(1)Saken gjelder spørsmål om en anke til lagmannsretten skal avvises som for sent fremsatt.
(2)Bergen tingrett avsa 16. desember 2010 dom i sak anlagt av Boligselskapet Ladegårdsgaten AS og 45 private parter (nærmere angitt innledningsvis) mot Bergen kommune med krav om erstatning i forbindelse med setningsskader på et boligbygg oppført i 1921. Det var i tillegg krevd erstatning for økonomisk tap knyttet til at aksjeeierne i boligselskapet ikke lenger kunne benytte sine boliger – sak 10-026945TVI-BBYR/01.
(3)Tingrettens dom ble oversendt ved brev til partenes prosessfullmektiger fredag 17. desember 2010. Advokat Eivind Pundsnes mottok dessuten samme dag dommen per telefaks på vegne av Boligselskapet Ladegårdsgaten og de 45 private parter, mens advokat Helge Strand ved Kommuneadvokaten i Bergen samme dag mottok dommen per e-post på vegne av Bergen kommune.
(4)Begge prosessfullmektiger mottok dommen med forkynnelsesbrev pr. ordinær post mandag 20. desember 2010, og returnerte samme dag dette til Bergen tingrett med bekreftet mottak av utskriften.
(5)Bergen kommune framsatte 31. januar 2011 anke over tingrettens dom.
(6)Boligselskapet Ladegårdsgaten AS og de 45 private parter gjorde i tilsvar 25. februar 2011 gjeldende at anken var fremsatt for sent, på bakgrunn av at ankefristen begynte å løpe 17. desember 2010 da kommunen mottok dommen pr. e-post.
(7)Gulating lagmannsrett avsa 16. mai 2011 kjennelse med slik slutning: ”Kravet om avvisning av anken forkastes.”
(8)Boligselskapet Ladegården AS og de 45 private parter har anket over lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Det er i hovedsak anført:
(9)Lagmannsretten har tolket domstolloven § 179 feil, når den har kommet til at tingrettens dom ble forkynt for ankemotpartene først den 20. desember 2010. Det følger av nyere rettspraksis at oversendelse pr. e-post er likestilt med oversendelse pr. telefaks, og det avgjørende i relasjon til spørsmålet om når ankefristen begynner å løpe, er når tingrettens dom faktisk kom til ankemotpartens prosessfullmektigs kunnskap, jf. blant annet domstolloven § 183. Det er ikke avgjørende at forkynnelsesbrev ikke fulgte med e-postforsendelsen, og forkynnelse kan også skje ved e-post, jf. domstolloven § 197a.
(10)Bergen kommune har inngitt tilsvar og i det vesentligste gjort gjeldende:
(11)Lagmannsrettens kjennelse er korrekt. Det følger av domstolloven § 147 at tingrettens dom ble ”lovlig forkynt” først mandag 20. desember 2010, da forkynnelsesbrevet og tingrettens dom kom fram til prosessfullmektigenes kontor pr. post. Dette støttes også av at den ankende part selv har ansett dommen som forkynt 20. desember 2010, jf. mottakskvittering sendt til tingretten og prosesskrift fra advokat Pundsnes 20. januar 2011 til tingretten vedrørende retting av tingrettens dom, hvor det innledningsvis uttales at dommen ble forkynt 20. desember 2010.
(12)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at saken gjelder anke over lagmannsrettens kjennelse som lagmannsretten har truffet som første instans. Ankeutvalget har dermed full kompetanse i saken.
(13)Lagmannsretten har funnet det klart at anken er rettidig og begrunner det på følgende måte: ”Den oversendelse av dommen pr. epost som ble foretatt fredag 16.12.2010, var ikke i seg selv en forkynnelse av dommen. Oversendingen av et dokument som skal forkynnes må fremstå som en forkynning, ikke bare som en formløs meddelelse, jf Bøhn. Domstolloven, kommentarutgave side 542 med videre henvisning til rettspraksis. Lagmannsretten vil særlig vise til Rt-1987-108 (Fusasaken), som er nærmest identisk med nærværende sak, der kjæremålsutvalget uttalte: « Det er på det rene at den ankende parts prosessfullmektig fikk overlevert en kopi av herredsrettens dom på rettens kontor 14. mars 1986. Bakgrunnen for dette var en telefonhenvendelse fra sorenskriveren om at dommen ville bli offentliggjort denne dag. Overleveringen fremtrådte ikke som en forkynnelse og ble heller ikke av advokaten godtatt som en sådan. Det forelå derfor ingen lovlig forkynnelse etter domstolslovens § 179 og § 183, jfr. Rt-1957-255 . Lovlig forkynnelse i saken, jfr. domstolslovens § 147, skjedde først ved advokat Lillebergens erkjennelse av mottakelsen av herredsrettens forkynnelsesekspedisjon av 14. mars 1986. » Det forhold at tingretten samme dag sendte dommen til forkynnelse på vanlig måte, viser at den uformelle oversendelse samme dag i seg selv ikke var ment som noen forkynnelse. De ulike momenter som ankende part tar opp mht elektronisk kommunikasjon og når oversendelsen pr. epost kom frem til advokatens kontor, har da ingen betydning (…)”
(14)Utvalget slutter seg til den begrunnelse lagmannsretten har gitt.
(15)Ankemotparten har påstått seg tilkjent sakskostnader for Høyesterett med 8 000 kroner. Kravet tas til følge.
(16)Kjennelsen er enstemmig.