Forskrift om offentlig kontroll – animalsk produksjon, forordning (EU) 2019/624 og forordning (EU) 2019/627

Denne forskriften gjelder gjennomføring av offentlig kontroll med produkter av animalsk opprinnelse til konsum for å sikre etterlevelse av regelverket for næringsmiddelhygiene.

Ved konflikt mellom forordningenes bestemmelser og denne bestemmelse, går alltid forordningens bestemmelser foran.

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 11bk, kapittel I del 1.2 nr. 134, kapittel I del 6.2 nr. 53, kapittel II nr. 31k, kapittel II nr. 31qk og vedlegg II kapittel XII nr. 164k (forordning (EU) 2019/627 som endret ved forordning (EU) 2020/2108, forordning (EU) 2021/1709, forordning (EU) 2022/2503, forordning (EU) 2025/1447, forordning (EU) 2025/2241 og forordning (EU) 2026/1406) om fastsettelse av ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet til konsum gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 11by (forordning (EU) 2019/624 som endret ved forordning (EU) 2021/1422 og forordning (EU) 2025/687) om særlige regler for gjennomføring av offentlig kontroll med produksjon av kjøtt og for produksjons- og gjenutleggingsområder for levende toskallede bløtdyr gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 6.2 nr. 54 (forordning (EU) 2015/1375, som endret ved forordning (EU) 2020/1478, forordning (EU) 2021/519, forordning (EU) 2022/1418, forordning (EU) 2023/2156 og forordning (EU) 2025/506), om fastsettelse av særlige regler for offentlig kontroll av trikiner i kjøtt (trikinkontrollforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Godkjent ferskt kjøtt fra tamrein og vilt som før 1. januar 2025 har blitt merket med det nasjonale stempelmerket, kan omsettes i Norge med dette merket frem til 1. januar 2026.

Produkter av godkjent kjøtt fra tamrein og vilt, kan omsettes i Norge merket med et nasjonalt identifikasjonsmerke, i stedet for med det ovale identifikasjonsmerket, frem til 1. januar 2026.

Det nasjonale stempelmerket skal være kvadratisk med fem cm lange sider. Bokstavene skal være minst 0,8 cm høye og tallene minst 1 cm høye. Stempelet skal være lett leselig og skal inneholde følgende opplysninger:

Øverst i firkanten skal NORGE angis med store bokstaver

I midten av firkanten skal virksomhetens godkjenningsnummer angis.

Nederst i firkanten skal N angis.

Det nasjonale identifikasjonsmerket skal være firkantet og skal inneholde opplysningene nevnt i tredje ledd bokstav a til c. Størrelsen på merket kan avvike fra kravene i tredje ledd.

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i denne forskriften, jf. matloven § 23, § 24, § 25 og § 26 og dyrevelferdsloven § 30, § 32, § 33, § 34, og § 35.

Overtredelse av bestemmelser gitt i kapittel III i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til matloven § 28 og dyrevelferdsloven § 37.

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i kapittel III, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

Forskriften trer i kraft fra den blir kunngjort i Norsk Lovtidend. Samtidig oppheves forskrift 22. desember 2008 nr. 1622 om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (animaliekontrollforskriften).

Ved denne forordning fastsettes ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll og offentlige tiltak i forbindelse med produksjon av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum. Vedkommende myndigheter skal gjennomføre denne offentlige kontrollen og disse offentlige tiltakene og samtidig ta hensyn til kravene i artikkel 18 nr. 2, 3 og 5 i forordning (EU) 2017/625 og delegert forordning (EU) 2019/624.

De særlige reglene omfatter følgende:

Særlige krav til og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av alle produkter av animalsk opprinnelse når det gjelder revisjon og identifikasjonsmerking.

Særlige krav til og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av ferskt kjøtt, herunder særlige krav til revisjon og særlige oppgaver som gjelder kontroll av ferskt kjøtt.

Tiltak som skal treffes dersom ferskt kjøtt ikke oppfyller Unionens krav til vern av menneskers og dyrs helse og dyrevelferd.

Tekniske krav og praktiske ordninger som gjelder helsestempelet nevnt i artikkel 5 i forordning (EF) nr. 853/2004.

Særlige krav til og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av melk, råmelk, melkeprodukter og råmelkbaserte produkter.

Vilkår for klassifisering og overvåking av klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder for levende muslinger, herunder beslutninger som må treffes etter overvåking av klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder.

Særlige krav til og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av fiskerivarer.

I denne forordning menes med

«ferskt kjøtt» ferskt kjøtt som definert i nr. 1.10 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«råmelk» råmelk som definert i avsnitt IX nr. 1 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004,

«melkeprodukter» melkeprodukter som definert i nr. 7.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«råmelkbaserte produkter» råmelkbaserte produkter som definert i avsnitt IX nr. 2 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004,

«produksjonsområde» et produksjonsområde som definert i nr. 2.5 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«gjenutleggingsområde» et gjenutleggingsområde som definert i nr. 2.6 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«muslinger» muslinger som definert i nr. 2.1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«fiskerivarer» fiskerivarer som definert i nr. 3.1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«virksomhet» en virksomhet som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav c) i forordning (EF) nr. 852/2004,

«driftsansvarlig for næringsmiddelforetak» en driftsansvarlig for næringsmiddelforetak som definert i artikkel 3 nr. 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/200230,

«mikrobiologisk kriterium» et mikrobiologisk kriterium som definert i artikkel 2 bokstav b) i forordning (EF) nr. 2073/2005,

«slakteri» et slakteri som definert i nr. 1.16 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«sporbarhet» sporbarhet som definert i artikkel 3 nr. 15 i forordning (EF) nr. 178/2002,

«spesifisert risikomateriale» spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 999/2001,

«forurensning» forurensning som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav f) i forordning (EF) nr. 852/2004,

«opprinnelsesenhet» en opprinnelsesenhet som definert i artikkel 2 nr. 2 i delegert forordning (EU) 2019/624,

«primærproduksjon» primærproduksjon som definert i artikkel 3 nr. 17 i forordning (EF) nr. 178/2002,

«tamme hov- og klovdyr» tamme hov- og klovdyr som definert i nr. 1.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«viltbehandlingsanlegg» et viltbehandlingsanlegg som definert i nr. 1.18 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«viltlevende storvilt» viltlevende storvilt som definert i nr. 1.8 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«flokk» en flokk som definert i artikkel 2 nr. 3 bokstav b) i forordning (EF) nr. 2160/2003,

«haredyr» haredyr som definert i nr. 1.4 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«skrott» en skrott som definert i nr. 9.1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«slakteavfall» slakteavfall som definert i nr. 1.11 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«slakteri med lav kapasitet» et slakteri med lav kapasitet som definert i artikkel 2 nr. 17 i delegert forordning (EU) 2019/624,

«viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet» et viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet som definert i artikkel 2 nr. 18 i delegert forordning (EU) 2019/624,

«dyreenhet» en dyreenhet som definert i artikkel 17 nr. 6 i forordning (EF) nr. 1099/2009,

«viltlevende småvilt» viltlevende småvilt som definert i nr. 1.7 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«fjørfe» fjørfe som definert i nr. 1.3 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«nedskjæringsanlegg» et nedskjæringsanlegg som definert i nr. 1.17 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«indre organer» indre organer som definert i nr. 1.12 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«kjøtt» kjøtt som definert i nr. 1.1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«oppdrettsvilt» oppdrettsvilt som definert i nr. 1.6 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«viltlevende vilt» viltlevende vilt som definert i nr. 1.5 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«driftsenhet for melkeproduksjon» en driftsenhet for melkeproduksjon som definert i nr. 4.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«rå melk» rå melk som definert i nr. 4.1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«rensesentral» en rensesentral som definert i nr. 2.8 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«marine biotoksiner» marine biotoksiner som definert i nr. 2.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon» ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon som definert i artikkel 3 nr. 16 i forordning (EF) nr. 178/2002,

«ekspedisjonssentral» en ekspedisjonssentral som definert i nr. 2.7 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«bringe i omsetning» bringe i omsetning som definert i artikkel 3 nr. 8 i forordning (EF) nr. 178/2002,

«fabrikkskip» et fabrikkskip som definert i nr. 3.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«frysefartøy» et frysefartøy som definert i nr. 3.3 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«krypdyr» krypdyr som definert i artikkel 2 nr. 15 i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/62531,

«krypdyrkjøtt» krypdyrkjøtt som definert i artikkel 2 nr. 16 i delegert forordning (EU) 2019/625,

«ferske fiskerivarer» ferske fiskerivarer som definert i nr. 3.5 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«bearbeidede fiskerivarer» bearbeidede fiskerivarer som definert i nr. 3.6 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«foredlede fiskerivarer» foredlede fiskerivarer som definert i nr. 7.4 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004.

1. Ved revisjon av god hygienepraksis i virksomheter skal vedkommende myndigheter verifisere at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som håndterer produkter av animalsk opprinnelse, kontinuerlig og korrekt følger framgangsmåtene minst på følgende punkter:

Utforming og vedlikehold av lokaler og utstyr.

Hygiene før, under og etter produksjon.

Personlig hygiene.

Opplæring i hygiene og arbeidsrutiner.

Skadedyrbekjempelse.

Vannkvalitet.

Kontroll av temperatur.

Kontroll av dyr eller næringsmidler som kommer inn til og går ut fra virksomheten, samt all medfølgende dokumentasjon.

2. Ved revisjon av framgangsmåter på grunnlag av risikoanalyse og kritiske styringspunkter (HACCP), som fastsatt i artikkel 5 i forordning (EF) nr. 852/2004, skal vedkommende myndigheter verifisere at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som håndterer produkter av animalsk opprinnelse, følger disse framgangsmåtene kontinuerlig og korrekt.

3. Særlig skal det fastslås om framgangsmåtene så langt som mulig garanterer at produkter av animalsk opprinnelse

er i samsvar med artikkel 3 i forordning (EF) nr. 2073/2005 når det gjelder mikrobiologiske kriterier,

er i samsvar med Unionens regelverk for

overvåking av restmengder av kjemiske stoffer, i samsvar med rådsdirektiv 96/23/EF og kommisjonsvedtak 97/747/EF32,

øvre grenseverdier for restmengder av farmakologisk virksomme stoffer, i samsvar med kommisjonsforordning (EU) nr. 37/201033 og Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/47034,

forbudte og ikke-tillatte stoffer, i samsvar med kommisjonsforordning (EU) nr. 37/2010, rådsdirektiv 96/22/EF35 og kommisjonsvedtak 2005/34/EF36,

forurensende stoffer, i samsvar med forordning (EF) nr. 1881/2006 og (EF) nr. 124/2009 som fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler,

rester av pesticider, i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/200537,

ikke inneholder fysiske farer som for eksempel fremmedlegemer.

4. Dersom en driftsansvarlig for næringsmiddelforetak bruker framgangsmåter som er angitt i retningslinjene for anvendelsen av HACCP-baserte prinsipper, i samsvar med artikkel 5 nr. 5 i forordning (EF) nr. 852/2004, skal revisjonen omfatte riktig bruk av disse retningslinjene.

5. Når revisjonsoppgavene utføres, skal vedkommende myndigheter særlig

fastslå om personalet og personalets aktiviteter i virksomheten i alle ledd i produksjonsprosessen oppfyller kravene til hygienepraksis og HACCP som er fastsatt i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 2073/2005, artikkel 4 og 5 i forordning (EF) nr. 852/2004 og artikkel 3 nr. 1 i forordning (EF) nr. 853/2004; for å utfylle revisjonen kan vedkommende myndigheter kontrollere gjennomføringen av arbeidet for å forsikre seg om at personalet har tilstrekkelige ferdigheter,

verifisere relevante journaler hos den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket,

ta prøver til laboratorieanalyse når det er nødvendig,

dokumentere de elementene som det er tatt hensyn til, og resultatene av revisjonen.

1. Arten og hyppigheten av revisjonsoppgavene for den enkelte virksomhet skal stå i forhold til anslått risiko. For dette formål skal vedkommende myndigheter regelmessig vurdere

helserisikoen for mennesker og, når det er relevant, helserisikoen for dyr,

når det gjelder slakterier, sider ved dyrs velferd,

den typen foredling som utføres, og den mengden som foredles,

opplysninger om hvorvidt den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket har overholdt næringsmiddelregelverket tidligere.

2. Dersom driftsansvarlige for næringsmiddelforetak i næringsmiddelkjeden treffer ytterligere tiltak for å garantere næringsmiddeltrygghet ved å ta i bruk integrerte systemer, egne kontrollsystemer eller sertifisering fra en uavhengig tredjemanns side, eller andre midler, og dersom disse tiltakene er dokumentert, og dyrene som omfattes av disse ordningene, tydelig kan identifiseres, kan vedkommende myndigheter ta hensyn til disse tiltakene når de utfører revisjon for å gjennomgå god hygienepraksis og de HACCP-baserte framgangsmåtene.

Det skal verifiseres at kravene i forordning (EF) nr. 853/2004 vedrørende anvendelse av identifikasjonsmerker, er oppfylt i alle virksomheter som er godkjent i samsvar med nevnte forordning, i tillegg skal det verifiseres at andre krav om sporbarhet er oppfylt i samsvar med artikkel 18 i forordning (EF) nr. 178/2002.

Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen og andre medlemsstater om den vitenskapelige og teknologiske utviklingen, som nevnt i artikkel 16 nr. 2 bokstav b) i forordning (EU) 2017/625, med sikte på vurdering og ytterligere tiltak dersom det er relevant.

1. I tillegg til kravene til revisjon som er fastsatt i artikkel 3 og 4, skal vedkommende myndigheter når de utfører revisjon i virksomheter som håndterer ferskt kjøtt, verifisere at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak alltid følger sine egne framgangsmåter for innsamling, transport, lagring og håndtering av ferskt kjøtt og bruk eller sluttbehandling av animalske biprodukter, herunder spesifisert risikomateriale, som de har ansvar for.

2. ►M4 Ved revisjon i slakterier eller viltbehandlingsanlegg skal vedkommende myndigheter verifisere vurderingen av opplysningene om næringsmiddelkjeden, i samsvar med avsnitt III i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004. ◄M4

3. Ved revisjon av HACCP-baserte framgangsmåter skal vedkommende myndigheter kontrollere at det er tatt behørig hensyn til framgangsmåtene som er fastsatt i avsnitt II i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004, og at de driftsansvarlige for næringsmiddelforetak så langt det er mulig følger framgangsmåter som garanterer at ferskt kjøtt

ikke har patologiske anomalier eller endringer,

ikke har

fekal forurensning eller

annen forurensning som anses å utgjøre en uakseptabel risiko for menneskers helse,

oppfyller de mikrobiologiske kriteriene i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 2073/2005,

ikke inneholder spesifisert risikomateriale, i samsvar med kravene i forordning (EF) nr. 999/2001.

Ved offentlig kontroll i samsvar med dette kapittel skal den offentlige veterinæren ta hensyn til resultatene av revisjon som er utført i samsvar med kapittel I. Dersom det er relevant, skal den offentlige veterinæren målrette den offentlige kontrollen mot mangler som er avdekket ved tidligere revisjon.

1. ►M4 Vedkommende myndigheter skal underrette den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som er opprinnelsesenhet, om hvilke elementer av opplysningene om næringsmiddelkjeden som minst skal gis til den driftsansvarlige for slakteriet eller viltbehandlingsanlegget, i samsvar med avsnitt III i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004. ◄M4

2. ►M4 Vedkommende myndigheter skal gjennomføre den nødvendige dokumentkontrollen for å verifisere at

opplysningene om næringsmiddelkjeden utveksles konsekvent og effektivt mellom den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som oppdrettet eller holdt dyrene før avsendelse, og den driftsansvarlige for slakteriet eller viltbehandlingsanlegget,

opplysningene om næringsmiddelkjeden er gyldige og pålitelige,

relevante opplysninger om nødvendig meldes tilbake til opprinnelsesenheten i samsvar med artikkel 39 nr. 5.◄M4

3. ►M4 Dersom dyrene sendes til slakting i en annen medlemsstat, skal vedkommende myndigheter på opprinnelsesenheten og på slaktestedet samarbeide for å sikre at opplysningene om næringsmiddelkjeden fra den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som er opprinnelsesenhet, er lett tilgjengelige for den driftsansvarlige for slakteriet eller viltbehandlingsanlegget som mottar dem. ◄M4

1. ►M4 Den offentlige veterinæren skal verifisere resultatene av kontrollen og vurderingene av opplysningene om næringsmiddelkjeden som den driftsansvarlige for slakteriet eller viltbehandlingsanlegget har gitt i samsvar med avsnitt III i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004. Den offentlige veterinæren skal ta hensyn til disse kontrollene og vurderingene ved kontroll ante mortem og post mortem, sammen med andre relevante opplysninger i journalene fra dyrenes opprinnelsesenhet. ◄M4

2. Ved kontroll ante mortem og post mortem skal den offentlige veterinæren ta hensyn til offisielle sertifikater som er fastsatt ►M3 i samsvar med artikkel 31 i Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/223538 ◄M3, og eventuelle erklæringer fra veterinærer som gjennomfører offentlig kontroll eller annen kontroll på primærproduksjonsnivå.

3. Ved nødslakting av tamme hov- og klovdyr utenfor slakteriet skal den offentlige veterinæren ved slakteriet undersøke sertifikatene som er fastsatt ►M3 i samsvar med artikkel 32 i gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235 ◄M3 og utstedt av den offentlige veterinæren som gjennomførte kontroll ante mortem i samsvar med avsnitt I kapittel VI nr. 6 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, og andre relevante opplysninger fra den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket.

4. Når det gjelder viltlevende storvilt, skal den offentlige veterinæren ved viltbehandlingsanlegget undersøke og ta hensyn til erklæringen som følger dyrekroppen og er utstedt av en utdannet person i samsvar med avsnitt IV kapittel II nr. 4 bokstav a) i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004.

►M3

1. Alle dyr skal gjennomgå kontroll ante mortem før slakting. Kontrollen kan imidlertid begrenses til et representativt utvalg av fugler fra hver flokk og et representativt utvalg av haredyr fra hver opprinnelsesenhet for haredyr.

2. Kontroll ante mortem skal finne sted senest 24 timer etter dyrenes ankomst til slakteriet og mindre enn 24 timer før slakting. Den offentlige veterinæren kan når som helst kreve ytterligere kontroll ante mortem.

3. Kontroll ante mortem skal fastslå om det aktuelle dyret som blir undersøkt, viser noe tegn på

at dyrets helse og velferd er brakt i fare,

forhold, anomalier eller sykdom som gjør det ferske kjøttet uegnet til konsum, eller som kan ha negativ virkning på dyrehelsen, idet det særlig fokuseres på å påvise zoonoser og sykdommer som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning (EU) 2016/429,

bruk av forbudte eller ikke-tillatte stoffer, misbruk av veterinærpreparater eller forekomst av restmengder av kjemiske stoffer eller forurensende stoffer.

4. Kontroll ante mortem skal omfatte verifisering av at de driftsansvarlige for næringsmiddelforetak har oppfylt sine forpliktelser til å sikre at dyrenes hud, skinn eller pels er rengjort, slik at det ikke er noen uakseptabel risiko for forurensning av det ferske kjøttet under slakting.

5. Den offentlige veterinæren skal foreta en klinisk undersøkelse av alle dyr som den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket eller en offentlig kontrolltekniker har satt til side for at de skal gjennomgå en grundigere kontroll ante mortem.

6. Dersom kontrollen ante mortem gjennomføres på opprinnelsesenheten i samsvar med artikkel 5 i delegert forordning (EU) 2019/624, skal den offentlige veterinæren ved slakteriet gjennomføre kontroll ante mortem bare når, og i den grad, det er fastsatt.

1. Med forbehold for unntaket som er nevnt i avsnitt IV kapittel II nr. 4 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, skal skrotter og tilhørende slakteavfall gjennomgå kontroll post mortem

umiddelbart etter slakting eller

snarest mulig etter ankomst til viltbehandlingsanlegget.

2. Vedkommende myndigheter kan kreve at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket sørger for særlige tekniske innretninger og tilstrekkelig plass til å kontrollere slakteavfallet.

3. Vedkommende myndigheter skal

kontrollere alle utvendige overflater, herunder i kroppshuler på skrotter, samt slakteavfall,

særlig fokusere på å påvise zoonoser og dyresykdommer som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning (EU) 2016/429.

4. Hastigheten på slaktelinjen og antallet kontrollpersonale som er til stede, skal være slik at det kan foretas korrekt undersøkelse.

1. Som unntak fra artikkel 12 nr. 1 kan vedkommende myndigheter dersom verken den offentlige veterinæren eller den offentlige kontrollteknikeren er til stede i viltbehandlingsanlegget eller på slakteriet under slaktingen og slaktebehandlingen, tillate at kontrollen post mortem utsettes med høyst 24 timer etter slakting eller ankomst til viltbehandlingsanlegget, forutsatt at

de berørte dyrene slaktes i et slakteri med lav kapasitet eller behandles i et viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet som slakter eller behandler

færre enn 1 000 dyreenheter per år eller

færre enn 150 000 fjørfe, haredyr og viltlevende småvilt per år,

det finnes tilstrekkelige innretninger i virksomheten til å lagre ferskt kjøtt og slakteavfall, slik at det kan undersøkes,

kontrollen post mortem foretas av den offentlige veterinæren.

2. Vedkommende myndigheter kan øke terskelverdiene som er fastsatt i nr. 1 bokstav a) i) og ii), dersom de sikrer at unntaket anvendes på de minste slakteriene og viltbehandlingsanleggene som faller inn under definisjonen av slakteri med lav kapasitet eller viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet, og forutsatt at den samlede årlige produksjonen for disse virksomhetene ikke overstiger 5 % av den samlede mengden ferskt kjøtt som produseres i en medlemsstat

for de berørte artene,

for alle tamme hov- og klovdyr under ett,

for alt fjørfe under etter eller

for alle fugler og haredyr under ett.

I slike tilfeller skal vedkommende myndigheter melde fra om dette unntaket og dokumentasjonen som underbygger det, etter framgangsmåten fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/153539.

3. Med hensyn til nr. 1 bokstav a) i) skal omregningstallene som er fastsatt i artikkel 17 nr. 6 i forordning (EF) nr. 1099/2009, brukes. Når det gjelder sauer og geiter og små dyr av Cervidae-familien (<100 kg levende vekt), skal imidlertid et omregningstall på 0,05 dyreenheter brukes, og når det gjelder annet storvilt, skal et omregningstall på 0,2 dyreenheter brukes.

1. Ytterligere undersøkelser, for eksempel palpering av og innsnitt i deler av skrotten og slakteavfallet, og laboratorieundersøkelser skal foretas dersom det er nødvendig for å

stille en endelig diagnose av en mistenkt fare eller

påvise forekomst av

en dyresykdom som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning (EU) 2016/429,

restmengder av kjemiske stoffer eller forurensende stoffer som nevnt i direktiv 96/23/EF og vedtak 97/747/EF, særlig

restmengder av kjemiske stoffer utover de grenseverdiene som er fastsatt i forordning (EU) nr. 37/2010 og (EF) nr. 396/2005,

forurensende stoffer utover de øvre grenseverdiene som er fastsatt i forordning (EF) nr. 1881/2006 og (EF) nr. 124/2009, eller

restmengder av stoffer som er forbudt eller ikke er tillatt i samsvar med forordning (EU) nr. 37/2010 eller direktiv 96/22/EF,

manglende oppfyllelse av de mikrobiologiske kriteriene som er nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav b) i forordning (EF) nr. 2073/2005, eller mulig forekomst av andre mikrobiologiske farer som kan gjøre det ferske kjøttet uegnet til konsum,

andre faktorer som kan gjøre det påkrevd å erklære det ferske kjøttet uegnet til konsum eller innføre restriksjoner på bruken av det.

2. Ved kontrollen post mortem skal det tas forholdsregler for å sikre at ferskt kjøtt ved for eksempel palpering, nedskjæring eller innsnitt forurenses minst mulig.

1. Kravene i denne artikkel får anvendelse i tillegg til kravene i artikkel 12 og 14.

2. Den offentlige veterinæren skal kreve at skrotter av enhovede husdyr, storfe eldre enn åtte måneder og tamsvin eldre enn fem uker skal deles i halve skrotter langs virvelsøylen og gjennomgå kontroll post mortem.

3. Dersom det er nødvendig for kontrollen post mortem, kan den offentlige veterinæren kreve at hoder eller skrotter deles på langs. For å ta hensyn til særlige spisevaner, den teknologiske utvikling eller særlige helsemessige forhold, kan den offentlige veterinæren imidlertid tillate at skrotter av enhovede husdyr, storfe eldre enn åtte måneder og tamsvin eldre enn fem uker, gjennomgår kontroll post mortem uten å deles i to.

4. I slakterier med lav kapasitet eller viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet som behandler færre enn 1 000 dyreenheter per år, kan den offentlige veterinæren av helsemessige årsaker tillate at voksne enhovede husdyr, voksent storfe og voksent viltlevende storvilt nedskjæres til kvarte skrotter før kontroll post mortem.

Ved nødslakting skal skrotten gjennomgå kontroll post mortem så snart som mulig i samsvar med artikkel 12, 13, 14 og 15 før den erklæres egnet til konsum.

Dersom kontrollen post mortem gjennomføres av en offentlig veterinær, under den offentlige veterinærens tilsyn eller, dersom det foreligger tilstrekkelige garantier, under den offentlige veterinærens ansvar i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2017/625 og artikkel 7 i delegert forordning (EU) 2019/624, skal vedkommende myndigheter sikre at de praktiske ordningene som er fastsatt i artikkel 18-24 nedenfor overholdes for tamdyr av storfe, tamsauer og tamgeiter, enhovede husdyr og tamsvin i tillegg til kravene fastsatt i artikkel 12, 14 og 15.

1. Skrotter og slakteavfall av følgende storfe skal gjennomgå kontroll post mortem som fastsatt i nr. 2:

Dyr yngre enn åtte måneder.

►M4 Dyr yngre enn 20 måneder dersom de i hele sitt liv er holdt uten tilgang til beitemark i en offisielt tuberkulosefri medlemsstat eller sone i denne som er oppført i del I i vedlegg II til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/620 *. ◄M4

2. Kontrollen post mortem skal omfatte minst en visuell undersøkelse av følgende:

Hodet og svelget. Medlemsstatene kan imidlertid for å sikre overvåkingen av status som offisielt fri for tuberkulose, sammen med palpering og undersøkelse av de retrofaryngeale lymfeknutene (Lnn. retropharyngiales), beslutte å foreta ytterligere undersøkelser. Undersøkelse av munnen og svelgporten.

Lungene, luftrøret og spiserøret. Palpering av lungene. Palpering og undersøkelse av de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifucationes, eparteriales og mediastinales).

Hjertesekken og hjertet.

Mellomgulvet.

Leveren og leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales).

Mage-tarm-kanalen, mesenteriet og magens og mesenteriets lymfeknuter (Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales).

Milten.

Nyrene.

Brysthinnen og bukhinnen.

Navleregionen og leddene hos unge dyr.

3. ►M4 Dersom det er tegn på mulig risiko for menneskers og dyrs helse eller for dyrevelferd i samsvar med artikkel 24, skal den offentlige veterinæren gjennomføre de av følgende framgangsmåter for kontroll post mortem som er relevante på grunnlag av tegn på mulig risiko, i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2017/625 og artikkel 7 og 8 i forordning (EU) 2019/624, ved hjelp av innsnitt i og palpering av skrotten og slaktebiproduktet: ◄M4

Innsnitt i de retrofaryngeale lymfeknutene (Lnn. retropharyngiales). Palpering av tungen.

Innsnitt i de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifurcationes, eparteriales og mediastinales). Luftrøret og hovedbronkiene åpnes på langs. Det skal gjøres innsnitt i lungenes nederste tredel gjennom de store bronkiene. Disse innsnittene er ikke nødvendige dersom lungene ikke er beregnet på konsum.

Lengdesnitt i hjertet for å åpne hjertekamrene og gjennomskjære skilleveggen.

Innsnitt i magens og mesenteriets lymfeknuter.

Palpering av milten.

Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (Lnn. renales).

Palpering av navleregionen og leddene. Det skal gjøres innsnitt i navleregionen, og leddene skal åpnes. Leddvæsken skal undersøkes.

1. Skrotter og slakteavfall av annet storfe enn dem som er nevnt i artikkel 18 nr. 1, skal gjennomgå følgende framgangsmåter for kontroll post mortem:

Visuell undersøkelse av hodet og svelget. Innsnitt i og undersøkelse av de retrofaryngeale lymfeknutene (Lnn. retropharyngiales). Undersøkelse av de ytre tyggemusklene der det skal gjøres to innsnitt parallelt med mandibelen, og de indre tyggemusklene (indre vingemuskler) der det skal gjøres innsnitt langs ett plan. Tungen skal løsnes slik at det kan foretas en detaljert visuell undersøkelse av munnen og svelget.

Undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret. Visuell undersøkelse og palpering av lungene. Innsnitt i og undersøkelse av de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifucationes, eparteriales og mediastinales).

Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet, idet det legges et lengdesnitt slik at hjertekamrene åpnes og skilleveggen gjennomskjæres.

Visuell undersøkelse av mellomgulvet.

Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales).

►M5 En visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet og magens og mesenteriets lymfeknuter (Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales). ◄M5

Visuell undersøkelse av milten.

Visuell undersøkelse av nyrene.

Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen.

Visuell undersøkelse av kjønnsorganene (unntatt penis dersom den allerede er kassert).

Visuell undersøkelse av juret og jurets lymfeknuter (Lnn. supramammarii).

2. ►M4 Dersom det er tegn på mulig risiko for menneskers og dyrs helse eller for dyrevelferd i samsvar med artikkel 24, skal den offentlige veterinæren gjennomføre de av følgende framgangsmåter for kontroll post mortem som er relevante på grunnlag av tegn på mulig risiko, i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2017/625 og artikkel 7 og 8 i forordning (EU) 2019/624, ved hjelp av innsnitt i og palpering av skrotten og slaktebiproduktet: ◄M4

Innsnitt i og undersøkelse av de mandibulære og parotideale lymfeknutene (Lnn. mandibulares og parotidei). Palpering av tungen og svelgporten.

►M2 ◄M2 Luftrøret og hovedbronkiene åpnes på langs. Det skal gjøres innsnitt i lungenes nederste tredel gjennom de store bronkiene. Disse innsnittene er ikke nødvendige dersom lungene ikke er beregnet på konsum.

Palpering av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales). Innsnitt på leverens bakside og ved basis av lobus caudatus for å undersøke gallegangene.

Innsnitt i magens og mesenteriets lymfeknuter.

Palpering av milten.

Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (Lnn. renales).

Palpering av og innsnitt i juret og jurets lymfeknuter (Lnn. supramammarii)) hos kuer. Hver halvdel av juret skal åpnes ved et langt og dypt innsnitt inn til melkesisternene (sinus lactiferes), og det skal foretas innsnitt i jurets lymfeknuter, med mindre juret ikke er beregnet på konsum.

1. ►M5 Skrotter og slaktebiprodukter av sauer og geiter som ikke har frambrutte blivende fortenner, eller av sauer og geiter som er yngre enn tolv måneder, skal gjennomgå følgende framgangsmåter for kontroll post mortem: ◄M5

Visuell undersøkelse av hodet, herunder svelget, munnen, tungen og de parotideale og retrofaryngeale lymfeknutene. Disse undersøkelsene er ikke nødvendige dersom vedkommende myndigheter kan garantere at hodet, herunder tungen og hjernen, ikke er beregnet på konsum.

Visuell undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifucationes, eparteriales og mediastinales).

Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet.

Visuell undersøkelse av mellomgulvet.

Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales).

Visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet samt magens og mesenteriets lymfeknuter (Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales).

Visuell undersøkelse av milten.

Visuell undersøkelse av nyrene.

Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen.

Visuell undersøkelse av navleregionen og leddene.

2. ►M4 Dersom det er tegn på mulig risiko for menneskers og dyrs helse eller for dyrevelferd i samsvar med artikkel 24, skal den offentlige veterinæren gjennomføre de av følgende framgangsmåter for kontroll post mortem som er relevante på grunnlag av tegn på mulig risiko, i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2017/625 og artikkel 7 og 8 i forordning (EU) 2019/624, ved hjelp av innsnitt i og palpering av skrotten og slaktebiproduktet: ◄M4

Palpering av svelget, munnen, tungen og de de parotideale lymfeknutene. Med mindre annet er fastsatt i dyrehelsereglene er disse undersøkelsene ikke nødvendige dersom vedkommende myndigheter kan garantere at hodet, herunder tungen og hjernen, ikke er beregnet på konsum.

Palpering av lungene. Innsnitt i lungene, luftrøret, spiserøret og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene.

Innsnitt i hjertet.

Palpering av leveren og leverens lymfeknuter. Innsnitt på leverens bakside for å undersøke gallegangene.

Palpering av milten.

Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (Lnn. renales).

Palpering av navleregionen og leddene. Det skal gjøres innsnitt i navleregionen, og leddene skal åpnes. Leddvæsken skal undersøkes.

1. ►M5 Skrotter og slaktebiprodukter av sauer og geiter som har frambrutte blivende fortenner, eller av sauer og geiter som er tolv måneder eller eldre, skal gjennomgå følgende framgangsmåter for kontroll post mortem: ◄M5

Visuell undersøkelse av hodet, herunder svelget, munnen, tungen og de parotideale lymfeknutene samt palpering av de retrofaryngeale lymfeknutene. Disse undersøkelsene er ikke nødvendige dersom vedkommende myndigheter kan garantere at hodet, herunder tungen og hjernen, ikke er beregnet på konsum.

Visuell undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret. Palpering av lungene og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifurcationes, eparteriales and mediastinales).

Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet.

Visuell undersøkelse av mellomgulvet.

Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales). Palpering av leveren og leverens lymfeknuter. Innsnitt på leverens bakside for å undersøke gallegangene.

Visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet samt magens og mesenteriets lymfeknuter (Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales).

Visuell undersøkelse av milten.

Visuell undersøkelse av nyrene.

Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen.

Visuell undersøkelse av kjønnsorganene (unntatt penis dersom den allerede er kassert).

Visuell undersøkelse av juret og jurets lymfeknuter.

2. ►M4 Dersom det er tegn på mulig risiko for menneskers og dyrs helse eller for dyrevelferd i samsvar med artikkel 24, skal den offentlige veterinæren gjennomføre de av følgende framgangsmåter for kontroll post mortem som er relevante på grunnlag av tegn på mulig risiko, i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2017/625 og artikkel 7 og 8 i forordning (EU) 2019/624, ved hjelp av innsnitt i og palpering av skrotten og slaktebiproduktet: ◄M4

Palpering av svelget, munnen, tungen og de de parotideale lymfeknutene. Med mindre annet er fastsatt i dyrehelsereglene er disse undersøkelsene ikke nødvendige dersom vedkommende myndigheter kan garantere at hodet, herunder tungen og hjernen, ikke er beregnet på konsum.

►M5 Innsnitt i lungene, luftrøret og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene. ◄M5

Innsnitt i hjertet.

Palpering av milten.

Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (Lnn. renales).

1. Skrotter og slakteavfall av enhovede husdyr skal gjennomgå følgende framgangsmåter for kontroll post mortem:

Visuell undersøkelse av hodet, og av svelget etter at tungen er løsnet. Tungen skal løsnes slik at det kan foretas en detaljert visuell undersøkelse av munnen og svelget, og den skal deretter undersøkes visuelt.

Visuell undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifucationes, eparteriales og mediastinales).

Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet.

Visuell undersøkelse av mellomgulvet.

Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales).

Visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet samt magens og mesenteriets lymfeknuter (Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales).

Visuell undersøkelse av milten.

Visuell undersøkelse av nyrene.

Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen.

Visuell undersøkelse av kjønnsorganene hos hingster (unntatt penis dersom den allerede er kassert) og hos hopper.

Visuell undersøkelse av juret og jurets lymfeknuter (Lnn. supramammarii).

Visuell undersøkelse av navleregionen og leddene hos unge dyr.

Grå hester skal undersøkes for melanose og melanosarkomer ved å undersøke skuldermusklene og skuldrenes lymfeknuter (Lnn. subrhomboidei) under bogbladsbrusken etter at det ene skulderfestet er løsnet. Nyrene skal frilegges.

2. ►M4 Dersom det er tegn på mulig risiko for menneskers og dyrs helse eller for dyrevelferd i samsvar med artikkel 24, skal den offentlige veterinæren gjennomføre de av følgende framgangsmåter for kontroll post mortem som er relevante på grunnlag av tegn på mulig risiko, i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2017/625 og artikkel 7 og 8 i forordning (EU) 2019/624, ved hjelp av innsnitt i og palpering av skrotten og slaktebiproduktet: ◄M4

Palpering av og innsnitt i de mandibulære, retrofaryngeale og parotideale lymfeknutene (Lnn. mandibulares retropharyngiales og parotidei). Palpering av tungen.

Palpering av lungene. Palpering av og innsnitt i de bronkiale og mediastinale lymfeknutene. Luftrøret og hovedbronkiene skal åpnes på langs, og det skal gjøres innsnitt i lungenes nederste tredel gjennom de store bronkiene, men disse innsnittene er ikke nødvendige dersom lungene ikke er beregnet på konsum.

Lengdesnitt i hjertet for å åpne hjertekamrene og gjennomskjære skilleveggen.

Palpering av og innsnitt i leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales).

Innsnitt i magens og mesenteriets lymfeknuter.

Palpering av milten.

Palpering av nyrene og innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (Lnn. renales).

Innsnitt i jurets lymfeknuter.

Palpering av navleregionen og leddene hos unge dyr. I tvilstilfeller skal det gjøres innsnitt i navleregionen, og leddene skal åpnes. Leddvæsken skal undersøkes.

Innsnitt gjennom hele nyren hos grå hester.

1. Skrotter og slakteavfall av tamsvin skal gjennomgå følgende framgangsmåter for kontroll post mortem:

Visuell undersøkelse av hodet og svelget.

Visuell undersøkelse av munnen, svelget og tungen.

Visuell undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret.

Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet.

Visuell undersøkelse av mellomgulvet.

Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales). Visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet, magens og mesenteriets lymfeknuter ( (Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales).

Visuell undersøkelse av milten. Visuell undersøkelse av nyrene. Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen.

Visuell undersøkelse av kjønnsorganene (unntatt penis dersom den allerede er kassert).

Visuell undersøkelse av juret og jurets lymfeknuter (Lnn. supramammarii).

Visuell undersøkelse av navleregionen og leddene hos unge dyr.

2. ►M4 Dersom det er tegn på mulig risiko for menneskers og dyrs helse eller for dyrevelferd i samsvar med artikkel 24, skal den offentlige veterinæren gjennomføre de av følgende framgangsmåter for kontroll post mortem som er relevante på grunnlag av tegn på mulig risiko, i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2017/625 og artikkel 7 og 8 i forordning (EU) 2019/624, ved hjelp av innsnitt i og palpering av skrotten og slaktebiproduktet: ◄M4

Innsnitt i og undersøkelse av de mandibulære lymfeknutene (Lnn. mandibulares).

Palpering av lungene og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifucationes, eparteriales og mediastinales). Luftrøret og hovedbronkiene skal åpnes på langs, og det skal gjøres innsnitt i lungenes nederste tredel gjennom de store bronkiene, men disse innsnittene er ikke nødvendige dersom lungene ikke er beregnet på konsum.

Lengdesnitt i hjertet for å åpne hjertekamrene og gjennomskjære skilleveggen.

Palpering av leveren og leverens lymfeknuter.

Palpering av og om nødvendig innsnitt i magens og mesenteriets lymfeknuter.

Palpering av milten.

Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (Lnn. renales).

Innsnitt i jurets lymfeknuter.

Palpering av navleregionen og leddene hos unge dyr og om nødvendig innsnitt i navleregionen og åpning av leddene.

►M2 De ytterligere framgangsmåtene for kontroll post mortem som er nevnt i artikkel 18 nr. 3, artikkel 19 nr. 2, artikkel 20 nr. 2, artikkel 21 nr. 2, artikkel 22 nr. 2 og artikkel 23 nr. 2 skal gjennomføres ved å foreta innsnitt i og palpering av skrotten og slakteavfallet dersom den offentlige veterinæren finner at ett av følgende tyder på mulig risiko for menneskers eller dyrs helse eller for dyrevelferden: ◄M2

Kontroll og analyse av dokumentkontrollen foretatt i samsvar med artikkel 9 og 10.

Resultatene av kontrollen ante mortem foretatt i samsvar med artikkel 11.

Resultatene av verifiseringen av at relevante bestemmelser om dyrevelferd overholdes, foretatt i samsvar med artikkel 38.

Resultatene av kontrollen post mortem foretatt i samsvar med artikkel 12-24.

Ytterligere epidemiologiske opplysninger eller andre opplysninger fra dyrenes opprinnelsesenhet.

1. Alt fjørfe skal gjennomgå kontroll post mortem der slakteripersonale kan bistå i samsvar med artikkel 18 nr. 3 i forordning (EU) 2017/625. Den offentlige veterinæren eller offentlige kontrollteknikeren skal i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i nevnte forordning personlig foreta følgende kontroll:

Daglig undersøkelse av indre organer og kroppshuler på et representativt utvalg av fjørfe fra hver flokk.

En detaljert undersøkelse av stikkprøver fra hver flokk av deler av fugler eller hele fugler som er erklært uegnet til konsum etter kontroll post mortem.

Ytterligere nødvendige undersøkelser når det er grunn til mistanke om at kjøttet fra det aktuelle fjørfeet kan være uegnet til konsum.

2. Som unntak fra nr. 1 kan vedkommende myndigheter beslutte at bare et representativt utvalg av fjørfe fra hver flokk skal gjennomgå kontroll post mortem dersom

driftsansvarlige for næringsmiddelforetak har et system som etter den offentlige veterinærens bedømmelse gjør det mulig å oppdage og skille ut fugler med anomalier, forurensning eller defekter,

slakteriet i lang tid har oppfylt kravene når det gjelder

allmenne og særlige krav i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 852/2004, herunder de gjeldende mikrobiologiske kriteriene nevnt i nr. 1.28 og 2.1.5 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2073/2005,

framgangsmåter basert på HACCP-prinsippene i samsvar med artikkel 5 i forordning (EF) nr. 852/2004 og

særlige hygieneregler i samsvar med artikkel 5 og avsnitt II i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004,

det ved kontrollen ante mortem eller verifiseringen av opplysningene om næringsmiddelkjeden ikke er funnet anomalier som kan være tegn på et alvorlig problem for menneskers eller dyrs helse, og som kan tyde på at det er behov for å treffe tiltakene angitt i artikkel 40-44.

3. Når det gjelder fjørfe som er oppdrettet til produksjon av «foie gras», og fjørfe som kommer fra opprinnelsesenheten, men hvor indre organer ikke er tatt ut, i samsvar med avsnitt II kapittel VI nr. 8 og 9 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, skal kontroll post mortem gjennomføres på nedskjæringsanlegget dit slike skrotter transporteres direkte fra opprinnelsesenheten.

De praktiske ordningene for kontroll post mortem av fjørfe i samsvar med artikkel 25 får anvendelse på oppdrettsharedyr. Bestemmelsene i artikkel 25 som får anvendelse på en enkelt fjørfeflokk, får anvendelse på oppdrettsharedyr som slaktes på samme dag og kommer fra en enkelt opprinnelsesenhet.

1. Følgende framgangsmåter for kontroll post mortem får anvendelse på oppdrettsvilt:

Når det gjelder små dyr av Cervidae-familien (<100 kg), framgangsmåtene for kontroll post mortem for sauer som er fastsatt i artikkel 21. Når det gjelder reinsdyr, skal imidlertid framgangsmåtene for kontroll post mortem av sauer som er fastsatt i artikkel 20, brukes, og tungen kan brukes til konsum uten at hodet undersøkes.

Når det gjelder vilt av Suidae-familien, framgangsmåtene for kontroll post mortem av tamsvin som er fastsatt i artikkel 23.

►M2 Når det gjelder øvrig vilt av hov- og klovdyr som ikke er omfattet av bokstav a) og b), framgangsmåtene for kontroll post mortem av storfe som er fastsatt i artikkel 19. ◄M2

Når det gjelder strutsefugler, framgangsmåtene for kontroll post mortem av fjørfe som er fastsatt i artikkel 25 nr. 1.

2. ►M4 Dersom dyrene er blitt slaktet utenfor slakteriet, skal den offentlige veterinæren på slakteriet eller viltbehandlingsanlegget verifisere sertifikatet. ◄M4

1. Den offentlige veterinæren skal verifisere at et hygienesertifikat som er i samsvar med malen angitt i vedlegget til forordning (EU) nr. 636/2014, eller erklæringen(e) i samsvar med avsnitt IV kapittel II nr. 8 bokstav b) i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, følger uflådd viltlevende storvilt som transporteres til viltbehandlingsanlegget fra en annen medlemsstats territorium. Den offentlige veterinæren skal ta hensyn til innholdet i sertifikatet eller erklæringen(e).

2. Under kontroll post mortem skal den offentlige veterinæren foreta

en visuell undersøkelse av skrotten, kroppshulen og når det er relevant, organer for å

fastslå eventuelle anomalier som ikke stammer fra jakten; for dette formål kan diagnosen stilles på grunnlag av opplysninger som den kompetente jegeren har framlagt om dyrets atferd før avliving,

kontrollere at dyret ikke har dødd av andre årsaker enn jakt,

undersøkelse av om det forekommer organoleptiske anomalier,

palpering av og innsnitt i organer, dersom det er relevant,

dersom det er begrunnet mistanke om forekomst av restmengder eller forurensende stoffer, en analyse ved prøvetaking av restmengder som ikke stammer fra jakten, herunder miljøforurensende stoffer; dersom det foretas en mer omfattende undersøkelse på grunn av slik mistanke, skal veterinæren vente til denne undersøkelsen er avsluttet før det foretas en vurdering av alt det viltlevende viltet som er avlivet under den samme jakten, eller de delene som antas å vise de samme anomaliene,

undersøkelse av om det er kjennetegn som tyder på at kjøttet utgjør en helserisiko, herunder

unormal atferd eller forstyrrelse i det levende dyrets allmenntilstand som jegeren har gjort oppmerksom på,

allmenn forekomst av svulster eller abscesser i forskjellige indre organer eller muskler,

leddbetennelse, betennelse i testiklene, patologiske endringer i leveren eller milten, betennelse i tarmen eller navleregionen,

forekomst av fremmedlegemer som ikke stammer fra jakten, i kroppshulen, magen, tarmen eller urinen, når bryst- eller bukhinnen er misfarget (når de aktuelle indre organer er tilgjengelige),

forekomst av parasitter,

betydelig gassdannelse i mage-tarm-kanalen med misfarging av indre organer (når de aktuelle indre organer er tilgjengelige),

betydelige anomalier med hensyn til farge, konsistens eller lukt i muskulatur eller organer,

gamle åpne brudd,

avmagring og/eller allmenne eller lokale ødemer,

mulig oppstått sammenvoksing av organer med bryst- eller bukhinnen,

andre tydelige og omfattende endringer som for eksempel forråtnelse.

3. Når den offentlige veterinæren krever det, skal virvelsøylen og hodet deles på langs.

4. Når det gjelder hele stykker av småvilt der indre organer ikke er tatt ut umiddelbart etter avliving, skal den offentlige veterinæren foreta kontroll post mortem av et representativt utvalg av dyr med samme opprinnelse. Dersom undersøkelsen avdekker en sykdom som kan overføres til mennesker, eller noen av de kjennetegnene som er oppført i nr. 2 bokstav e), skal den offentlige veterinæren foreta ytterligere kontroll av hele partiet for å fastslå om partiet skal erklæres uegnet til konsum, eller om hver skrott skal undersøkes for seg.

5. Den offentlige veterinæren kan foreta slike ytterligere innsnitt i og undersøkelser av de aktuelle delene av dyrene som er nødvendige for å stille en endelig diagnose. Dersom de praktiske ordningene i nr. 2 ikke gir grunnlag for en vurdering, skal det foretas ytterligere undersøkelser på et laboratorium.

6. I tillegg til de tilfellene som er nevnt i artikkel 45, skal kjøtt som ved kontroll post mortem framviser noen av de kjennetegnene som er oppført i nr. 2 bokstav e), erklæres uegnet til konsum.

1. I tillegg til kravene i forordning (EF) nr. 999/2001 om offentlig kontroll som skal gjennomføres i forbindelse med TSE, skal den offentlige veterinæren også kontrollere fjerningen, atskillelsen og, når det er relevant, merkingen av spesifisert risikomateriale i samsvar med reglene fastsatt i artikkel 8 nr. 1 i nevnte forordning og i artikkel 12 i forordning (EF) nr. 1069/2009 om animalske biprodukter.

2. Den offentlige veterinæren skal sikre at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket treffer alle nødvendige tiltak for å unngå at kjøttet forurenses av spesifisert risikomateriale under slakting, herunder bedøving. Dette omfatter fjerning av spesifisert risikomateriale.

1. Framgangsmåtene for kontroll post mortem som er beskrevet i artikkel 18, 19 og 23, skal være minstekrav til undersøkelse som gjelder cysticerkose hos tamdyr av storfe og dyr av Suidae-familien (tamsvin, oppdrettsvilt og viltlevende vilt). Når det gjelder storfe nevnt i artikkel 19, kan vedkommende myndigheter beslutte at innsnitt i tyggemusklene ved kontroll post mortem ikke er obligatorisk dersom

det brukes en særlig serologisk prøve,

dyrene er oppdrettet på en opprinnelsesenhet som er erklært offisielt fri for cysticerkose, eller

prevalensen i kildepopulasjonen eller i en veldefinert delpopulasjon med 95 % sikkerhet er dokumentert å være under én per én million, eller det ikke er påvist noen tilfeller hos slaktedyr de siste fem årene (eller de siste to årene dersom dette underbygges og berettiges i vedkommende myndigheters risikoanalyse) basert på data fra rapportene som er fastsatt i samsvar med artikkel 9 nr. 1 i direktiv 2003/99/EF.

2. Kjøtt infisert med tinter, skal erklæres uegnet til konsum. Dersom dyret ikke er allment infisert med tinter, kan imidlertid de delene som ikke er infisert, erklæres egnet til konsum etter å ha gjennomgått en kuldebehandling.

1. Skrotter av dyr av Suidae-familien, enhovede dyr og andre arter som er mottakelige for trikiner, skal undersøkes for trikiner i samsvar med forordning (EU) 2015/1375, med mindre ett av unntakene fastsatt i artikkel 3 i nevnte forordning får anvendelse.

2. Kjøtt fra dyr som er infisert med trikiner, skal erklæres uegnet til konsum.

1. Ferskt kjøtt fra enhovede dyr skal bringes i omsetning bare dersom det er produsert av enhovede dyr som i minst 90 dager før slaktedatoen er blitt holdt i en medlemsstat eller en tredjestat eller region i denne som har tillatelse til å innføre enhovede dyr til Unionen.

2. Når det gjelder enhovede dyr fra en medlemsstat eller en tredjestat eller region i denne som ikke oppfyller Verdens dyrehelseorganisasjons kriterier for et land fritt for snive, skal enhovede dyr kontrolleres for snive ved en grundig undersøkelse av slimhinner fra luftrøret, strupehodet, nesehulen og bihulene og deres forgreininger, etter at hodet er delt etter medianplanet og neseskilleveggen er tatt ut.

3. Kjøtt produsert av enhovede dyr med påvist snive skal erklæres uegnet til konsum.

1. ►M4 Dersom dyr har reagert positivt eller med tvilsomt resultat på en tuberkulinprøve, eller det er andre grunner til mistanke om infeksjon, skal de slaktes eller håndteres atskilt fra andre dyr, og det skal tas forholdsregler for å unngå risikoen for å forurense andre skrotter, slaktelinjen og personalet som er til stede på slakteriet eller viltbehandlingsanlegget. ◄M4

2. Alt kjøtt fra dyr der det ved kontroll post mortem er konstatert lokale skader som ligner på tuberkuloseskader i flere organer eller flere deler av skrotten, skal erklæres uegnet til konsum. Dersom det er konstatert tuberkuloseskader i lymfeknutene til bare ett organ eller én del av skrotten, skal imidlertid bare det aktuelle organet eller den aktuelle delen av skrotten og de tilhørende lymfeknutene, erklæres uegnet til konsum.

1. ►M4 Dersom dyr har reagert positivt eller med tvilsomt resultat på en brucelloseprøve, eller det er andre grunner til mistanke om infeksjon, skal de slaktes eller håndteres atskilt fra andre dyr, og det skal tas forholdsregler for å unngå risikoen for å forurense andre skrotter, slaktelinjen og personalet som er til stede på slakteriet eller viltbehandlingsanlegget. ◄M4

2. Kjøtt fra dyr der det ved kontroll post mortem er konstatert skader som tyder på akutt brucellose, skal erklæres uegnet til konsum. Når det gjelder dyr som reagerer positivt eller med tvilsomt resultat på en brucelloseprøve, skal jur, kjønnsorganer og blod erklæres uegnet til konsum selv om det ikke er konstatert slike skader.

1. Vedkommende myndigheter skal verifisere at driftsledere for næringsmiddelforetak på riktig måte gjennomfører nr. 2.1.3, 2.1.4 og 2.1.5 i kapittel 2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2073/2005 ved å iverksette følgende tiltak:

Foreta offisiell prøvetaking ved bruk av samme metoder og prøvetakingsområde som driftsledere for næringsmiddelforetak. På hvert slakteri skal det tas minst 49 stikkprøver40 hvert år. På grunnlag av en risikovurdering kan antall prøver reduseres på små slakterier.

Innhente alle opplysninger om samlet antall prøver og antall salmonellapositive prøver som er tatt av driftsledere for næringsmiddelforetak i samsvar med artikkel 5 i forordning (EF) nr. 2073/2005 innenfor rammen av nr. 2.1.3, 2.1.4 og 2.1.5 i kapittel 2 i vedlegg I til nevnte forordning.

Innhente alle opplysninger om samlet antall prøver og antall salmonellapositive prøver som er tatt som en del av nasjonale kontrollprogrammer i medlemsstater eller regioner i medlemsstatene som det er gitt særlige garantier for i samsvar med artikkel 8 i forordning (EF) nr. 853/2004 med hensyn til produksjon av kjøtt fra drøvtyggere, hestedyr, svin og fjørfe.

2. Dersom en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak ved flere tilfeller ikke har oppfylt hygienekriteriet for prosessen, skal vedkommende myndigheter kreve at den driftsansvarlige framlegger en handlingsplan, og de skal nøye overvåke resultatet av denne.

3. Det samlede antall prøver og antall salmonellapositive prøver, idet det skilles mellom prøver tatt i henhold til nr. 1 bokstav a), b) og c), skal rapporteres i samsvar med artikkel 9 nr. 1 i direktiv 2003/99/EF.

1. Vedkommende myndigheter skal verifisere at driftsledere for næringsmiddelforetak på riktig måte gjennomfører nr. 2.1.9 (hygienekriterium for prosessen for campylobacter i skrotter av broilere) i kapittel 2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2073/2005 ved å iverksette følgende tiltak:

Foreta offisiell prøvetaking ved bruk av samme metoder og prøvetakingsområde som driftsledere for næringsmiddelforetak. På hvert slakteri skal det tas minst 49 stikkprøver hvert år. På grunnlag av en risikovurdering kan antall prøver reduseres på små slakterier.

Innhente alle opplysninger om samlet antall prøver og antall campylobacterprøver med mer enn 1 000 KDE/g som er tatt av driftsledere for næringsmiddelforetak i samsvar med artikkel 5 i forordning (EF) nr. 2073/2005 innenfor rammen av nr. 2.1.9 i kapittel 2 i vedlegg I til nevnte forordning.

2. Dersom en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak ved flere tilfeller ikke har oppfylt hygienekriteriet for prosessen, skal vedkommende myndigheter kreve at den driftsansvarlige framlegger en handlingsplan, og de skal nøye overvåke resultatet av denne.

3. Det samlede antall prøver og antall campylobacterprøver med mer enn 1 000 KDE/g, idet det skilles mellom prøver tatt i henhold til nr. 1 bokstav a) og b), skal rapporteres i samsvar med artikkel 9 nr. 1 i direktiv 2003/99/EF.

1. Når det foretas laboratorieundersøkelser i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav d) ii) og iv) i forordning (EU) 2017/625, skal den offentlige veterinæren i forbindelse med prøvetaking sikre at prøvene identifiseres på en egnet måte samt håndteres og sendes til det aktuelle laboratoriet innenfor rammen av

overvåking av og kontroll med zoonoser og zoonotiske smittestoffer,

det årlige programmet for overvåking av TSE i samsvar med artikkel 6 i forordning (EF) nr. 999/2001,

påvisning av farmakologisk virksomme stoffer eller produkter som enten er forbudt eller ikke er tillatt, og kontroll som gjelder regulerte farmakologisk virksomme stoffer, pesticider, tilsetningsstoffer i fôrvarer og forurensende stoffer som overstiger Unionens gjeldende grenseverdier, særlig innenfor rammen av de nasjonale planene for påvisning av restmengder eller stoffer som er nevnt i artikkel 110 nr. 2 i forordning (EU) 2017/625 og i artikkel 5 i direktiv 96/23/EF,

påvisning av sykdommer som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning (EU) 2016/429.

2. Den offentlige veterinæren skal sikre at eventuelle ytterligere laboratorieundersøkelser som anses som nødvendige for å oppfylle forpliktelsene i henhold til artikkel 18 nr. 2 i forordning (EU) 2017/625, foretas etter behov.

Den offentlige veterinæren skal verifisere at reglene for vern av dyr under transport i samsvar med forordning (EF) nr. 1/2005 og på tidspunktet for slakting i samsvar med forordning (EF) nr. 1099/2009 samt nasjonale regler for dyrevelferd overholdes.

1. Den offentlige veterinæren skal registrere og vurdere resultatene av den offentlige kontrollen som gjennomføres i samsvar med artikkel 7-38.

2. Den offentlige veterinæren skal treffe følgende tiltak dersom undersøkelsene avdekker forekomst av en sykdom eller en tilstand som kan påvirke menneskers eller dyrs helse eller svekke dyrevelferden:

►M4 Den offentlige veterinæren skal underrette den driftsansvarlige for slakteriet eller viltbehandlingsanlegget. ◄M4

Dersom problemet nevnt i dette nummer oppstod under primærproduksjon og gjelder menneskers helse, dyrs helse, dyrevelferd eller restmengder av veterinærpreparater, ikke-tillatte eller forbudte stoffer, rester av pesticider, tilsetningsstoffer i fôrvarer eller forurensende stoffer, skal den offentlige veterinæren underrette

veterinæren som har tilsyn med opprinnelsesenheten,

den offentlige veterinæren som gjennomførte kontrollen ante mortem på opprinnelsesenheten dersom det er en annen enn i punkt i),

den driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som har ansvar for opprinnelsesenheten (forutsatt at disse opplysningene ikke berører etterfølgende rettergang), og

vedkommende myndigheter som er ansvarlige for overvåkingen av opprinnelsesenheten eller jaktområdet.

Dersom de aktuelle dyrene ble oppdrettet i et annet land, skal den offentlige veterinæren sikre at vedkommende myndigheter i landet underrettes.

3. ►M4 Vedkommende myndigheter skal registrere resultatene av offentlig kontroll i relevante databaser, i det minste dersom innsamling av slike opplysninger er påkrevd i henhold til artikkel 4 i direktiv 2003/99/EF, artikkel 3 og 4 i Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/200241 og vedlegg III til direktiv 2007/43/EF. ◄M4

4. Dersom den offentlige veterinæren ved kontroll ante mortem eller post mortem eller ved annen offentlig kontroll får mistanke om forekomst av en sykdom som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning (EU) 2016/429, skal han/hun underrette vedkommende myndigheter. Den offentlige veterinæren og vedkommende myndigheter skal innenfor sine respektive ansvarsområder treffe alle tiltak og ta alle forholdsregler som er nødvendige for å hindre mulig spredning av sykdomsagensen.

5. Den offentlige veterinæren kan bruke dokumentmalen i vedlegg I til å underrette opprinnelsesenheten der dyrene ble holdt før slakting, om de relevante resultatene av kontroll ante mortem og post mortem.

6. Dersom dyrene ble holdt på en opprinnelsesenhet i en annen medlemsstat, skal vedkommende myndigheter i medlemsstaten der dyrene ble slaktet, underrette vedkommende myndigheter i opprinnelsesstaten om de relevante resultatene av kontroll ante mortem og post mortem. De skal bruke dokumentmalen i vedlegg I på det offisielle språket i begge de berørte medlemsstatene eller på et språk som de to medlemsstatene har blitt enige om.

1. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr ikke slaktes med mindre den driftsansvarlige for slakteriet har mottatt, kontrollert og vurdert relevante opplysninger om næringsmiddelkjeden i samsvar med artikkel 9 nr. 2 bokstav a) og b).

2. Som unntak fra nr. 1 kan den offentlige veterinæren tillate at dyr slaktes på slakteriet selv om ikke alle relevante opplysninger om næringsmiddelkjeden foreligger. I slike tilfeller skal opplysningene framlegges før kjøttet erklæres egnet til konsum, og skrotter og tilhørende slakteavfall skal oppbevares atskilt fra annet kjøtt i påvente av nevnte erklæring.

3. Dersom det ikke foreligger relevante opplysninger om næringsmiddelkjeden innen 24 timer etter dyrets ankomst til slakteriet, skal den offentlige veterinæren erklære alt kjøtt fra dyret uegnet til konsum. Dersom dyret ennå ikke er blitt slaktet, skal det avlives atskilt fra andre dyr, idet det tas nødvendige forholdsregler for å verne dyrs og menneskers helse.

4. ►M4 Den offentlige veterinæren skal også sikre at dyr ikke slaktes med mindre han eller hun har verifisert de relevante opplysningene om næringsmiddelkjeden i samsvar med artikkel 9 nr. 2 bokstav b), når det gjelder

dyr som er blitt nødslaktet utenfor slakteriet, i samsvar med avsnitt I kapittel VI i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004,

annen slakting enn nødslakting på opprinnelsesenheten av annet tamstorfe enn bison, sau, geit og svin samt enhovede husdyr i samsvar med avsnitt I kapittel VIa i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004,

slakting på opprinnelsesenheten av oppdrettede strutsefugler og oppdrettsvilt av partåede hovdyr i samsvar med avsnitt III nr. 3 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 og av bison i samsvar med avsnitt III nr. 4 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004. ◄M4

1. Den offentlige veterinæren skal verifisere at den driftsansvarlige for slakteriet ikke tar imot dyr til slakting dersom opplysningene om næringsmiddelkjeden eller journaler, dokumentasjon eller andre opplysninger som følger dyrene, viser at

dyrene kommer fra en opprinnelsesenhet eller et område som er underlagt forbud mot forflytning av dyr eller andre restriksjoner av hensyn til dyrs eller menneskers helse,

reglene for bruk av veterinærpreparater ikke er overholdt, dyrene er behandlet med stoffer som er forbudt eller ikke er tillatt, eller de lovfestede grenseverdiene for restmengder av kjemiske stoffer eller forurensende stoffer ikke er overholdt,

det foreligger andre forhold som kan ha negativ virkning på menneskers og dyrs helse.

2. Dersom dyrene allerede befinner seg på slakteriet, skal de avlives atskilt og erklæres uegnet til konsum, idet det tas forholdsregler for å verne dyrs og menneskers helse. Dersom den offentlige veterinæren finner det nødvendig, skal det foretas offentlig kontroll på opprinnelsesenheten.

1. Vedkommende myndigheter skal treffe hensiktsmessige tiltak dersom de oppdager at journaler, dokumentasjon eller andre opplysninger som følger dyrene, ikke samsvarer med de faktiske forholdene på opprinnelsesenheten eller dyrenes faktiske tilstand, eller bevisst har til formål å villede den offentlige veterinæren.

2. ►M4 Vedkommende myndigheter skal treffe tiltak overfor den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som har ansvaret for dyrenes opprinnelsesenhet, eller overfor andre involverte personer, herunder den driftsansvarlige for slakteriet eller viltbehandlingsanlegget. ◄M4 Disse tiltakene kan særlig bestå i ekstra kontroll. Den driftsansvarlige som har ansvaret for dyrenes opprinnelsesenhet, eller andre involverte personer, skal bære kostnadene ved slik ekstra kontroll.

1. Den offentlige veterinæren skal verifisere at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket oppfyller sin plikt i henhold til avsnitt I kapittel IV nr. 3 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 til å sikre at dyr som tas imot til slakting til konsum, er korrekt identifisert. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr avlives atskilt og erklæres uegnet til konsum dersom dyrenes identitet ikke kan fastslås. Dersom den offentlige veterinæren finner det nødvendig, skal det foretas offentlig kontroll på opprinnelsesenheten.

2. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr som er i en slik tilstand at det foreligger en uakseptabel risiko for forurensning av kjøttet under slakting, som fastsatt i artikkel 11 nr. 4, ikke slaktes til konsum med mindre de rengjøres på forhånd.

3. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr som lider av en sykdom eller en tilstand som kan overføres til dyr eller mennesker som håndterer eller spiser kjøttet, og i sin alminnelighet dyr som viser kliniske tegn på systemiske sykdommer eller avmagring, eller en annen tilstand som gjør kjøttet uegnet til konsum, ikke slaktes til konsum. Slike dyr skal avlives atskilt under forhold som sikrer at andre dyr eller skrotter ikke kan forurenses, og skal erklæres uegnet til konsum.

4. Den offentlige veterinæren skal utsette slaktingen for dyr som mistenkes for å lide av en sykdom eller en tilstand som kan ha negativ virkning på menneskers eller dyrs helse. Den offentlige veterinæren skal gjennomføre en grundig kontroll ante mortem av slike dyr slik at det kan stilles en diagnose. Den offentlige veterinæren kan dessuten beslutte at det skal tas stikkprøver og foretas laboratorieundersøkelser i tillegg til kontroll post mortem. Dersom det er nødvendig for å unngå at annet kjøtt forurenses, skal dyrene slaktes atskilt eller når ordinær slakting er avsluttet, idet det tas alle nødvendige forholdsregler.

5. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr som kan inneholde restmengder av forbudte eller ikke-tillatte farmakologisk virksomme stoffer eller restmengder av tillatte farmakologisk virksomme stoffer, pesticider eller forurensende stoffer utover de grenseverdiene som er fastsatt i henhold til Unionens regelverk, behandles i samsvar med artikkel 16-19 i direktiv 96/23/EF.

6. Den offentlige veterinæren skal fastsette vilkårene for behandling av dyr innenfor rammen av en særlig plan for utryddelse eller bekjempelse av en bestemt sykdom som brucellose eller tuberkulose, eller zoonotiske smittestoffer som salmonella, under hans/hennes direkte tilsyn. Vedkommende myndigheter skal fastsette vilkårene for slakting av slike dyr. Disse vilkårene skal ha som mål å redusere forurensning av andre dyr og kjøtt fra andre dyr mest mulig.

Dyr som innleveres til et slakteri til slakting, skal som en alminnelig regel slaktes der. Under ganske særlige omstendigheter, som for eksempel ved alvorlig sammenbrudd i slaktelokalene, kan den offentlige veterinæren imidlertid tillate at dyrene flyttes til et annet slakteri.

Dersom det påvises manglende overholdelse som kan medføre risiko for dyrs eller menneskers helse eller for dyrevelferd, ved kontroll ante mortem på opprinnelsesenheten, skal den offentlige veterinæren ikke tillate at dyrene transporteres til slakteriet, og de relevante tiltakene som gjelder underretning om kontrollresultater i samsvar med artikkel 39 nr. 2 bokstav b) i) og iii), får anvendelse.

1. ►M2 Dersom reglene for vern av dyr på tidspunktet for slakting eller avliving som er fastsatt i artikkel 3–9, artikkel 14–17 og artikkel 19 i forordning (EF) nr. 1099/2009, ikke overholdes, skal den offentlige veterinæren verifisere at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket umiddelbart treffer de nødvendige korrigerende tiltakene og hindrer at dette skjer igjen. ◄M2

2. Den offentlige veterinæren skal ha en proporsjonal og progressiv holdning til tvangstiltak, som strekker seg fra å gi enkle instrukser til å beslutte å sette ned tempoet eller stanse produksjonen, avhengig av problemets art og hvor alvorlig det er.

3. Når det er hensiktsmessig, skal den offentlige veterinæren underrette andre vedkommende myndigheter om dyrevelferdsproblemer.

4. Dersom den offentlige veterinæren oppdager at reglene for vern av dyr under transport som er fastsatt i forordning (EF) nr. 1/2005, ikke overholdes, skal han/hun treffe nødvendige tiltak i samsvar med Unionens relevante regelverk.

5. Dersom en offentlig kontrolltekniker gjennomfører kontroll av dyrevelferd og denne kontrollen avdekker at reglene for vern av dyr ikke overholdes, skal han/hun umiddelbart underrette den offentlige veterinæren. Dersom det er nødvendig i nødsfall, skal han/hun treffe de nødvendige tiltakene nevnt i nr. 1-4, inntil den offentlige veterinæren kommer.

Den offentlige veterinæren skal erklære ferskt kjøtt uegnet til konsum dersom det

stammer fra dyr som ikke har gjennomgått kontroll ante mortem i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav a) eller b) i forordning (EU) 2017/625, unntatt viltlevende vilt og eierløse reinsdyr nevnt i artikkel 12 nr. 1 bokstav b) i delegert forordning (EU) 2019/624,

stammer fra dyr hvis slakteavfall ikke har gjennomgått kontroll post mortem i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2017/625, unntatt når det gjelder de indre organene av viltlevende storvilt som ikke trenger å følge skrotten til viltbehandlingsanlegget i samsvar med avsnitt IV kapittel II nr. 4 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004,

stammer fra dyr som er døde før slakting, er dødfødte, ufødte eller slaktet før de er sju dager gamle,

stammer fra renskjæring av stikksår,

►M4 stammer fra dyr med dyresykdommer som er omfattet av dyrehelseregler fastsatt i eller vedtatt på grunnlag av del III, avdeling II eller artikkel 259 i forordning (EU) 2016/429, særlig dyr med en sykdom som det er fastsatt dyrehelseregler for i delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/687*, med mindre det er framstilt i samsvar med de særlige kravene fastsatt i forordning (EU) 2016/429 og delegert forordning (EU) 2020/687. Dette unntaket får ikke anvendelse dersom annet er fastsatt i kravene til offentlig kontroll av tuberkulose og brucellose fastsatt i artikkel 33 og 34 i denne forordningen, ◄M4

stammer fra dyr med en allment utbredt sykdom som allment utbredt sepsis, pyemi, toksemi eller viremi,

ikke oppfyller kriteriene for næringsmiddeltrygghet angitt i kapittel 1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2073/2005 for å avgjøre om næringsmidler kan bringes i omsetning,

viser tegn på forekomst av parasitter, med mindre annet er fastsatt i kravene til offentlig kontroll som gjelder cysticerkose, nevnt i artikkel 30,

inneholder restmengder av kjemiske stoffer eller forurensende stoffer utover de grenseverdiene som er fastsatt i forordning (EU) nr. 37/2010, (EF) nr. 396/2005, (EF) nr. 1881/2006 og (EF) nr. 124/2009, eller restmengder av stoffer som er forbudt eller ikke er tillatt i henhold til forordning (EU) nr. 37/2010 eller direktiv 96/22/EF,

består av lever og nyrer fra dyr som er eldre enn to år, og som kommer fra regioner der gjennomføringen av planer som er godkjent i samsvar med artikkel 5 i direktiv 96/23/EF, har avdekket allmenn forekomst av tungmetaller i miljøet,

er blitt ulovlig behandlet med dekontaminerende stoffer,

►M3

er blitt ulovlig behandlet med ioniserende stråling eller ultrafiolett stråling, ◄M3

inneholder fremmedlegemer unntatt, for viltlevende vilt, materiell som har vært brukt til å felle dyret,

overstiger det høyeste tillatte nivået for radioaktivitet fastsatt i Unionens regelverk, eller dersom Unionen mangler regelverk på dette området, i nasjonal regler,

viser patologiske eller organoleptiske endringer, særlig en framtredende kjønnslukt eller utilstrekkelig avblødning (unntatt viltlevende vilt),

stammer fra avmagrede dyr,

inneholder spesifisert risikomateriale med mindre det er tillatt å fjerne det i en annen virksomhet i samsvar med nr. 4.3 i vedlegg V til forordning (EF) nr. 999/2001 og det ferske kjøttet fortsatt er under vedkommende myndigheters tilsyn,

viser tilsøling, fekal forurensning eller annen forurensning,

inneholder blod som kan utgjøre en helserisiko for mennesker eller dyr på grunn av helsetilstanden hos dyret det stammer fra, eller forurensning som oppstår under slakting,

etter den offentlige veterinærens mening, etter at han/hun har undersøkt alle relevante opplysninger, kan utgjøre en helserisiko for mennesker eller dyr, eller det av en eller annen grunn ikke er egnet til konsum,

medfører særlige farer i samsvar med artikkel 29-36.

1. Vedkommende myndigheter kan pålegge den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket å treffe korrigerende tiltak umiddelbart, herunder redusere slaktehastigheten, dersom den offentlige representanten som er til stede, anser det som nødvendig i følgende tilfeller:

Dersom det påvises forurensning på skrottens utvendige overflater eller i skrottens kroppshuler og den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket ikke treffer egnede tiltak for å rette opp forholdet.

Dersom vedkommende myndigheter mener at god hygienepraksis er i fare.

2. I slike tilfeller skal vedkommende myndigheter øke kontrollintensiteten til de finner det godtgjort at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket har gjenvunnet kontroll over prosessen.

Den offentlige veterinæren kan fastsette krav til bruk av ferskt kjøtt fra dyr

som er nødslaktet utenfor slakteriet, eller

som stammer fra flokker hvis kjøtt gjennomgår en behandling i samsvar med del E i vedlegg II til forordning (EF) nr. 2160/2003 før det bringes i omsetning.

1. Den offentlige veterinæren skal føre tilsyn med stempelmerkingen og de merkene som brukes.

2. Den offentlige veterinæren skal særlig sikre at

►M2 stempelmerket påføres bare tamme hov- og klovdyr og oppdrettsvilt av pattedyr, unntatt haredyr, som har gjennomgått kontroll ante mortem og post mortem, og viltlevende storvilt som har gjennomgått kontroll post mortem, i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav a), b) og c) i forordning (EU) 2017/625, dersom det ikke er noen grunn til å erklære kjøttet uegnet til konsum. Stempelmerket kan imidlertid påføres før resultatene av eventuell undersøkelse for trikinose og/eller TSE-analyse foreligger, i samsvar med bestemmelsene fastsatt i henholdsvis artikkel 4 nr. 3 i gjennomføringsforordning (EU) 2015/1375 og i kapittel A i vedlegg III til forordning (EF) nr. 999/2001, avsnitt I nr. 6.2 og 6.3 og avsnitt II nr. 7.2 og 7.3. ◄M2

►M4 stempelmerket påføres skrottens utvendige overflate i form av merking med blekk eller brennmerke på en slik måte at hver del har et stempelmerke dersom skrotten på slakteriet eller viltbehandlingsanlegget deles i halve eller kvarte skrotter, eller dersom halve skrotter deles i tre deler. ◄M4

3. Vedkommende myndigheter skal sikre at de praktiske ordningene for stempelmerket anvendes i samsvar med vedlegg II.

►M4 Kravene til stempelmerkets form i vedlegg II til denne forordningen kan erstattes av kravene til et særskilt stempelmerke fastsatt på grunnlag av artikkel 67 andre ledd bokstav a), artikkel 71 nr. 3 eller 4 eller artikkel 259 i forordning (EU) 2016/429. ◄M4

4. Vedkommende myndigheter skal sikre at kjøtt fra viltlevende vilt som ikke er flådd, ikke påføres stempelmerket før det er blitt flådd i et viltbehandlingsanlegg, har gjennomgått kontroll post mortem og er blitt erklært egnet til konsum.

1. Den offentlige veterinæren skal verifisere at hygienekravene til produksjon av rå melk og råmelk i samsvar med avsnitt IX kapittel I del I i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 er oppfylt. Særlig skal den offentlige veterinæren verifisere

dyrenes helsetilstand,

at det ikke er brukt forbudte eller ikke-tillatte farmakologisk virksomme stoffer, og

at mulig forekomst av restmengder av tillatte farmakologisk virksomme stoffer, pesticider eller forurensende stoffer ikke overstiger grenseverdiene fastsatt i forordning (EU) nr. 37/2010, (EF) nr. 396/2005 eller (EF) nr. 1881/2006.

2. Den offentlige kontrollen som er nevnt i nr. 1, kan finne sted i forbindelse med den veterinærkontrollen som utføres i henhold til unionsbestemmelser om dyrs eller menneskers helse eller dyrevelferd.

3. Dersom det er grunn til å mistenke at hygienekravene som er nevnt i nr. 1, ikke oppfylles, skal den offentlige veterinæren kontrollere dyrenes allmenne helsetilstand.

4. Vedkommende myndigheter skal gjennomføre offentlige kontroll av driftsenheter for melke- og råmelksproduksjon for å verifisere at hygienekravene fastsatt i avsnitt IX kapittel I del II i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 er oppfylt. Denne offentlige kontrollen kan omfatte inspeksjon og tilsyn med den kontrollen som bransjeorganisasjoner foretar. Dersom det påvises at hygienen er utilstrekkelig, skal vedkommende myndigheter verifisere at det treffes hensiktsmessige tiltak for å rette opp forholdet.

1. Når det gjelder rå melk og råmelk, skal vedkommende myndigheter overvåke den kontrollen som foretas i samsvar med avsnitt IX kapittel I del III i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004. Når prøvetaking anvendes, skal vedkommende myndigheter bruke analysemetodene angitt i vedlegg III til denne forordning for å kontrollere at grenseverdiene for rå melk og råmelk fastsatt i avsnitt IX kapittel I del III i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 er overholdt.

2. Dersom den driftsansvarlige for produksjonsenheten ikke har rettet opp forholdet innen tre måneder etter at vedkommende myndigheter første gang ble underrettet om at kriteriene for kimtall og/eller somatisk celletall for rå melk og råmelk ikke er blitt overholdt, skal vedkommende myndigheter verifisere at

levering av rå melk og råmelk fra produksjonsenheten midlertidig innstilles, eller

rå melk og råmelk underkastes de kravene til behandling og bruk som er nødvendige for å verne menneskers helse i samsvar med en særlig tillatelse eller alminnelige instrukser fra vedkommende myndigheter.

Vedkommende myndigheter skal opprettholde denne midlertidige innstillingen eller disse kravene inntil den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket har godtgjort at den rå melken og råmelken igjen oppfyller kravene.

3. Vedkommende myndigheter skal bruke analysemetodene angitt i vedlegg III til denne forordning for å verifisere at melkeproduktene pasteuriseres på korrekt måte i samsvar med avsnitt IX kapittel II del II i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004.

Denne avdelingen får anvendelse på levende muslinger, levende pigghuder, levende sekkedyr og levende sjøsnegler. Denne avdelingen får ikke anvendelse på levende sjøsnegler som ikke er næringsfiltrerende og levende pigghuder som ikke er næringsfiltrerende. ◄M3

1. Vedkommende myndigheter skal fastsette beliggenheten og grensene til de produksjons- og gjenutleggingsområdene som de klassifiserer i samsvar med artikkel 18 nr. 6 i forordning (EU) 2017/625. De kan, når det er hensiktsmessig, gjøre dette i samarbeid med den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket.

2. Vedkommende myndigheter skal klassifisere de produksjons- og gjenutleggingsområdene der det er tillatt å høste levende muslinger, som klasse A-, klasse B- og klasse C-områder avhengig av det fekale forurensningsnivået. De kan, når det er hensiktsmessig, gjøre dette i samarbeid med den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket.

3. For å klassifisere produksjons- og gjenutleggingsområdene skal vedkommende myndigheter fastsette en undersøkelsesperiode der det skal tas prøver fra hvert produksjons- og gjenutleggingsområde for å fastsette samsvar med standardene nevnt i artikkel 53, 54 og 55.

1. Vedkommende myndigheter kan klassifisere områder der det kan høstes levende muslinger til direkte konsum, som klasse A-områder.

2. Levende muslinger fra disse områdene som bringes i omsetning, skal oppfylle helsestandardene for levende muslinger angitt i avsnitt VII kapittel V i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004.

3. I undersøkelsesperioden skal 80 % av prøvene fra levende muslinger fra klasse A-områder høyst inneholde 230 E. coli per 100 g kjøtt og kappevann.

4. I de resterende 20 % av prøvene skal grensen på 700 E. coli per 100 g kjøtt og kappevann ikke overskrides.

5. Ved evaluering av resultatene fra den fastsatte undersøkelsesperioden for opprettholdelse av et klasse A-område kan vedkommende myndigheter, basert på en risikovurdering på grunnlag av en undersøkelse, beslutte å se bort fra et unormalt resultat som overskrider grenseverdien på 700 E. coli per 100 g kjøtt og kappevæske.

1. Vedkommende myndighet kan klassifisere områder der det kan høstes levende muslinger, men der disse ikke kan omsettes til konsum før de har blitt behandlet i en rensesentral eller etter at de har blitt gjenutlagt for å oppfylle helsestandardene nevnt i artikkel 53, som klasse B-områder.

2. I 90 % av prøvene fra levende muslinger fra klasse B-områder skal grensen på 4 600 E. coli per 100 g kjøtt og kappevann ikke overskrides.

3. I de resterende 10 % av prøvene skal grensen på 46 000 E. coli per 100 g kjøtt og kappevann ikke overskrides.

1. Vedkommende myndigheter kan klassifisere områder hvor det kan høstes levende muslinger, men hvor disse ikke kan omsettes før de har blitt gjenutlagt i et langt tidsrom for å oppfylle helsestandardene nevnt i artikkel 53, som klasse C-områder.

2. Levende muslinger fra disse områdene skal ikke overskride 46 000 E. coli per 100 g kjøtt og kappevann.

►M6

1. Vedkommende myndigheter skal foreta en hygieneundersøkelse

før de klassifiserer et nytt produksjons- eller gjenutleggingsområde som ennå ikke er klassifisert,

dersom overvåkingsdata som er samlet inn i samsvar med artikkel 59, eller andre opplysninger, kan gi vedkommende myndigheter indikasjoner på vesentlige endringer i miljøforholdene i de allerede klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområdene, som kan ha betydelig og varig påvirkning på resultatene av den forrige hygieneundersøkelsen.

Hygieneundersøkelsen skal omfatte ◄M6

en oversikt over de kildene til forurensning fra mennesker eller dyr som det er sannsynlig vil kunne forurense produksjonsområdet,

en undersøkelse av de mengdene av organiske forurensende stoffer som slippes ut til forskjellige årstider avhengig av de sesongbestemte svingningene i tettheten av mennesker og dyr i nedbørfeltet, nedbørmengder, spillvannsrensing osv.,

bestemmelse av de karakteristiske trekkene ved de forurensende stoffenes sirkulasjon ved hjelp av strømmønstre, batymetri (topografi under vann) og tidevannssyklus i produksjonsområdet.

2. ►M6 – – – ◄M6

3. I forbindelse med gjennomføringen av denne undersøkelsen kan vedkommende myndigheter bistås av andre offentlige organer eller driftsansvarlige for næringsmiddelforetak på vilkår som vedkommende myndigheter har fastsatt.

Vedkommende myndigheter skal opprette et overvåkingsprogram for produksjonsområder for levende muslinger som er basert på en gjennomgåelse av hygieneundersøkelsen nevnt i artikkel 56. Antallet prøver, den geografiske fordelingen av prøvetakingspunktene og prøvetakingsfrekvensen for programmet skal sikre at analyseresultatene er representative for det aktuelle området.

Vedkommende myndigheter skal fastsette en framgangsmåte som sikrer at hygieneundersøkelsen nevnt i artikkel 56 og overvåkingsprogrammet nevnt i artikkel 57 er representative for det aktuelle området.

Vedkommende myndigheter skal føre regelmessig tilsyn med produksjons- og gjenutleggingsområder som er klassifisert i samsvar med artikkel 18 nr. 6 i forordning (EU) 2017/625, for å kontrollere

at det ikke gis villedende opplysninger med hensyn til de levende muslingenes opprinnelse, det stedet de kommer fra, og bestemmelsessted,

den mikrobiologiske kvaliteten på de levende muslingene i forbindelse med de klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområdene,

mulig forekomst av toksinproduserende plankton i vannet i produksjons- og gjenutleggingsområdene, og av marine biotoksiner i levende muslinger,

eventuell forekomst av forurensende kjemiske stoffer i levende muslinger.

1. Vedkommende myndigheter skal bruke analysemetodene fastsatt i vedlegg V til å kontrollere at grenseverdiene fastsatt i avsnitt VII kapittel V nr. 2 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 blir overholdt, og når det er relevant, til å verifisere at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak oppfyller kravene. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal bruke disse metodene når det er relevant.

2. I samsvar med artikkel 4 i direktiv 2010/63/EU skal en vitenskapelig tilfredsstillende metode eller prøvetakingsstrategi, som ikke innebærer bruk av levende dyr, om mulig brukes i stedet for en framgangsmåte som definert i artikkel 3 nr. 1 i nevnte direktiv.

3. Når det benyttes biologiske metoder, skal de metodene som innebærer bruk av dyr med den laveste følsomheten, som forårsaker minst smerte, og som innebærer bruk av færrest mulig dyr, tas i betraktning, i samsvar med artikkel 4 i direktiv 2010/63/EU.

1. For å gjennomføre kontrollene fastsatt i artikkel 59 bokstav b), c) og d) skal vedkommende myndigheter utarbeide prøvetakingsplaner der det fastsettes at det skal foretas slik kontroll med jevne mellomrom, eller fra sak til sak dersom innhøstingsperiodene ikke er regelmessige. Den geografiske fordelingen av prøvetakingspunktene og prøvetakingsfrekvensen skal sikre at analyseresultatene er representative for det aktuelle klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområdet.

2. I prøvetakingsplanene for å kontrollere den mikrobiologiske kvaliteten på levende muslinger skal det særlig tas hensyn til

sannsynlig variasjon i fekal forurensning,

parametrene nevnt i artikkel 56 nr. 1.

3. I prøvetakingsplanene for å kontrollere om det forekommer toksinproduserende plankton i vannet i klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder og for marine biotoksiner i levende muslinger, skal det særlig tas hensyn til mulige variasjoner i forekomsten av plankton som inneholder marine biotoksiner. Prøvetakingen skal omfatte

periodisk prøvetaking for å påvise endringer i sammensetningen av plankton som inneholder toksiner, og den geografiske fordelingen av disse; resultater som gir grunn til mistanke om en opphoping av toksiner i skjellmat fra levende muslinger, skal følges opp med intensiv prøvetaking,

periodisk giftighetsprøving av de levende muslingene fra det berørte området som er mest mottakelige for forurensning.

4. Prøvetakingsfrekvensen for analyse av toksiner i levende muslinger skal være én gang i uken i innhøstingsperiodene, unntatt i følgende tilfeller:

Prøvetakingsfrekvensen kan reduseres i bestemte klassifiserte produksjons- eller gjenutleggingsområder eller for bestemte typer levende muslinger dersom en risikovurdering av forekomsten av toksiner eller planteplankton tyder på en svært lav risiko for toksiske hendelser.

Prøvetakingsfrekvensen skal økes dersom en slik vurdering tyder på at prøvetaking én gang i uken ikke er tilstrekkelig.

5. Risikovurderingen nevnt i nr. 4 skal gjennomgås regelmessig for å vurdere risikoen for forekomst av toksiner i levende muslinger fra disse områdene.

6. Dersom det foreligger opplysninger om opphoping av toksiner for en gruppe av arter som vokser i samme klassifiserte produksjons- eller gjenutleggingsområde, kan den arten med høyest forekomst brukes som indikatorart. Alle arter i gruppen kan dermed utnyttes dersom toksininnholdet i indikatorarten ligger under de lovfestede grenseverdiene. Dersom toksininnholdet i indikatorarten ligger over de lovfestede grenseverdiene, kan innhøsting av de øvrige artene tillates bare dersom ytterligere analyse av de øvrige artene viser at toksininnholdet ligger under grenseverdiene.

7. Når det gjelder overvåking av plankton, skal prøvene være representative for vannsøylen i det klassifiserte produksjons- eller gjenutleggingsområdet og gi opplysninger om forekomsten av toksiske arter og om populasjonsutviklingen. Dersom det påvises endringer i toksiske populasjoner som kan føre til opphoping av toksiner, skal prøvetakingsfrekvensen for levende muslinger økes, eller områdene skal stenges av forsiktighetshensyn inntil resultatene av toksinanalysene foreligger.

8. Prøvetakingsplanene for å kontrollere om det forekommer forurensende kjemiske stoffer, skal gjøre det mulig å oppdage om grenseverdiene fastsatt i forordning (EF) nr. 1881/2006, er overskredet.

1. Dersom resultatene av tilsynet fastsatt i artikkel 59 viser at helsestandardene for levende muslinger ikke er overholdt, eller at det på annen måte er en risiko for menneskers helse, skal vedkommende myndigheter stenge det aktuelle produksjons- eller gjenutleggingsområdet for å hindre innhøsting av levende muslinger. De kan imidlertid omklassifisere et produksjons- eller gjenutleggingsområde til klasse B eller C dersom det oppfyller de relevante kriteriene angitt i artikkel 54 og 55 og ikke innebærer noen annen risiko for menneskers helse.

2. Dersom resultatene av mikrobiologisk overvåking viser at helsestandardene for levende muslinger nevnt i artikkel 53 ikke er oppfylt, kan vedkommende myndigheter på grunnlag av en risikovurdering, og bare midlertidig og i engangstilfeller, tillate fortsatt innhøsting uten stenging eller omklassifisering, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

Det aktuelle klassifiserte produksjonsområdet og alle godkjente virksomheter som mottar levende muslinger fra området, er underlagt samme vedkommende myndigheters offentlige kontroll.

De aktuelle levende muslingene er omfattet av hensiktsmessige begrensende tiltak, for eksempel rensing, gjenutlegging eller foredling.

3. Det medfølgende registreringsdokumentet som er nevnt i avsnitt VII kapittel I i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, skal inneholde alle opplysninger om anvendelsen av nr. 2.

4. Vedkommende myndigheter skal fastsette vilkårene for anvendelse av nr. 2 for å sikre at kriteriene fastsatt i artikkel 53 fortsatt er oppfylt for det aktuelle produksjonsområdet.

1. Vedkommende myndigheter kan gjenåpne et stengt produksjons- eller gjenutleggingsområde bare dersom helsestandardene for levende muslinger igjen oppfyller de relevante kravene i avsnitt VII kapittel V i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 og ikke innebærer noen annen risiko for menneskers helse.

2. Dersom vedkommende myndigheter har stengt et produksjons- eller gjenutleggingsområde på grunn av forekomst av plankton eller toksininnhold i levende muslinger som overstiger den lovfestede grenseverdien for marine biotoksiner fastsatt i avsnitt VII kapittel V nr. 2 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, kan de gjenåpne området bare dersom minst to påfølgende prøver tatt med minst 48 timers mellomrom, gir resultater som ligger under den lovfestede grenseverdien.

3. Vedkommende myndigheter kan ta hensyn til opplysninger om utviklingen av planteplankton når de treffer en beslutning om hvorvidt de skal åpne et produksjons- eller gjenutleggingsområde.

4. Dersom det foreligger pålitelige data om giftighetsdynamikken i et gitt område, og forutsatt at det foreligger opplysninger av nyere dato som tyder på en nedgang i giftigheten, kan vedkommende myndigheter beslutte å gjenåpne et område selv om det foreligger resultater under den lovfestede grenseverdien fastsatt i avsnitt VII kapittel V nr. 2 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 bare fra én prøvetaking.

1. Vedkommende myndigheter skal opprette et kontrollsystem som sikrer at produkter av animalsk opprinnelse som er helseskadelige for mennesker, ikke bringes i omsetning. Kontrollsystemet skal omfatte laboratorieundersøkelser for å verifisere at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak oppfyller kravene til sluttproduktet, herunder levende muslinger og andre produkter som kommer fra dem, i alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon.

2. Dette kontrollsystemet skal, når det er relevant, verifisere at innholdet av marine biotoksiner og forurensende stoffer ikke overstiger trygghetsgrensene, og at den mikrobiologiske kvaliteten på muslingene ikke innebærer noen fare for menneskers helse.

1. Vedkommende myndigheter skal handle raskt dersom et produksjonsområde skal stenges eller omklassifiseres eller kan gjenåpnes, eller dersom levende muslinger er omfattet av anvendelsen av tiltakene fastsatt i artikkel 62 nr. 2.

2. Når vedkommende myndigheter skal treffe beslutning om hvorvidt produksjonsområder skal klassifiseres, omklassifiseres, åpnes eller stenges i samsvar med artikkel 52, 62 og 63, kan de ta hensyn til resultatene av kontroll som driftsansvarlige for næringsmiddelforetak eller organisasjoner som representerer driftsansvarlige for næringsmiddelforetak, har gjennomført, bare dersom laboratoriet som har utført analysen, er utpekt av vedkommende myndigheter, og prøvetakingen og analysen er utført i samsvar med en protokoll som vedkommende myndigheter og de berørte driftsansvarlige for næringsmiddelforetak eller den berørte organisasjonen er blitt enige om.

Vedkommende myndigheter skal

opprette og ajourføre en liste over klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder der det er tillatt å høste levende muslinger i samsvar med kravene i artikkel 52, med opplysninger om beliggenhet og grenser samt hvilken klasse områdene er klassifisert i; denne listen skal meddeles de partene som er berørt av denne forordning, herunder produsenter og de ansvarlige for driften av rense- og ekspedisjonssentraler,

umiddelbart underrette de berørte partene, herunder produsenter og ansvarlige for driften av rense- og ekspedisjonssentraler, om endringer i et produksjonsområdes beliggenhet, grenser eller klassifisering, om midlertidig eller endelig stenging av området, eller om anvendelse av tiltakene som er nevnt i artikkel 60 nr. 2.

Offentlig kontroll av produksjon og omsetning av fiskerivarer skal omfatte verifisering av at kravene angitt i avsnitt VIII i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 er oppfylt, særlig

regelmessig kontroll av hygieneforholdene ved landing og første salg,

regelmessig inspeksjon av fartøyer og virksomheter på land, herunder fiskeauksjonshaller og engrosmarkeder, særlig for å kontrollere

om vilkårene for godkjenning fremdeles er oppfylt,

om fiskerivarene håndteres korrekt,

om hygiene- og temperaturkravene er oppfylt,

om virksomhetene, herunder fartøyer og fartøyenes anlegg og utstyr, er rene, samt personalets hygiene,

kontroll av lagrings- og transportforhold.

1. Vedkommende myndigheter skal gjennomføre offentlig kontroll av fartøyer når disse anløper en havn i en medlemsstat. Denne kontrollen skal gjelde alle fartøyer som ilandfører fiskerivarer i havner i Unionen, uansett flagg.

2. Flaggstatens vedkommende myndigheter kan gjennomføre offentlig kontroll av fartøyer som fører statens flagg, mens fartøyet er til sjøs eller når det ligger i havn i en annen medlemsstat eller i en tredjestat.

1. Ved inspeksjon av et fabrikkskip, frysefartøy eller kjølefartøy som fører en medlemsstats flagg, med det formål å godkjenne fartøyet, skal vedkommende myndigheter i flaggstaten, gjennomføre offentlig kontroll i samsvar med artikkel 148 i forordning (EU) 2017/625, særlig tidsfristene nevnt i artikkel 148 nr. 4. Om nødvendig kan de inspisere fartøyet mens det er til sjøs eller når det ligger i havn i en annen medlemsstat eller i en tredjestat.

2. Dersom vedkommende myndigheter i flaggstaten, har gitt fartøyet betinget godkjenning i samsvar med artikkel 148 i forordning (EU) 2017/625, kan de tillate at vedkommende myndigheter i en annen medlemsstat eller i en tredjestat foretar oppfølgingskontroll med sikte på å gi full godkjenning, forlenger en betinget godkjenning eller gjennomgår godkjenningen på nytt, forutsatt at staten, dersom det dreier seg om en tredjestat, er oppført på en liste over tredjestater som det er tillatt å importere fiskerivarer fra, i samsvar med artikkel 127 i forordning (EU) 2017/625. Om nødvendig kan vedkommende myndigheter inspisere fartøyet mens det er til sjøs, eller når det ligger i havn i en annen medlemsstat eller i en tredjestat.

3. Dersom vedkommende myndigheter i en medlemsstat gir vedkommende myndigheter i en annen medlemsstat eller i en tredjestat tillatelse til å gjennomføre kontroll på deres vegne i samsvar med denne artikkel, skal de to vedkommende myndigheter avtale vilkårene for slik kontroll. Disse vilkårene skal særlig sikre at vedkommende myndigheter i flaggstaten så snart som mulig mottar rapporter om resultatene av kontrollen og om eventuell mistanke om manglende overholdelse slik at de kan treffe nødvendige tiltak.

Offentlig kontroll av fiskerivarer skal omfatte minst de praktiske ordningene som er fastsatt i vedlegg VI når det gjelder

organoleptiske undersøkelser,

ferskhetsindikatorer,

histamin,

restmengder og forurensende stoffer,

mikrobiologiske undersøkelser,

parasitter,

giftige fiskerivarer.

Vedkommende myndigheter skal erklære fiskerivarer uegnet til konsum dersom

►M3

offentlig kontroll gjennomført i samsvar med artikkel 70 viser at de ikke oppfyller organoleptiske, kjemiske, fysiske eller mikrobiologiske krav eller krav som gjelder parasitter, som fastsatt i avsnitt VIII i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 eller forordning (EF) nr. 2073/2005, ◄M3

de i de spiselige delene inneholder forurensende stoffer eller restmengder utover de grenseverdiene som er fastsatt i forordning (EU) nr. 37/2010, (EF) nr. 396/2005, (EF) nr. 1881/2006, eller restmengder av stoffer som er forbudt eller ikke er tillatt i samsvar med forordning (EU) nr. 37/2010 eller direktiv 96/22/EF, eller ikke overholder andre relevante rettsakter i Unionens regelverk om farmakologisk virksomme stoffer,

de kommer fra

giftig fisk,

fiskerivarer som ikke oppfyller kravene som gjelder marine biotoksiner,

levende muslinger, pigghuder, kappedyr eller sjøsnegler som inneholder marine biotoksiner i en mengde som samlet overskrider grenseverdiene nevnt i forordning (EF) nr. 853/2004, eller

vedkommende myndigheter mener at de kan utgjøre en helserisiko for mennesker eller dyr eller av andre grunner ikke er egnet til konsum.

1. Fiskerivarer beregnet på konsum som er fanget av fartøyer som fører en medlemsstats flagg, og som, med eller uten lagring, er blitt losset i tredjestater som er oppført på en liste som fastsatt i artikkel 126 nr. 2 bokstav a) i forordning (EU) 2017/625 før de innføres til Unionen med et annet transportmiddel, skal følges av et hygienesertifikat som er utstedt av vedkommende myndigheter i den aktuelle tredjestaten og utfylt i samsvar med ►M3 hygienesertifikatmalen fastsatt i kapittel 29 i vedlegg III til gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235. ◄M3.

2. Dersom fiskerivarene nevnt i nr. 1 losses og transporteres til et lagringsanlegg som ligger i tredjestaten nevnt i samme nummer, skal lagringsanlegget være oppført på en liste som fastsatt i artikkel 5 i delegert forordning (EU) 2019/625.

3. Dersom fiskerivarene nevnt i nr. 1 lastes i et fartøy som fører en tredjestats flagg, skal denne tredjestaten og fartøyet være oppført på en liste som fastsatt i henholdsvis artikkel 3 i delegert forordning (EU) 2019/625 og artikkel 5 i delegert forordning (EU) 2019/625.

4. Containerfartøyer som brukes til å transportere fiskerivarer i containere, er unntatt fra dette kravet.

Artikkel 11 får anvendelse på kontroll ante mortem av krypdyr.

Artikkel 12, 13 og 14 får anvendelse på kontroll post mortem av krypdyr. Ved anvendelse av artikkel 13 bokstav a) i) vurderes et krypdyr som 0,5 dyreenheter.

I forordning (EF) nr. 2074/2005 gjøres følgende endringer:

Artikkel 5, 6b og 6c utgår.

I vedlegg I utgår avsnitt II og tillegget.

I vedlegg II utgår avsnitt II.

Vedlegg III og V utgår.

Vedlegg VIa utgår.

Vedlegg VIb og tillegget til dette vedlegget utgår.

Denne forordning trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 14. desember 2019.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel 15. mars 2019.

For Kommisjonen Jean-Claude JUNCKER President

I denne forordning menes med:

«trikin» en rundmark som tilhører arter av slekten Trichinella,

«kontrollerte oppstallingsforhold» en type husdyrhold der svin til enhver tid holdes under fôrings- og oppstallingsforhold som kontrolleres av den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket,

«delområde» en gruppe driftsenheter som anvender kontrollerte oppstallingsforhold. Alle driftsenheter som anvender kontrollerte oppstallingsforhold i en medlemsstat, kan anses som ett delområde.

1. Som en del av kontrollen post mortem skal det tas prøver fra skrotter av tamsvin på slakterier som følger:

Alle skrotter av avlspurker og -råner eller minst 10% av skrottene av de dyrene som hvert år sendes til slakting fra hver driftsenhet som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, skal undersøkes for trikiner.

Alle skrotter fra driftsenheter som ikke er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, skal systematisk undersøkes for trikiner.

Det skal tas en prøve fra hver skrott, og prøven skal undersøkes for trikiner i et laboratorium som er utpekt av vedkommende myndighet, ved hjelp av en av følgende påvisningsmetoder:

referansemetoden for påvisning beskrevet i vedlegg I kapittel I eller

en likeverdig påvisningsmetode beskrevet i vedlegg I kapittel II.

2. ►M2 Det skal systematisk tas prøver fra skrotter av enhovede dyr, villsvin og andre arter av produksjonsdyr og viltlevende dyr som er mottakelige for trikininfestasjon, på slakterier eller i viltbehandlingsanlegg som en del av kontrollen post mortem. ◄M2

Det skal tas en prøve fra hver skrott, og prøven skal undersøkes i samsvar med vedlegg I og III i et laboratorium som er utpekt av vedkommende myndighet.

3. ►M2 I påvente av resultatene av trikinundersøkelsen og forutsatt at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket garanterer full sporbarhet, kan skrotter av tamsvin og enhovede dyr deles i høyst seks deler på et slakteri eller i et nedskjæringsanlegg i de samme lokalene.

◄M2

►M1

– – –

◄M1

1. Som unntak fra artikkel 2 nr. 1 skal kjøtt fra tamsvin som har gjennomgått frysebehandling i samsvar med vedlegg II under tilsyn av vedkommende myndighet, unntas fra trikinundersøkelsen.

2. Som unntak fra artikkel 2 nr. 1 skal skrotter og kjøtt fra tamsvin som ikke er avvente, og som er yngre enn fem uker, unntas fra trikinundersøkelsen.

3. Som unntak fra artikkel 2 nr. 1 kan skrotter og kjøtt fra tamsvin unntas fra trikinundersøkelsen når dyrene kommer fra en driftsenhet eller et delområde som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold i samsvar med vedlegg IV, dersom

det i de siste tre årene ikke er påvist stedegne trikininfestasjoner i medlemsstaten hos tamsvin som holdes i driftsenheter som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, og det i dette tidsrommet kontinuerlig er blitt gjennomført undersøkelser i samsvar med artikkel 2, eller

historiske data fra kontinuerlige undersøkelser av bestanden av slaktede svin viser med et konfidensnivå på minst 95% at prevalensen av trikiner ikke overstiger én per million i denne bestanden, eller

driftsenhetene som anvender kontrollerte oppstallingsforhold, ligger i Belgia eller Danmark.

►M4

4. Dersom en medlemsstat benytter seg av unntaket fastsatt i nr. 3 i denne artikkelen, skal den berørte medlemsstaten underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene i Den faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr. Kommisjonen skal på sitt nettsted offentliggjøre listen over medlemsstater som benytter seg av dette unntaket.

Dersom en medlemsstat unnlater å framlegge, i samsvar med artikkel 9 nr. 1 andre ledd i direktiv 2003/99/EF, data om trikinundersøkelsen omhandlet i kapittel II i vedlegg IV til denne forordningen, opphører unntaket fastsatt i nr. 3 i denne artikkelen å gjelde for denne medlemsstaten.

◄M4

►M1

5. Som unntak fra artikkel 2 nr. 3 og etter godkjenning fra vedkommende myndighet

kan skrotter deles opp i et nedskjæringsanlegg som er tilknyttet eller atskilt fra slakteriet, forutsatt at

dette er godkjent av vedkommende myndighet,

en skrott eller deler av denne ikke har mer enn ett nedskjæringsanlegg som bestemmelsessted,

nedskjæringsanlegget ligger på medlemsstatens territorium, og

alle deler erklæres uegnet til konsum dersom resultatet er positivt.

kan skrotter av tamsvin deles i flere deler i et nedskjæringsanlegg i de samme lokalene som eller tilknyttet slakteriet, forutsatt at

dette er godkjent av vedkommende myndighet, ►M3

nedskjæring eller utbeining før temperaturen nevnt i avsnitt I kapittel V nr. 2 bokstav b) i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 er nådd, utføres i samsvar med avsnitt I kapittel V nr. 4 i vedlegg III til nevnte forordning, ◄M3

alle deler erklæres uegnet til konsum dersom resultatet er positivt.

►M1

1. Skrotter som nevnt i artikkel 2 eller deler av disse, unntatt de som er nevnt i artikkel 3 nr. 5, kan ikke forlate lokalene før resultatet av trikinundersøkelsen foreligger og prøven er negativ.◄M1

Tilsvarende kan andre deler av et dyr beregnet på konsum eller fôr som inneholder tverrstripet muskelvev, ikke forlate lokalene før resultatet av trikinundersøkelsen foreligger og prøven er negativ.

2. Avfall fra dyr og animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum og ikke inneholder tverrstripet muskulatur, kan forlate lokalene før resultatet av trikinundersøkelsen foreligger.

Vedkommende myndighet kan imidlertid kreve en trikinundersøkelse eller en forutgående behandling av animalske biprodukter før det gis tillatelse til at de forlater lokalene.

►M1

3. Dersom det finnes en framgangsmåte på slakteriet som sikrer at ingen deler av skrotter som undersøkes, forlater lokalene før resultatet av trikinundersøkelsen foreligger og prøven er negativ, og framgangsmåten er formelt godkjent av vedkommende myndighet, eller dersom unntaket fastsatt i artikkel 3 nr. 5 får anvendelse, kan stempelmerket nevnt i artikkel 18 nr. 4 i forordning (EU) 2017/625 påføres før resultatet av trikinundersøkelsen foreligger.◄M1

Vedkommende myndighet skal påse at alt personale som arbeider med undersøkelse av prøver for påvisning av trikiner, har riktig opplæring og deltar i

et program for kvalitetskontroll av undersøkelsene som brukes til å påvise trikiner, og

en regelmessig vurdering av framgangsmåtene for prøvetaking, registrering og analyse som brukes i laboratoriet.

1. Påvisningsmetodene beskrevet i vedlegg I kapittel I og II skal brukes til å undersøke prøvene nevnt i artikkel 2 dersom de gir grunn til å mistenke trikininfestasjon.

2. Alle positive prøver skal sendes til det nasjonale referanselaboratoriet eller EU-referanselaboratoriet for bestemmelse av den aktuelle trikinarten.

Vedkommende myndigheter i medlemsstatene skal utarbeide en beredskapsplan med en oversikt over alle tiltak som skal treffes dersom prøvene nevnt i artikkel 2 gir positivt resultat for trikiner. Planen skal inneholde opplysninger om følgende:

sporbarhet for infesterte skrotter og deler av disse som inneholder muskelvev,

tiltak for håndtering av infesterte skrotter og deler av disse,

undersøkelse av infestasjonskilden og eventuell spredning blant viltlevende dyr,

tiltak som skal treffes på detaljist- eller forbrukernivå,

tiltak som skal treffes dersom infesterte skrotter ikke kan identifiseres på slakteriet,

bestemmelse av de aktuelle trikinartene.

1. For formålene i denne forordning kan vedkommende myndighet offisielt anerkjenne en driftsenhet eller et delområde som anvender kontrollerte oppstallingsforhold, dersom kravene fastsatt i vedlegg IV er oppfylt.

2. Driftsenheter eller delområder i Belgia eller Danmark som 1. juni 2014 anvender kontrollerte oppstallingsforhold i samsvar med artikkel 3 nr. 3 bokstav c), anses å være offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold som angitt i vedlegg IV.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak med ansvar for driftsenheter som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, skal underrette vedkommende myndighet dersom et av kravene fastsatt i vedlegg IV ikke lenger er oppfylt, eller dersom det har oppstått andre endringer som kan påvirke disse driftsenhetenes trikinstatus.

Vedkommende myndighet skal påse at det regelmessig foretas kontroller av driftsenheter som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold.

Hyppigheten av kontrollene skal være basert på en risikovurdering, idet det tas hensyn til sykdomshistorie og prevalens, tidligere observasjoner, geografisk område, lokale mottakelige viltlevende dyr, dyreholdspraksis, veterinærkontroll og oppdretternes overholdelse av regelverket.

Vedkommende myndighet skal kontrollere at tamsvin som kommer fra disse driftsenhetene, undersøkes i samsvar med artikkel 2 nr. 1.

Vedkommende myndighet kan gjennomføre et overvåkingsprogram som omfatter bestanden av tamsvin fra en driftsenhet eller et delområde som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, for å kontrollere at trikiner ikke forekommer i bestanden.

Prøvingshyppigheten, antall dyr som det skal foretas prøving av, og prøvetakingsplanen skal fastsettes i overvåkingsprogrammet. For dette formål skal det tas kjøttprøver som skal undersøkes for forekomst av trikinparasitter i samsvar med vedlegg I kapittel I eller II.

Overvåkingsprogrammet kan omfatte serologiske metoder som et tilleggsverktøy så snart EU-referanselaboratoriet har validert en egnet metode.

1. Dersom resultatene av kontrollene som er foretatt i samsvar med artikkel 10, viser at kravene i vedlegg IV ikke lenger er oppfylt, skal vedkommende myndighet umiddelbart tilbakekalle driftsenhetens offisielle anerkjennelse.

2. Dersom prøver fra tamsvin fra en driftsenhet som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, gir positivt resultat for trikiner, skal vedkommende myndighet umiddelbart

tilbakekalle driftsenhetens offisielle anerkjennelse,

undersøke alle tamsvin på driftsenheten på slaktetidspunktet,

spore og foreta prøving av alle avlsdyr som er kommet til driftsenheten, og så langt det er mulig, alle dyr som har forlatt driftsenheten i løpet av minst de siste seks månedene før det positive resultatet. For dette formål skal det tas kjøttprøver som skal undersøkes for forekomst av trikinparasitter ved hjelp av påvisningsmetodene fastsatt i vedlegg I kapittel I og II,

ved behov og så langt det er mulig, undersøke spredningen av parasittinfestasjon forårsaket av distribusjon av kjøtt fra tamsvin som er slaktet i tidsrommet før det positive resultatet,

underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene,

ved behov iverksette en epidemiologisk undersøkelse for å klarlegge årsaken til infestasjonen,

treffe hensiktsmessige tiltak dersom en infestert skrott ikke kan identifiseres på slakteriet, herunder

øke størrelsen på hver kjøttprøve som tas for undersøkelse av skrottene under mistanke, eller

erklære skrottene uegnet til konsum,

treffe hensiktsmessige tiltak med sikte på å destruere skrotter under mistanke eller deler av disse samt skrotter som reagerer positivt på prøver.

3. Etter at en anerkjennelse er tilbakekalt, kan driftsenhetene på nytt bli offisielt anerkjent når de identifiserte problemene er løst og vedkommende myndighet anser at kravene fastsatt i vedlegg IV er oppfylt på en tilfredsstillende måte.

4. Dersom det ved inspeksjon påvises manglende overholdelse av artikkel 9 eller tas prøver med positivt resultat på en driftsenhet i et delområde, bør den berørte driftsenheten fjernes fra delområdet inntil kravene igjen overholdes.

1. Kjøtt som inneholder tverrstripet muskulatur av dyrearter som kan være bærere av trikiner, kan bare importeres til Unionen dersom det før eksporten er undersøkt for trikiner i samsvar med vilkår som tilsvarer vilkårene fastsatt i artikkel 2 eller 3, i den tredjestaten der dyrene ble slaktet.

►M1

2. Bare tredjeland oppført i vedlegg VII kan anvende unntakene fastsatt i artikkel 3 nr. 2 og 3, etter å ha underrettet Kommisjonen om anvendelsen av disse unntakene.◄M1

►M1– – –◄M1

Forordning (EF) nr. 2075/2005 oppheves.

Henvisninger til den opphevede forordningen skal forstås som henvisninger til denne forordning og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg IV.

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 10. august 2015.

For Kommisjonen Jean-Claude JUNCKER President

Denne forordning fastsetter særlige regler for gjennomføringen av de offentlige kontrollene nevnt i artikkel 18 nr. 1 i forordning (EU) 2017/625 som utføres på produkter av animalsk opprinnelse.

Disse særlige reglene omfatter

kriterier og vilkår for å bestemme

når kontroll ante mortem i visse slakterier kan gjennomføres under en offentlig veterinærs tilsyn eller ansvar,

når kontroll ante mortem kan gjennomføres utenfor slakteriet ved nødslakting,

når kontroll ante mortem kan gjennomføres på opprinnelsesenheten,

garantiene som skal være innført for gjennomføringen av kontroll post mortem og revisjon under den offentlige veterinærens ansvar, som nevnt i artikkel 18 nr. 2 bokstav c) og d) i forordning (EU) 2017/625,

unntakene fra artikkel 18 nr. 6 i forordning (EU) 2017/625 som gjelder klassifisering av produksjons- og gjenutleggingsområder med hensyn til kamskjell (Pectinidae), sjøsnegler og sjøpølser (Holothuroidea),

når den offentlige kontrollen i nedskjæringsanlegg kan gjennomføres av personale som de vedkommende myndighetene har utpekt til dette, og som har fått egnet opplæring,

fastsettelse av særlige unntak med hensyn til Rangifer tarandus tarandus, Lagopus lagopus og Lagopus mutus for å muliggjøre fortsatt bruk av veletablert lokal og tradisjonell sedvane og praksis,

fastsettelse av særlige minstekrav, herunder krav til opplæring for den offentlige veterinæren, den offentlige kontrollteknikeren og personalet som er utpekt av vedkommende myndigheter for å sikre tilstrekkelig gjennomføring av oppgavene beskrevet i artikkel 18 i forordning (EU) 2017/625,

fastsettelse av egnede minstekrav til opplæring for slakteripersonale som bistår ved gjennomføringen av oppgavene beskrevet i artikkel 18 nr. 3 i forordning (EU) 2017/625.

I denne forordning menes med

«slakteri» et slakteri som definert i nr. 1.16 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«opprinnelsesenhet» driftsenheten der dyrene sist ble oppdrettet; når det gjelder halvtamme hjortedyr som definert i nr. 2 bokstav q) i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/20017, omfatter det oppsamlingssteder beregnet på å velge ut slaktedyr,

«produksjonsområde» et produksjonsområde som definert i nr. 2.5 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«gjenutleggingsområde» et gjenutleggingsområde som definert i nr. 2.6 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«personale utpekt av vedkommende myndigheter» en annen person enn den offentlige kontrollteknikeren og den offentlige veterinæren, som er kvalifisert i samsvar med denne forordning til å opptre som sådan i nedskjæringsanlegg, og som vedkommende myndigheter tildeler gjennomføringen av bestemte oppgaver,

«risikoanalyse» risikoanalyse som definert i artikkel 3 nr. 10 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/20028,

«nedskjæringsanlegg» et nedskjæringsanlegg som definert i nr. 1.17 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«fjørfe» fjørfe som definert i nr. 1.3 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«haredyr» haredyr som definert i nr. 1.4 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«driftsansvarlig for næringsmiddelforetak» en driftsansvarlig for næringsmiddelforetak som definert i artikkel 3 nr. 3 i forordning (EF) nr. 178/2002,

«tamme hov- og klovdyr» tamme hov- og klovdyr som definert i nr. 1.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«kjøtt» kjøtt som definert i nr. 1.1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«oppdrettsvilt» oppdrettsvilt som definert i nr. 1.6 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«sluttforbruker» en sluttforbruker som definert i artikkel 3 nr. 18 i forordning (EF) nr. 178/2002,

«detaljhandel» detaljhandel som definert i artikkel 3 nr. 7 i forordning (EF) nr. 178/2002,

«virksomhet» en virksomhet som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav c) i forordning (EF) nr. 852/2004,

«slakteri med lav kapasitet» et slakteri utpekt av vedkommende myndighet på grunnlag av en risikoanalyse, der slakting bare foregår i en del av arbeidsdagen eller foregår gjennom hele arbeidsdagen, men ikke hver arbeidsdag i uka,

«viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet» et viltbehandlingsanlegg utpekt av vedkommende myndighet på grunnlag av en risikoanalyse, der viltbehandling bare foregår i en del av arbeidsdagen eller foregår gjennom hele arbeidsdagen, men ikke hver arbeidsdag i uka,

«dyreenhet» en dyreenhet som definert i artikkel 17 nr. 6 i forordning (EF) nr. 1099/2009,

«viltlevende småvilt» viltlevende småvilt som definert i nr. 1.7 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«viltbehandlingsanlegg» et viltbehandlingsanlegg som definert i nr. 1.18 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«ekspedisjonssentral» en ekspedisjonssentral som definert i nr. 2.7 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«muslinger» muslinger som definert i nr. 2.1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«foredling» foredling som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav m) i forordning (EF) nr. 852/2004,

«indre organer» indre organer som definert i nr. 1.12 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004,

«primærproduksjon» primærproduksjon som definert i artikkel 3 nr. 17 i forordning (EF) nr. 178/2002,

«driftsenhet for melkeproduksjon» en driftsenhet for melkeproduksjon som definert i nr. 4.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004.

1. Som unntak fra artikkel 18 nr. 2 bokstav a) i forordning (EU) 2017/625 kan en offentlig kontrolltekniker under den offentlige veterinærens tilsyn foreta kontroll ante mortem av andre arter enn fjørfe og haredyr, forutsatt at framgangsmåtene som brukes i slakteriet er i samsvar med følgende kriterier og vilkår:

Oppgavene i forbindelse med kontroll ante mortem er av rent praktisk art og gjelder bare ett eller flere av følgende punkter:

Kontroll av at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetak oppfyller kravene som gjelder opplysningene om næringsmiddelkjeden og identitetskontrollen av dyret.

Den første utvelgingen av dyr med tegn på mulige anomalier med hensyn til krav til menneskers og dyrs helse og dyrevelferd.

Den offentlige veterinæren underrettes umiddelbart av den offentlige kontrollteknikeren som foretar kontrollen, dersom det observeres eller er mistanke om mulige anomalier, og den offentlige veterinæren utfører da selv kontrollen ante mortem.

Den offentlige veterinæren kontrollerer regelmessig at den offentlige kontrollteknikeren foretar sine oppgaver korrekt.

2. Som unntak fra artikkel 18 nr. 2 bokstav a) i forordning (EU) 2017/625 kan en offentlig kontrolltekniker i et slakteri under den offentlige veterinærens ansvar foreta kontroll ante mortem av alle arter, forutsatt at følgende kriterier og vilkår er oppfylt:

Den offentlige veterinæren har allerede utført en kontroll ante mortem på opprinnelsesenheten i samsvar med artikkel 5.

Den offentlige veterinæren underrettes umiddelbart av den offentlige kontrollteknikeren som foretar kontrollen, dersom det observeres eller er mistanke om mulige anomalier, og den offentlige veterinæren utfører da selv kontrollen ante mortem.

Den offentlige veterinæren kontrollerer regelmessig at den offentlige kontrollteknikeren foretar sine oppgaver korrekt.

►M3

3. Unntakene i nr. 1 og 2 får ikke anvendelse

på dyr som er blitt nødslaktet som omhandlet i avsnitt I kapittel VI i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, eller

på dyr som mistenkes for å lide av en sykdom eller en tilstand som kan ha negativ virkning på menneskers helse,

på storfe fra anlegg definert i artikkel 4 nr. 27 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429*, som ikke har fått statusen «fri for infeksjon med Mycobacterium tuberculosis-kompleks» (M. bovis, M. caprae og M. tuberculosis) som fastsatt i del II kapittel 1 avsnitt 1 og 2 i vedlegg IV til delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/689**,

på storfe, sau eller geit fra anlegg definert i artikkel 4 nr. 27 i forordning (EU) 2016/429, som ikke har fått statusen «fri for infeksjon med Brucella abortus, B. melitensis og B. suis uten vaksinasjon» som fastsatt i del I kapittel 1 avsnitt 1 og 2 i vedlegg IV til delegert forordning (EU) 2020/689,

på dyr som kommer fra en restriksjonssone omhandlet i artikkel 126 nr. 1 bokstav b) iii) i forordning (EU) 2016/429, og som er underlagt restriksjoner i denne sonen,

på dyr som er underlagt strengere kontroll på grunn av spredning av nye sykdommer eller særlige sykdommer oppført av Verdens dyrehelseorganisasjon.

◄M3

Som unntak fra artikkel 18 nr. 2 bokstav a) i forordning (EU) 2017/625 kan den offentlige veterinæren foreta kontroll ante mortem utenfor slakteriet ved nødslakting, men bare av tamme hov- og klovdyr, og forutsatt at kravene til nødslakting fastsatt i avsnitt I kapittel VI nr. 1, 2 og 6 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 er oppfylt.

Et helsesertifikat i samsvar med malen i vedlegg V til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 2019/62810 skal utstedes for dyr som er egnet til slakting. Helsesertifikatet skal ledsage dyrene til slakteriet eller sendes på forhånd i et hvilket som helst format. Alle observasjoner som er relevante for etterfølgende kontroll av kjøtt, skal registreres på helsesertifikatet.

1. Som unntak fra artikkel 18 nr. 2 bokstav a) og b) i forordning (EU) 2017/625 kan vedkommende myndighet tillate at kontroll ante mortem av dyr beregnet til slakting foretas på opprinnelsesenheten i samsvar med kriteriene og vilkårene fastsatt i nr. 2 og artikkel 6.

2. Følgende kriterier og vilkår skal anvendes for alle arter:

Kontroll av journaler eller dokumentasjon på opprinnelsesenheten, herunder kontroll av opplysninger om næringsmiddelkjeden, skal utføres.

Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket skal legge til rette for individuell undersøkelse av dyrene, dersom det er påkrevd.

Kontroll ante mortem på opprinnelsesenheten skal omfatte en fysisk undersøkelse av dyrene for å fastslå om

de lider av en sykdom eller en tilstand som kan overføres til dyr eller mennesker ved at kjøttet fra slike dyr håndteres eller spises, eller om enkelte dyr eller grupper av dyr viser en atferd som tyder på at en slik sykdom har forekommet,

de viser generelle atferdsproblemer, tegn på sykdom eller anomalier som kan gjøre kjøttet fra slike dyr uegnet til konsum,

det er tegn på eller grunn til mistanke om at dyrene kan inneholde restmengder av kjemiske stoffer utover de grensene som er fastsatt i Unionens regelverk, eller restmengder av forbudte stoffer,

de viser tegn på problemer som er knyttet til dyrevelferd, herunder at de er utpreget skitne,

de er skikket til transport.

Undersøkelsene og kontrollen ante mortem på opprinnelsesenheten nevnt i bokstav a), b) og c) skal utføres av en offentlig veterinær.

Dyrene som er egnet til slakting, skal identifiseres riktig, holdes atskilt fra andre dyr og sendes til slakteriet direkte fra opprinnelsesenheten.

Et helsesertifikat som angitt i del I i vedlegg IV til gjennomføringsforordning (EU) 2019/628 skal utstedes for dyr som er egnet til slakting. Helsesertifikatet skal ledsage dyrene til slakteriet eller sendes på forhånd i et hvilket som helst format. Alle observasjoner som er relevante for etterfølgende kontroll av kjøtt, skal registreres på helsesertifikatet.

3. På slakteriet skal følgende ytterligere kontroller utføres i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav a) og b) i forordning (EU) 2017/625 og artikkel 3 i denne forordning:

Regelmessig kontroll av at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket overholder sin forpliktelse til å sikre at dyrene identifiseres riktig.

Regelmessig kontroll av at bestemmelsene om dyrevelferd er overholdt under transport og ved ankomst i slakteriet, og om det foreligger tegn på forhold som kan ha negativ virkning på menneskers eller dyrs helse.

4. Dersom dyrene ikke er slaktet innen tre dager, eller 28 dager i tilfellene nevnt i artikkel 6 nr. 5, etter at helsesertifikatet nevnt i nr. 2 bokstav f) er utstedt,

skal, dersom dyrene ikke er sendt fra opprinnelsesenheten til slakteriet, en ytterligere kontroll ante mortem utføres og et nytt helsesertifikat utstedes,

kan slakting tillates dersom dyrene allerede er på vei til eller befinner seg på slakteriet, så snart grunnen til forsinkelsen er vurdert, forutsatt at dyrene gjennomgår en ytterligere kontroll ante mortem i samsvar med artikkel 11 i kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/627.11

►M3

1. Vedkommende myndigheter skal anvende de særlige kriteriene og vilkårene fastsatt i denne artikkelen i de relevante tilfellene for fjørfe, oppdrettsvilt, tamme storfe, sauer og geiter, tamsvin samt enhovede husdyr.

2. Når det gjelder fjørfe som er oppdrettet til produksjon av «foie gras», og fjørfe som er slaktet på opprinnelsesenheten, men hvis indre organer ikke er tatt ut, skal helsesertifikatet utfylt i samsvar med malen i kapittel 2 i vedlegg IV til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235* ledsage skrottene hvis indre organer ikke er tatt ut, til slakteriet eller nedskjæringsanlegget eller sendes på forhånd i et hvilket som helst format, i stedet for helsesertifikatet nevnt i artikkel 5 nr. 2 bokstav f).

3. Når det gjelder tamme storfe, sauer og geiter, tamsvin, enhovede husdyr og oppdrettsvilt som er slaktet på opprinnelsesenheten i samsvar med avsnitt I kapittel VIa eller avsnitt III nr. 3 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, skal helsesertifikatet utfylt i samsvar med malen i kapittel 3 i vedlegg IV til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235 ledsage dyrene til slakteriet eller, når det gjelder oppdrettsvilt, enten til slakteriet eller viltbehandlingsanlegget, eller sendes på forhånd i et hvilket som helst format, i stedet for helsesertifikatet nevnt i artikkel 5 nr. 2 bokstav f)

4. Når det gjelder oppdrettsvilt som er slaktet på opprinnelsesenheten i samsvar med avsnitt III nr. 3 bokstav a i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004,

skal et helsesertifikat utfylt i samsvar med malen for helsesertifikat i kapittel 4 i vedlegg IV til gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235 ledsage dyrene til slakteriet eller viltbehandlingsanlegget, eller sendes på forhånd i et hvilket som helst format, i stedet for helsesertifikatet nevnt i artikkel 5 nr. 2 bokstav f),

skal den offentlige veterinæren regelmessig kontrollere at de som utfører slakting og avbløding, utfører sine oppgaver korrekt.

5. Som unntak fra artikkel 5 nr. 4 kan medlemsstatene tillate slakting av oppdrettsvilt fram til 28 dager etter at helsesertifikatet nevnt i artikkel 5 nr. 2 bokstav f) er utstedt, dersom

produsenten leverer bare små mengder av kjøttet fra oppdrettsviltet direkte til sluttforbrukeren eller til lokale detaljister som leverer direkte til sluttforbrukeren, og

høyst 50 dyr slaktes per år per opprinnelsesenhet.

◄M3

(1) Kontroll post mortem som nevnt i artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2017/625 kan foretas av en offentlig kontrolltekniker under den offentlige veterinærens ansvar, forutsatt at kapittel II i vedlegg II til denne forordningen er overholdt, når følgende kriterier og vilkår er oppfylt:

Slaktingen eller viltbehandlingen utføres i et slakteri eller et viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet som slakter eller behandler

færre enn 1 000 dyreenheter per år, eller

færre enn 150 000 fjørfe, haredyr og viltlevende småvilt per år.

Vedkommende myndighet kan øke grenseverdiene som er fastsatt i bokstav a), dersom de sikrer at unntaket anvendes på de minste slakteriene og viltbehandlingsanleggene som er i samsvar med definisjonen av slakteri med lav kapasitet eller viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet, og forutsatt at den samlede årlige produksjonen for disse virksomhetene ikke overstiger 5 % av den samlede mengden ferskt kjøtt som produseres i en medlemsstat

for de aktuelle artene,

for alle tamme hov- og klovdyr under ett,

for alt fjørfe under ett eller

for alle fugler og haredyr under ett;

Den aktuelle virksomheten har tilstrekkelig kapasitet til å lagre kjøtt med avvik fram til den offentlige veterinæren selv kan kontrollere kjøttet med avvik.

Den offentlige veterinæren er til stede i virksomheten minst én gang om dagen, herunder regelmessig når det utføres slakting.

Vedkommende myndighet har innført en framgangsmåte for regelmessig å vurdere de offentlige kontrollteknikernes arbeid i disse virksomhetene, herunder

tilsyn med individuell utførelse av arbeidet,

verifisering av dokumentasjonen om resultatene av kontrollen og sammenligning med tilsvarende skrotter,

kontroll av skrotter på lageret.

Vedkommende myndighet har foretatt en risikoanalyse der det minst er tatt hensyn til

antallet dyr som slaktes eller behandles per time eller per dag,

arter og kategorier av dyr som slaktes eller behandles,

virksomhetens kapasitet,h

tidligere resultater av virksomhetens slakting eller behandling av dyr,

effektiviteten av eventuelle ytterligere tiltak i næringsmiddelkjeden som er truffet for å garantere næringsmiddeltryggheten ved dyr beregnet på slakting,

effektiviteten ved framgangsmåtene basert på prinsippene for risikoanalyse og kritiske kontrollpunkter (HACCP),

revisjonsrapporter,

vedkommende myndighets tidligere fortegnelser over kontroller ante mortem og post mortem.

(2) Med hensyn til nr. 1 bokstav a) punkt i) skal omregningstallene som er fastsatt i artikkel 17 nr. 6 i forordning (EF) nr. 1099/2009, brukes. Når det gjelder sauer og geiter og små dyr av Cervidae-familien (< 100 kg levende vekt), skal imidlertid et omregningstall på 0,05 dyreenheter brukes, og når det gjelder annet storvilt, skal et omregningstall på 0,2 dyreenheter brukes.

►M3

Kontroll post mortem foretatt av den offentlige veterinæren

Kontroll post mortem skal foretas av den offentlige veterinæren i følgende tilfeller:

Dyr som er blitt nødslaktet som omhandlet i avsnitt I kapittel VI i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004.

Dyr som mistenkes for å lide av en sykdom eller en tilstand som kan ha negativ virkning på menneskers helse.

Storfe fra anlegg definert i artikkel 4 nr. 27 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429, som ikke har fått statusen «fri for infeksjon med Mycobacterium tuberculosis-kompleks» (M. bovis, M. caprae og M. tuberculosis) som fastsatt i del II kapittel 1 avsnitt 1 og 2 i vedlegg IV til delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/689.

Storfe, sau eller geit fra anlegg definert i artikkel 4 nr. 27 i forordning (EU) 2016/429, som ikke har fått statusen «fri for infeksjon med Brucella abortus, B. melitensis og B. suis uten vaksinasjon» som fastsatt i del I kapittel 1 avsnitt 1 og 2 i vedlegg IV til delegert forordning (EU) 2020/689.

Dyr som kommer fra en restriksjonssone omhandlet i artikkel 126 nr. 1 bokstav b) iii) i forordning (EU) 2016/429, og som er underlagt restriksjoner i denne sonen.

Dersom strengere kontroll er nødvendig for å ta hensyn til nye sykdommer eller særlige sykdommer som er oppført på Verdens dyrehelseorganisasjons liste.

Ved unntak med hensyn til tidspunktet for kontroll post mortem i samsvar med artikkel 13 i gjennomføringsforordning (EU) 2019/627.

◄M3

Revisjonen nevnt i artikkel 18 nr. 2 bokstav d) punkt iii) i forordning (EU) 2017/625 kan foretas i slakterier og viltbehandlingsanlegg av en offentlig kontrolltekniker under den offentlige veterinærens tilsyn bare når det gjelder innsamling av opplysninger om god hygienepraksis og HACCP-baserte framgangsmåter, med forbehold for samsvar med kapittel II i vedlegg II til denne forordning.

Offentlig kontroll nevnt i artikkel 18 nr. 2 bokstav d), herunder revisjon, i nedskjæringsanlegg kan også foretas av annet personale utpekt av vedkommende myndigheter, som unntak fra kravene fastsatt i artikkel 18 nr. 2 bokstav d) i forordning (EU) 2017/625, forutsatt at vedkommende myndigheter regelmessig kontrollerer slikt personales arbeid. Slik virksomhet skal utføres i samsvar med kapittel III i vedlegg II til denne forordning.

Som unntak fra artikkel 18 nr. 6 i forordning (EU) 2017/625 er klassifisering av produksjons- og gjenutleggingsområder ikke nødvendig når det gjelder høsting av kamskjell (Pectinidae), sjøsnegler og sjøpølser (Holothuroidea) som ikke er næringsfiltrerende, dersom vedkommende myndigheter utfører offentlig kontroll av slike dyr i fiskeauksjonshaller, ekspedisjonssentraler og foredlingsvirksomheter.

Slik offentlig kontroll skal særlig kontrollere samsvar med

helsestandardene for levende muslinger fastsatt i avsnitt VII kapittel V i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004,

de særlige kravene til kamskjell (Pectinidae), sjøsnegler og sjøpølser (Holothuroidea) som ikke er næringsfiltrerende, og som er høstet utenfor de klassifiserte produksjonsområdene fastsatt i kapittel IX i nevnte avsnitt.

1. I samsvar med artikkel 18 nr. 7 bokstav h) i forordning (EU) 2017/625 kan Sverige, ►Norge◄ og Finland gi følgende særlige unntak fra kravene til offentlig kontroll for Rangifer tarandus tarandus (reinsdyr) som er fastsatt i artikkel 18 i nevnte forordning, for de områdene i disse medlemsstatene som er oppført i vedlegg I til denne forordning, uten å påvirke oppnåelsen av målene i nevnte forordning:

Som unntak fra artikkel 18 nr. 1 i forordning (EU) 2017/625 skal det ikke kreves offentlig kontroll av kjøtt fra Rangifer tarandus tarandus dersom produsenten leverer det direkte i små mengder til sluttforbrukeren eller til lokale detaljister som leverer direkte til sluttforbrukeren.

Som unntak fra artikkel 18 nr. 2 i forordning (EU) 2017/625 er kontroll ante mortem ikke obligatorisk for eierløse reinsdyr som slaktes i isolerte tilfeller mellom 1. mai og 30. september.

Som unntak fra artikkel 18 nr. 2 bokstav c) og artikkel 18 nr. 3 i forordning (EU) 2017/625 kan slakteripersonale som har fått opplæring som er egnet til denne oppgaven i samsvar med artikkel 14, kontrollere

bukhuleorganer, unntatt lever og nyrer,

kjønnsorganer,

jur.

2. Som unntak fra artikkel 18 nr. 1 i forordning (EU) 2017/625 skal det ikke kreves offentlig kontroll av kjøtt fra Lagopus lagopus og Lagopus mutus (rype) dersom de er avlivet ved snarefangst i de svenske lenene Norrbotten, Västerbotten og Jämtland og den svenske kommunen Älvdalen i Dalarnas len ►og i de norske fylkene Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag, Innlandet, Møre og Romsdal, Vestland, Rogaland, Agder og Vestfold og Telemark◄ i vinterjaktsesongen.

1. Offentlige veterinærer som utfører oppgavene fastsatt i artikkel 18 i forordning (EU) 2017/625, skal oppfylle de særlige minstekravene fastsatt i kapittel I i vedlegg II til denne forordning.

Som unntak fra reglene fastsatt i nr. 1–6 i kapittel I i vedlegg II kan medlemsstatene fastsette særlige regler for

offentlige veterinærer som arbeider deltid, og som er ansvarlige for kontroll med små virksomheter eller bare utfører offentlig kontroll ved primærproduksjon, særlig kontroll i melkeproduserende driftsenheter og kontroll ante mortem utenfor slakterier, og

veterinærstudenter som har bestått en eksamen i emnene nevnt i kapittel I nr. 3 i vedlegg II, og som arbeider midlertidig i et slakteri i nærvær av en offentlig veterinær.

2. Veterinærer som allerede er utnevnt til offentlige veterinærer før denne forordnings anvendelsesdato, skal ha tilstrekkelig kunnskap om emnene nevnt i kapittel I nr. 3 i vedlegg II til denne forordning. Om nødvendig skal vedkommende myndighet sikre at slik kunnskap oppnås gjennom etter- og videreutdanning.

3. Offentlige kontrollteknikere som utfører oppgavene fastsatt i artikkel 18 i forordning (EU) 2017/625, skal oppfylle de særlige minstekravene fastsatt i kapittel II i vedlegg II til denne forordning.

4. Personale som er utpekt av vedkommende myndigheter, og som utfører oppgavene fastsatt i artikkel 18 i forordning (EU) 2017/625, skal oppfylle de særlige minstekravene fastsatt i kapittel III i vedlegg II til denne forordning.

Slakteripersonale som bistår ved gjennomføringen av oppgavene knyttet til offentlig kontroll og annen kontrollvirksomhet i samsvar med artikkel 18 nr. 3 i forordning (EU) 2017/625, skal få en opplæring som vedkommende myndigheter finner tilfredsstillende. De skal også oppfylle minstekravene til opplæring fastsatt i kapittel II i vedlegg II til denne forordning i den grad det er relevant for deres bistandsoppgaver.

Denne forordning trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 14. desember 2019.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel 8. februar 2019.

For Kommisjonen Jean-Claude Juncker President