Rettskildene og arbeidsområdet ditt klargjøres.
Forskrift
Forskrift om ansvar for spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder
I denne forskriften menes med
bostedskommune: den kommunen hvor barnet er folkeregistrert
vertskommune: den kommunen som gir barnet spesialpedagogisk hjelp
omsorgskommune: den kommunen som har det økonomiske ansvaret etter barnevernloven, jf. barnevernloven § 9-1.
For barn under opplæringspliktig alder som får spesialpedagogisk hjelp utenfor bostedskommunen, betaler bostedskommunen for utgiftene til spesialpedagogisk hjelp etter avtale med vertskommunen.
Bostedskommunen skal fastsette omfanget av den spesialpedagogiske hjelpen etter en sakkyndig vurdering fra vertskommunen. Bostedskommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp.
For barn under opplæringspliktig alder, som barneverntjenesten eller fylkesnemnda plasserer i fosterhjem utenfor kommunen, er det omsorgskommunen som har det økonomiske ansvaret for den spesialpedagogiske hjelpen.
Omsorgskommunen skal fastsette omfanget av den spesialpedagogiske hjelpen etter en sakkyndig vurdering fra vertskommunen. Det økonomiske ansvaret følger av det fastsatte omfanget. Omsorgskommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp.
Første og andre ledd gjelder tilsvarende for barn under opplæringspliktig alder, som barnevernstjenesten eller fylkesnemnda plasserer i institusjoner som ikke er nevnt i kapittel 2.
Dersom det er uenighet om hvor barnet er bosatt etter § 2 eller hvilken kommune som er ansvarlig for kostnadene til spesialpedagogisk hjelp etter § 3, skal statsforvalteren i det fylket der barnet oppholder seg avgjøre dette.
Når det blir fattet vedtak om plassering i institusjon etter barnevernloven, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligger som har ansvaret for å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp. Dersom hjelpen gis i institusjonen, skal institusjonen sørge for nødvendig lokale til formålet.
Fylkeskommunens ansvar omfatter barn i institusjoner, som barne-, ungdoms- og familieetaten har ansvaret for etter barnevernloven § 5-1, og barn og unge i private og kommunale institusjoner som er godkjente etter barnevernloven § 5-8.
For pasienter i helseinstitusjoner som et regionalt helseforetak eier eller for pasienter i private helseinstitusjoner som har avtale med regionale helseforetak, har fylkeskommunen der institusjonen ligger ansvaret for å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp. Ansvaret gjelder bare for pasienter i institusjonsplasser som regionale helseforetak finansierer.
Dersom hjelpen gis i institusjonen, skal institusjonen sørge for nødvendig lokale til formålet.