Forskrift om forbud mot bruk av fossile brensler til indirekte fyring i industrien fra 2030

Formålet med denne forskriften er å redusere utslipp av klimagasser fra bruk av fossile brensler og flytende biobrensler i industrien, samtidig som hensynet til forsyningssikkerheten ivaretas.

I denne forskriften menes med:

Industri: all næringsaktivitet som faller inn under næringskodene 05, 07, 08, 09.9, 10–33 og 35.3

Indirekte fyring: forbrenning hvor energien fra brenselet, i form av varme, damp, mekanisk kraft eller elektrisitet, benyttes til industriprosesser med oppvarming tørking eller annen behandling av gjenstander eller materialer, uten at flammen eller varmegassene er i direkte kontakt med disse

Fossile brensler: brensler med fossilt opphav som ved forbrenning fører til utslipp av klimagasser

Flytende biobrensler: flytende brensler produsert av biomasse til andre energiformål enn transport.

Forbrenning hvor brenselet benyttes direkte i prosessen til oppvarming, tørking eller annen direkte varmebehandling av gjenstander eller materialer, uten bruk av varmemedium, regnes ikke som indirekte fyring. Biogass regnes ikke som flytende biobrensel.

Det er fra 1. januar 2030 forbudt å bruke fossile brensler til indirekte fyring i industri som ikke er omfattet av klimakvoteforskriften § 1-3.

Det er fra 1. januar 2030 forbudt å bruke flytende biobrensler til indirekte fyring i industri som ikke er omfattet av klimakvoteforskriften § 1-3, med mindre de oppfyller arealkriterier og krav om utslippsreduksjoner tilsvarende kravene i produktforskriften § 3-6 til § 3-9.

Følgende bruk av fossile brensler og flytende biobrensler i industrien omfattes ikke av forbudene i første og andre ledd:

forbrenning av avgasser fra industriprosesser

påkrevd fyring til oppstart og nedkjøring

påkrevd støttefyring i anlegg som er omfattet av avfallsforskriften kapittel 10

forbrenning av egne løsøregjenstander og stoffer som i henhold til forurensningsloven § 27 skal regnes som avfall

forbrenning av rest- eller avgasser etter raffinerings- eller prosessbehandling, med eller uten hydrogen

mobile maskiner, redskaper og påkrevd bruk av fossile brensler i nødstrømsaggregater.

Forbudene i § 3 gjelder ikke ved avbrudd i strømforsyningen inntil forsyningen er gjenopprettet.

Forbudene i § 3 gjelder ikke ved feil eller skade som gjør at øvrige energibærere til bruk i industriprosesser ikke kan brukes. Bruk av fossile brensler skal da begrenses til den tiden det tar å utbedre slik feil eller skade uten ugrunnet opphold.

Forurensningsmyndigheten kan etter søknad gi et tidsbegrenset unntak fra forbudene i § 3 dersom en virksomhet ikke kan etterleve forbudene som følge av at det ikke er driftsmessig forsvarlig å tilknytte et økt kraftforbruk for virksomheten til strømnettet innen 1. januar 2030. Virksomheten skal framlegge dokumentasjon fra nettselskapet på at tilknytningen ikke kan skje innen fristen.

Forurensningsmyndigheten kan ellers gjøre unntak fra forbudene i § 3 dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetshensyn eller i andre særlige tilfeller.

Statsforvalteren er forurensningsmyndighet etter denne forskriften for virksomheter statsforvalteren er delegert myndighet for etter forurensningsloven § 11 og for virksomheter uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven.

Miljødirektoratet er forurensningsmyndighet etter denne forskriften for virksomhet Miljødirektoratet har gitt tillatelse til etter forurensningsloven § 11.

Klima- og miljødepartementet kan fastsette en annen myndighet enn det som fremgår av denne paragraf.

Forurensningsmyndigheten kan ved overtredelse av § 3 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr etter forurensningsloven § 80.

For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften kapittel 41A.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2029.