Dommarane: Stabel, Sverdrup, Tønder, Flock, Tjomsland Straffutmåling ved aktlaust drap, påkøyrsel under leik med småbåt. Under ein pause i arbeidet ved eit torskeoppdrettsanlegg følgde A og ein arbeidskamerat i kvar sin raske plastbåt etter eit dykkarfartøy – ein katamaran – som hadde hatt oppdrag på anlegget. Formålet var å more seg med å hoppe i hekkbølgjene etter den større båten. I høg fart køyrde dei opp på kvar si side av dykkarfartøyet, snudde og køyrde tilbake. Båtane kom på kryssande kurs, og A, som hadde vikeplikt, køyrde på båten til kameraten, noko som førte til at kameraten omkom. A blei både i tingretten og i lagmannsretten dømd til fengsel utan vilkår i 30 dagar for aktlaust drap. Høgsterett forkasta anken over straffutmålinga. Køyringa var svært farleg på grunn av den høge farten. Dei kunne ikkje sjå kvarandre frå kvar si side av den kompakte katamaranen, og faren for samanstøytar i samband med snumanøveren må ha vore openberr. At den omkomne var med på leiken og også oppførte seg aktlaust, var det teke tilstrekkeleg omsyn til ved at straffa ikkje var strengare. Det låg ikkje føre særskilde omstende som tilsa bruk av samfunnsstraff eller på annan måte nedsetjing av straffa.
(1)Dommer Stabel: Saken gjelder straffutmåling ved uaktsomt drap forvoldt ved påkjørsel under lek med småbåt.
(2)A ble 16. desember 2005 satt under tiltale for overtredelse av straffeloven § 239 første straffalternativ og arbeidsmiljøloven § 86 første ledd jf. annet ledd jf. § 16 nr. 1 første og annet ledd. Grunnlaget var at han og en arbeidskamerat, under en pause i arbeidet ved et torskeoppdrettsanlegg i ---, hoppet med hver sin plastbåt i hekkbølgene etter et dykkerfartøy, med den følge at båtene kolliderte og kameraten ble drept.
(3)Salten tingrett avsa 31. oktober 2006 dom som for straffekravet for uaktsomt drap hadde slik domsslutning: ”A, født 00.00.1982, dømmes for overtredelse av straffeloven § 239 første straffalternativ til en straff av fengsel i 30 – tretti – dager.”
(4)A ble samtidig dømt til å betale oppreisningserstatning til avdødes samboer, sønn og foreldre. Han ble frifunnet for overtredelse av arbeidsmiljøloven.
(5)A anket til lagmannsretten over straffutmålingen og utmålingen av oppreisningen. Hålogaland lagmannsrett forkastet anken i kjennelse 1. februar 2007.
(6)A har anket til Høyesterett over straffutmålingen. Han har særlig gjort gjeldende at det bør idømmes samfunnsstraff.
(7)Avdødes foreldre har inngitt særlig anke over de idømte oppreisningsbeløpene, jf. straffeprosessloven § 435. Ankeforhandlingen i den sivile saken har funnet sted i sammenheng med Høyesteretts behandling av straffesaken, se Høyesteretts dom i dag i HR-2007-02076-A (sak nr. 2007/734).
(8)Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem.
(9)A er en 25 år gammel, tidligere ustraffet mann. Han arbeider som røkter ved et fiskeoppdrettsanlegg. Som følge av ulykken har han gitt opp sine studier i akvakultur ved Høgskolen i Bodø.
(10)Forholdet han er dømt for, fant sted den 2. juli 2005 om formiddagen. A og avdøde, B, disponerte i sitt arbeid på oppdrettsanlegget hver sin hurtiggående plastbåt, A av typen Polar Cirkel 730 og B av typen Polar Cirkel 720, begge med 150 hk påhengsmotor og toppfart på over 30 knop. Den aktuelle dagen fant de på å kjøre etter en større båt, katamaranen Æge på 50 fot, som hadde hatt dykkeroppdrag på anlegget. Formålet var å leke seg med å hoppe i bølgene etter katamaranen. Lagmannsretten har, når det gjelder hendelsesforløpet, vist til tingrettens beskrivelse: ”De to krysset i hekkbølgene som Æge skapte, og hoppet i bølgene. Før kjøringen startet, hadde de ikke avtalt noe kjøremønster. Skipperen på Æge, G, så at A og B lekte seg i bølgene, og at de stort sett holdt seg bak fartøyet. Etter en tid kjørte A opp på styrbord side (høyre side) av Æge. Han tok en U-sving inn mot Æge og kjørte på skrå inn bak hekken på fartøyet. Han gjorde dette for å hoppe på hekkbølgen til Æge. Klokken var nærmere halv tolv om formiddagen. B hadde omtrent samtidig kjørt opp på babord side (venstre side) av Æge. Han hadde tatt en U-sving inn mot Æge og kjørt på skrå inn bak hekken på fartøyet for å hoppe på hekkbølgen til Æge. A kjørte over hekkbølgen for å hoppe på denne, og traff båten til B. Han traff babord side akterut av båten til B og gikk over båten fra babord til styrbord side. A ble kastet i sjøen. B ble liggende om bort i sin båt. Han hadde store skader i bryst- og hoderegionen, og han døde senere samme dag.”
(11)Lagmannsretten uttalte at det var på det rene at A ikke overholdt vikeplikten da båtene, etter å ha snudd på hver sin side av katamaranen, kom på kryssende kurs. Båtenes nøyaktige fart i ulykkesøyeblikket er ikke kjent, men var ifølge vitner høy. A har forklart at han holdt om lag 25 knop under kjøringen og noe lavere i kollisjonsøyeblikket. Lagmannsretten la, som tingretten, til grunn at det var den høye farten og det forhold at A ikke i tide ble oppmerksom på kameraten, som ledet til sammenstøtet. Lagmannsretten la til grunn at A var klar over at han på et tidspunkt ikke hadde oversikt over hvor kameraten befant seg, og at han var klar over at sammenstøtet kunne få fatale følger. Lagmannsretten konklusjon var at A hadde utvist betydelig uaktsomhet under kjøringen.
(12)Jeg mener lagmannsretten har gjort en riktig vurdering. Kjøringen var, fra både A og Bs side, svært farlig, den høye farten tatt i betraktning. De kunne ikke se hverandre fra hver sin side av den kompakte katamaranen, og risikoen for et sammenstøt i forbindelse med snumanøveren må ha vært åpenbar. At kjøringen ikke hadde noe fornuftig formål, kan ikke virke formildende. Snarere kan det at det dreide seg om en lek, og det at begge var klar over dette, stille økte krav til aktsomhet. At B var like mye med på leken som A, slik at det nærmest var en tilfeldighet hvem av dem som forulykket, antar jeg er bakgrunnen for at de tidligere instanser ikke har fastsatt en strengere straff.
(13)Det dreier seg om et alvorlig forhold. Jeg kan derfor ikke se at den straff lagmannsretten har utmålt, ubetinget fengsel i 30 dager, er for streng. Jeg tilføyer at det som utgangspunkt ikke er rom for samfunnsstraff ved uaktsomt drap i trafikken, jf. Rt. 2005 side 586. De samme hensyn gjør etter mitt syn seg gjeldende ved uaktsomt drap ved bruk av småbåt. Spørsmålet er om det foreligger særlige forhold som kan gi grunn til å fravike utgangspunktet, eller kan føre til at straffen på annen måte settes ned.
(14)Det som i tilfelle kunne ha betydning, er at saken har tatt lang tid. Det nærmer seg to og et halvt år siden forholdet fant sted. Hovedårsaken til dette er at tingrettens behandling måtte utsettes fra januar til oktober 2006, da den opprinnelig berammede hovedforhandlingen ikke kunne gjennomføres på grunn av streik. Det har også tatt noe ekstra tid å få saken opp for Høyesterett, fordi det ble besluttet å behandle den sammen med den sivile ankesaken om oppreisningskravene. Jeg finner likevel at den straff lagmannsretten har utmålt ikke er for streng, selv om det også tas hensyn til tidsforløpet etter lagmannsrettens dom.
(15)Det er dermed ikke grunnlag for å sette straffen ned, og anken blir å forkaste.
(16)Jeg stemmer for denne
(17)Kst. dommer Sverdrup: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(18)Dommer Tønder: Likeså.
(19)Dommer Flock: Likeså.
(20)Dommer Tjomsland: Likeså.
(21)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne