(1)Saken gjelder krav om overføring av grunnbokshjemmel etter tinglysingsloven § 38 a.
(2)Ørjan Vågenes krevde i brev av 18. august 2009 til Statens kartverk å få overført grunnbokshjemmelen til eiendommen gnr. 6 bnr. 211 i Askøy kommune i medhold av tinglysingsloven § 38 a. Oppfordring til mulige eiere av eiendommen om å melde seg innen en frist på én måned, ble kunngjort i Norsk lysingsblad og i Askøyværingen. Pål Andersen meldte seg innen fristen og fremsatte innsigelser mot overføring av grunnbokshjemmelen i brev av 6. januar 2010 og 14. februar 2010. Pål Andersen anførte at han og hans to søsken som er eiere av gnr. 6 bnr. 425, også er eiere av det arealet som har betegnelsen gnr. 6 bnr. 211.
(3)Statens kartverk avslo i vedtak 8. mars 2010 Ørjan Vågenes’ begjæring om overføring av grunnbokshjemmelen. Vågenes anket over vedtaket til lagmannsretten.
(4)Borgarting lagmannsrett avsa 8. mars 2011 kjennelse med slik slutning: ”Anken forkastes.”
(5)Ørjan Vågenes har anket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Det er i korte trekk anført at eierforholdene er klare og dokumenterte, og at det er irrelevant hvor grensene mellom eiendommene går. Grensene vil bli avklart i en kartforretning, hvor alle interesserte parter er med.
(6)Vågenes har nedlagt slik påstand: ”6/211 i Askøy kommune (1247) tilbakeføres til hovedbruket (6/42). Saksomkostninger dekkes av Pål Andersen med 11 000 kroner, hvorav halvparten for anke til lagmannsretten og halvparten for anke til Høyesterett.”
(7)Pål Andersen har i skriv av 19. april 2011 i korte trekk anført at det var riktig av lagmannsretten å komme til at grunnbokshjemmelen for eiendommen med gnr. 6 bnr. 211 ikke skulle overføres til Vågenes. Vågenes har ikke dokumentert at bnr. 211 ligger eierløs og venter på at noen skal overta eierskapet. Andersen har dokumentert grensene for eiendommen med gnr. 6 bnr. 425 som Andersen eier sammen med sine to søsken. Denne dokumentasjonen medfører at det ikke kan være en annen parsell på samme grunn med et annet gårds- og bruksnummer. Det er ikke nedlagt noen formell påstand.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at dets kompetanse i saken er begrenset etter tvisteloven § 30-6 til å prøve lagmannsrettens generelle rettslige forståelse av tinglysingsloven § 38 a og lagmannsrettens saksbehandling. Etter tinglysingsloven § 3 kan registerførerens avgjørelse ankes til lagmannsretten etter tvistelovens regler, og en videre anke av lagmannsrettens avgjørelse må da omfattes av kompetansebegrensningen i tvisteloven § 30-6.
(9)Lagmannsretten tar et riktig rettslig utgangspunkt når den, under henvisning til avgjørelsen i Rt. 1991 side 831, peker på at tinglysingsloven § 38 a tar sikte på å løse hjemmelsforholdene i de kurante sakene, og at tinglysing av grunnbokshjemmel skal nektes dersom protestene mot dette ikke er åpenbart uholdbare.
(10)Nå har den ankende part anført at § 38 a kun gjelder hjemmelsforholdene. Spørsmålet om riktige grenser må fastsettes på annen måte. I utgangspunktet må det være en riktig tilnærming. Men det er fra ankemotpartens side gjort gjeldende at han er eier av hele det området som bnr. 211 kan ligge innenfor – og lagmannsretten har ikke ansett denne pretensjonen for åpenbart uholdbar. Det er altså her ikke spørsmål om uenighet om grenser, men uenighet om eierforhold til det området der bnr. 211 kan ligge. I en slik situasjon vil også vilkåret for den som krever hjemmel etter § 38 a om å ha utøvet eierrådighet, vanskelig kunne være oppfylt. Anken må ut fra dette forkastes.
(11)Kjennelsen er enstemmig.