettens saksbehandlingsfeil må imidlertid lede til opphevelse av beslutningen, slik at lagmannsretten må vurdere om det skal gis samtykke til anken.
(14)Kjennelsen er enstemmig.