Saken gjaldt en episode da domfelte var blitt 20 år. På et utested traff domfelte da en som hadde avtjent verneplikt samme sted som ham. Vedkommende omtalte da domfelte som homofil og fastholdt dette etter å ha blitt bedt om å trekke utsagnet tilbake. Det gjorde han ikke, og domfelte reagerte med å slå ham i ansiktet med albuen og med flere knyttneveslag. Domfeltes reaksjon på uttalelsene må sees på bakgrunn av at han i barne- og ungdomsskolen ble systematisk fysisk og psykisk mobbet. I denne sammenheng ble domfelte utsatt for krenkende uttalelser knyttet til at han var født med åpen leppe-/ganespalting, og det ble i stor utstrekning også brukt betegnelser som ”homo” og lignende. Det må legges til grunn at mobbingen hadde et uvanlig omfang og til dels foregikk i ekstreme former. Selv om det var forståelig at domfelte med sin bakgrunn reagerte inadekvat på provokasjonen, fant Høyesterett, under henvisning til de senere års praksis, at voldsbruken var så klart uforholdsmessig at det ikke kunne forsvares å reagere med annet enn en ubetinget fengselsstraff.
(1)Dommer Endresen: Saken gjelder spørsmål om straffutmåling ved domfellelse for legemsbeskadigelse, jf. straffeloven § 229 første straffalternativ, herunder bruk av samfunnsstraff.
(2)Ved Nord-Troms tingretts dom 3. november 2006 ble A funnet skyldig i overtredelse av straffeloven § 229 første straffalternativ. Han ble idømt samfunnsstraff i 85 timer, med en gjennomføringstid på 120 dager, subsidært 60 dager fengsel.
(3)Påtalemyndigheten anket over straffutmålingen til Hålogaland lagmannsrett, som 1. mars 2007 avsa dom med slik domsslutning: ”I tingrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 45 – førtifem – dager. Til fradrag kommer 3 dager for utholdt varetekt.”
(4)Domfelte har anket til Høyesterett over straffutmålingen og har gjort gjeldende at det i stedet for ubetinget fengsel bør reageres med samfunnsstraff.
(5)Jeg er kommet til at det ikke er grunnlag for å anvende samfunnsstraff i saken, men at straffen bør reduseres noe i forhold til lagmannsrettens dom.
(6)Domfelte er kjent skyldig i legemsbeskadigelse ved å ha slått fornærmede flere ganger i ansiktet med knyttet hånd, og en gang med albuen. Fornærmede fikk et kutt under venstre øye, som måtte syes med fire sting. Kuttet har etterlatt et arr, som mest sannsynlig vil bli varig. Voldsutøvelsen fant sted på et utested, og både domfelte og fornærmede var beruset.
(7)Gjentatte slag rettet mot ansiktet, med albue og knyttet neve, har et betydelig skadepotensiale. Som lagmannsretten påpeker, kunne slagene lett ha påført fornærmede større skade enn det som faktisk ble tilfellet. At fornærmede befant seg i en trapp, utgjorde et særskilt faremoment.
(8)Hovedspørsmålet i saken er hvilken vekt det skal tillegges ved straffutmålingen at voldsutøvelsen skjedde etter en forutgående provokasjon som for domfelte kunne virke særlig sterkt på grunn av omfattende mobbing som han hadde vært utsatt for over en årrekke.
(9)Foranledningen til voldsutøvelsen var at fornærmede, som kjente til domfelte fra avtjening av verneplikten, i en telefonsamtale med tredjemann omtalte domfelte som ”fag”, et slanguttrykk for homofil, da domfelte passerte ham, og deretter gjentok lignende uttalelser direkte overfor domfelte.
(10)Domfeltes reaksjon på uttalelsene må sees på bakgrunn av at han i barne- og ungdomsskolen ble systematisk fysisk og psykisk mobbet. I denne sammenheng ble domfelte utsatt for krenkende uttalelser knyttet til at han var født med åpen leppe- /ganespalting, og det ble i stor utstrekning også brukt betegnelser som ”homo” og lignende. Det må legges til grunn at mobbingen hadde et uvanlig omfang og til dels foregikk i ekstreme former.
(11)Det domfelte har vært utsatt for er i seg selv støtende, og det er forståelig at domfelte med sin bakgrunn opplevde fornærmedes provokasjon sterkere enn det denne isolert sett skulle tilsi. Lagmannsretten har imidlertid funnet at domfelte var klar over at fornærmede ikke sto i noen sammenheng med det miljø han tidligere hadde vært plaget av. Dessuten lå den urett domfelte tidligere hadde vært utsatt for, på handlingstidspunktet noen år tilbake i tid. Han er nå etablert med samboer og et arbeid som han trives med.
(12)Fornærmede har utvilsomt foranlediget den straffbare handling ved den ærekrenkelse han fremsatte. Han trakk ikke tilbake utsagnet da han ble gitt anledning til dette. Jeg er likevel blitt stående ved at voldsutøvelsen var så klart uforholdsmessig at det må anses nødvendig å reagere med ubetinget fengselsstraff.
(13)Forholdene i saken er imidlertid så vidt spesielle at straffen, når det også hensyntas at domfelte tidlig avla full tilståelse, kan settes til fengsel i 30 dager.
(14)Jeg stemmer for denne
(15)Dommer Stabel: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(16)Dommer Rieber-Mohn: Likeså.
(17)Dommar Utgård: Det same.
(18)Dommer Tjomsland: Likeså.
(19)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne