Coward, Bruzelius, Øie, Stabel og Lund Den tiltalte hadde selt to liter smuglarsprit til onkelen sin, som etter ei veke døydde som følgje av metanol i spriten. Både tingretten og lagmannsretten fann han skuldig i aktlaust drap attåt nokre mindre brot på alkohollova. Tingretten sette straffa til fengsel i eitt år og to månader, medan lagmannsretten sette henne ned til fengsel i åtte månader. Ein lagdommar meinte at den tiltalte måtte frifinnast for aktlaust drap, og at straffa i alle fall måtte setjast lågare. Den tiltalte anka til Høgsterett over lovbruken, men vann ikkje fram. Høgsterett meinte at sal av smuglarsprit alt i utgangspunktet utset kjøparane for ein risiko for å få i seg noko helsefarleg, og at det talar for at aktløysenorma i § 239 er etter måten streng på dette området. Men norma måtte fyrst og fremst vere svært streng på grunn av den konkrete situasjonen kring spritsalet, som skjedde i mars 2003. Frå september 2002 og i månadene etter hadde det vore ei rekkje nyhendeoppslag om dødsfall og skadar som følgje av metanolhaldig smuglarsprit. Eit par andre som den tiltalte hadde formidla sprit til, var vortne så uvisse på innhaldet i spritkannene at dei slo det ut. At leverandøren hadde sagt til den tiltalte at spriten var testa på Borregaard, og at den tiltalte sjølv og fleire av kameratane hadde drukke av spriten utan å bli dårlege, var ikkje nok til å stette aktløysekravet. Det skulle heller ikkje ha noko å seie for strafflegginga at den tiltalte berre var formidlar av sala og ikkje hadde noka forteneste, eller at onkelen sjølv hadde teke initiativet til å få kjøpt spriten, og at medieoppslaga måtte ha vore allment kjende. På grunn av tilståing og tida som hadde gått, sette Høgsterett straffa ned til fengsel i fem månader.
(1)Dommer Coward: Saken gjelder spørsmål om domfellelse og straffutmåling for uaktsomt drap som følge av salg av metanolholdig sprit.
(2)Vinger og Odal tingrett avsa 1. desember 2004 dom med slik domsslutning: ”1. A, f. 00.00.1960, dømmes for en overtredelse av straffeloven § 239 første straffalternativ og tre tilfeller av overtredelse av alkoholloven § 10-1 første ledd, jf. § 3-1 første ledd, sammenholdt med straffeloven § 63 annet ledd, til en straff av fengsel i 1 – ett – år og 2 – to – måneder. Til fradrag i straffen går 3 – tre – dager for utholdt varetekt. 2. A, f. 00.00.1960, dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til staten med kr 3 000 – kronertretusen –.”
(3)Den tiltalte anket til Eidsivating lagmannsrett over bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet når det gjaldt domfellelsen for uaktsomt drap, og subsidiært over straffutmålingen, mens påtalemyndigheten anket over straffutmålingen. I lagmannsrettens dom 6. september 2005 ble domfellelsen opprettholdt, men straffen satt ned fra fengsel i ett år og to måneder til fengsel i åtte måneder. Domsslutningen lyder slik: ”1. A, f. 00.00.1960 dømmes for overtredelse av straffelovens § 239 første straffealternativ. For dette og for de forhold som er rettskraftig avgjort ved Vinger og Odal tingretts dom av 1. desember 2004 fastsettes straffen til fengsel i 8 – åtte – måneder. Til fradrag i straffen går 3 – tre – dager for utholdt varetekt. 2. Saksomkostninger ilegges ikke.”
(4)Én av fagdommerne dissenterte og mente at den tiltalte måtte frifinnes for tiltalen for uaktsomt drap. Han uttalte dessuten at straffen burde settes ytterligere ned også om denne domfellelsen ble opprettholdt.
(5)Den tiltalte har anket til Høyesterett over lovanvendelsen under skyldspørsmålet når det gjelder aktsomhetsnormen i straffeloven § 239 om uaktsomt drap og subsidiært over straffutmålingen. Påtalemyndigheten har anket over straffutmålingen.
(6)Jeg er kommet til at domfellelsen for uaktsomt drap må opprettholdes, men at straffen bør settes noe ned.
(7)Den tiltalte, som nå er 45 år er gammel, er tidligere ustraffet..
(8)Det dominerende forholdet som han nå er tiltalt for, gjelder som nevnt uaktsomt drap som følge av salg av metanolholdig sprit. Det er dessuten rettskraftig avgjort ved tingrettens dom at han har overtrådt alkoholloven § 10-1 første ledd jf. § 3-1 første ledd ved tre salg av sprit. Det gjelder så små mengder at både tingretten og lagmannsretten har ment at forholdene isolert sett bare ville medført bøtestraff. Jeg er enig i det og går ikke nærmere inn på disse forholdene.
(9)Grunnlaget for tiltalen for uaktsomt drap er at den tiltalte onsdag 19. mars 2003 solgte to liter sprit til sin onkel, og at onkelen etter å ha drukket av spriten døde på Kongsvinger sykehus 26. mars 2003 av metanolforgiftning. Det er på det rene at dødsårsaken var inntaket av den metanolholdige spriten som den tiltalte hadde skaffet ham. Spørsmålet er om den tiltalte har vært uaktsom i relasjon til straffeloven § 239, som setter straff for den som ”uaktsomt … forvolder en annens død”.
(10)Den uaktsomheten som er straffbar etter § 239, må relatere seg til dødsfølgen. Normen for hva som skal anses som uaktsomt i forhold til bestemmelsen, må antas å variere fra område til område, avhengig blant annet av hvilken risiko det er for helseskader, og for at skadene skal være alvorlige. Vår sak gjelder en ulovlig aktivitet – salg av smuglersprit. Når dette er gjort straffbart, er begrunnelsen ikke bare alkoholpolitisk; et moment er også den manglende kontrollen med hva slik sprit inneholder. Jeg er enig med flertallet i lagmannsretten i at salg av smuglersprit allerede i utgangspunktet utsetter kjøperne for en risiko for at de kan få i seg noe helsefarlig, og at dette taler for at aktsomhetsnormen i § 239 er relativt streng på dette området.
(11)Avgjørende for hvilken aktsomhet man måtte kreve av den tiltalte i vår sak, er imidlertid først og fremst den konkrete situasjonen da han solgte spriten til onkelen. Som jeg har nevnt, skjedde spritsalget i mars 2003. Spriten som ble solgt, stammet fra et parti med tiliterskanner som den tiltalte i august/september 2002 hadde formidlet bestilling av til seg selv og noen jaktkamerater fra en leverandør som han kjente fra før. Han fikk ikke noen betaling for formidlingen. – Fra september 2002 og i månedene fremover kom det en rekke nyhetsoppslag i aviser, radio og fjernsyn om dødsfall og skader som følge av metanolholdig smuglersprit på Østlandet. I et avisoppslag fra november 2002 som er lagt frem i saken som eksempel, fremgår det at 11 mennesker til da var døde av metanolforgiftning, at 27 var skadet, og at flere tusen liter smuglersprit var på avveier. Blant den tiltaltes kamerater var et par blitt så usikre på innholdet av de spritkannene de hadde kjøpt, at de slo ut innholdet. En annen kanne var brakt til den tiltalte for å leveres tilbake til leverandøren. Det var sprit fra denne kannen som den tiltalte – etter å ha spurt leverandøren – solgte til onkelen. Jeg ser det som klart at aktsomhetsnormen i § 239 i tiden etter metanolalarmen, med gjentatte oppslag i mediene, måtte være meget streng.
(12)Forsvareren har trukket frem flere momenter for å underbygge at den tiltalte likevel ikke opptrådte uaktsomt. Dels er det vist til at han skal ha fått forklart fra leverandøren at spriten var testet på Borregaard og var i orden, og til at både den tiltalte selv og flere av kameratene hans hadde drukket av spriten fra samme leverandør uten å ha blitt dårlige. Jeg kan ikke se at dette kan være tilstrekkelig til å oppfylle det strenge aktsomhetskravet. Leverandørens opplysninger om testing kunne den tiltalte ikke uten videre stole på. Og all den spriten som den tiltalte hadde bestilt, var ikke nødvendigvis trygg fordi om noe av partiet var drukket uten at det hadde ført til helseskader; forskjellige kanner kunne ha forskjellig opprinnelse, og forskjellige mennesker kunne reagere forskjellig på metanol – blant annet ut fra det drikkemønsteret som hver av dem hadde.
(13)Forsvareren har også anført at den tiltaltes rolle ikke var sentral – han var bare formidler av salgene og hadde ikke selv noen fortjeneste av dem. Dette må riktignok være et moment når man skal vurdere alvoret av overtredelsen, men jeg kan ikke se at det kan føre til at den tiltalte ikke skal anses å ha vært uaktsom i relasjon til § 239. – At onkelen, som er betegnet som alkoholiker, selv tok initiativet til å få kjøpt spriten, og at oppslagene i mediene må antas å ha vært alminnelig kjent, kan heller ikke få betydning for straffbarheten for den tiltalte.
(14)Jeg er etter dette enig med lagmannsrettens flertall i at den tiltalte ved å ha overlatt de to literne med sprit til onkelen gjorde seg skyldig i overtredelse av § 239 – uaktsomt å ha forvoldt onkelens død.
(15)Jeg kommer da til straffutmålingen.
(16)Som det har fremgått, satte lagmannsretten straffen til fengsel i åtte måneder. Det foreligger ikke høyesterettspraksis om straffen for uaktsomt drap som følge av salg av smuglersprit. Fordi karakteren av uaktsomme drap varierer sterkt fra område til område, gir rettspraksis i det hele begrenset veiledning. Hovedregelen må likevel være at det skal reageres med ubetinget fengselsstraff overfor uaktsomme drap, og jeg er kommet til at lagmannsrettens straff av fengsel i åtte måneder kan være et naturlig utgangspunkt i vår sak. Jeg har da tatt hensyn til at den tiltaltes rolle som selger av sprit var noe tilfeldig og uten fortjenestemotiv, og at det ikke var fullstendig uten grunnlag når han trodde at spriten var trygg. Det er etter dette ikke aktuelt for meg å ta til følge påtalemyndighetens påstand om skjerping av straffen.
(17)Jeg mener derimot at det fra utgangspunktet om fengsel i åtte måneder bør gjøres visse fradrag – begrunnet dels i at saken er blitt noe gammel uten at det kan bebreides den tiltalte, og dels i at han har gitt en uforbeholden tilståelse. Når det gjelder tidsforløpet, er det nå gått vel tre år fra handlingen, noe som særlig skyldes relativt lang tid frem til tiltalebeslutning og dom i tingretten. Selv om dette kan forklares ved at saken har inngått i et større sakskompleks, mener jeg at tidsforløpet bør begrunne et visst fradrag i straffen i et tilfelle som vårt. Når det gjelder tilståelsen, har den tiltalte erkjent de faktiske forhold som domfellelsen bygger på, derimot ikke at hans handlemåte skal karakteriseres som uaktsom. Det siste er imidlertid ikke til hinder for at tilståelsen skal sees som uforbeholden og dermed etter straffeloven § 59 andre ledd skal tas i betraktning ved straffutmålingen, se Rt. 2005 side 559 avsnitt 18 og 19. Jeg er kommet til at tidsforløpet og tilståelsen til sammen bør begrunne et fradrag i fengselsstraffen på tre måneder, slik at resultatet blir at straffen settes ned til fengsel i fem måneder.
(18)Etter dette stemmer jeg for denne D O M : I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 5 – fem – måneder.
(19)Dommer Bruzelius: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(20)Dommer Øie: Likeså.
(21)Dommer Stabel: Likeså.
(22)Dommer Lund: Likeså.
(23)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne