Flock, Mitsem, Stabel, Tjomsland og Lund A vart i tingretten dømd til fengsel i eitt år for oppbevaring av om lag sju kg hasjisj og om lag 60 gram kokain. Etter anke frå den domfelte over straffutmålinga fastsette lagmannsretten straffa til fengsel i eitt år, av dette åtte månader på vilkår. Den domfelte anka til Høgsterett over straffutmålinga og gjorde gjeldande at det burde nyttast samfunnsstraff. Høgsterett peika på at straffa utan formildande straffutmålingsmoment ville ha lege på fengsel i to år, eller i overkant av det. Det vart vist til Rt. 2004 side 492, der Høgsterett i ei sak om oppbevaring av 460 gram amfetamin sa at det måtte liggja føre klåre og sterke rehabiliteringsomsyn eller andre særskilde tilhøve for å kunna dømma nokon til samfunnsstraff for eit så grovt narkotikabrotsverk. Tilsvarande måtte gjelda i denne saka. Vilkåra for å nytta samfunnsstraff var då ikkje oppfylte, og anken vart vraka.
(1)Dommer Flock: Saken gjelder straffutmålingen for oppbevaring av ca. 7 kg hasjisj og ca. 60 gram kokain, først og fremst spørsmålet om idømmelse av samfunnsstraff.
(2)I straffesak mot A og hennes samboer B avsa Oslo tingrett 27. august 2004 dom med slik domsslutning: ”B, født 0.0.1970, dømmes for overtredelse av strl. § 162 første og andre ledd til en straff av fengsel i 2 – to – år og 11 – elleve – måneder. Til fradrag i straffen kommer 22 – tjueto – dager for utholdt varetekt. Til fordel for statskassen inndras kr. 25 000 – tjuefemtusen – hos B, jf. straffeloven § 34. A, født 0.0.1972 frifinnes for tiltalen post a. A, født 0.0.1972, dømmes for overtredelse av strl. § 162 første og andre ledd til en straff av fengsel i 1 – ett – år. Til fradrag i straffen kommer 20 – tjue – dager for utholdt varetekt. Saksomkostninger idømmes ikke.”
(3)Begge de domfelte anket til Borgarting lagmannsrett. For As del gjaldt anken bare straffutmålingen. Lagmannsretten avsa 21. desember 2004 dom hvor straffen for hennes samboer ble utmålt til fengsel i 2 år og 6 måneder, hvorav 1 år og 6 måneder ble gjort betinget. For A hadde dommen slik slutning: ”… 2. I tingrettens dom vedrørende A, født 0.0.1972, gjøres den endring at 8 – åtte – måneder av straffen utstår etter reglene i straffeloven §§ 52–54 med en prøvetid på 2 – to – år.”
(4)Dommen ble avsagt under dissens. Lagmannsrettens mindretall – to fagdommere og en meddommer – stemte for at seks måneder av fengselsstraffen på ett år ble gjort betinget.
(5)A har anket dommen til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen, og det gjøres gjeldende at det bør anvendes samfunnsstraff.
(6)Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem.
(7)Den medvirkning til oppbevaring av det kvantum hasjisj og kokain som domfelte er funnet skyldig i – henholdsvis 6,908 kg og 58,4 gram – fant sted i kjellerboden til lokaler som hun leide i ---veien 203 i Oslo, der hun også hadde sin arbeidsplass. Narkotikaen var plassert i boden av samboeren med hennes tillatelse. Hun hadde bare direkte befatning med det oppbevarte ved at hun flyttet på stoffet som lå i en bag.
(8)Lagmannsretten har ved straffutmålingen i formildende retning lagt vekt på at domfeltes medvirkning har vært beskjeden. Jeg bemerker i den forbindelse at hun er blitt frifunnet for tiltalen om medvirkning til samboerens salg av narkotika. Det fremgår imidlertid av opplysningene i saken at hun var kjent med den aktivitet som samboeren drev, og at hun renskrev notater for ham, av tingretten beskrevet som et narkotikaregnskap. Oppbevaringen av de betydelige mengder narkotiske stoffer som ble beslaglagt på hennes arbeidsplass, skjedde med hennes vitende og samtykke. På denne bakgrunn er det etter min oppfatning ikke treffende å betegne hennes medvirkning til oppbevaringen som beskjeden.
(9)Domfelte erkjente på et tidlig tidspunkt under etterforskningen straffeskyld for at hun var med på at samboeren gjemte narkotikaen på hennes arbeidsplass. Selv om hun under avhøret var kjent med at narkotikaen allerede var beslaglagt av politiet, er tilståelsen en omstendighet som skal tas i betraktning ved straffutmålingen, jf. straffeloven § 59 annet ledd. Lagmannsretten har videre lagt til grunn at hun sto i et avhengighetsforhold til samboeren.
(10)Jeg antar at straffen for oppbevaring av det beslaglagte parti narkotika – hasjisj og kokain – uten formildende straffutmålingsmomenter i dette tilfellet ville ha ligget på fengsel i 2 år, eller i overkant av det.
(11)Domfelte har for Høyesterett gjort gjeldende at det i dette tilfellet bør anvendes samfunnsstraff. Slik straff kan etter straffeloven § 28 a bare idømmes for handlinger som kan medføre straff av fengsel inntil 6 år. Ved uforbeholden tilståelse kan samfunnsstraff også anvendes ved grov narkotikaforbrytelse etter straffeloven § 162 annet ledd, hvor straffen er fengsel inntil 10 år, jf. Høyesteretts dom i Rt. 2004 side 492.
(12)Det dominerende forhold ved straffutmålingen i den nevnte saken fra 2004 var oppbevaring av 460 gram amfetamin. Høyesterett uttalte at det måtte foreligge klare og sterke rehabiliteringshensyn eller andre spesielle forhold for å kunne idømme samfunnsstraff for en så grov narkotikaforbrytelse. Tilsvarende må gjelde i den foreliggende sak, hvor det på samme måte er tale om et betydelig kvantum narkotika.
(13)Selv om domfelte nok befinner seg i en sårbar situasjon, er det i denne saken ikke tale om rehabiliteringshensyn. Det er heller ikke til stede andre forhold som med vekt kan tale for samfunnsstraff.
(14)Lagmannsretten har i betydelig grad tatt hensyn til formildende omstendigheter ved straffutmålingen, og straffen er ikke for strengt utmålt. Domfeltes anke må etter dette forkastes.
(15)Jeg stemmer for denne
(16)Dommer Mitsem: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(17)Dommer Stabel: Likeså.
(18)Dommer Tjomsland: Likeså.
(19)Dommer Lund: Likeså.
(20)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne