(1)Saken gjelder anke over beslutning tatt av forberedende dommer i lagmannsretten om ikke å oppheve tingrettens dom under saksforberedelsen, jf. tvisteloven § 29-12 første ledd bokstav c).
(2)Oslo tingrett avsa 12. mars 2010 dom i sak om erstatning for påstått forbigåelse i anskaffelseskonkurranse etter regelverket om offentlige anskaffelser. Domsslutningen lyder: ” 1. Oslo kommune frifinnes. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.”
(3)Bentzen Transport AS anket dommen og la ned prinsipal påstand om at tingrettens dom ble opphevet på grunn av saksbehandlingsfeil. Subsidiært ble det anført feil ved bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.
(4)I prosesskriv 1. juli 2010 begjærte Bentzen Transport AS tingrettens dom opphevet under saksforberedelsen, jf. tvisteloven § 29-12 første ledd bokstav c). Begjæringen var begrunnet med at tingrettens dom led av alvorlige feil som ubetinget måtte tillegges virkning etter tvisteloven § 29-21 andre ledd.
(5)Forberedende dommer i Borgarting lagmannsrett fattet 4. januar 2011 beslutning om å ikke benytte den skjønnsmessig adgangen til å oppheve tingrettens dom under saksforberedelsen, jf. tvisteloven § 29-12 første ledd bokstav c).
(6)Lagmannsrettens beslutning er påanket til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen, lovtolkingen og skjønnsutøvelsen. Det er i korte trekk anført at beslutningen lider av saksbehandlingsfeil ved at forberedende dommer ikke er kompetent til å fatte beslutningen og at behandlingen har tatt for lang tid. Lovtolkningen er uriktig, da forberedende dommer har lagt til grunn at adgangen til opphevelse etter tvisteloven § 29-12 første ledd bokstav c) er begrenset. Skjønnsutøvelsen er uriktig fordi tingrettens dom lider av så alvorlige feil at den ikke kan overprøves. Det er ikke nedlagt formell påstand.
(7)Oslo kommune har i hovedsak sluttet seg til lagmannsrettens beslutning og anført at det ikke hefter feil ved beslutningen som kan føre til opphevelse. Det er nedlagt slik påstand: ”1. Anken forkastes. 2. Bentzen Transport AS erstatter Oslo kommunes sakskostnader for Høyesterett.”
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken gjelder lagmannsrettens - forberedende dommers - beslutning om ikke å oppheve tingrettens dom under saksforberedelsen, jf. tvisteloven § 29-12 første ledd bokstav c). Etter tidligere praksis kunne en slik beslutning ikke påkjæres, jf. Rt. 1997 side 1351. Etter tvisteloven § 30-3 jf. § 29-3 tredje ledd kan en beslutning (bare) ankes på det grunnlag at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelse, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. Utvalget finner ikke grunn til å ta standpunkt til om bestemmelsen medfører en endring i prøvingskompetansen på dette området, idet anken uansett ikke kan føre frem.
(9)Det er ikke tvilsomt at lagmannsretten kunne treffe den aktuelle avgjørelsen som en beslutning. Det dreier seg om en avgjørelse under saksforberedelsen og ikke en avgjørelse som etter tvisteloven § 19-1 annet ledd må tas ved kjennelse.
(10)At avgjørelsen kan tas av forberedende dommer følger motsetningsvis av tvisteloven § 19-2 tredje ledd og av NOU 2001:32 side 886 hvor det heter: ”Slike avgjørelser kan forberedende dommer treffe ved beslutning. Det samme gjelder en avgjørelse om ikke å oppheve en avgjørelse under saksforberedelsen etter § 11-12 (1)(c).”
(11)Utkastets § 11-12 tilsvarer lovens § 29-12. Det er med andre ord ingen feil når avgjørelsen er truffet som beslutning av den forberedende dommeren alene.
(12)Utvalget er enig i at behandlingen har tatt lang tid, men kan ikke se at det har fått betydning for utfallet. Verken dette, eller det som for øvrig er anført, har ført til at avgjørelsen er ”åpenbart uforsvarlig eller urimelig”.
(13)Anken blir etter dette å forkaste.
(14)Ankemotparten har lagt ned påstand om dekning av sakskostnader med 2 400 kroner. Påstanden tas til følge.
(15)Kjennelsen er enstemmig.