Obduksjonslova

Formålet med lova er å:

bidra til at obduksjonar og anna behandling av lik blir utført på ein verdig måte med respekt for den døde og dei pårørande til den døde,

gi kunnskap om dødsprosessar og dødsårsaker, førebygging av skadar og ulykker og bidra til ein påliteleg dødsårsaksstatistikk, og

legge til rette for kvalitetssikring i helse- og omsorgstenesta og for undervisning og tileigning av kunnskap.

Lova gjeld for medisinsk obduksjon, rettsmedisinsk obduksjon av drepne i vegtrafikken etter § 7 a første ledd andre punktum og donasjon av lekam til undervisning og forsking og anna behandling av lik:

§§ 4, 5, 6, 7, 8 og 8 a gjeld for medisinsk obduksjon.

§§ 7 a, 8 og 8 a gjeld for rettsmedisinsk obduksjon etter § 7 a første ledd andre punktum.

Kapittel 3 gjeld for donasjon av lekam til undervisning og forsking og anna behandling av lik.

§ 7 gjeld tilsvarande for forsking på biologisk materiale som er tatt ut i samband med ein rettsmedisinsk obduksjon.

Kongen kan gi forskrift om at lova og forskrifter med heimel i lova heilt eller delvis skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen og kan fastsette særlege reglar under omsyn til forholda på staden.

I denne lova meines med:

obduksjon: ei systematisk utvendig og innvendig medisinsk undersøking av ein død person

medisinsk obduksjon: obduksjon som ein lege har kravd, der formålet er å påvise eller utelukke forandringar som er forårsaka av sjukdom eller skade

rettsmedisinsk obduksjon: obduksjon som er kravd etter straffeprosessloven § 228 om sakkyndig likundersøking og obduksjon etter § 7 a første ledd andre punktum

næraste pårørande: næraste pårørande etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b.

Dei regionale helseføretaka skal sørge for nødvendig kompetanse og kapasitet til å gjennomføre medisinske obduksjonar.