Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som tilbyr 3-årig bachelorgrad i sykepleie.

Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Sykepleierutdanningen skal kvalifisere kandidater til å utøve sykepleie for å ivareta menneskets grunnleggende behov, fremme helse, forebygge og behandle sykdom, lindre lidelse og sikre en verdig død. Grunnlaget for omsorgsfull og faglig forsvarlig sykepleie er oppdatert kunnskap, skikkethet og respekt for menneskers autonomi og medbestemmelse.

Utdanningen skal sikre at kandidaten kan utøve sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte sykdomsbilder. Kandidaten skal kunne ta ansvar for og å gjøre selvstendige, systematiske kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger, samt kritisk vurdere effekten av sykepleie og behandling. Utdanningen skal bidra til at kandidaten utvikler gode ferdigheter i kommunikasjon, veiledning, faglig ledelse og samhandling. Kompetanse i kvalitets- og forbedringsarbeid skal bidra til å redusere uønskede hendelser og variasjon, samt sikre pasient- og brukermedvirkning. Kandidaten skal kunne utøve sykepleie til mennesker i alle aldre i et individ-, gruppe og samfunnsperspektiv.

Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

Sykepleierutdanningen skal være praksisnær, profesjonsrettet og forskningsbasert, og skal møte samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester. Etter endt utdanning skal kandidaten kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helse- og omsorgstjenesten i takt med demografiske og teknologiske endringer.

Utdanningen skal være i samsvar med Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsdirektivet), med senere endringer, herunder direktiv 2013/55/EU og delegert kommisjonsdirektiv (EU) 2024/782.

Sykepleierutdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 7 under følgende kompetanseområder:

Helse, sykdom og sykepleie

Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling

Vitenskapsteori og forskningsmetode

Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet

Tjenesteutvikling og innovasjon

Teknologi og digital kompetanse.

Læringsutbyttebeskrivelsene i § 4 k og l, § 5 b, d og f, § 6 d, f og g, § 7 f og g, § 8 a–c, § 11 a, § 12 c, § 13 d, § 14 a–c, § 15 d–f, § 16 a, § 18 a, § 19 a og § 21 a er basert på forskrift 4. juli 2025 nr. 1478 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 2, og tilpasset utdanningen.

Kandidaten

har bred kunnskap om menneskets grunnleggende behov

har bred kunnskap om sykepleierens helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende funksjon, inkludert kunnskap om palliasjon

har bred kunnskap om menneskekroppens anatomi og fysiologi

har bred kunnskap om de vanligste symptomer, sykdommer, sykdomsforløp og behandling

har bred kunnskap om smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak

har bred kunnskap om aldringsprosessen og eldres særegne behov

har bred kunnskap om psykisk helse og de vanligste psykiske lidelser, sykdommer og behandling

har bred kunnskap om farmakologi relatert til sykepleierens funksjons- og ansvarsområde

har kunnskap om biokjemi, mikrobiologi, antibiotikabruk og resistensutvikling

har kunnskap om rus og avhengighet

har kunnskap om barn og unges normale utvikling og særegne behov, inkludert kunnskap om medvirkning og rettigheter.

har kunnskap om kjønnsforskjeller og kjønns betydning for helse.

Kandidaten

kan anvende faglig kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observere, kritisk vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleietiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov

kan anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende behandlingsforløp på tvers av virksomheter og nivåer

kan anvende kunnskap om kultur- og språkbakgrunn i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleie

kan anvende kunnskap om helsefremmende, forebyggende og arbeidsinkluderende tiltak

kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak ved subakutte og akutte hendelser, samt utøve hjerte- og lungeredning med hjertestarter

kan anvende kunnskap om barn og unges behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter

kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak som fremmer god psykisk helse

kan vurdere situasjoner som kan utvikle seg truende for pasienter og ansatte, og kan iverksette tiltak for å forebygge slike hendelser

kan beherske relevant medisinsk teknisk utstyr

kan anvende smittevernstiltak for å forhindre spredning av uønskede mikrober.

Kandidaten

kan planlegge og gjennomføre sykepleie til akutt og kritisk syke, kronisk syke og mennesker med sammensatte og komplekse behov i primær- og spesialisthelsetjenesten, samt til mennesker i palliativ fase

kan planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering, herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbehandling

kan planlegge og gjennomføre sykepleie til pasienter i pre- og postoperative fase

kan planlegge og gjennomføre selvstendige vurderinger av sykepleiebehovet til mennesker med urfolks- og minoritetsbakgrunn

kjenner til beredskapsplaner for å bevare liv og helse i krise- og katastrofesituasjoner

har innsikt i sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin yrkesutøvelse både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering

har innsikt i sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus og sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer, samt kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre. Videre kan kandidaten samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep. Ferdighetstreningen skal gjennomføres på en etisk forsvarlig måte.

Kandidaten

har bred kunnskap om personsentrert sykepleie

har bred kunnskap om sentrale verdier og begreper i sykepleie

har bred kunnskap om kommunikasjon

har kunnskap om begrepet helsekompetanse og hvordan dette påvirker menneskets evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon

har kunnskap om sykepleiens historiske utvikling og dens betydning for profesjons- og yrkesutøvelse

har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle grupper i samfunnet

har kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og sosialfeltet

har kunnskap om hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn kan ha for helsekompetanse og likeverdige helse- og omsorgstjenester.

Kandidaten

kan reflektere over og håndtere etiske problemstillinger, samt justere egen praksis i sin yrkesutøvelse

kan anvende kunnskap om lærings-, mestrings- og endringsprosesser i møte med pasienter, pårørende og relevant personell

kan anvende kunnskap om utredning, behandling og oppfølging for å støtte pasientens beslutningsprosess gjennom forhåndssamtaler og samvalg, med utgangspunkt i pasientens helsekompetanse.

Kandidaten

har innsikt i sykepleiens yrkesetiske retningslinjer

kan planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende basert på respekt, medbestemmelse og integritet

kan planlegge og gjennomføre målrettede samarbeidsprosesser med pasienter, pårørende og andre yrkesutøvere, og kan forebygge og bidra til å løse konflikter

kjenner til globale helseutfordringer og sykepleieutøvelse i et internasjonalt perspektiv.

Kandidaten

har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode

har kunnskap om hvordan man kan oppdatere sin fagkunnskap.

Kandidaten

kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kan treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis.

Kandidaten

kan planlegge og gjennomføre fagutviklings- og/eller kvalitetsforbedringsprosjekter

kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig

kan formidle synspunkter og dele erfaringer med andre innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.

Kandidaten

har bred kunnskap om ledelse og organisering av helse- og omsorgstjenesten

har bred kunnskap om relevante undervisnings- og veiledningsmetoder

har kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet innenfor nivåene i helse- og omsorgstjenesten

har kunnskap om helse- og sosialpolitikk, inkludert gjeldende myndighetskrav og tvangsbestemmelser

har kunnskap om samarbeidende yrkesgruppers kompetanse.

Kandidaten

kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin yrkesutøvelse

kan beherske kartleggings-, vurderings-, dokumentasjons- og kommunikasjonsverktøy i yrkesutøvelsen

kan anvende kunnskap om kommunikasjon, undervisning og veiledning i møte med studenter og relevant personell.

Kandidaten

kan lede, prioritere og koordinere oppgaver i helse- og omsorgstjenesten

har innsikt i kvaliteten på sykepleie og de tjenestene brukerne mottar, og kan justere egen yrkesutøvelse

har innsikt i kvalitetsindikatorer og standard terminologi i dokumentasjon av sykepleie

kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og systematisk følge opp tiltak for å redusere uønskede hendelser og uønsket variasjon i helse- og omsorgstjenesten

kan planlegge og gjennomføre tiltak som sikrer trygg overføring av pasienter mellom ulike enheter og nivåer i helse- og omsorgstjenesten

har innsikt i hvordan pasienters språklige og kulturelle bakgrunn kan påvirke ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet, samt kunnskap om bruk av tolk.

Kandidaten

kjenner til verktøy og metoder for å drive innovasjonsprosesser, implementering og kontinuerlig forbedringsarbeid

har kunnskap om metoder for brukermedvirkning på individ- og systemnivå.

Kandidaten

kan reflektere over eksisterende rutiner og metoder, og kan ta initiativ til dialog om implementering av ny kunnskap og nye arbeidsmetoder.

Kandidaten

kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser og kan bidra til tjenesteinnovasjon som kan forbedre helse- og omsorgstjenesten.

Kandidaten

har kunnskap om teknologiske og digitale løsninger som benyttes i helse- og omsorgstjenesten, inkludert kunstig intelligens

har kunnskap om informasjonssikkerhet i sykepleieutøvelsen.

Kandidaten

kan reflektere over etiske, juridiske og samfunnsmessige utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger i helse- og omsorgstjenesten

kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter, medvirkning og kommunikasjon

kan anvende digitale verktøy for effektiv dokumentasjon, samhandling og beslutningsstøtte.

Kandidaten

har innsikt i hvordan teknologi påvirker helse- og omsorgstjenesten på individ-, gruppe- og systemnivå.

Utdanningen skal være i samsvar med yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Utdanningen skal ha et omfang på 180 studiepoeng, vare i tre år på normert tid, og bestå av minst 4 600 timers teoretisk utdanning og praksisstudier. Den teoretiske utdanningen skal utgjøre minst en tredel og den praktiske utdanningen minst halvparten av utdanningens samlede minste varighet. Den praktiske utdanningen skal gjennomføres i direkte kontakt med friske eller syke enkeltpersoner og grupper.

Studiets oppbygging skal sikre sammenheng og progresjon, og at teori og praksis er integrert på en måte som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene. Det skal gis mulighet for valgbar fordypning. Hvert studieår skal inneholde teoristudier og praksisstudier.

Utdanningen skal være organisert fra det grunnleggende til det mer kompliserte og sammensatte. Gjennomgående temaer skal være: etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon, samhandling og faglig ledelse. Første studieår skal omfatte grunnleggende sykepleie, anatomi, fysiologi og biokjemi og ledelse av eget arbeid. Andre studieår skal omfatte sykepleie til mennesker med akutt, kronisk og kritisk sykdom. Tredje studieår skal omfatte komplekse og sammensatte pasienttilstander og sykdomsbilder, samt ledelse av tverrfaglige grupper og pasientens forløp i behandlingskjeden.

Det skal avholdes en obligatorisk nasjonal deleksamen i løpet av utdanningen. NOKUT skal i samråd med institusjonene fastsette fag/emne, omfang, tidspunkt mv. for deleksamenen.

Praksisstudier utgjør en integrert del av studiet. Kvaliteten i praksisstudiene og hvordan de virker sammen med undervisningen ved utdanningsinstitusjonene er avgjørende for den samlede studiekvaliteten. Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttet oppnås. Det skal tilstrebes kontinuitet i praksisoppfølgingen mellom utdanningsinstitusjon og praksistilbyder.

Utdanningsinstitusjonen skal inngå samarbeidsavtaler med praksistilbyderen jf. forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 3 andre ledd. Utdanningsinstitusjonen skal påse at praksistilbyder er involvert i utformingen av samarbeidsavtalene.

Avtalene skal blant annet omhandle planlegging av praksisperioder, lærers veiledning og tilstedeværelse, skikkethetsvurdering og utarbeidelse av læringsutbyttebeskrivelser med tilpassede læringsaktiviteter for praksisperioden. Avtalen skal legge til rette for at veileder har kjennskap til utdanningen og lærer ved utdanningsinstitusjon har kjennskap til praksisstedet.

Utdanningsinstitusjonen skal tilby opplæring i veiledning og partene skal samarbeide om plan for gjennomføring av veiledningsopplæring.

For å sikre kvalitet og kontinuitet skal praksisstudiene ha minimum to perioder av minst syv ukers varighet, hvorav én periode skal være i kommunale helse- og omsorgstjenester og én periode i spesialisthelsetjenesten. De to periodene må inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter. Det bør legges til rette for at studenten får erfaring med både poliklinisk-, dag- og døgnbehandling i pasientens behandlingskjede i spesialisthelsetjenesten.

Praksisstudiene skal være i tråd med yrkeskvalifikasjonsdirektivet, ha en personsentrert tilnærming og omfatte

generell medisin og medisinske spesialiteter

generell kirurgi og kirurgiske spesialiteter

psykisk helse og psykiatri

eldreomsorg og geriatri

svangerskaps- og barselomsorg

pediatri og sykepleie til barn

kommunale helse- og omsorgstjenester, herunder hjemmesykepleie

e-helse.

Det kan også legges til rette for praksisstudier ved andre relevante praksisarenaer.

Forskriften trer i kraft 1. august 2025.

Universiteter og høyskoler som tilbyr utdanningen, kan tilby eksamen etter forskrift 25. januar 2008 nr. 128 til rammeplan for sykepleierutdanning inntil 31. desember 2025.

Forskrift 15. mars 2019 nr. 412 om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning oppheves 1. august 2025.