Forskrift om CO2-kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030

Formålet med denne kompensasjonsordningen er å motvirke karbonlekkasje fra Europa, grunnet økning i elektrisitetspriser som følge av EUs klimakvotesystem. Kompensasjonsordningen er regelstyrt og tett knyttet opp til metoden for beregning av støtte som angitt i ESAs retningslinjer for statsstøtte i forbindelse med i kvotehandelssystemet etter 2020 ( 2020/C 317/04).

Kompensasjonsordningen gjelder for perioden 1. januar 2021 til 31. desember 2030.

Kompensasjon etter forskriften her gjelder produksjon nevnt i § 4 som foregår i riket, med unntak av Svalbard.

En virksomhet har rett til kompensasjon dersom den har produksjon som faller inn under én eller flere av de næringskoder (NACE-koder) som er oppført i tabellene under.

For å få kompensasjon må virksomheter som omfattes av forskrift om energikartlegging (energikartleggingsforskriften):

implementere anbefalinger fra kartleggingsrapporten, forutsatt at tilbakebetalingstiden på investeringene ikke overstiger tre år og at kostnadene av investeringene er proporsjonale, eller

sørge for at minst 30 prosent av deres kraftforbruk stammer fra fornybare energikilder, eller

bruke minst 50 prosent av kompensasjonen til å investere i prosjekter som vil lede til betydelige utslippsreduksjoner hos installasjonen og godt under utslippsstandarden («benchmarken») for tildeling av vederlagsfrie kvoter i det europeiske kvotesystemet.Tabell 1. Sektorer og undersektorer, gruppe 1 NACE-kode (SN 2007)* NACE-kode (SN 2025) Beskrivelse (SN 2007) 1. 14.11 14.24 Produksjon av klær av lær 2. 24.42 24.42 Produksjon av aluminium 3. 20.13 20.13 Produksjon av andre uorganiske kjemikalier 4. 24.43 24.43 Produksjon av bly, sink og tinn 5. 17.11 17.11 Produksjon av papirmasse 6. 17.12 17.12 Produksjon av papir og papp 7. 24.10 24.10 Produksjon av jern og stål, samt ferrolegeringer 8. 19.20 19.20 Produksjon av raffinerte petroleumsprodukter 9. 24.44 24.44 Produksjon av kobber 10. 24.45 24.45 Produksjon av ikke-jernholdige metaller ellers 11. 20.16.40.15 20.16.40.15 Følgende underkategori innenfor produksjon av basisplast (20.16): Polyeteralkoholer, i ubearbeidde former 12. Alle produktkategorier innenfor støping av jern (24.51) 13. 23.14.12.20 23.14.12.40 23.14.12.20 23.14.12.40 Følgende undersektorer innenfor produksjon av glassfibrer (23.14): Matter, 'nonwovens', av glassfibre (ikke glassull) Tynn duk (vlies) av glassfibre (ikke glassull) 14. 20.11.11.50 20.11.12.90 20.11.11.50 20.11.12.90 Følgende undersektorer innenfor produksjon av industrigasser (20.11): Hydrogen Uorganiske oksygenforbindelser av ikke-metaller, unntatt karbon-, silisium-, svovel-, diarsen og nitrogenoksider

Tabell 2. Sektorer og undersektorer, gruppe 2 NACE-kode (SN 2007)* NACE-kode (SN 2025) Beskrivelse (SN 2007) 1. 07.29 07.29 Bryting av ikke-jernholdig malm ellers 2. 07.10 07.10 Bryting av jernmalm 3. 20.17 20.17 Produksjon av syntetisk gummi 4. 20.60 20.60 Produksjon av kunstfibrer 5. 20.16 20.16 Produksjon av basisplast, unntatt Prodcom-koder som omfattes av tabell 1 nummer 11. 6. 13.10 13.10 Bearbeiding og spinning av tekstilfibrer 7. 23.31 23.31 Produksjon av keramiske vegg- og gulvfliser 8. 20.12 20.12 Produksjon av fargestoffer og pigmenter 9. 13.95 13.95 Produksjon av ikke-vevde tekstiler og tekstilvarer, unntatt klær 10. 23.14 23.14 Produksjon av glassfibrer, unntatt Prodcom-koder som omfattes av tabell 1 nummer 13. 11. 27.20 27.20 Produksjon av batterier og akkumulatorer 12. 20.14** 20.14 Produksjon av andre organiske kjemiske råvarer 13. 20.15 20.15 Produksjon av gjødsel, nitrogenforbindelser og vekstjord 14. 10.41 10.41 Produksjon av oljer og fettstoffer 15. 11.06 11.06 Produksjon av malt 16. 16.21*** 16.21 Produksjon av finerplater og andre bygnings- og møbelplater av tre 17. 23.11 23.11 Produksjon av planglass 18. 23.13 23.13 Produksjon av emballasje og husholdningsartikler av glass og krystall 19. 24.31 24.31 Kaldtrekking av stenger og profiler 20. 24.34 24.34 Kaldtrekking av tråd 21. Følgende undersektor innenfor produksjon av kjemiske produkter ikke nevnt annet sted (20.59): 20.59.56.70 20.59.56.70 Blandede alkylbenzener, blandede alkylnaftalener, andre enn de som omfattes av HS-kode 2707 eller 2902 22. Følgende undersektor innenfor produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter ikke nevnt annet sted (23.99): 23.99.19.10 23.99.19.10 Slaggull, steinull og liknende mineralsk ull (med unntak av glassull), også i blandinger, i bulk, plater eller ruller

Søknad om kompensasjon må sendes til Miljødirektoratet innen 1. mars året etter støtteåret det søkes kompensasjon for.

Søknaden skal inneholde følgende opplysninger til Miljødirektoratet:

produksjon i støtteåret,

elektrisitetsforbruk i støtteåret,

mottatt offentlig støtte som omfattes av § 9,

dokumentasjon på at vilkårene i § 4 er oppfylt.

Søker skal benytte søknadsskjema fastsatt av Miljødirektoratet, og levert søknad skal inneholde alle opplysninger som kreves i henhold til dette. Opplysningene skal verifiseres av en uavhengig tredjepart.

Miljødirektoratet kan ved behov kreve ytterligere opplysninger.

For produksjon av produkter med energieffektivitetsstandard skal årlig kompensasjon beregnes ved å multiplisere CO2-utslippsfaktor med energieffektivitetsstandard som angitt i vedlegg I, støtteårets produksjon, støtteintensitet og støtteårets EUA (European Union Allowance) forwardpris.

For produksjon av produkter som ikke er dekket av energieffektivitetsstandarder gitt i vedlegg I, og for produksjon av biproduktene hydrogen (Prodcom 20.11.11.50) og natriumhydroksid (Prodcom 20.13.25.27) i tilknytning til produksjon av klor (Prodcom 20.13.21.11) ved elektrolyse, skal årlig kompensasjon beregnes ved å multiplisere CO2-utslippsfaktor med relevant alternativstandard, støtteårets elektrisitetsforbruk, støtteintensitet og støtteårets EUA (European Union Allowance) forwardpris.

EUA forwardprisen skal tilsvare gjennomsnittet av daglige sluttpriser i året før støtteåret på EUA forwardkontrakter med leveranse i desember i støtteåret. Prisene skal innhentes fra den børsen som har størst volum av EUA forwardkontrakter første kvartal i året før støtteåret, og omregnes til norske kroner basert på Norges Banks daglige valutakurser.

CO2-utslippsfaktoren er 0,36 tonn CO2 per MWh i perioden 2026–2030.

For perioden 2026–2030 skal støtteintensiteten være 0,80 for produksjon under NACE-koder som omfattes av tabell 1 i § 4 og 0,75 for produksjon under NACE-koder som omfattes av tabell 2 i § 4.

Dersom den totale kompensasjonen i et støtteår overstiger syv milliarder kroner, skal kompensasjonen avkortes forholdsmessig mellom virksomhetene. Beløpet er angitt i 2024-kroner, og skal prisjusteres årlig.

Ved etterbetaling som følge av endring av vedtak om CO2-kompensasjon for tidligere støtteår, skal etterbetalingsbeløpet trekkes fra den totale prisjusterte kompensasjonen etter sjette ledd i det året etterbetalingen utbetales.

Dersom virksomheten både har støtteberettiget produksjon, som definert i § 4, og ikke-støtteberettiget produksjon, eller produserer flere ulike støtteberettigede produkter, skal elektrisitetsforbruket fordeles basert på antall tonn produsert av hvert produkt.

Dersom det foreligger direkte målinger av elektrisitetsforbruk benyttet i produksjon av produkter uten energieffektivitetsstandard, skal disse legges til grunn.

Der data som har betydning for beregning av kompensasjon er mangelfullt dokumentert i søknaden, skal kompensasjonen beregnes basert på konservative estimater.

Dersom det er mottatt annen offentlig støtte til dekning av kostnader som gir grunnlag for kompensasjon etter denne forskriften, kommer dette beløpet til fradrag ved beregning av årlig kompensasjon. Dette gjelder likevel bare i den utstrekning den samlede støtten overstiger det høyeste støttetaket i de aktuelle regelverkene.

Med offentlig støtte menes støtte som faller inn under EØS-avtalen artikkel 61 (1), og andre former for finansiering fra EU.

Miljødirektoratet treffer vedtak om årlig kompensasjon i henhold til § 6 og § 7.

Miljødirektoratet utbetaler kompensasjon innen 15. april året etter støtteåret. Ved mangelfull søknad kan utbetalingen for det aktuelle støtteåret skje på et senere tidspunkt.

Virksomheter som mottar kompensasjon skal bruke minst 40 prosent av den samlede kompensasjonen for perioden 1. januar 2024 til 31. desember 2030 på klima- og energieffektiviseringstiltak.

Kompensasjonen skal brukes på tiltak direkte eller indirekte knyttet til støtteberettiget produksjon, jf. § 4, med følgende formål:

reduksjon i direkte utslipp av klimagasser per produsert enhet, eller

reduksjon av behovet for kraft, eller

gjenvinning av energi til egen virksomhet, til andre virksomheter eller til kraftproduksjon.

Kompensasjonen skal dekke merkostnader knyttet til tiltak som nevnt i andre ledd. Dersom et tiltak er en del av en investering med et annet formål enn nevnt i andre ledd, kan kompensasjonen kun dekke den delen av kostnadene som er knyttet til tiltaket.

Kompensasjonen skal dekke kostnader til tiltak, inkludert pilot- og demonstrasjonsanlegg, i Norge. Kompensasjonen kan likevel brukes på en forholdsmessig andel av forskningsprosjekter utenfor Norge.

Kompensasjonen skal brukes innen 31. desember 2034. Virksomheter i samme konsern som mottar kompensasjon, kan bruke samlet kompensasjon ved en eller flere av virksomhetene.

Miljødirektoratet kan gjøre helt eller delvis unntak fra kravet i § 11 første ledd dersom

virksomhetens fossile klimagassutslipp er under 1 000 tonn CO2-ekvivalenter for virksomhetens støtteberettigede produksjon og det ikke finnes relevante energieffektiviseringstiltak, eller

forhold utenfor virksomhetens kontroll gjør oppfyllelse av kravet umulig eller urimelig byrdefullt, for eksempel manglende tilgang på kraft.

Virksomheter som mottar kompensasjon skal utarbeide en tiltaksplan som viser hvordan kompensasjonen skal brukes på klima- og energieffektiviseringstiltak, jf. § 11. Virksomheter i samme konsern kan legge frem en plan på konsernnivå.

Tiltaksplanen skal som minimum beskrive alle planlagte tiltak, estimerte kostnader, tidsplan for gjennomføring og en vurdering av tiltakenes potensial for reduksjon av klimagassutslipp eller energieffektivisering.

Tiltaksplanen skal legges frem for Miljødirektoratet når en virksomhet søker om CO2-kompensasjon for første gang. Miljødirektoratet skal godkjenne tiltaksplanen så langt kravene i denne forskriften er oppfylt. Dersom virksomheten vil legge til nye tiltak eller endre tiltakene i planen, skal planen revideres og legges frem for Miljødirektoratet for ny godkjenning.

Virksomheter som mottar kompensasjon, skal legge frem rapport til Miljødirektoratet innen 1. mars hvert år fra og med 2026 til og med 2034. Rapporten skal leveres på den måten Miljødirektoratet bestemmer.

I årsrapporten skal virksomhetene redegjøre for hvordan kompensasjonen er brukt på tiltak i henhold til tiltaksplanen, eventuelle endringer i estimerte kostnader, tidsplan for gjennomføring og tiltakenes potensial for reduksjon av klimagassutslipp eller energieffektivisering. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere bestemmelser om rapportering.

Virksomheter som mottar kompensasjon, skal legge frem sluttrapport til Miljødirektoratet om oppfyllelse av forpliktelsen i § 11. Sluttrapport skal legges frem innen 1. april 2035. Miljødirektoratet kan om nødvendig kreve at sluttrapport legges frem før 1. april 2035.

I sluttrapporten skal virksomhetene dokumentere hvor mye av kompensasjonen som er brukt på enkelttiltak og tiltak totalt i perioden 2024–2034, og tiltakenes bidrag til reduksjon av klimagassutslipp eller energieffektivisering.

Opplysningene i sluttrapporten skal verifiseres av en uavhengig tredjepart.

Miljødirektoratet kan holde tilbake inntil 40 prosent av berettiget kompensasjon for enkeltår dersom det er grunn til å tro at virksomheten ikke vil oppfylle sine forpliktelser etter § 11. Kompensasjon som er holdt tilbake skal utbetales når virksomheten sannsynliggjør at forpliktelsene etter § 11 vil oppfylles.

Miljødirektoratet skal kreve at virksomheten betaler tilbake utbetalt kompensasjon så langt

det er gitt ufullstendige eller ukorrekte opplysninger i søknad om kompensasjon slik at mottaker har fått utbetalt mer kompensasjon enn den er berettiget til i henhold til § 6,

mottaker har mottatt for mye støtte, i strid med denne forskrift.

EFTAs overvåkingsorgan har fattet vedtak om tilbakeføring av ulovlig støtte.

forpliktelsene etter § 11 ikke er oppfylt.

Ved krav om tilbakebetaling etter første ledd skal renter beregnes fra tidspunktet for utbetaling av kompensasjonen frem til tilbakebetaling skjer. Rentesatsen er den sats EFTAs overvåkingsorgan til enhver tid fastsetter.

Vedtak etter § 10 skal omgjøres dersom det er grunnlag for krav om tilbakebetaling av utbetalt kompensasjon etter § 17.

Miljødirektoratet kan uten hinder av taushetsplikt kreve de opplysninger av virksomhetene som er nødvendig for å føre kontroll med oppfyllelse av plikter etter denne forskrift.

Miljødirektoratet skal ha uhindret tilgang til virksomhetenes lokaler og anlegg for å føre kontroll med oppfyllelse av plikter etter denne forskrift.

Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelser i denne forskrift.

Rettigheter etter denne forskriften og vedtak gitt med hjemmel i forskriften kan endres eller innskrenkes ved senere forskrift.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2025. Fra samme dato oppheves forskrift 11. november 2022 nr. 1964 om CO2-kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030.