Saken gjaldt straffutmåling ved domfellelse for grov narkotikaforbrytelse (straffeloven § 162 første og andre ledd) – dyrking av cannabisplanter i større omfang og med profesjonelt preg. A var sammen med B dømt for i tidsrommet fra august 2007 til onsdag 3. oktober 2007 å ha dyrket frem ca. 1 170 cannabisplanter i en leid enebolig i Oslo. Lagmannsretten fant at A hadde hatt en noe mer sentral rolle enn B. På den annen side hadde A under domstolsbehandlingen erkjent straffeskyld, og i forklaringer til politiet hadde han også gitt opplysninger om Bs rolle. På denne bakgrunn ble begge i lagmannsretten dømt til fengsel i 3 år og 9 måneder. Begge domfelte anket til Høyesterett over straffutmålingen. B fikk sin anke avgjort ved dom 23. april 2009 (Rt. 2009 side 518). Ved denne dommen ble straffen redusert til fengsel i 3 år. Høyesterett kom enstemmig til at også As straff måtte reduseres til fengsel i 3 år. For det generelle straffenivå viste Høyesterett til Rt. 2009 side 284 og 2009 side 279. Når det gjaldt forholdet mellom B og A, fant Høyesterett at strafferabatten for As tilståelse mv. ikke kunne være større enn det tillegg som måtte gjøres for hans noe mer sentrale rolle.
(1)Dommer Skoghøy: Saken gjelder straffutmåling ved domfellelse for grov narkotikaforbrytelse, jf. straffeloven § 162 første og andre ledd. Forbrytelsen består i dyrking av cannabisplanter i større omfang og med profesjonelt preg.
(2)Ved tiltalebeslutning av Oslo statsadvokatembeter 9. juni 2008 ble A sammen med B satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av straffeloven § 162 første og andre ledd. Grunnlaget var at de fra ultimo august 2007 til onsdag 3. oktober 2007 i en leid enebolig i Oslo skulle ha dyrket frem ca. 1 170 cannabisplanter (tiltalens post I). I tillegg ble de tiltalt for forsøk på overtredelse av de samme bestemmelsene (post II). Grunnlaget for denne tiltaleposten var at de ved å tilrettelegge for gode vekstvilkår forsøkte å produsere flere avlinger.
(3)Oslo tingrett avsa 2. september 2008 dom med denne domsslutning: ”A f. 5.8.84 er dømt for overtredelse av straffeloven § 162, første og andre ledd til fengsel i tre år og tre måneder. Varetekt kommer til fradrag med i alt 223 dager. Han er frifunnet for tiltalens post II. B f. 10.3.85 er dømt for overtredelse av straffeloven § 162, første og andre ledd til fengsel i tre år og ni måneder. Varetekt kommer til fradrag med i alt 357 dager. Han er frifunnet for tiltalens post II.”
(4)Både Oslo statsadvokatembeter og de domfelte anket til Borgarting lagmannsrett. Bs anke gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post I samt saksbehandlingen, mens As anke gjaldt straffutmålingen. Påtalemyndighetens anke gjaldt lovanvendelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post II.
(5)Borgarting lagmannsrett avsa 5. januar 2009 dom med denne domsslutning: ”1. I tingrettens dom, domsslutningens første avsnitt, gjøres den endring at straffen for A settes til fengsel i 3 – tre – år og 9 – ni – måneder med fradrag av 223 – tohundreogtjuetre – dager for varetektsfengsel. 2. B født 10.03.1985 dømmes for overtredelse av straffeloven § 162 første og andre ledd til en straff av fengsel i 3 – tre – år og 9 – ni – måneder med fradrag av 482 – firehundreogåttito – dager for varetektsfengsel. 3. Påtalemyndighetens anke over lovanvendelsen for så vidt gjelder frifinnelsen av A og B for tiltalens post II forkastes.”
(6)Begge domfelte har anket til Høyesterett. B anket over straffutmålingen og fikk sin anke avgjort ved Høyesteretts dom 23. april 2009 (Rt. 2009 side 518). Ved denne dommen ble straffen for B redusert til fengsel i tre år. As anke retter seg mot straffutmålingen og saksbehandlingen. Ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 27. juli 2009 ble anken over straffutmålingen tillatt fremmet, men ikke anken over saksbehandlingen.
(7)As forsvarer har for Høyesterett anført at A og B har hatt noe ulike, men i det vesentlige likeverdige roller ved cannabisdyrkingen. Ved straffutmålingen bør de derfor i utgangspunktet stilles likt. Da A i motsetning til B under domstolsbehandlingen har erkjent straffeskyld og han i forklaringer for politiet også har gitt opplysninger om Bs rolle, bør han imidlertid få noe lavere straff enn B.
(8)Jeg er kommet til at straffen for A bør settes noe ned.
(9)A er funnet skyldig i sammen med B i tidsrommet fra august 2007 til onsdag 3. oktober 2007 å ha dyrket frem ca. 1 170 cannabisplanter i en leid enebolig i Oslo. A fant frem til boligen, inngikk leiekontrakt og fremskaffet teknisk utstyr til dyrkingen av cannabisplantene, mens B sammen med As bror stod for installasjon av utstyret. Både A og B tok aktivt del i dyrkingen. B hadde ansvaret for vanning, gjødsling og daglig oppfølgning av plantene, mens A bestilte og hentet gjødsel. Forholdet ble avdekket ved at det oppstod brann i boligen. Kort tid før dette hadde A inngått kontrakt om leie av et annet hus som også skulle benyttes til cannabisdyrkingen.
(10)Den røykbare del av det beslaglagte plantematerialet er beregnet til ca. 17,9 kg. I dette materialet er konsentrasjonen av tetrahydrocannabinol (THC) – som er virkestoffet i hasj – beregnet til å tilsvare ca. 5,5 kg hasj med en styrkegrad på 7 %. Dette utgjør ca. 7 900 brukerdoser à 0,7 gram.
(11)Etter det lagmannsretten har lagt til grunn, kan verken A eller B anses som hovedmenn bak den straffbare virksomhet. På bakgrunn av at det var A som hadde fremskaffet lokaler og utstyr og inngått leiekontraktene, har imidlertid lagmannsretten vurdert As rolle som noe mer sentral enn Bs.
(12)Ved straffutmålingen tar jeg utgangspunkt i at Høyesterett i Rt. 2009 side 518 – ut fra det straffenivå for denne type saker som følger av Høyesteretts avgjørelser i Rt. 2009 side 284 og 2009 side 279 – har fastsatt straffen for B til fengsel i tre år. Det som skiller A fra B, er på den ene side at A må anses å ha hatt en noe mer sentral rolle enn B. På den annen side har A under domstolsbehandlingen erkjent straffeskyld, og han har i forklaringer til politiet også gitt opplysninger om Bs rolle. Det at A under domstolsbehandlingen har erkjent straffeskyld, har gitt en viss prosessøkonomisk gevinst. Hans bidrag til oppklaring av saken har imidlertid vært svært begrenset. Under henvisning til at han ikke tør å angi bakmenn, har han vært lite villig til å forklare seg mer detaljert om saken. På denne bakgrunn finner jeg at strafferabatten for tilståelse under domstolsbehandlingen og de opplysninger A har gitt til politiet, ikke kan være større enn det tillegg som må gjøres for As noe mer sentrale rolle. Etter min oppfatning bør derfor straffen også for A settes til fengsel i tre år. Til fradrag kommer 223 dager for utholdt varetekt.
(13)Jeg stemmer for denne
(14)Dommer Stabel: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(15)Dommer Indreberg: Likeså.
(16)Dommer Endresen: Likeså.
(17)Dommer Gussgard: Likeså.
(18)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne