(1)Saken gjelder spørsmål om retting av Høyesteretts ankeutvalgs sakskostnadsavgjørelse, jf. tvisteloven § 19-8.
(2)Høyesteretts ankeutvalg avsa kjennelse 15. juni 2011 med slik slutning: ”1. Lagmannsrettens domsslutning, punkt 2 om sakskostnader, oppheves. 2. I sakskostnader for Høyesterett betaler Metody Jozef Szuszkiewicz 7 500 – sjutusenfemhundre – kroner til Mandal Fliseservice v/Maciej Bartosiewicz innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.”
(3)Mandal Fliseservice v/Maciej Bartosiewicz har i brev 4. juli 2011 til Høyesterett gjort gjeldende at det måtte være feil at krav om ankegebyr er sendt til den ankende part da denne fikk medhold i anken. I brev 1. august 2011 er det i tillegg begjært retting etter tvisteloven 19-8, hva angår dekning av advokatkostnadene. De tilkjente advokatkostnader er i samsvar med det krav som ble fremsatt i anken. Det er anført at ankeutvalget må ha oversett at kravet i senere prosesskriv ble endret til 13 125 kroner.
(4)Metody Jozef Szuszkiewicz har bestridt kravet om retting. Det er gjort gjeldende at retting er avskåret ettersom Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse er rettskraftig. Den ankende part har uansett eksplisitt angitt det beløp som er krevd dekket for behandlingen i Høyesterett. Det er således ikke grunnlag for retting. Den ankende part kan heller ikke anses å ha vunnet saken fullt ut etter tvisteloven § 20-2 idet den prinsipale påstanden var at Høyesterett skulle tilkjenne den ankende part samtlige omkostninger for lagmannsretten, mens Høyesterett kun opphevet lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse.
(5)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at dersom utvalget skal endre slutningen i kjennelsen av 15. juni 2011, må dette skje etter reglene om retting, jf. tvisteloven § 19-8. Etter bestemmelsen kan utvalget beslutte å rette en avgjørelse som på grunn av klare feil har fått en utforming som ikke stemte med rettens mening. Ankeutvalget er ikke avskåret fra å foreta retting selv om Høyesteretts avgjørelser blir rettskraftige idet de avsies, jf. tvisteloven § 19-8 annet ledd og Schei m.fl., Tvisteloven kommentarutgave side 808-809.
(6)I anken til Høyesterett nedla den ankende part slik påstand i punkt 2: ”Mandal Fliseservice v/Maciej Bartosiewicz tilkjennes omkostningene for Høyesterett, med tillegg av lovens rente fra forfall og til betaling skjer.”
(7)Det fremgikk av anken at det ble krevd saksomkostninger med i alt 5 timer av 1 500 kroner, til sammen 7 500 kroner. I prosesskriv 20. mai 2011 med bemerkninger til anketilsvaret, ble påstanden i punkt 2 opprettholdt, men kostnadskravet ble endret til 7 timer av 1 500 kroner, til sammen 13 125 kroner inklusive mva.
(8)Ankeutvalget forstår påstanden i anken slik at det er krevd dekket den ankende parts fulle kostnader, og at advokatkostnadene utgjorde 7 500 kroner. Retten plikter av eget tiltak å ta hensyn til øvrige utgiftsposter, herunder rettsgebyret. Når rettsgebyret ikke er tatt med ved fastsettingen av sakskostnadsbeløpet, er dette en feil som kan kreves rettet i medhold av tvisteloven § 19-8, jf. blant annet Rt. 1997 side 685. Utvalget finner det dermed klart at Høyesteretts ankeutvalgs sakskostnadsavgjørelse i kjennelsen 15. juni 2011 må rettes, slik at Mandal Fliseservice v/Maciej Bartosiewicz også får erstattet utgifter til rettsgebyret. Foranlediget av den ankende parts brev 4. juli 2011 bemerkes for ordens skyld at det er riktig at den ankende part er fakturert for rettsgebyret, jf. rettsgebyrloven § 8 syvende ledd. Det er disse utgiftene den ankende part nå får erstattet.
(9)Det er på det rene at ankeutvalget da kjennelsen ble truffet overså at det kostnadskravet som var fremsatt i anken var blitt forhøyd i senere prosesskriv. Vilkårene for retting er således i utgangspunktet oppfylt. Ankemotparten kan ikke høres med at den ankende part ikke kan anses å ha vunnet saken fullt ettersom utvalget traff avgjørelse i tråd med den subsidiære påstanden om opphevelse, jf. Schei m.fl., Tvisteloven kommentarutgave side 897-898. Ankeutvalget bemerker likevel at allerede det beløp på 7 500 kroner som ble tilkjent ved ankeutvalgets kjennelse 15. juni 2011 må anses å dekke nødvendige kostnader ved saken, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd. Det kan derfor legges til grunn at selv om utvalget da kjennelsen ble avsagt, hadde vært oppmerksom på at det var innlevert en korrigert kostnadsoppgave, ville det ikke vært tilkjent noe høyere beløp. På dette grunnlag har utvalget kommet til at begjæringen om retting på dette punkt ikke tas til følge.
(10)Beslutningen er enstemmig.