(1)Saken gjelder begjæring om gjenåpning av Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 8. juni 2010 (HR-2010-978-U).
(2)C var gift med D, og sammen fikk de sønnen E i 1926. D døde i 1928, og C overtok boet uskiftet. Han giftet seg i 1930 med B. C døde i 1990, og E samtykket da i at B kunne overta boet etter ham uskiftet.
(3)Den 30. juni 2009 innga Es arvinger, A, F og G, begjæring til Hallingdal tingrett om åpning av offentlig skifte i boet mellom C og D. Ved tingrettens kjennelse 30. oktober 2009 ble begjæringen avvist som for sent fremsatt. Arvingenes anke til Borgarting lagmannsrett ble ved kjennelse 15. mars 2010 forkastet på samme grunnlag. Lagmannsretten fant at fristen for å kreve offentlig skifte måtte regnes fra 1930, og da var den for lengst oversittet. Videre anke til Høyesterett ble forkastet ved Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 8. juni 2010.
(4)A har 27. oktober 2011 fremsatt begjæring om gjenåpning av ankeutvalgets kjennelse. Begjæringen bygger på at det foreligger nye opplysninger, i form av en kopi av skifteforhandlingsprotokollen av 23. juni 1930 for Hallingdalen sorenskriveri, som skal vise at det ikke ble foretatt et skifte av Cs uskiftebo i forbindelse med at han giftet seg på nytt i 1930. Han har på denne bakgrunn bedt om at saken blir sendt tilbake til Hallingdal tingrett for åpning av offentlig skifte.
(5)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at en begjæring om gjenåpning kan avgjøres uten videre behandling blant annet dersom det er åpenbart at den må avvises av grunner som ikke kan avhjelpes, jf. tvisteloven § 31-9 første ledd.
(6)Når en sak er behandlet i flere instanser, er det i utgangspunktet bare avgjørelsen i siste instans som kan gjenåpnes. Dette gjelder imidlertid ikke dersom grunnlaget for gjenåpning er forhold som lå utenfor rammen av behandlingen der, jf. tvisteloven § 31-2 annet ledd. I sin kjennelse 8. juni 2010 behandlet Høyesteretts ankeutvalg bare lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning. Gjenåpningsbegjæringen er som nevnt begrunnet med at det foreligger nye opplysninger om faktum i saken. Grunnlaget for gjenåpningsbegjæringen ligger dermed utenfor rammen for den behandling saken faktisk fikk i Høyesterett. Dette må være avgjørende selv om man også for begjæringer om offentlig skifte skulle legge til grunn det syn som er kommet til uttrykk i avgjørelser truffet etter kjennelsen 8. juni 2010 i denne sak, og som går ut på at Høyesterett har full kompetanse når lagmannsretten avviser et søksmål med den begrunnelse at søksmålsfristen er oversittet. Det vises her til Rt. 2010 side 897 og HR-2011-2062-U.
(7)Rett instans for begjæringen er etter dette en lagmannsrett som grenser til Borgarting, jf. tvisteloven § 31-1 tredje ledd, og saken blir å avvise fra Høyesterett.
(8)Kjennelsen er enstemmig.