(1)Saken gjelder begjæring om oppfriskning for fristoversittelse.
(2)DnB Nor Bank ASA (DnB) fremmet 15. april 2009 begjæring for Drammen tingrett om tvangssalg av blant annet gnr. 43 bnr. 89 (Saltbutangen 7) i Røyken kommune. Ved tingrettens beslutning 22. september 2009 ble begjæringen tatt til følge. Høyeste bud for Saltbutangen 7 ble gitt av Mimi Paus og Steinar Fasting.
(3)Drammen tingrett avsa 8. november 2010 kjennelse med slik slutning: ”Bud på kr 3 950 000, avgitt av Mimi Paus og Steinar Fasting ved tvangssalg av gnr. 43 bnr. 89 i Røyken kommune, stadfestes.”
(4)Terje Andreassen anket tingrettens kjennelse til Borgarting lagmannsrett, som 3. februar 2011 avsa kjennelse med slik slutning: ”1. Anken forkastes. 2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Terje Andreassen til DnB Nor Bank ASA 6 750 – sekstusensjuhundreogfemti – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.”
(5)Lagmannsretten har forsøkt å få kjennelsen forkynt for Andreassen ved postforkynning til oppgitt adresse, og ved stevnevitne.
(6)Terje Andreassen fremmet 28. april 2011 begjæring om oppfriskning.
(7)Det anføres i korte trekk at han først mottok lagmannsrettens kjennelse 28. april 2011. Kopi av kjennelsen fulgte som vedlegg til brev fra Drammen tingrett av 26. april 2011. Andreassen er ikke kjent med at kjennelsen har vært forsøkt forkynt ved postforkynning eller stevnevitne. Utfallet av saken kunne ha blitt et annet dersom hans anførsler om og bevis for at finansiering var kommet på plass hadde blitt undergitt en skjønnsom vurdering.
(8)DnB Nor Bank ASA har tatt til motmæle, og har i korte trekk anført:
(9)Andreassen har oversittet fristen for å begjære oppfriskning, jf. tvisteloven § 16-13. Det vises til at ankefristen løper fra lagmannsrettens kjennelse ble avsagt, og fristen for å begjære oppfriskning løper fra ankefristens utløp.
(10)For det tilfellet at fristen for å begjære oppfriskning ikke er oversittet, gjøres det gjeldende at Andreassen ikke har gyldig fravær, jf. tvisteloven § 16-12 første og annet ledd. Det vil heller ikke være urimelig å nekte Andreassen videre behandling, jf. tvisteloven § 16-12 tredje ledd. Stadfestelseskjennelsen har ikke alvorlige konsekvenser for Andreassen. Kjøperne har derimot en berettiget forventning om å kunne overta eiendommen etter at bud er godtatt og stadfestelseskjennelsen er rettskraftig. En anke vil dessuten vanskelig kunne føre frem. DnB Nor Bank ASA har nedlagt slik påstand: ”1. Oppfriskning for oversittelse av ankefrist gis ikke. 2. DnB Nor Bank ASA tilkjennes sakens omkostninger.”
(11)Mimi Paus og Steinar Fasting slutter seg til DnBs anførsler.
(12)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at en begjæring om oppfriskning avgjøres ”av den domstol saken vil høre under om begjæringen tas til følge”, jf. tvisteloven § 16-14 første ledd. Det er ankefristen til Høyesterett som er oversittet, slik at saken hører under Høyesterett. Høyesterett behandler begjæringen i første instans, og har da full kompetanse.
(13)Fristen for å anke en kjennelse som stadfester et bud ved tvangssalg, er én måned regnet fra avsigelsen, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 11-34 annet ledd første punktum. Bestemmelsen er et unntak fra hovedregelen i domstolloven § 147 om at fristen regnes fra rettsavgjørelsens forkynnelse. Dette gjelder også ved anke over lagmannsrettens avgjørelse, jf. Rt. 2009 side 623. Fristen for å anke lagmannsrettens kjennelse utløp dermed 3. mars 2011, og spørsmålet blir om Andreassen kan begjære oppfriskning for fristoversittelse.
(14)Det er ikke fremkommet opplysninger i saken som tyder på at tvangsskjøtet er registrert eller at kjøpesummen er utbetalt til den berettigede. Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-34 annet ledd annet punktum om at det ikke kan begjæres oppfriskning for oversittelse av ankefristen etter at skjøtet er registrert eller kjøpesummen er utbetalt, kommer derfor ikke til anvendelse.
(15)Etter tvisteloven § 16-13 annet og tredje ledd er fristen for å begjære oppfriskning i et tilfelle som dette én måned fra forsømmelsen, det vil her si ankefristens utløp. Også fristen for å begjære oppfriskning var dermed utløpt da Andreassen fremmet begjæringen 28. april 2011. Fremfor å avvise oppfriskningsbegjæringen på dette grunnlag, er det imidlertid hensiktsmessig å ta stilling til realiteten i oppfriskningsspørsmålet, jf. Rt. 2010 side 49 avsnitt 18.
(16)Det er en mangel ved den fremsatte begjæringen at den ikke angir om det begjæres oppfriskning etter tvisteloven § 16-12 første eller tredje ledd, jf. Schei m.fl., Tvisteloven, kommentarutgave side 715. Begjæringen er heller ikke ledsaget av den forsømte prosesshandling, her anken, slik den så vidt mulig skulle ha vært, jf. tvisteloven § 16-14 første ledd tredje punktum. Utvalget går ikke nærmere inn på dette, da utvalget finner det klart at verken § 16-12 første ledd eller § 16-12 tredje ledd gir grunnlag for å ta begjæringen til følge.
(17)Etter tvisteloven § 16-12 første ledd kan det gis oppfriskning til en part som hadde ”gyldig fravær etter annet ledd og ikke kan bebreides for å ha unnlatt å søke fristen forlenget eller rettsmøtet omberammet i tide.” Etter annet ledd foreligger gyldig fravær når det foreligger hindringer utenfor partens kontroll som gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å foreta prosesshandlingen i tide. Så vidt utvalget forstår, anfører Andreassen at forsøket på å forkynne lagmannsrettens kjennelse for ham – ved postforkynnelse til den adresse han selv hadde oppgitt i anken og et senere prosesskriv til lagmannsretten, og deretter ved stevnevitneforkynnelse – ikke var forskriftsmessig. Ankeutvalget tar ikke stilling til dette, ettersom eventuelle mangler her ikke kan tillegges vekt. Andreassen hadde selv påanket tingrettens stadfestelse av budet, og han hadde da oppfordring til å holde seg orientert om fremdriften i en sak hvor ankefristen ville løpe fra avgjørelsen var truffet, ikke fra forkynnelsen. Han må selv bære risikoen for den angivelige svikten i de foranstaltninger han hadde truffet for å motta meddelelser i sakens anledning, nemlig ettersendelse av brev til hans oppholdssted i utlandet fra den adresse han selv har oppgitt overfor lagmannsretten. En annen løsning i en situasjon som denne ville i realiteten ligge nær en aksept av at ankefristen løper fra det tidspunkt parten ble kjent med stadfestelseskjennelsen, ikke fra det tidspunkt den ble avsagt.
(18)Etter tvisteloven § 16-12 tredje ledd kan det videre gis oppfriskning dersom det ville være urimelig å nekte parten videre behandling av saken på grunn av forsømmelsen. Ved avgjørelsen skal det særlig legges vekt på forsømmelsens karakter, partenes interesse i foreta prosesshandlingen og hensynet til motparten.
(19)Andreassens interesse består her i å få gjennomført et tilbakekjøp av den tvangssolgte eiendommen fra nåværende eier, som er den andre saksøkte i saken. Mot dette står særlig hensynet til kjøperne, som har innbetalt kjøpesummen til salgsmedhjelperens konto i henhold til et stadfestet bud som ble rettskraftig for mer enn tre måneder siden. Hensynet til kjøperne veier i en slik situasjon tyngst.
(20)Det må også ses hen til at ankeutvalget ved en anke over lagmannsrettens kjennelse vil ha begrenset kompetanse etter tvisteloven § 30-6: Ankeutvalget kan ikke foreta noen prøving av den konkrete rettsanvendelsen eller bevisbedømmelsen. For så vidt gjelder lagmannsrettens saksbehandling, er det klart at det ikke var en saksbehandlingsfeil fra lagmannsrettens side å unnlate å ta hensyn til et skriv fra Andreassen til tingretten datert 6. november 2010. En anke til lagmannsretten over tingrettens stadfestelse må være grunnet på innvendinger som har vært fremsatt for tingretten, jf. tvangfullbyrdelsesloven § 11-34 første ledd tredje punktum. Som lagmannsretten påpeker, er skrivet innkommet til tingretten dagen etter at tingrettens kjennelse ble avsagt 8. november 2010. Ankeutvalget kan for øvrig ikke se at de innsigelsene som fremkommer i skrivet, har et slikt innhold at de etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-34 første ledd annet punktum kunne ha tjent som ankegrunn.
(21)Ankeutvalget finner det etter dette klart at begjæringen ikke kan tas til følge.
(22)DnB Nor Bank ASA har fremsatt krav om 6 000 kroner inkludert merverdiavgift i sakskostnader. Kravet må tas til følge, jf. tvisteloven § 20-2 første og annet ledd.
(23)Kjennelsen er enstemmig.