Stabel, Stang Lund, Skoghøy, Mitsem, Lund Utmåling av straff for ett tilfelle av vold og trussel mot ektefelle. Straffeloven § 228 første ledd og § 227. Betydningen av fornærmedes holdning til straffen. A ble domfelt for, etter en krangel i hjemmet, å ha holdt ektefellen fast, lagt seg oppå henne og slått henne flere ganger med flat hånd i ansiktet, mens han truet med å drepe henne dersom hun gikk noen steder. Ektefellen anmeldte forholdet og fikk besøksforbud, men etter få dager tok hun ham hjem igjen og trakk påtalebegjæringen, besøksforbudet ble opphevet. Paret bor fortsatt sammen, og ektefellen har gitt sterkt uttrykk for at hun ikke ønsker ham straffet. Tingretten satte straffen til 60 dager betinget fengsel, lagmannsretten til ubetinget fengsel i 18 dager. Forholdet hadde en viss likhet med forholdet i Rt. 2001 side 1411, der en mann fikk 30 dagers fengsel for to tilfeller av legemsfornærmelse mot sin ektefelle. I den saken hadde ektefellen ikke krevd mannen straffet. Høyesterett viste da til hensynene bak endringene i påtalereglene i straffeloven § 228 fjerde ledd, og uttalte at fornærmedes personlige holdning ikke kan tillegges vesentlig betydning ved straffutmålingen. Høyesterett så ikke grunn til å fravike dette. Straffen ble satt til fengsel i 30 dager.
(1)Dommer Stabel: Saken gjelder utmåling av straff for ett tilfelle av vold og trussel mot ektefelle, jf. straffeloven § 228 første ledd og § 227.
(2)Midhordland tingrett avsa 8. september 2004 dom som for straffekravet hadde slik domsslutning: ”1. A født 00.00.66 dømmes for overtredelse av straffeloven § 227 og straffeloven § 228, 1. ledd, alt sammenholdt med straffeloven § 62, 1. ledd til fengsel i 60 – seksti – dager. Straffen gjøres betinget av at domfelte ikke på ny begår en straffbar handling i en prøvetid på 2 – to – år, jf straffeloven §§ 52 flg.”
(3)Påtalemyndigheten anket over straffutmålingen til Gulating lagmannsrett, som dom 12. januar 2005 avsa dom med slik domsslutning: ”I tingrettens dom gjøres denne endring: Straffen fastsettes til fengsel i 18 –atten– dager.”
(4)Påtalemyndigheten har anket til Høyesterett over straffutmålingen.
(5)Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
(6)A er en 39 år gammel gift mann uten forsørgelsesbyrde. Han er tidligere ustraffet, og arbeider som servitør. Domfellelse gjelder ett tilfelle vold og trussel mot ektefellen B. I grunnlaget for tiltalebeslutningen er forholdene beskrevet slik: ”Natt til lørdag 3. april 2004 på bopel i -----marka 0 i X, holdt han sin ektefelle B fast, la seg oppå henne og slo henne flere ganger med flat hånd i ansiktet og uttalte at han skulle drepe henne dersom hun gikk noen steder. Trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.”
(7)Opptakten til handlingene var ifølge tingretten at hun, etter en krangel der særlig han hadde drukket mye alkohol, truet med å forlate ham. Tingretten – som når det gjaldt hendingsforløpet la Bs forklaring til grunn – beskrev det slik: ”Det var mye krangling og kjekling om kvelden fordi hun beskyldte ham for å sende alle pengene han tjente til familien i Tunis, mens hun måtte forsørge ham i Norge. Det var og krangling om hvorvidt de skulle reise til Tunis og være med på brorens bryllup. Det endte med at hun ba ham flytte fordi hun ikke orket mer krangling og kjekling. Det hun så forklarer var at tiltalte nektet henne å gå på do og holdt henne i fast grep i armen slik at hun ble påført blåmerker. Hun ble og slått 3 ganger i ansiktet med flat hånd og hun beskriver ganske kraftige slag. Han skal og ha uttalt at han skulle drepe henne. Volden ble dels utøvet i stuen og dels ved at han slengte henne ned på sengen på soverommet. Han lå da opp på henne og holdt henne fast. Hun kom seg ikke løs før han var sovnet.”
(8)Tingretten la til grunn at hun ble svært skremt av trusselen og volden, og at hun som følge av dette fikk voldsalarm.
(9)B anmeldte forholdet, og på hennes anmodning ble det truffet beslutning om besøksforbud. Noen dager senere trakk hun imidlertid påtalebegjæringen, og opplyste at A hadde flyttet tilbake til henne. Besøksforbudet ble deretter opphevet. Ektefellene bor i dag fortsatt sammen, og B har i brev til politiet, statsadvokaten og forsvareren gitt sterkt uttrykk for at hun ikke ønsker at A skal idømmes fengselsstraff.
(10)Lagmannsretten har vist til tingrettens dom og har til belysning av det forhold som tiltalebeslutningen konkret gjelder, også vist til at B i sin vitneforklaring har opplyst at tiltalte ved en rekke tidligere anledninger har spyttet på henne, og at hun ved en anledning i 2002 fant grunnlag for å oppsøke det lokale lensmannskontoret på grunn av truende adferd fra As side.
(11)Høyesterett har ikke avgjort noen helt sammenlignbare saker. Ved fastsettelsen av straffen bemerker jeg at forholdet har en viss likhet med saken i Rt. 2001 side 1411, der en mann ble domfelt for to legemsfornærmelser mot sin ektefelle, og der straffen ble satt til fengsel i 30 dager. Vårt forhold er noe mer graverende, især ved den alvorlige trusselen som ble fremsatt. På den annen side dreier det seg om en enkeltstående episode.
(12)Forsvareren for Høyesterett har med styrke gjort gjeldende at ektefellens ønske om at A ikke skal få fengselsstraff må tillegges vekt. I saken i Rt. 2001 side 1411 hadde fornærmede ikke krevd domfelte straffet. Om dette uttalte Høyesterett, under henvisning til hensynene bak endringene i påtalereglene i straffeloven § 228 fjerde ledd, at fornærmedes personlige holdning ikke kan tillegges vesentlig betydning ved straffutmålingen. Jeg ser ikke grunn til å fravike dette.
(13)Samlet sett er jeg kommet til at straffen settes til fengsel i 30 dager.
(14)Jeg stemmer for denne
(15)Dommer Stang Lund: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(16)Dommer Skoghøy: Likeså.
(17)Dommer Mitsem: Likeså.
(18)Dommer Lund: Likeså.
(19)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne