Saken gjaldt først og fremst spørsmålet om vilkårene i straffeloven § 60 a om organisert kriminell gruppe var oppfylt. De tre tiltalte var i lagmannsretten dømt for innbrudd, grovt tyveri og grovt skadeverk ved kjøpesenteret X i Y. De hadde brutt seg inn, brutt opp 11 spilleautomater så det oppsto skade for 81 414 kroner og stjålet 180 434 kroner fra automatene. Tiltalen omfattet også at planlegging og gjennomføring var utført av de tillate som deltakere i ”organisert kriminell gruppe”, jf. straffeloven § 60 a. De ble dømt etter tiltalen i tingretten og lagmannsretten. A ble dømt til fengsel i ett år og seks måneder. B ble dømt til fengsel ett år og to måneder. C ble dømt til fengsel i elleve måneder. For alle omfattet straffen også enkelte andre forhold, jf. nedenfor. I lagmannsretten var det dissens mht. spørsmålet om overtredelse av straffeloven § 60 a, idet en lagdommer fant at vilkårene ikke var oppfylt. Høyesterett kom til at lagmannsrettens dom måtte oppheves når det gjaldt domfellelsen etter straffeloven § 60 a, og dermed måtte straffutmålingen også oppheves. Spørsmålet om straffeloven § 60 a kan anvendes, hører til skyldspørsmålet, hvilket innebærer at enhver rimelig og forstandig tvil skal komme tiltalte til gode. Slik lagmannsrettens flertall hadde ordlagt seg, kunne det herske tvil om retten hadde anvendt riktig beviskrav. Videre var det som flertallet hadde funnet bevist, beskrevet i ganske løse vendinger. Således heter det i sentral formulering at flertallet ”ser … klare konturer av et nettverk”. Høyesterett pekte på at nettverk er et upresist uttrykk som ofte brukes om løsere organiseringer enn det som kreves etter straffeloven § 60 a. Endelig var det ikke tilstrekkelig klart om flertallet i lagmannsretten hadde vurdert om tiltaltes forsett omfattet de forhold som kreves for at bestemmelsen skal kunne anvendes. Under henvisning til kjennelsen i Rt. 2002 side 587 ble det antatt at lagmannsrettens avgjørelse mht. skyldspørsmålet ellers kunne bli stående, jf. straffeprosessloven § 347 annet ledd. Det fremgikk av lagmannsrettens dom at den hadde skilt klart mellom spørsmålet om de tiltalte var skyldige etter tiltalen vedrørende innbrudd, grovt skadeverk og grovt tyveri i X på den ene siden og spørsmålet om straffeloven § 60 a kunne anvendes på den annen. Det måtte derfor være ubetenkelig at avgjørelsen om skyldspørsmålet vedrørende innbrudd, grovt skadeverk og grovt tyveri ble stående selv om dommen for overtredelsen av straffeloven § 60 a og straffutmålingen ble opphevet. De tiltalte var også dømt for en del forhold som var rettskraftig avgjort i tingretten. Høyesterett måtte utmåle straff for disse, jf. straffeprosessloven § 348 annet ledd. A ble idømt fengsel i fem måneder for et innbrudd, grovt skadeverk og grovt tyveri i Narvik og innbrudd, skadeverk og tyveri i Fredrikstad. Førti dager varetekt kom i fradrag. C ble idømt bot på 8 000 kroner, subsidiært 15 dager fengsel, for to tilfeller av kjøring uten førrerett. B ble idømt fengsel i 21 dager for forsøk på grovt tyveri, som ble ansett utholdt ved varetekt.
(1)Kst. dommer Zimmer: Saken gjelder spørsmål om de som hadde stått for et innbrudd, grovt tyveri av penger fra spilleautomater og grovt skadeverk, kunne anses som medlemmer av en ”organisert kriminell gruppe” etter straffeloven § 60 a. Saken gjelder også straffutmåling.
(2)A, B og C ble 28. november 2005 satt under tiltale for overtredelse av ”I Straffeloven § 147, første og annet ledd, tredje straffalternativ, jfr. § 60a), for som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe å ha banet seg eller en annen uberettiget adgang til hus, ved å beskadige gjenstand som er egnet til beskyttelse mot inntrengen, og innbruddet ble forøvet i hensikt å bane adgang til noen annen forbrytelse. Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: Lørdag 3. september 2005 ca. kl. 0150 i Østre Rosten 28 i Trondheim, banet han seg adgang til City Syd sine lokaler ved å knuse et vindu i en kjøreport. Dette for å begå skadeverk og tyveri fra 11 spilleautomater som sto i lokalet. Ved planlegging og gjennomføring av dette deltok han i en organisert kriminell gruppe. II Straffeloven § 292, jf § 291, jfr. § 60a), for som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, idet skadeverket anses som grovt, særlig fordi skaden er betydelig. Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: Lørdag 3. september 2005 ca. kl. 0150-0220 i City Syd sine lokaler i Trondheim, skadet han 11 spilleautomater tilhørende Oasen Kjøpesenter AS ved å slå med slegge og /eller bryte dem opp på annen måte. Det oppstod skader for til sammen kr. 81.414. Ved planlegging og gjennomføring av dette deltok han i en organisert kriminell gruppe. III Straffeloven § 257, jf § 258, jfr. § 60a), for som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som grovt fordi det gjelder en betydelig verdi. Grunnlag for følgende forhold eller medvirkning til dette: Lørdag 3. september 2005 ca. kl. 0150-0220 i Østre Rosten 28 i Trondheim borttok han til sammen kr. 180.434,- fra 11 spilleautomater tilhørende Oasen Kjøpesenter AS. Ved planlegging og gjennomføring av dette deltok han i en organisert kriminell gruppe.”
(3)Hver av dem var dessuten tiltalt for enkelte andre forhold.
(4)A var tiltalt for grovt tyveri og grovt skadeverk i Narvik natt til 8. mars 2005. Han brøt opp en kjellerdør til en tippekiosk, tok kassabeholdningen på ca. 20 200 kroner samt tobakksvarer og flaxlodd, tok 69 574 kroner fra fire spilleautomater og påførte spilleautomatene skader for til sammen 118 000 kroner. Dessuten var han tiltalt for innbrudd, skadeverk og tyveri i Fredrikstad natt til 3. april 2005. Han brøt opp en dør, skadet en spilleautomat så det oppsto skader for 17 725 kroner og tok 20 740 kroner fra automaten.
(5)B var tiltalt for to tilfeller av kjøring av motorvogn uten gyldig førerkort, en gang i Bærum 14. juni 2005 og på strekningen Trondheim til Oslo 3. september 2005.
(6)C var tiltalt for forsøk på grovt tyveri etter at han forsøkte å bane seg adgang til en butikk i Fåvang natt til 6. august 2005, men oppga dette da alarmen gikk.
(7)Ved Trondheim tingretts dom av 5. april 2006 ble alle dømt etter tiltalene. Straffen ble fastsatt til fengsel i ett år og seks måneder for A, fengsel i ett år og én måned samt 50 000 kroner i inndragning og tap av førerett for motorvogn i ett år for B og fengsel i ett år og tre måneder for C. Dommen innebærer bl.a. at tingretten fant at vilkårene for å anvende straffskjerpingsregelen i straffeloven § 60 a om ”organisert kriminell gruppe” var oppfylt for de straffbare forholdene som ble forøvet i City Syd i Trondheim.
(8)Alle tre anket til lagmannsretten, som henviste de forhold som er omtalt i tiltalens pkt. I, II og III – dvs. de som knytter seg til kjøpesenteret City Syd i Trondheim – til ankeforhandling. Dette innebærer at de øvrige forhold som tiltalen omfattet, er rettskraftig avgjort ved tingrettens dom.
(9)Frostating lagmannsrett avsa 3. november 2006 dom med slik domsslutning: ”1. A, født 00.00.1982, dømmes for overtredelse av straffeloven § 147 første og annet ledd tredje straffalternativ jf. § 60a, straffeloven §292 jf. § 291 jf. § 60a, straffeloven § 257 jf § 258 jf § 60a, straffeloven § 257 jf § 258, straffeloven § 292 jf § 291, og straffen for disse forhold og for de forhold som er endelig avgjort ved tingrettens dom settes til fengsel i 1 – ett – år og 6 – seks – måneder. Det gis fradrag i straffen med 40 – førti – dager for varetekt. 2. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 5 000 – femtusen – kroner. 3. C, født 00.00.1984, dømmes for overtredelse av straffeloven § 147 første og annet ledd tredje straffalternativ jf. § 60a, straffeloven § 292 jf. § 291 jf. § 60a, straffeloven § 257 jf. § 258 jf. § 60a, og straffen for disse forhold og for det forhold som er endelig avgjort ved tingrettens dom settes til fengsel i 1 – ett – år og 2 – to – måneder. Det gis fradrag i straffen med 108 – etthundreogåtte – dager for varetekt. Straffeloven § 64 er iakttatt hva angår bot på 10.000 kroner, ilagt av Romerike politikammer 25. april 2006. 4. C dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 20 000 – tjuetusen – kroner. 5. B, født 00.00.1983, dømmes for overtredelse av straffeloven § 147 første og annet ledd tredje straffalternativ jf. § 60a, straffeloven § 292 jf. § 291 jf. § 60a, straffeloven § 257 jf. § 258 jf. § 60a, og straffen for disse forhold og for de forhold som er endelig avgjort ved tingrettens dom settes til fengsel i 11 – elleve – måneder. Det gis fradrag i fengselsstraffen med 154 – etthundreogfemtifire – dager for varetekt. 6. B idømmes tap av førerett i 1 – ett – år regnet fra 7. august 2005. 7. B dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 5 000 – femtusen – kroner.”
(10)Dommen er avsagt under dissens 6-1, idet en av lagdommerne fant at vilkårene for å anvende straffeloven § 60 a ikke var oppfylt.
(11)De tre domfelte anket til Høyesterett over saksbehandlingen, lovanvendelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Anken over saksbehandlingen – som rettet seg mot at opplysninger innhentet ved kommunikasjonskontroll var godtatt ført som bevis – ble nektet fremmet. Anken over lovanvendelsen – som rettet seg mot anvendelsen av straffeloven § 60 a – og straffutmålingen ble tillatt fremmet.
(12)Jeg er kommet til at lagmannsrettens dom må oppheves for så vidt gjelder anvendelsen av straffeloven § 60 a og straffutmålingen.
(13)Spørsmålet er først og fremst om straffeloven § 60 a kan benyttes på de tiltalepostene som gjelder forholdene knyttet til City Syd i Trondheim. Etter denne bestemmelsen forhøyes maksimumsstraffen i de aktuelle straffebud til det dobbelte, likevel begrenset til fem år, forutsatt at de aktuelle forbrytelsene er utøvet som ledd i virksomheten til en ”organisert kriminell gruppe”. Bestemmelsens annet ledd lyder slik: ”Med organisert kriminell gruppe menes en organisert gruppe på tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå slike handlinger.”
(14)Det er ikke tvilsomt at vilkårene om antall personer og type straffbar handling er oppfylt. Spørsmålet er om det foreligger en organisert gruppe i lovbestemmelsens forstand.
(15)Hva som nærmere bestemt ligger i dette, gir lovbestemmelsen selv ikke svar på. Ifølge Ot.prp. nr. 62 for 2002-2003 side 93 skal vilkåret forstås på samme måte som det tilsvarende uttrykk i straffeloven § 162 c. Om dette heter det i proposisjonen side 96: ”Det første vilkåret i definisjon er at det må foreligge en ”organisert gruppe”. I dette ligger at gruppen må ha en viss struktur og varighet. Mafialiknende organisasjoner og andre profesjonelle forbryternettverk med forgreninger i flere land vil klart falle innenfor definisjonen. Utenfor faller grupper hvor det ikke er en så nær tilknytning mellom deltakerne at de naturlig utgjør en organisert gruppe. Bestemmelsen rammer dermed ikke alle tilfeller hvor flere opptrer i samvirke, eller hvor flere medvirker til en straffbar handling. Det gjelder selv om deltakerne kan sies å utgjøre en gruppe, så lenge gruppen ikke er organisert – f. eks. hvis en vennegjeng avtaler å rane en bank. Ved vurderingen av om det foreligger en ”organisert gruppe”, vil det være av betydning om det er etablert en viss organisatorisk eller hierarkisk struktur, om gruppen har internasjonale forgreninger, om det er avtalt en bestemt arbeidsfordeling mellom medlemmene, om gruppen har tilknytning til bestemte lokaler, om deltakerne møtes jevnlig mv. Også tidsaspektet vil kunne være av betydning. Jo lengre en gruppe har eksistert, desto lettere vil det foreligge en organisert gruppe i lovens forstand. Motsatt vil tidsaspektet ha mindre å si desto mer gruppen er organisert. Det kreves ikke at gruppen har utarbeidet vedtekter eller programmer for sin virksomhet, slik lovlige organisasjoner ofte vil ha. Det kreves heller ikke at gruppen er organisert på en bestemt måte. Det samfunnsskadelige ved organisert kriminalitet har ikke først og fremst sammenheng med måten gruppen er organisert på, men på at medlemmene i gruppen overhodet er organisert.”
(16)Det sentrale spørsmålet i den foreliggende saken er om det kan sies å foreligge en tilstrekkelig organisert gruppe. Ved denne vurderingen må man ha for øye at straffeloven opererer med andre former for samarbeid som innebærer en lavere grad av organisering enn det som kreves etter straffeloven § 60 a. Jeg henviser i denne sammenheng til de alminnelige reglene om medvirkning og til bestemmelser som setter straff for ”å inngå forbund” med nærmere bestemt formål, som for eksempel straffeloven § 94 og § 147 a fjerde ledd. Straffeloven § 60 a stiller et krav om større grad av organisering enn slike bestemmelser gjør. Også det at vilkåret i § 60 a ble skjerpet i proposisjonen sammenlignet med høringsnotatet, hvor det avgjørende var foreslått å være om handlingen var utført som ledd i organisert kriminalitet – se proposisjonen side 93-94 – viser at kravene om struktur og varighet ikke må settes for lavt.
(17)Lagmannsretten sluttet seg til følgende utgangspunkter i tingrettens dom: ”Av forarbeidene, Ot.prp. 62 (2002-2003) framgår det at det ikke er tilstrekkelig for domfellelse etter bestemmelsen at handlingen er utøvet som ledd i organisert kriminalitet. Det må være bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at det dreier seg om straffbare handlinger som er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe. Ved vurderingen vil det være av betydning om det er etablert en viss organisatorisk struktur, om det er avtalt en bestemt arbeidsfordeling, om gruppen har tilknytning til bestemte lokaler, om deltakerne møtes jevnlig mv. Også tidsaspektet er av betydning. … Det er for retten ikke tvilsomt at automattyveriet på City Syd var godt planlagt og ledd i organisert kriminalitet. Retten legger til grunn at de tre tiltalte dro til Trondheim i den hensikt å foreta automattyveri. De hadde opplyst at de tok inn på hotell i sentrum og at alle bodde på samme rom. De har ikke villet oppgi hvilket hotell. Etterforskningen har vist at det ikke er registrert personer med de tiltaltes navn på hotell i sentrum i det aktuelle tidsrom, eller at det er noen som har bodd tre på rommet. Retten legger til grunn at de har bodd under falskt navn. De har brukt leiebil, også dette under fiktivt navn, eller i navnet til en annen person. De har vært på City Syd to ganger før tyveriet, noe som tilsier at de har gjort rekognoseringer. De unngikk alarmen, ved å ta seg inn et vindu i kjøreporten. Videoen viser at innbruddet, åpningen av automatene med slegge samt tyveriet, er utført på en profesjonell og for gjerningspersonene tydelig en kjent måte. De opptrer svært handlingsrettet, og de åpner 11 automater i stort tempo. Det hele er utført på ca 20 minutter. At handlingene er godt planlagt og organisert, er likevel ikke tilstrekkelig til å domfelle dem for straffeloven § 60a. Det avgjørende er om de tiltalte utgjør eller er del av en organisert kriminell gruppe.”
(18)Lagmannsrettens flertall siterte så fra tingrettens beskrivelse av de tiltaltes og andre involvertes aktiviteter i tiden fra oppholdet i Trondheim og til 14. september, først og fremst basert på telefonsamtaler. Det fremgår her at de tiltalte hadde en rekke telefonsamtaler innbyrdes og med forskjellige andre personer. Samtalene dreide seg i stor utstrekning om planer om nye innbrudd, men også om at B var blitt pågrepet og om veksling av penger. En person ved navn D går igjen i flere sammenhenger. Om dette sier tingretten: ”Et navn som går igjen under telefonavlyttingen av D. Alle de tre tiltalte har mye telefonkontakt med denne personen. Under oppholdet i Trondheim har B av i alt 74 kontakter, 23 kontakter, dvs flest kontakter med D. C har 32 kontakter med D, av i alt 280. Han har 101 kontakter med kjæresten, men etter henne er det D han har mest kontakt med. A har 2 kontakter med D.”
(19)Om en telefonsamtale 10. september mellom A og D i forbindelse med at B var blitt pågrepet, heter det: ”De snakker om at B ikke kommer til å holde ut, og D sier ”hadde det vært oss, som har gjort det 50 – 60 ganger, når politiet tar deg, vet man ikke for hvilken man blir siktet. Avdi sier at hver gang de tar ham, spør han for hvilket forhold han blir siktet.””
(20)En telefonsamtale 6. september mellom B og en person ved navn F forstår tingretten slik at det finnes en person i gruppen som veksler mynter til sedler: ”Det snakkes om at B skal komme med jern, ca 10. B må dra til Røa for å hente dem. I samtalen kl 18.42 bekrefter B at han har med seg 10. Tidligere på dagen, kl 16.20 har B samtale med D, som sier at det ikke må skje at de tar deg med jernene, med sedler kan man lyve. Når B blir pågrepet samme kveld, kl 21.35 har han kr. 10 850 på seg i sedler.”
(21)Telefonsamtalene viser at flere personer er inne i bildet. Det tales således om ”bossen, H”, I, J og K, samt et par anonyme – en venn med albansk nummer og en ukjent i Lørenskog.
(22)I lagmannsrettens flertalls vurdering av om denne aktiviteten oppfyller vilkårene til en organisert gruppe etter straffeloven § 60 a, heter det: ”Flertallet ser ikke klare holdepunkter for en hierarkisk oppbygging eller internasjonale forgreninger, men dette er da heller ikke nødvendige vilkår. Det flertallet ser, er klare konturer av et nettverk av personer på det sentrale Østlandet, minst 6-8 i tallet, de fleste av albansk opprinnelse, som på ulik måte samarbeider med råd og dåd for gjennomføring av gruppens hovedvirksomhet, som synes å være innbrudd for å komme til penger fra spilleautomater over hele landet. Virksomheten har pågått over et ikke ubetydelig tidsrom. De foreliggende opplysninger kan tyde på D er en sentral person i nettverket. Den omfattende kontakten de tiltalte hadde med ham under oppholdet i Trondheim kan vanskelig forstås på annen måte. Det ser ut til at hver ”jobb” utføres av team på to-tre personer, men at sammensetningen av teamene varierer. Det er indikasjoner for at gruppen omfatter enkelte personer som ikke nødvendigvis deltar under innbruddene; således finnes det en person som tar seg av veksling fra mynt til sedler, en som stiller med verktøy og en som skaffer leiebil og som i den sammenheng antas å måtte forevise gyldig og ekte førerkort. De refererte opplysninger fra telefonkontrollen indikerer at D og A har deltatt ved en lang rekke straffbare handlinger, som etter sammenhengen må antas å være innbrudd. De har selv i telefonsamtale snakket om 50-60 tilfeller og at de ved henvendelser fra politiet alltid spør hvilken sak det gjelder. Det er også som nevnt fastslått at A tømte spilleautomater i Narvik og i Fredkrikstad våren 2005. B var i nærheten ved begge anledninger, men begge forhold ble henlagt for hans vedkommende. D og en bror eller fetter av ham tømte spilleautomater i Ålesund 17. september 2005. Det er på det rene at C er ilagt en bot for grovt tyveri på Lørenskog i april 2005, han måtte oppgi et innbruddsforsøk på Fåvang i august 2005, han er mistenkt for grove tyverier i Tromsø i desember 2005 og han skal ha mottatt påtaleunnlatelse for grove tyverier fra spilleautomater i Mo i Rana i januar 2006.”
(23)Jeg finner vurderingene til lagmannsrettens flertall uklare, av flere grunner.
(24)Det er uklart hvilket beviskrav lagmannsrettens flertall har stilt. Spørsmålet om anvendelse av § 60 a hører prosessuelt til skyldspørsmålet. Enhver rimelig og forstandig tvil skal komme tiltalte til gode. Flertallet slutter seg til dette på det generelle plan, via tilslutningen til tingrettens vurdering, som jeg har gjengitt. Men i flertallets drøftelse brukes en rekke ord og uttrykk som indikerer at retten har stilt for lave beviskrav. Det heter således at gruppens hovedvirksomhet ”synes å være” innbrudd, at opplysninger ”kan tyde på” at en fjerde person er sentral, at det ”ser ut til at” hver jobb utføres av team på to-tre personer, at det er ”indikasjoner for” at gruppen omfatter personer som ikke deltar i innbruddene, og at opplysningene ”indikerer” at to av personene har deltatt i en lang rekke straffbare handlinger.
(25)Videre er de forholdene som lagmannsrettens flertall legger til grunn, beskrevet i til dels ganske løse vendinger. I en sentral formulering heter det at flertallet ”ser … klare konturer av et nettverk”. Det er ikke klart hva lagmannsretten mener med ”nettverk” og derfor også uklart hvilke krav lagmannsretten har stilt til at det må foreligge en organisert gruppe. Uttrykket ”nettverk” er upresist, og brukes ikke sjelden om forhold som klart ikke oppfyller de krav til struktur som må kreves for at det skal foreligge en organisert gruppe. Jeg nevner til illustrasjon at en rapport fra Politidirektoratet av 2005 om et prosjekt om organisert kriminalitet, bruker uttrykket ”nettverkskriminalitet” om tradisjonell kriminalitet som forekommer i mer eller mindre organisert form, og som en motsetning til organisert kriminalitet, se Politidirektoratets publikasjon 6/2005 side 7. Uttrykket ”klare konturer av” er heller ikke særlig presist, og det samme gjelder utsagnet om at virksomheten har pågått ”over et ikke ubetydelig tidsrom”. Når det heter at personene ”samarbeider med råd og dåd”, brukes en formulering som ikke sjelden benyttes om ordinær medvirkning.
(26)Endelig fremgår det ikke tilstrekkelig klart at lagmannsrettens flertall har vurdert om de tiltaltes forsett omfattet de fakta som kreves for at en organisert kriminell gruppe skal foreligge.
(27)Jeg må etter dette konkludere med at det hersker tvil om lagmannsrettens flertall har bygget på et riktig beviskrav, og at det i flere henseender er uklart hva flertallet har funnet bevist. Dette innebærer at Høyesterett ikke har grunnlag for å vurdere om loven er riktig anvendt, og lagmannsrettens dom må derfor oppheves for så vidt de tiltalte er dømt for overtredelse av straffeloven § 60 a.
(28)Det oppstår da spørsmål om lagmannsrettens dom må oppheves også for så vidt angår avgjørelsen av skyldspørsmålet for innbrudd, grovt tyveri og grovt skadeverk på City Syd. Straffeprosessloven § 347 annet ledd bestemmer at der opphevelsesgrunnen bare gjelder en del av dommen, skal retten avgjøre om opphevelsen skal begrenses til denne delen eller omfatte hele dommen. Bestemmelsen tar først og fremst sikte på tilfeller hvor tiltalen gjelder flere forhold og dommen må oppheves for ett eller noen av dem. I Rt. 2002 side 587 er det imidlertid avgjort at bestemmelsen kan brukes også i andre tilfeller. Som det fremgår av denne kjennelsen, er bestemmelsen en videreføring av en bestemmelse i den tidligere straffeprosesslov som åpnet for delvis opphevelse når ”Udsondring er ubetænkelig”. I dommen ble avgjørelsen av skyldspørsmålet stående selv om avgjørelsen av sikringsspørsmålet og straffutmålingen måtte oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil.
(29)Jeg er kommet til at det er ubetenkelig å la opphevelsen ha en slik begrenset virkning i dette tilfellet, selv om det innebærer en opphevelse av en del av avgjørelsen av skyldspørsmålet – spørsmålet om § 60 a kan anvendes – i tillegg til straffutmålingen. Lagmannsretten skiller klart mellom avgjørelsen av om de tiltalte kunne dømmes for innbrudd, grovt tyveri og grovt skadeverk på den ene side og spørsmålet § 60 a er anvendelig på den andre: ”Lagmannsretten legger til grunn at alle de tre tiltalte har handlet med forsett og er skyldige i de forbrytelser som er omtalt i tiltalens punkt I, II og III, dog slik at det ennå ikke er tatt stilling til anvendelsen av straffeloven § 60 a, …”
(30)Deretter går lagmannsretten over til spørsmålet om § 60 a kan anvendes. En ny behandling i lagmannsretten av spørsmålet om § 60 a kan anvendes uten på nytt å ta opp spørsmålet om de tiltalte er skyldig i grovt tyveri og skadeverk, må derfor antas å være uproblematisk. Straffutmålingen for disse spørsmålene må nødvendigvis også oppheves da denne vil bero på om straffeloven § 60 a kan anvendes eller ikke.
(31)En ny behandling for lagmannsretten skal etter dette baseres på at de tiltalte er skyldige i innbrudd, grovt tyveri og grovt skadeverk som beskrevet i tiltalens pkt. I, II og III, og spørsmålet blir om straffeloven § 60 a kan anvendes på forholdet, samt straffutmålingen.
(32)Høyesterett må etter dette utmåle straff for de forholdene som er rettskraftig avgjort ved tingrettens dom, se straffeprosessloven § 348 annet ledd.
(33)A er dømt for innbrudd, grovt tyveri og grovt skadeverk i Narvik og innbrudd, skadeverk og tyveri i Fredrikstad. Spesielt tilfellet i Narvik er alvorlig. Han fikk der med seg nesten 90 000 kroner fra kassebeholdning og automater og påførte spilleautomater skade for 118 000. kroner. Han er ikke tidligere straffet for tilsvarende alvorlige forhold. Straffen for disse forholdene kan passende settes til fengsel i fem måneder.
(34)B er dømt for å ha kjørt motorvogn uten førerkort ved to anledninger. Han er tidligere idømt 18 dager fengsel for fartsovertredelse og har en bot for skadeverk. Straffen settes til bot på 8 000 kroner, subsidiært 15 dagers fengsel.
(35)For så vidt gjelder tap av førerrett, viser jeg til tingrettens og lagmannsrettens avgjørelser, som jeg er enig i.
(36)C er dømt for forsøk på grovt tyveri. Han er tidligere dømt for legemsfornærmelse under særdeles skjerpende omstendigheter til 90 dagers fengsel hvorav 45 dager ubetinget. Han er dessuten bøtelagt fire ganger, derav to ganger for grovt tyveri og ellers for narkotika- og våpenforhold. Dette må tillegges vekt i skjerpende retning. Straffen for det forhold han nå er dømt for, kan passende settes til fengsel i 21 dager.
(37)De tiltalte har rett til varetektsfradrag. For C innebærer dette at den straffen han nå idømmes, anses sonet ved varetekt. Det overskytende antall dager i varetekt vil bli tatt i betraktning når lagmannsretten utmåler straffen ved den nye behandlingen.
(38)B idømmes nå en bot og subsidiær fengselsstraff. I prinsippet skal det gis varetektsfradrag også i bot og subsidiær fengselsstraff. I dette tilfellet bør varetektsfradraget gis i den straffen som utmåles ved den nye behandlingen i lagmannsretten.
(39)Jeg stemmer for denne
(40)Dommer Endresen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(41)Dommer Flock: Likeså.
(42)Dommer Rieber-Mohn: Likeså.
(43)Dommer Gjølstad: Likeså.
(44)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne