(1)Marvin Yaw Agyeman har erklært anke over Borgarting lagmannsretts dom 13. januar 2011 i sak nr. 10-032815ASD-BORG/01 mot Servicebyrået AS om gyldigheten av permittering i arbeidsforhold.
(2)Servicebyrået AS har i anketilsvaret gjort gjeldende at den ankende part ikke lenger har bopel i Norge, og har krevd at han pålegges å stille sikkerhet for kr 50 000 for mulig ansvar for sakskostnader i forbindelse med anken til Høyesterett, jf. tvisteloven § 20-11 første ledd. Det er anført at det ikke vil stride mot en folkerettslig forpliktelse å kreve slik sikkerhet, og at heller ikke rimelighetshensyn tilsier at sikkerhet ikke skal kunne kreves. Agyeman tapte saken i lagmannsretten og ble pålagt å betale sakskostnadene både for tingretten og lagmannsretten. Den sikkerheten som Agyeman har tilbudt i sin faste eiendom er ikke tilstrekkelig.
(3)Marvin Yaw Agyeman har i hovedsak gjort gjeldende at et krav om sikkerhetsstillelse i denne saken må anses som en uforholdsmessig begrensning i adgangen til domstolsbehandling. Som i saksforholdet i Rt. 1999 side 961, gjelder saken ”en behandling han ble utsatt for mens han bodde i Norge”. Det må også legges vekt på at han fikk medhold i tingretten, at saken gjelder arbeidsforhold, at han ikke fikk være til stede under ankeforhandlingen i lagmannsretten fordi han ble nektet besøksvisum og på at han har fast eiendom i Norge. Subsidiært har han tilbudt sikkerhet i sin faste eiendom i Norge.
(4)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at tvisteloven § 20-11 første ledd første punktum fastsetter at saksøkte kan kreve at en saksøker som ikke har bopel i Norge, stiller sikkerhet for mulig ansvar for sakskostnader i instansen. Bestemmelsen gjelder også ved anke. Ved anke vil imidlertid krav om sikkerhetsstillelse bare kunne fremsettes i tilfeller hvor det er den utlending som var saksøker for første instans, som har anket, se Rt. 2009 side 939 avsnitt 2 med videre henvisninger.
(5)Agyeman, som også var saksøker i første instans, er bosatt i Ghana. Det er på det rene at Servicebyrået AS har fremsatt kravet om sikkerhet innen fristen i tvisteloven § 20-11 tredje ledd, og utvalget finner det klart at ingen av unntakene nevnt i tvisteloven § 20-11 første ledd annet punktum eller annet ledd kommer til anvendelse. Utvalget nevner her at den tilbudte sikkerhet er en ideell andel av en borettsandel som er planlagt solgt, og der verdien synes uklar. Tilbudet kan derfor ikke medføre at kravet om sikkerhet fremstår som uforholdsmessig.
(6)Der vilkårene for sikkerhetsstillelse er oppfylt, og ingen av lovens angitte unntak foreligger, må retten etterkomme kravet om sikkerhetsstillelse. Det er ikke adgang til å frita saksøkeren eller den ankende part for å stille sikkerhet ut fra rene rimelighets- eller hensiktsmessighetsbetraktninger, for eksempel fordi det er lite trolig at kostnadsansvar vil bli pålagt, se Rt. 2009 side 939 avsnitt 4 med videre henvisninger.
(7)Agyeman var bosatt i Norge under behandlingen for tingretten. Det var derfor ikke aktuelt å kreve sikkerhet da. Servicebyrået AS har krevd sikkerhet med 50 000 kroner for behandling i Høyesterett. Når det ved anke til Høyesterett blir stilt krav om sikkerhet, må garantibeløpet fastsettes til det beløp som antas å ville påløpe i sakskostnader hvis anken blir tillatt fremmet, jf. Rt. 2009 side 939 avsnitt 6.
(8)Ankeutvalget finner det beløp som Servicebyrået AS har krevd, passende. Etter dette pålegges Agyeman å stille sikkerhet for 50 000 kroner. Fristen for sikkerhetsstillelse settes til fem uker fra avsigelsen av denne kjennelsen. Som sikkerhet godtas sperret bankinnskudd eller bankgaranti, jf. tvisteloven § 20-11 fjerde ledd annet punktum, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4 første ledd.
(9)Stilles ikke sikkerheten innen den frist som er satt, blir anken å avvise, jf. tvisteloven § 20-11 fjerde ledd tredje punktum, jf. § 16-7 første ledd bokstav b, jf. § 16-9 første ledd.
(10)Kjennelsen er enstemmig.