Hvitvaskingsforskriften

Forskriften gjelder for rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven.

(1) Hvitvaskingslovens kapittel 4 og 5 og § 40 og § 52 gjelder for agenter for betalingsforetak fra andre EØS-land, som er etablert i Norge.

(2) Finanstilsynet fører tilsyn med agenter for utenlandske betalingsforetaks overholdelse av bestemmelsene i første ledd.

(3) Finanstilsynet kan ved alvorlige overtredelser gi pålegg mv. etter hvitvaskingsloven § 47. Finanstilsynet kan i slike tilfeller også pålegge agentene midlertidig stans av virksomhet i Norge.

(1) Hvitvaskingsloven gjelder ikke for følgende spilltjenester:

pengespill med tillatelse etter pengespillforskriften § 43

bingo med tillatelse etter pengespillforskriften § 59, der organisasjonen tilbyr bingo på egen hånd uten medhjelper

bingo i lokalradiostasjon eller lokalfjernsynsstasjon med tillatelse etter pengespillforskriften § 72.

(2) Hvitvaskingsloven kommer likevel til anvendelse for tilfeller regulert i første ledd bokstav b der flere organisasjoner sammen gis tillatelse til databingo, jf. pengespillforskriften § 59.

(3) Lotteritilsynet kan etter søknad gi unntak fra hvitvaskingsloven for pengespill med tillatelse etter pengespillforskriften § 54 i de tilfeller lotteriene utgjør en beviselig lav risiko for hvitvasking og terrorfinansiering. Søknad kan inngis i forbindelse med Lotteritilsynets utlysning av tilgjengelige tillatelser etter bestemmelsen nevnt i punktumet foran. En klage på avslag på søknad om unntak etter første punktum behandles av Finansdepartementet, uavhengig av bestemmelsen i pengespillforskriften § 55.