Utmåling av straff for befatning med amfetamin, betydningen av sen saksbehandling

Saken gjaldt utmåling av straff for befatning med ikke ubetydelige mengder amfetamin. Den reiste særlig spørsmål om betydningen av meget sen saksbehandling. A var av tingrett og lagmannsrett dømt til fengsel i tre år for narkotikalovbrudd. Han anket over straffutmålingen til Høyesterett ved udatert ankeerklæring som kom inn til Oslo statsadvokatembeter 17. september 2002. Først i juli 2007 kom anken inn til Høyesterett. Det hadde da gått syv og et halvt år siden det første lovbruddet ble begått og A ble pågrepet første gang, og fem år siden A i rett tid anket lagmannsrettens dom. Forsinkelsen på nærmere fem år skyldes utelukkende forhold som A ikke kunne bebreides for: Først ble det ved en feil gitt fullbyrdelsesordre, noe som skapte en forsinkelse på rundt et halvt år. Så ble sakens originaldokumenter liggende hos den tidligere forsvareren i nesten tre år og åtte måneder, uten at påtalemyndigheten foretok seg annet for å få returnert dokumentene og ekspedert anken enn å purre en gang. Deretter gikk det syv og en halv måned fra påtalemyndigheten fikk dokumentene i retur til saken ble oversendt riksadvokaten. A var blant annet funnet skyldig i oppbevaring av ca. 172 gram amfetamin og ca. 18 gram kokain samt salg av 600 gram amfetamin. Han var tidligere straffedømt for narkotikalovbrudd. På bakgrunn av avgjørelsene i Rt. 2004 side 1491 og Rt. 2007 side 763 fant Høyesterett straffen på fengsel i tre år som noe for streng, men ikke vesentlig for streng. Høyesterett fant det videre klart at det hadde skjedd en grov krenkelse av kravet på «rettergang innen rimelig tid» i EMK artikkel 6 nr. 1. Straffen ble satt til fengsel i to år, og i sin helhet gjort betinget med en prøvetid på to år.

(1)Dommer Øie: Saken gjelder utmåling av straff for befatning med ikke ubetydelige mengder amfetamin. Den reiser særlig spørsmål om betydningen av at det – på grunn av manglende oppfølgning fra den daværende forsvareren og påtalemyndigheten – har gått fem år siden den domfelte anket lagmannsrettens dom til Høyesterett.

(2)Oslo byrett avsa 31. august 2001 dom med slik domsslutning for As del (nå A): ”1. A, født 00.00.1977, dømmes for overtredelse av straffeloven § 162 første og annet ledd jfr. femte ledd, straffeloven § 162 første ledd jfr. femte ledd og legemiddelloven § 31 annet og fjerde ledd jfr. § 24 første ledd alt sammenholdt med straffeloven §§ 62 første ledd og 63 annet ledd til en straff av fengsel i 3 – tre – år. Til fradrag i straffen går 9 – ni – dager for utholdt varetektsarrest. Han dømmes til å tåle inndragning av 10.000 – titusen – kroner, jfr. straffeloven § 34. Saksomkostninger idømmes ikke.”