Bruzelius, Kaasen, Stabel, Flock og Lund A var i tingretten dømt til fengsel i 120 dager for en overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ, jf. § 197. Han anket over lagmannsretten over straffutmålingen som gjorde straffen betinget. En dommer stemte for å sette straffen til ubetinget fengsel i 60 dager. Påtalemyndigheten anket over straffutmålingen til Høyesterett, som forkastet anken. Domfelte hadde hatt besøk av sin datter, og de to hadde delt seng. En morgen fikk han ereksjon og datteren berørte da hans penis. Han tok dynen til side og blottet kjønnsorganet delvis. Datteren begynte uten oppfordring å slikke penis. Situasjonen opphørte etter under ett minutt ved at han la dynen over seg igjen. Forholdet ble kjent da fornærmede ca. 1 ½ senere fortalte om det til et søskenbarn. Da hennes mor tok opp dette med domfelte tilsto han umiddelbart, og domfellelsen bygger utelukkende på tilståelsen. Selv om Høyesterett uttalte at utgangspunktet ved seksuelle overgrep mot egne barn er ubetinget fengsel ble tilståelse tillagt stor vekt ved straffutmålingen. I tillegg ble tatt i betraktning at det gikk nærmere ett år etter at forholdet var blitt kjent for moren før hun anmeldte dette, og at dette hadde vært en belastning for domfelte.
(1)Dommer Bruzelius: Saken gjelder straffutmåling for domfeltes seksuelle omgang med sin 3 ½ år gamle datter.
(2)Frostating lagmannsrett avsa 17. august 2005 dom med denne domsslutning: ”I tingrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av straffen utsettes med en prøvetid på 2 - to - år, jf. straffeloven §§ 52-54.”
(3)Dommen er avsagt etter anke over straffutmålingen i Romsdal tingretts dom 17. mars 2005 der A ble funnet skyldig i én overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ, jf. § 197 og dømt til fengsel i 120 dager. Lagmannsrettens dom er avsagt under dissens. Én dommer stemte for at straffen burde settes til ubetinget fengsel i 60 dager.
(4)Lagmannsrettens dom er en særskilt dom i forhold til forelegg utstedt 6. mai 2005 av politimesteren i Vestfold for overtredelse av tolloven § 61, jf. § 60. Forholdet er ved en feiltakelse ikke tatt med i domsslutningen, jf. straffeloven § 64 første ledd.
(5)Påtalemyndigheten har anket over straffutmålingen til Høyesterett.
(6)Jeg er kommet til at anken må forkastes.
(7)Domfelte er funnet skyldig i ved én anledning, våren 2001, å ha hatt seksuell omgang med sin datter som da var 3 ½ år gammel. I tingrettens og lagmannsrettens dommer er det straffbare forhold og bakgrunnen for dette beskrevet slik:
(8)Datteren var på besøk hos sin far, som hadde samvær med henne etter at hans samboerforhold med hennes mor var over. Far og datter sov i samme seng, og en morgen/ formiddag fikk han ereksjon og datteren berørte hans penis. Han tok dynen til side slik at kjønnsorganet delvis ble blottet. Lagmannsretten sammenfatter det som deretter inntraff med at ”domfelte i et tidsintervall på under ett minutt unnlot å hindre barnet i å slikke hans penis da det uten oppfordring begynte med dette”. Situasjonen ble avbrutt ved at domfelte la dynen over seg igjen. Jeg tilføyer at det var tatt ut tiltale for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ, men at tingretten nedsubsumerte forholdet til overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ.
(9)Det straffbare forholdet ble kjent etter ca. 1 ½ år da fornærmede fortalte om det til et søskenbarn. Fornærmedes mor tok opp saken med domfelte, som umiddelbart tilsto. Han opprettholdt tilståelsen da mor noe mindre enn ett år senere anmeldte forholdet – etter å ha konferert med fagfolk. Det ble gjennomført dommeravhør med barnet, men der fremkom det ikke opplysninger av interesse om det straffbare forhold. Domfellelsen bygger således utelukkende på tilståelsen.
(10)Det dreier seg om et enkeltstående tilfelle av klart kritikkverdig opptreden av barnets far. Ved straffutmålingen må vektlegges at domfelte blottet sin erigerte penis for datteren da hun viste interesse i stedet for umiddelbart å trekke seg ut av situasjonen.
(11)Det klare utgangspunkt ved seksuelle overgrep mot egne barn er ubetinget fengselsstraff. De avgjørelser fra Høyesterett som aktor har vist til, Rt. 2004 side 23, Rt. 2004 side 327 og Rt. 2004 side 1035, gir likevel liten veiledning for straffutmålingen i saken, og jeg har ikke funnet noen annen avgjørelse av interesse.
(12)Når jeg til tross for det nevnte utgangspunktet er kommet til at anken bør forkastes, har jeg lagt stor vekt på tilståelsen. Den kom umiddelbart og var uforbeholden. Tilståelsen har muliggjort gjennomføring av saken i rettsapparatet uten å involvere barnet utover det nevnte dommeravhøret, og også ellers på enkleste måte. Behandlingen av saken i tre instanser etter anmeldelsen har gått raskt. Ut fra omstendighetene i saken mener jeg likevel at det i dette tilfellet er grunn til å ta i betraktning at det gikk nærmere ett år før mor anmeldte saken. En mor må ha anledning til å vurdere hva hun vil gjøre i et tilfelle som dette, men for domfelte må betenkningstiden ha vært en belastning.
(13)Jeg stemmer for denne
(14)Kst. dommer Kaasen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(15)Dommer Stabel: Likeså.
(16)Dommer Flock: Likeså.
(17)Dommer Lund: Likeså.
(18)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne