Produksjonsområdeforskriften

Forskriften skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en miljømessig bærekraftig utvikling og bidra til verdiskaping på kysten, ved opprettelse av produksjonsområder og regulering av produksjonskapasitet for akvakultur med laks, ørret og regnbueørret.

Forskriften gjelder for norsk landterritorium og territorialfarvann, på kontinentalsokkelen og i Norges økonomiske sone.

Forskriften gjelder opprettelse av produksjonsområder for kommersielle tillatelser til akvakultur av matfisk med laks, ørret og regnbueørret i sjø, og regulering av produksjonskapasiteten innenfor disse. Forskriften gjelder ikke regulering av produksjonskapasitet på lokaliteter.

Forskriften gjelder ikke tillatelser til særlige formål etter forskrift 7. november 2022 nr. 1929 om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret kapittel 6 eller akvakulturtillatelser på land etter kapittel 7, med unntak for tildelte tillatelser til utviklingsformål.

Fra og med 15. oktober 2017 opprettes følgende geografisk avgrensede områder til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret:

Område 1: Svenskegrensen til Jæren

Område 2: Ryfylket

Område 3: Karmøy til Sotra

Område 4: Nordhordland til Stadt

Område 5: Stadt til Hustadvika

Område 6: Nordmøre og Sør-Trøndelag

Område 7: Nord-Trøndelag med Bindal

Område 8: Helgeland til Bodø

Område 9: Vestfjorden og Vesterålen

Område 10: Andøya til Senja

Område 11: Kvaløya til Loppa

Område 12: Vest-Finnmark

Område 13: Øst-Finnmark.

Produksjonsområdene har den geografiske avgrensningen som følger av vedlegg I.

Tillatelser som omfattes av denne forskriften er hjemmehørende i det produksjonsområdet hvor de var lokalisert per 24. juni 2016.

For nye tillatelser som ikke var lokalisert på tidspunktet angitt i første ledd, foretar Fiskeridirektoratet innplassering i produksjonsområde.

Dersom en tillatelse etter opprettelsen av produksjonsområder får tilhørighet til mer enn ett produksjonsområde, må innehaver av tillatelsen innen 15. august 2017 melde til Fiskeridirektoratet hvilket av disse produksjonsområdene tillatelsen skal innplasseres i.

Dersom innehaver innen fristen ikke melder fra til Fiskeridirektoratet hvilket produksjonsområde tillatelsen skal innplasseres i, foretar Fiskeridirektoratet innplassering i det produksjonsområdet der tillatelsen er knyttet til flest lokaliteter.

Dersom sterke miljøhensyn gjør seg gjeldende, kan Fiskeridirektoratet innplassere tillatelsen i et annet produksjonsområde enn hva første og annet ledd bestemmer.

Fiskeridirektoratet skriver ut nytt tillatelsesdokument etter innplassering i produksjonsområde.

En tillatelse som er innplassert i et produksjonsområde kan bare flyttes til et annet produksjonsområde dersom det er gitt tillatelse til dette i eller i medhold av denne forskriften.

Fiskeridirektoratet kan etter søknad gi innehaver av tillatelse som har tillatelse eller tillatelser hjemmehørende i kun ett produksjonsområde anledning til å flytte en eller flere tillatelser til et tilgrensende produksjonsområde. Fiskeridirektoratet kan etter denne bestemmelsen ikke gi tillatelse til å flytte mer enn halvparten av konsesjonsbiomassen som innehaveren kontrollerer. Dersom innehaveren har kun en tillatelse, kan Fiskeridirektoratet gi tillatelse til at denne deles. Fiskeridirektoratet kan ikke gi tillatelse til flytting i medhold av denne bestemmelsen dersom innehaveren eller konsernet innehaveren er en del av, jf. regnskapsloven § 1-3, samlet sett har tillatelser i mer enn et produksjonsområde.

Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gi tillatelse til flytting av tillatelse fra et produksjonsområde til et annet.

Produksjonskapasiteten i produksjonsområder for akvakultur reguleres i samsvar med områdets miljømessige bærekraft. Påvirkningen fra akvakultur på miljøet overvåkes etter de til enhver tid gjeldende miljøindikatorene, som fremkommer av annet ledd.

Påvirkningen av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) på vill laksefisk er miljøindikator. Departementet vurderer om miljøpåvirkningen i et produksjonsområde er akseptabel, moderat eller uakseptabel.

Departementet skal annen hvert år, basert på vurderingen i annet ledd, gjøre en vurdering av om produksjonskapasiteten skal justeres i et produksjonsområde.

Ved uakseptabel miljøpåvirkning i et produksjonsområde kan departementet ved forskrift nedjustere produksjonskapasiteten i produksjonsområdet.

Nedjusteringen i produksjonskapasitet gjelder fra og med 6 måneder etter at forskrift om nedjustering trer i kraft.

Nedjustering i eller i medhold av denne bestemmelsen gjelder ikke for tillatelseskapasiteten som gir grunnlag for tilbudet om kapasitetsøkning etter § 12b.

Dersom miljøpåvirkningen i et produksjonsområde vurderes som moderat, kan departementet avstå fra å endre produksjonskapasiteten i produksjonsområdet.

Ved akseptabel miljøpåvirkning i et produksjonsområde kan departementet i forskrift lyse ut tilbud om nye tillatelser og økning av produksjonskapasiteten i etablerte tillatelser i produksjonsområdet.

Det skal betales vederlag til statskassen for nye tillatelser eller økning i produksjonskapasiteten på eksisterende tillatelser. Departementet fastsetter nærmere bestemmelser for tildeling av nye tillatelser eller økt kapasitet på eksisterende tillatelser for hver runde med tilbud. Vederlaget blir ikke tilbakebetalt ved en eventuell senere endring eller tilbakekall av tillatelsen på grunn av forhold nevnt i akvakulturloven § 9. Det samme gjelder dersom andre forhold gjør at tillatelsen helt eller delvis taper sin verdi. Ved økning av produksjonskapasitet på eksisterende tillatelser til utviklingsformål innbetales det inflasjonsjusterte vederlaget ved konvertering av tillatelsen til ordinær matfisktillatelse.

Når miljøpåvirkningen i et produksjonsområde er akseptabel, skal tillatelser som er nedjustert være justert tilbake til samme nivå som før nedjusteringen, før det lyses ut tilbud om kapasitetsøkning eller tillates flytting av tillatelser inn i produksjonsområdet. Det skal ikke betales vederlag til statskassen for tilbakestilling av produksjonskapasitet etter denne bestemmelsen.

Uavhengig av miljøstatus i produksjonsområdet, kan departementet gi tilbud om økt kapasitet til innehaver av tillatelse som har lokaliteter

der lakseluslarver ikke slippes ut i frie vannmasser, og det er dokumentert av en upartisk faginstans at lokaliteten tillatelsen er knyttet til er utformet slik at egg og frittsvømmende stadier av lakselus ikke slippes ut i frie vannmasser, eller

som i vesentlig mindre grad enn andre har bidratt til å påvirke smittepresset av lakselus i løpet av en kvalifikasjonsperiode på to år ved å oppfylle gitte vilkår. Kvalifikasjonsperioden går fra og med uke 40 i et oddetallsår til og med uke 39 i neste oddetallsår. For lokaliteten tillatelsen er knyttet til skal følgende vilkår være oppfylt:

Det var færre enn 0,1 voksne hunnlus i gjennomsnitt per fisk ved alle tellinger fra og med uke 13 til og med uke 39 i kvalifikasjonsperioden, eller det ikke er sluppet ut flere egg og frittsvømmende stadier av lakselus til miljøet enn det ville vært sluppet ut fra et tilsvarende antall fisk med et lusenivå under 0,1 voksne hunnlus i gjennomsnitt per fisk.

Grensene i forskrift 5. desember 2012 nr. 1140 om bekjempelse av lakselus § 8 har ikke vært brutt fra og med uke 40 til og med uke 12 i kvalifikasjonsperioden. Tilsvarende gjelder brudd på særskilte vilkår om lus i den enkelte tillatelse.

Det kan dokumenteres at det har vært gjennomført maksimalt én medikamentell behandling mot lakselus i kvalifikasjonsperioden per lokalitet eller per fisk fra fisken settes i sjø til den slaktes. En medikamentell behandling er bruk av ett preparat forskrevet til lokaliteten, brukt i tråd med preparatomtalen eller i tråd med (EU) 2019/6 artikkel 114, jf. forskrift om legemidler til dyr § 1-10.

Det kan dokumenteres at det har vært gjennomført maksimalt seks ikke-medikamentelle behandlinger mot lakselus i kvalifikasjonsperioden per lokalitet eller per fisk fra fisken settes i sjø til den slaktes. En ikke-medikamentell behandling er fjerning av lus med midler eller metoder som ikke er legemidler, og som innebærer fysisk håndtering av fisken.

Det har blitt avsluttet et utsett ved å slakte fisken. Dersom fisken er flyttet til en annen lokalitet, må vilkårene ha vært oppfylt på alle lokaliteter samlet innenfor kvalifikasjonsperioden for den enkelte fisk.

Det er ikke fattet vedtak om midlertidig biomassereduksjon etter forskrift 5. desember 2012 nr. 1140 om bekjempelse av lakselus med effekt innenfor kvalifikasjonsperioden.

Selv om det observerte lusenivået på en lokalitet overskrider lusegrensen angitt i første ledd bokstav b, nr. 1, kan departementet likevel gi tilbud til innehaver av tillatelse så fremt lokaliteten

ikke har hatt 0,17 eller flere voksne hunnlus per fisk ved rapporteringspliktige tellinger mer enn én gang fra og med uke 13 til og med uke 39 hvert år i kvalifikasjonsperioden, og

ikke har hatt 0,10 eller flere voksne hunnlus per fisk ved fire rapporteringspliktige tellinger på rad.

Søknad om å få vurdert om en lokalitet oppfyller vilkårene etter § 12 sendes på fastsatt skjema til Mattilsynet innen 1. september i oddetallsår. Nødvendig dokumentasjon for perioden mellom 1. august og uke 40 ettersendes innen utgangen av uke 42. Mattilsynet kan be om eventuell tilleggsdokumentasjon.

Tilbudet om økt kapasitet kan omfatte de tillatelsene som er knyttet til lokaliteten som oppfyller vilkårene i § 12. Tilbudets størrelse avgrenses i utgangspunktet til andelen av den samlede tilknyttede tillatelseskapasiteten som faktisk er benyttet på lokaliteten i kvalifikasjonsperioden og beregnes slik:

Gjennomsnittlig samlet vekstøkning på fisk i sjø per år på lokaliteten i kvalifikasjonsperioden divideres med snittet for selskapets dokumenterte kapasitetsutnyttelse i det produksjonsområdet lokaliteten tilhører. Resultatet multipliseres med inntil 6 prosent. Dødfisk og annet tap av fisk i beregningsperioden tas ikke med i beregningen av samlet vektøkning.

Der selskapet ikke i tilstrekkelig grad har dokumentert snittet for kapasitetsutnyttelse, kan en faktor for kapasitetsutnyttelse fastsatt av departementet legges til grunn for beregningen av tilbudets størrelse.

Hver tillatelse kan maksimalt økes med seks prosent i hver tildelingsrunde.

Kapasitetsjustering av maksimalt tillatt biomasse (MTB) etter § 12b tilbys mot betaling av et vederlag til statskassen. Vederlagets størrelse og frist for innbetaling fastsettes særskilt av departementet for hver runde med tilbud.

Vederlaget blir ikke tilbakebetalt ved en eventuell senere endring eller tilbakekall av tillatelsen på grunn av forhold nevnt i akvakulturloven § 9. Det samme gjelder hvis andre forhold gjør at tillatelsen helt eller delvis taper sin verdi.

Dersom produksjonskapasiteten i et produksjonsområde justeres opp etter denne forskriften, endres denne med 6 prosent totalt, inkludert økt kapasitet på eksisterende tillatelser og nye tillatelser. Ved prosentvis økning på eksisterende tillatelser, avrundes det til nærmeste tonn.

Ved tilbakestilling av kapasitet etter § 11 tredje ledd, endres produksjonskapasiteten med det antall tonn tillatelsen ble nedjustert med ved siste nedjustering, deretter nest siste nedjustering og så videre.

Produksjonskapasitet som er nedjustert i medhold av § 9 første ledd kan fra og med virkningstidspunktet for nedjusteringen benyttes til produksjon på særskilte vilkår etter § 15.

Ved tilbakestilling av produksjonskapasitet etter § 11 tredje ledd, jf. § 13 andre ledd, gjelder ikke vilkårene i § 15 for den tilbakestilte produksjonskapasiteten.

Nedjustert produksjonskapasitet er tilknyttet den enkelte tillatelse og kan benyttes innenfor biomassetak og felles biomassetak tillatelsen inngår i, jf. akvakulturdriftsforskriften §§ 47, 48, 48a og 48b.

Nedjustert produksjonskapasitet kan utelukkende benyttes i produksjonsenheter som oppfyller følgende vilkår:

Produksjonsenheten har minimum én tett barriere som hindrer naturlig vanngjennomstrømning mellom oppdrettsvolum og omkringliggende miljø, og

Inntak av vann skal gjøres på en måte som forhindrer inntak av egg og frittsvømmende stadier av lakselus, og

Produksjonsenheten skal være utformet slik at slam og fôrrester kan samles opp, og

Produksjonsenheter der innhegningen består av et stivt skrog må ha dobbel sikring mot rømming rundt inntak, avløp og andre åpninger i skroget. For andre typer innhegninger skal hele produksjonsenheten ha dobbel sikring mot rømming, og

Det er verifisert av en uavhengig og kompetent faginstans at vilkårene i bokstav a–d er oppfylt.

Dersom det er nødvendig av hensyn til miljøet kan Fiskeridirektoratet vedta at produksjonsenheter som oppfyller vilkårene i første ledd likevel ikke kan benyttes for nedjustert produksjonskapasitet. Vedtaket kan gjelde både konkrete produksjonsenheter og generelle typer produksjonsenheter. Vedtak kan gjøres tidsbegrenset med vilkår om utbedring.

Dokumentasjon av verifikasjon som nevnt i første ledd bokstav e må sendes inn til Fiskeridirektoratet før produksjon av nedjustert produksjonskapasitet starter. Innsending skjer på den måten Fiskeridirektoratet bestemmer.

Produksjon etter dette kapittelet gir ikke grunnlag for kapasitetsøkning uavhengig av miljøstatus og beregning av tilbud om økt kapasitet etter §§ 12, 12a, 12b og 13.

Produksjon etter dette kapittelet gir ikke grunnlag for unntak fra nedjustering etter § 9 tredje ledd.

Denne forskriften trer i kraft straks.