(1)Saken gjelder krav om sikkerhetsstillelse for sakskostnadsansvar i Høyesterett etter tvisteloven § 20-11. Kravet er fremsatt i sak om anke over Borgarting lagmannsretts kjennelse om sikkerhetsstillelse.
(2)Atle Lygren har reist søksmål mot Arntzen de Besche Advokatfirma AS og advokat Fred-Arne Gade med krav om erstatning for uaktsom juridisk rådgivning.
(3)Etter krav fra Arntzen de Besche Advokatfirma AS og advokat Fred-Arne Gade avsa Oslo tingrett 23. august 2010 kjennelse, hvor Atle Lygren ble pålagt å stille sikkerhet med 1 000 000 kroner for mulige sakskostnader i tingretten.
(4)Oslo tingrett avsa 29. november 2010 dom, hvor Arntzen de Besche Advokatfirma AS og advokat Fred-Arne Gade ble frifunnet. Atle Lygren ble dømt til å dekke de saksøktes sakskostnader med 1 774 723 kroner.
(5)Atle Lygren påanket dommen.
(6)Arntzen de Besche Advokatfirma AS og advokat Fred-Arne Gade satte i anketilsvaret til lagmannsretten frem krav om sikkerhetsstillelse for lagmannsretten, samt tilleggssikkerhet for tingretten med 774 723 kroner.
(7)Borgarting lagmannsrett avsa 6. mai 2011 kjennelse med slik slutning. ”1. Atle Lygren pålegge å stille sikkerhet med 1 500 000 –enmillionfemhundretusen- kroner i forbindelse med behandlingen av saken i lagmannsretten. 2. Atle Lygren pålegges å stille tilleggsikkerhet med 774 723 – syvhundreogsyttifiretusensyvhundreogtjuetre- kroner i forbindelse med behandlingen av saken i tingretten.”
(8)Atle Lygren påanket kjennelsen om sikkerhetsstillelse til Høyesterett. Det ble i korte trekk anført at kravet om sikkerhetsstillelse var i strid med lovens formål, uforholdsmessig og under enhver omstendighet var satt for høyt.
(9)I anketilsvar fra Arntzen de Besche Advokatfirma AS og advokat Fred-Arne Gade ble anførslene i anken imøtegått. Det ble dessuten fremsatt krav om sikkerhetsstillelse for mulige sakskostnader for Høyesterett etter tvisteloven § 20-11.
(10)Atle Lygren har motsatt seg kravet om sikkerhetsstillelse for Høyesterett og gjort gjeldende de samme anførsler som i anken over lagmannsrettens kjennelse.
(11)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(12)Tvisteloven § 20-11 første ledd første punktum lyder slik: ”Saksøkte kan kreve at en saksøker som ikke har bopel i Norge, stiller sikkerhet for mulig ansvar for sakskostnader i instansen.”
(13)Den foreliggende sak reiser spørsmål om det kan kreves sikkerhetsstillelse etter denne bestemmelsen for sakskostnader som påløper ved behandling av anke til Høyesterett over en kjennelse om sikkerhetsstillelse i lagmannsretten. Avgjørende vil være hvorledes formuleringen ”i instansen” skal forstås. Ordlyden gir ikke sikker veiledning, og forarbeidene gir heller ikke direkte anvisning på hvorledes loven skal tolkes på dette punkt. Det er imidlertid fremholdt i NOU 2001:32 Rett på sak side 938 at tvisteloven § 20-11 i all hovedsak er ment som en videreføring av regelen i tvistemålsloven av 1915 § 182. Om dette heter det i Skoghøy, Tvisteløsning, side 205 og 206: ”Tvml. § 182 var oppfattet slik at dersom det ble erklært kjæremål over en prosessledende avgjørelse i en sak som stod for tingretten eller lagmannsretten, ble omkostningene ved kjæremålet behandlet som en del av omkostningene for den instans hvor hovedsaken stod. Dette innebar på den ene side at det ikke kunne fremsettes særskilte krav om sikkerhetsstillelse for omkostninger ved kjæremålsbehandlingen. På den annen side fulgte det av dette at dersom en part var pålagt å stille sikkerhet for den instans hvor hovedsaken stod, omfattet sikkerhetsstillelsen også omkostningsansvar i kjæremålsrunden. Da tvisteloven på dette punkt i det vesentlige tar sikte på å videreføre tidligere rett, må uttrykket ’i instansen’ i tvl. § 20-11 første ledd første punktum tolkes på samme måte. Det synspunkt som er lagt til grunn for kjæremål over prosessledende avgjørelser, kan ikke overføres til å gjelde kjæremål over avvisningskjennelser eller andre avgjørelser som avslutter saken eller en selvstendig del av den. I forhold til spørsmålet om sikkerhetsstillelse for saksomkostningsansvar, må kjæremål over slike avgjørelser behandles på samme måte som anke (’anke over dom’).”
(14)Det skilles her mellom prosessledende avgjørelser og avgjørelser om avvisning eller avgjørelser som helt eller delvis avslutter en sak. I forhold til de prosessledende avgjørelsene legges det til grunn at tvisteloven ikke endret rettstilstanden, og at sikkerhetsstillelsen i den instans hovedsaken står, også omfatter omkostningsansvar som påløper ved anke over beslutning om sikkerhetsstillelse.
(15)Utvalget slutter seg til dette.
(16)Lagmannsretten kjennelse om sikkerhetsstillelse er en prosessledende avgjørelse. Den sikkerhetsstillelsen lagmannsretten har besluttet, vil derved også omfatte kostnader som påløper ved behandlingen for Høyesteretts ankeutvalg. Det kan altså ikke kreves en ny sikkerhetsstillelse for utgifter som påløper ved behandlingen her.
(17)Kravet om sikkerhetsstillelse for Høyesterett tas etter dette ikke til følge.
(18)Kjennelsen er enstemmig.