(1)Saken gjelder spørsmål om begrunnelse for ankegjenstandens verdi der lagmannsretten nekter å fremme anke over tingrettens dom i sak som ut fra kravets størrelse er avgjort etter tvistelovens kapittel 10 om småkravsprosess, men der det for lagmannsretten gjøres gjeldende at kravet til ankesum etter tvisteloven § 29-13 første ledd likevel er oppfylt.
(2)Svein Arild Hofsøy gjorde i 2004 avtale med Per Knutsen i tilknytning til en fritidsbåt som skulle bygges og der sistnevnte skulle stå for leveransene. Det oppstod etter hvert uenighet mellom partene om flere forhold. Hofsøy tok derfor ut stevning mot Knutsen ved Asker og Bærum tingrett. Tvistepunktet er om Knutsen har plikt til å utstede en såkalt CE-erklæring i forbindelse med sertifiseringen av båten.
(3)Asker og Bærum tingrett tok under saksforberedelsen opp spørsmålet om prosessform. Det ble besluttet inntil videre å behandle saken etter reglene om småkravsprosess. Svein Arild Hofsøy uttalte i senere prosesskrift at det ikke var noen full CE-erklæring som ble krevet og at tvistegjenstandens verdi var under 125 000 kroner. Han pekte på at kravene til å behandle saken etter reglene om småkravsprosess dermed var oppfylt. Tingretten behandlet saken deretter.
(4)I tingretten ble Knutsen frifunnet og Hofsøy dømt til å erstatte sakens kostnader. Hofsøy anket avgjørelsen til lagmannsretten. Det ble i anken opplyst at det under sakens behandling for tingretten var lagt til grunn at ankegjenstandens verdi var lavere enn 125 000 kroner og at anke derfor fordret samtykke etter tvisteloven § 29-3 første ledd.
(5)I anketilsvaret understreket Knutsen at saken fulgte småkravsprosessens regler, og at det derfor bør stilles særlig strenge krav til ankegrunn. Det ble nedlagt prinsipal påstand om avvisning, subsidiært om frifinnelse.
(6)Hofsøy gjorde på bakgrunn av innsigelsen i anketilsvaret gjeldende ”at den økonomiske konsekvens av at erklæringen ikke foreligger anslagsvis ligger mye høyere” enn 125 000 kroner og også kunne ”få den følge at ankende part påføres kostnader til utbedring og endring”.
(7)Ved beslutning 17. februar 2011 nektet lagmannsretten anken fremmet etter tvisteloven § 29-13 første ledd. I redegjørelsen for sakens bakgrunn heter det bare: ”Ankegjenstandens verdi er mindre enn 125 000 kroner.”
(8)Lagmannsretten vurderte på denne bakgrunn om det skulle gis samtykke til at anken ble fremmet, men fant ikke grunn til dette.
(9)Ankende part – Svein Arild Hofsøy – har anket beslutningen til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen, og det er i hovedsak anført:
(10)Lagmannsretten skulle etter tvisteloven § 17-1 flg. på selvstendig grunnlag ha tatt stilling til om ankegjenstandens verdi var under 125 000 kroner, og en slik vurdering fremkommer ikke av beslutningen. Verdien ble etter en hensiktsmessighetsvurdering ikke problematisert for tingretten, men saken stiller seg annerledes for lagmannsretten. Kostnadene som påføres Hofsøy ved en manglende erklæring fra Knutsen kan fort overstige 125 000 kroner. Det er derfor riktig å anvende et høyere beløp ved vurderingen etter tvisteloven § 29-13 første ledd enn etter § 10-1 annet ledd. Dersom erklæring ikke fremskaffes, vil båten, som har en verdi på 700 000 kroner, ikke kunne brukes lovlig. Lagmannsretten har ikke lagt tilstrekkelig vekt på dette momentet.
(11)Det er lagt ned slik påstand: ”1. Lagmannsrettens beslutning oppheves. 2. Svein Arild Hofsøy tilkjennes sakskostnader for Høyesterett.”
(12)Ankemotparten – Per Knutsen – har tatt til motmæle og i hovedsak anført:
(13)Lagmannsretten har anvendt ankesilingsreglene korrekt. Det er ingenting som tyder på at kostnadene ved å få båten sertifisert, som er formålet med den omtvistede erklæringen, vil overstige 125 000 kroner. Lagmannsretten har tatt stilling til verdien gjennom sin vurdering av saken. Sertifisering er dessuten ikke påkrevd for bruk – men bare for salg – av båten. For øvrig er også tingrettens vurdering korrekt, herunder plasseringen av risikoen for sertifisering på Hofsøys hånd.
(14)Det er lagt ned slik påstand: ”1. Lagmannsrettens beslutning opprettholdes. 2. Per Knutsen tilkjennes omkostningene for anketilsvaret med kr 1500,-.”
(15)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning etter tvisteloven § 17-1 jf. § 29-13 første ledd.
(16)Selv om han ikke var helt klar, må den ankende part forstås slik at han under saksforberedelsen gjorde gjeldende at ankegjenstandens verdi var over 125 000 kroner. Det var da uriktig av lagmannsretten – uten begrunnelse – å legge til grunn at verdien var under 125 000 kroner. Når partene var uenige på dette punktet, skulle lagmannsretten ha begrunnet sitt syn på verdien, jf. Skoghøy, Tvisteløsning side 112 med videre henvisninger. Den manglende begrunnelse hindrer ankeutvalgets prøvning av anken over lagmannsrettens nektelsesbeslutning og beslutningen må oppheves.
(17)Det er nedlagt påstand om sakskostnader. Beløpet er ikke spesifisert. Omkostninger tilkjennes med 1 500 kroner inklusive merverdiavgift.
(18)Avgjørelsen er enstemmig.