Oftedal Broch, Stabel, Matningsdal, Gussgard og Dolva A og B, som var brødre og henholdsvis 33 og 24 år gamle, ble i Asker og Bærum tingrett begge dømt for innførsel og oppbevaring av 257 270 Rohypnol-tabletter. I Borgarting lagmannsrett ble B frifunnet for innførsel. For øvrig ble de begge dømt som i tingretten. Straffen ble satt til fengsel i 7 år for A og 4 år og 6 måneder for B. For begge gjaldt domfellelsen også visse andre forbrytelser, men Rohypnol-forholdet var dominerende ved utmålingen av straff. Rohypnol-partiet ble innført i november 2001 skjult i emballerte kjøleskap på lastebil. Innførselen ble foretatt av to unge menn fra Litauen, som de to norske brødrene var blitt kjent med året før. A var hovedmannen for mottak av partiet i Norge, og hadde organisert et mottakerapparat her. B var også sentral etter at partiet var ankommet Norge. Han bisto den litauiske hovedmannen og hjalp ham til å styre operasjonen i Norge. Ved straffutmålingen baserte Høyesterett seg på de første dommene som gjaldt store partier Rohypnol, Rt. 2002 side 599 og 2003 side 413. Den første gjaldt innførsel av 75 000 Rohypnol-tabletter og forsøk på innførsel av ytterligere 57 000. Den andre gjaldt innførsel av 28 000 Rohypnol-tabletter. I disse to sakene tok Høyesterett utgangspunkt i en omregning av Rohypnol-tablettene til en sammenlignbar mengde hasj. Dette var nå ikke lenger nødvendig og heller ikke hensiktsmessig, fordi Rohypnol må anses klart farligere enn hasj. Med bakgrunn i de to nevnte dommene ble lagmannsrettens straffutmåling opprettholdt og ankene forkastet.
(1)Dommer Oftedal Broch: Saken gjelder straffutmålingen ved ulovlig innførsel og oppbevaring av et meget stort parti Rohypnol-tabletter.
(2)A og B, som er brødre, ble ved Asker og Bærum tingretts dom 5. februar 2003 dømt for medvirkning til innførsel og oppbevaring av 257 270 Rohypnol-tabletter. De ble også domfelt for enkelte andre forhold. Straffen ble satt til fengsel i 7 år og 6 måneder for A og 6 år og 6 måneder for B. Ved dommen ble ytterligere fem personer domfelt for medvirkning til oppbevaring av Rohypnol-partiet eller deler av dette.
(3)A og B anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for innførsel av tablettene, B også for medvirkning til oppbevaring. Begge anket over straffutmålingen. I tillegg anket en av de øvrige domfelte over straffutmålingen. I Borgarting lagmannsrett ble B frifunnet for innførsel av Rohypnol-tablettene, for øvrig ble de to brødrene funnet skyldig etter tiltalebeslutningen. Lagmannsrettens dom av 26. november 2003 har for deres vedkommende denne slutningen: ”1. A, født 00.00.1970, dømmes for overtredelse av straffeloven § 162, 1. og 2. ledd, jf. 5. ledd, og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Asker og Bærum tingretts dom av 5. februar 2003 til en straff av fengsel i 7 – sju – år. Til fradrag i straffen går 104 – etthundreogfire – dager for utholdt varetekt. 2. B, født 00.00.1979, dømmes for overtredelse av straffeloven § 162, 1. og 2. ledd, jf. 5. ledd, og vegtrafikkloven § 31, 1. og 3. ledd, jf. § 22, 1. ledd, sammenholdt med straffeloven § 62, til en straff av fengsel i 4 – fire – år og 6 – seks – måneder. Til fradrag i straffen går 106 – etthundreogseks – dager for utholdt varetekt. Han frifinnes for en overtredelse av straffeloven § 162, 1. og 2. ledd, jf. 5. ledd (tiltalens post I a).”
(4)Det fremgår at straffutmålingen for A også omfattet forhold som ble rettskraftig avgjort ved tingrettens dom. Det gjaldt oppbevaring av amfetamin og en overtredelse av våpenloven, som jeg kommer tilbake til.
(5)Domfellelsen av B omfattet også tilleggstiltalebeslutning av 4. november 2003 for overtredelse av straffeloven § 162 første ledd og annet ledd, jf. femte ledd ved kjøp av 90 gram amfetamin i april 2003 og oppbevaring av 83,63 gram amfetamin i mai 2003 og dessuten overtredelse av vegtrafikkloven ved føring av motorvogn til tross for at han var påvirket av alkohol eller narkotika. Han avga uforbeholden tilståelse for de nye forholdene og samtykket i at de ble behandlet sammen med ankesaken.
(6)A og B har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken er henvist til ankebehandling for så vidt gjelder straffutmålingen.
(7)Jeg er kommet til at ankene ikke kan føre frem.
(8)A er 33 år, gift, og har tre mindreårige barn. Han er ansatt som miljøarbeider i kommunen. Han er ikke tidligere domfelt, men bøtelagt i 2001 og 2002 for narkotikaovertredelser.
(9)B er 24 år, ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han er ansatt som mekaniker. Han er i perioden 1997 til 1999 dømt én gang for vold og én gang for narkotikaforbrytelse til henholdsvis 90 og 45 dager fengsel.
(10)Rohypnol-partiet, som saken gjelder, ble innført fra Litauen i november 2001 av to unge litauere, som brødrene A og B hadde blitt kjent med sommeren 2000. Rohypnol-partiet var skjult i et større antall emballerte kjøleskap, som kom til landet med trailer i november 2001. Tablettene viste seg å være så godt kamuflert i de innpakkete kjøleskapene, at utpakkingen ble tidkrevende og vanskelig å foreta. Det medførte også en del transport av kjøleskapene. Politiet oppdaget forholdet, og beslagla i løpet av få dager hele partiet.
(11)Om As rolle uttaler lagmannsretten: ”… Innførselen fremstår som organisert og profesjonell, og det synes å være tilfeldigheter og misforståelser som var årsak til at mottakeroperasjonen ble mislykket og mer komplisert enn forutsatt. A har vært hovedmann for det som skjedde etter at partiet kom til Norge og har trukket en rekke unge mennesker inn i et meget alvorlig straffbart forhold. Selv om det ikke er grunnlag for å anta at han har øvet direkte press på de andre, er det mye som tyder på at flere av aktørene etter hvert vegret seg for ytterligere deltakelse. Men A overtalte dem – ut fra økonomisk profitt for ham selv og ved å lokke med betydelig pengevederlag for de øvrige. …”
(12)A fremstår etter dette som den sentrale personen på mottakersiden i Norge. Han har trukket andre personer inn og organisert et mottakerapparat. Virksomheten har vært profittmotivert.
(13)Ved straffutmålingen skal det også tas hensyn til at A ved tingrettens dom ble funnet skyldig i oppbevaring av 82,80 gram amfetamin og overtredelse av våpenloven ved at han innehadde et ”S.W.A.T. Stun Gun Sort elektrosjokkvåpen 150.000 Volt”.
(14)Det dominerende forholdet er innførselen av Rohypnol-partiet. Ved utmålingen av straffen tar jeg utgangspunkt i Høyesteretts dom i Rt. 2002 side 599, der hovedmannen ble dømt til fengsel i 5 år og 6 måneder, i det vesentlige for innførsel av 75 000 Rohypnol-tabletter og ytterligere forsøk på innførsel av 57 000 tabletter. Jeg nevner videre at Høyesterett i Rt. 2003 side 413 dømte en kurér til fengsel i 2 år og 9 måneder for innførsel av 28 000 Rohypnol-tabletter. Både i disse sakene og i vår sak har det dreid seg om tabletter med 1 milligrams innhold av det virksomme stoffet flunitrazepam.
(15)Av en sakkyndig uttalelse i saken fra Statens Rettstoksikologiske Institutt fremgår at flunitrazepam virker på sentralnervesystemet og er søvnfremkallende og beroligende. I større doser – fra 2 milligram og oppover – gir det en rusvirkning. Det kan gi abstinenssymptomer og avhengighet, men mindre enn for eksempel morfin og heroin. Det foreligger risiko for alvorlig forgiftning og dødsfall ved overdose, særlig i kombinasjon med andre stoffer. Analyseresultater fra norske heroinoverdosetilfeller har vist at flunitrazepam har blitt kombinert med heroin i 25 prosent av tilfellene og derved sannsynligvis bidratt til respirasjonsstans og dødsfall. Det er i det siste også meldt om dødsfall utenfor kombinasjonsgruppen. I den sakkyndige uttalelsen heter det: ”I løpet av de senere år har det kommet flere rapporter (bl.a. fra Sverige og Australia) på overdosedødsfall hvor flunitrazepam har vært eneste påviste stoff. I en nylig rapport fra Sverige (Ref.: Forensic Sci. Int. 122 (2001) 136-141) ble det rapportert om 130 tilfelle fra perioden 1992 – 1998, hvor flunitrazepam var eneste påviste stoff og hvor inntak av dette stoff ble konkludert som dødsårsak. Det er ukjent hvilken dose som har vært inntatt i de beskrevne tilfelle. …”
(16)Det dreier seg altså om et stoff med flere skademuligheter. Spesielt kombinert med andre rusmidler kan det være meget farlig. Om virkningene viser jeg ellers til Rt. 2002 side 599. Som det pekes på i Rt. 2003 side 413 kan det forhold at det her dreier seg om piller, medføre at det har appell til personer som vanligvis ikke er rusmisbrukere. Samlet er farepotensialet ved et parti av størrelse som i vår sak selvsagt særdeles stort.
(17)Dommene fra 2002 og 2003 la for første gang et straffenivå for befatning med større partier Rohypnol-tabletter. Det var i den situasjon naturlig å søke en sammenligning med store hasjpartier ved å finne en omregningsfaktor mellom Rohypnol-tabletter og et visst kvantum hasj. Det var flere usikkerheter i en slik omregning, og det kunne bare gi et utgangspunkt. Når det nå er etablert en rettspraksis knyttet til Rohypnol, er det ikke grunn for å videreføre omregningen til hasj som et hjelpemiddel. Dette tilsies også av at Rohypnol-tabletter sannsynligvis må anses klart farligere i sine virkninger.
(18)Når jeg i straffutmålingen for A tar utgangspunkt i saken i Rt. 2002 side 599, viser jeg først til at i begge tilfeller står vi overfor hovedmannen, selv om han i vår sak bare har opptrådt på norsk territorium. I begge saker skal straffen dekke også andre narkotikaforhold som har en viss betydning – i saken fra 2002 var det tale om dopingmidler av noe omfang. Den saken strakte seg over et lengre tidsrom ved at det dreide seg om flere innførsler over tid, mens vår sak er begrenset til ett oppdrag. På den annen side er partiet her mer enn dobbelt så stort, og i 2002-saken spiller det inn at en betydelig del ikke ble fullbyrdet, men ble stoppet på forsøksstadiet.
(19)Det er liten plass for individuelle og formildende omstendigheter i et forhold som det foreliggende, og jeg finner det klart at As familieforhold ikke kan veie inn.
(20)Jeg mener etter dette at den utmålte straff på 7 år må bli stående.
(21)Jeg går så over til Bs forhold.
(22)Lagmannsretten uttaler at han skal ”… dømmes for medvirkning til oppbevaring av de 257 000 rohypnoltablettene, og i tillegg til dette skal han også dømmes for postene i tilleggstiltalen, nemlig kjøp og oppbevaring av henholdsvis 90 gram og 83,63 gram amfetamin samt et tilfelle av kjøring i påvirket tilstand. De nye narkotikaforholdene kvalifiserer alene for en straff av ubetinget fengsel i et ikke ubetydelig antall måneder. Når det gjelder medvirkning vedrørende Rohypnoltablettene, har B ikke vært blant ”fotfolket”, som har hentet og kjørt eller prøvd å gjemme narkotikalasten. Han har holdt seg i bakgrunnen sammen med den litauiske hovedmannen C og hjulpet ham til å styre operasjonen. Uten hjelpen fra B med bil, telefon og formidling av samtaler med de andre involverte, ville det ikke være mulig for C å kontrollere det som foregikk ute i felten. Bs rolle er for så vidt både sentral og nødvendig. …”
(23)B ble frifunnet for medvirkning til innførsel, og skal således vurderes klart mildere enn sin bror. Likevel er hans rolle – i forhold til håndteringen av Rohypnol-partiet i Norge – av lagmannsretten beskrevet som ”sentral og nødvendig” og må anses klart mer omfattende enn å transportere kjøleskapene på instruks. I Rt. 2003 side 413 dreide det seg om en kurér, hvis oppgave det var å bringe Rohypnol-partiet inn i Norge. Partiet var på 28 000 tabletter som ble innført til Norge i to omganger. Videre hadde han omsatt 2 500 tabletter. Straffen ble satt til fengsel i 2 år og 9 måneder. Størrelsen på partiet i vår sak er en helt annen enn i saken fra 2003. Når det da også tas hensyn til de andre narkotikaforbrytelser som B er domfelt for, finner jeg det klart at straffen ikke er for mild.
(24)Bs forsvarer har pekt på at de øvrige som er dømt for befatning med Rohypnol-partiet i Norge, alle har fått kortere fengselsstraff enn ham. I tillegg er de andre straffene delvis gjort betinget. Jeg finner ikke å kunne vektlegge dette. For det første er det i vår sak klare forskjeller mellom Bs og de andres roller. Men generelt gjelder at Høyesteretts rolle er å utmåle en straff som kan virke normerende. Om medskyldige har blitt idømt en mildere straff av tidligere instanser, kan dette vanskelig tas hensyn til ved en ankebehandling i Høyesterett. Jeg viser til uttalelser i Rt. 2001 side 1408 og Rt. 2003 side 736. Jeg tilføyer for øvrig at Høyesterett sjelden vil være i posisjon til fullt ut å kunne vurdere lagmannsrettens straffutmåling når det ikke er anket i forhold til vedkommende.
(25)Etter dette stemmer jeg for følgende K J E N N E L S E : Ankene forkastes.
(26)Dommer Stabel: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(27)Dommer Matningsdal: Likeså.
(28)Dommer Gussgard: Likeså.
(29)Dommer Dolva: Likeså.
(30)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne