Dommarar: Indreberg, Øie, Skoghøy, Stabel, Gjølstad A er domfelt for å ha innført 5,1 kilo marihuana frå Sverige til Noreg. Stoffet blei ikkje analysert, og det kan derfor ikkje leggjast til grunn at det hadde eit særleg høgt THC-innhald. I ein slik situasjon må utgangspunktet i rettspraksis om at å ha med marihuana å gjere skal straffast litt mindre strengt enn om det hadde vore hasj, framleis gjelde. Høgsterett la til grunn at straffenivået for innførsel av ca. fem kilo marihuana er bortimot to års fengsel. Det hadde gått for lang tid før det blei teke ut tiltale. Høgsterett kom til at ei straff av fengsel i eitt år og åtte månader, som lagmannsretten hadde fastsett, var ei høveleg straff. Anken blei derfor forkasta.
(1)Dommer Indreberg: Saken gjelder straffutmåling for innførsel av 5,1 kilo marihuana.
(2)Borgarting lagmannsrett avsa 24. mars 2011 dom mot A med slik domsslutning: ”A, født 13.02.1969, dømmes for overtredelse av straffeloven § 162 første og annet ledd og vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 24 første ledd første punktum, alt sammenholdt med straffeloven § 63 annet ledd, til fengsel i 1 – ett – år og 8 – åtte – måneder. I straffen fragår 7 – sju – dager for utholdt varetekt.”
(3)Lagmannsrettens dom var avsagt etter fullstendig anke over Halden tingretts dom 28. juni 2010, hvor A ble domfelt for de samme forhold, og straffen satt til fengsel i ett år og ti måneder.
(4)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen. Det gjøres gjeldende at det er tatt utgangspunkt i et for høyt straffenivå, og at det bør legges større vekt på sakens alder.
(5)Jeg er kommet til at anken må forkastes.
(6)A ble lørdag 28. februar 2009 stanset av en tollpatrulje ca. en kilometer fra Gamle Svinesundbro, hvor han kom kjørende fra Sverige. Han kunne ikke vise førerkort siden han i 1997 var blitt fradømt føreretten. Det luktet marihuana i bilen, og det viste seg at han fraktet 5123 gram marihuana i en kasse i bagasjerommet. A forklarte for tingretten at han trodde det var tale om te.
(7)Når det gjelder straffenivå, skal det ved narkotikaforbrytelser tas utgangpunkt i stoffets karakter og mengde og domfeltes befatning med stoffet.
(8)I vår sak er stoffet marihuana. Det er ikke analysert med tanke på å fastslå THC-nivået, og det kan da ikke legges til grunn at det er tale om et særlig høyt nivå.
(9)I rettspraksis er det lagt til grunn at marihuana er mindre sterktvirkende enn hasj, og at dette må reflekteres i straffutmålingen, se Rt. 1998 side 164. Aktor har, under henvisning til informasjon Folkehelseinstituttet har publisert på Internett, gjort gjeldende at det ikke er noen grunn til å behandle befatning med hasj og marihuana forskjellig. Folkehelseinstituttet skriver blant annet: ”I både hasjisj og marihuana er det stor variasjon i THC-innhold. Vanligvis er innholdet opptil 10–20 prosent THC. De siste årene er det dyrket fram marihuana med veldig høyt innhold av THC, ofte kalt Netherweed, som kan inneholde mer enn 20 prosent THC.”
(10)Som det fremgår, er det store variasjoner i THC-innhold i både hasj og marihuana, og det finnes marihuana med meget høyt innhold. Det fremgår imidlertid ikke om det normalt kan trekkes et skille i styrkegrad mellom hasj og marihuana. I vår sak, hvor stoffet ikke er analysert, finner jeg derfor ikke denne informasjonen tilstrekkelig til å fravike utgangspunktet i Rt. 1998 side 164 om at marihuana virker mindre sterkt, og at denne forskjellen må reflekteres i straffutmålingen. Dette har også lagmannsretten lagt til grunn.
(11)Det dreier seg i denne saken om innførsel av stoff fra Sverige til Norge. Ved innførsel står spredningspotensialet helt sentralt, og innførsel bedømmes regelmessig strengere enn for eksempel oppbevaring. Innførsel må også anses som mer alvorlige enn kortvarig innenlandsk transport, slik det var tale om i dommen avsagt i dag i sak 2011/558.
(12)Jeg legger til grunn at straffen for innførsel av ca. fem kilo marihuana i utgangspunktet ligger på bortimot to års fengsel. Lagmannsretten har tatt et noe høyre utgangspunkt, fengsel i rundt to år. Jeg finner likevel ikke grunn til å sette ned straffen, da tidsbruken i denne saken ikke tilsier et større fradrag enn at en straff av fengsel i ett år og åtte måneder må anses passende. Saken er enkel og oversiktlig, og tiltalebeslutningen, som er fra 27. april 2010, burde vært tatt ut raskere. Den samlede saksbehandlingstiden fram til lagmannsrettens dom – 2 år og 1 måned – er likevel ikke blitt urimelig lang.
(13)Jeg stemmer for denne
(14)Dommer Øie: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(15)Dommer Skoghøy: Likeså.
(16)Dommer Stabel: Likeså.
(17)Dommer Gjølstad: Likeså.
(18)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne