Instruks til kommune m.m. om delegert myndighet etter forskrift om plantevernmidler

Formålet med denne instruksen er å fastsette bestemmelser som sikrer at delegert myndighet etter plantevernmiddelforskriften utøves på en ensartet måte, og i henhold til Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, jf. forordning (EF) nr. 1107/2009 og direktiv 2009/128/EF, og annet relevant regelverk.

Instruksen gjelder kommunens og statsforvalterens utøvelse av delegert myndighet etter plantevernmiddelforskriften.

Instruksen gjelder myndighet til å fatte vedtak etter § 9 om autorisasjonsbevis, § 18 om spredning av plantevernmidler fra luftfartøy, § 19 om spredning av plantevernmidler i kantsoner og på åkerholmer som ledd i skjøtselen av kulturlandskapet og etter § 22 om spredning av plantevernmidler på sprøytefelt i utmark som er 15 dekar eller større. I tillegg sier instruksen noe om hva kommunen skal gjøre dersom det kommer inn meldinger om spredning av plantevernmidler i strid med § 22, tredje ledd.

Når det er relevant, skal prinsippene i naturmangfoldloven § 8 til § 12 tas hensyn til ved vurderinger som gjøres etter denne instruksen, jf. naturmangfoldlovens § 7. Det skal da fremgå av vedtaket at en slik vurdering er foretatt.

Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak gjelder for vedtakene som fattes etter denne instruksen, herunder bestemmelser om begrunnelse, opplysning om klageadgang, klagefrist osv. Kommunen skal i vedtakets informasjon om klageadgang opplyse om at en erklæring om klage skal sendes til kommunen, og at Mattilsynet er klageinstans.

Statsforvalteren har ansvaret for:

å sørge for at det holdes autorisasjonskurs for plantevernmidler, teoretisk og praktisk del, for de som skal ha autorisasjon for første gang. Den teoretiske delen skal være et alternativ til Mattilsynets nettbaserte autorisasjonskurs

å sørge for at det holdes kurs for fornyelse av autorisasjonsbevis for plantevernmidler, teoretisk del, som arrangeres som et alternativ til Mattilsynets nettbaserte autorisasjonskurs

å sørge for at det holdes kurs i gnagerbekjempelse

å sørge for at kursene avsluttes med tilbud om eksamen.

Statsforvalteren skal sørge for at autorisasjonskursene for plantevernmidler og kursene i gnagerbekjempelse oppfyller de relevante kravene som følger av vedlegget til denne instruksen.

Statsforvalteren eller kommunen skal avholde og være til stede under eksamen. Videre skal statsforvalteren eller kommunen rette eksamen, og dersom den ikke er bestått, fatte skriftlig vedtak om dette. Alle som har fullført autorisasjonskurs for plantevernmidler eller kurs i gnagerbekjempelse, og bestått eksamen, skal få en skriftlig bekreftelse på dette.

Statsforvalteren eller kommunen skal sørge for at alle som består eksamen på kurs i deres regi, blir registrert med bestått eksamen i Mattilsynets autorisasjonsregister for brukere av plantevernmidler eller gnagermidler.

Statsforvalteren bestemmer hvem som kan være undervisere på autorisasjonskurs, jf. plantevernmiddelforskriften § 9, og fører lister over disse.

Undervisere på den teoretiske delen av plantevernmiddelkursene bør ha relevant kompetanse på universitets- eller høyskolenivå, alternativt relevant kompetanse som er opparbeidet gjennom yrkespraksis:

Undervisning om plantevernmidler og helse bør gis av godkjent helsepersonell eller personell fra Arbeidstilsynet eller Norsk Landbruksrådgiving med kompetanse innen HMS.

Undervisning om integrert plantevern, godkjenning og bruk av plantevernmidler og miljø bør gis av landbruksrådgivere, lærere på fagskoler, skoginstruktører, konsulenter fra landbruks- og miljøforvaltning i kommunen og hos statsforvalteren o.l.

Undervisning i den sprøytetekniske delen av kursene bør fortrinnsvis gjøres av autoriserte funksjonstestere, jf. plantevernmiddelforskriften § 15, annet ledd.

Undervisere på tilleggskurset for gnagermidler skal som minimum ha gått på kurs i dette temaet arrangert av Mattilsynet, eller kunne dokumentere at de har oppnådd tilsvarende kompetanse på andre måter.

Importører eller forhandlere av plantevernmidler og gnagermidler kan ikke være undervisere på autorisasjonskurs. Andre personer med næringsinteresser av betydning kan heller ikke være undervisere.

Kommunen vurderer om vilkårene for autorisasjonsbevis er oppfylt, jf. plantevernmiddelforskriften § 8. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, fattes det skriftlig vedtak om avslag. Når autorisasjonsbevis innvilges, skal kommunen oppdatere Mattilsynets autorisasjonsregister for brukere av plantevernmidler. Mattilsynet sender deretter ut autorisasjonsbeviset.

Eksempler på hva som kan være yrkesmessig behov, jf. plantevernmiddelforskriften § 8, annet ledd, bokstav b) (listen er ikke uttømmende):

eiere og ansatte i jordbruks- og skogbruksforetak og i planteskoler og gartnerier

anleggsgartnere og ansatte i anleggsgartnervirksomheter

barn/ektefelle/samboer/kårfolk som er involvert i gårdsdrift

personer som håndterer beisemidler for korn, såfrø mv.

forhandlere og ekspeditører som selger plantevernmidler

ansatte og studenter ved forskningsinstitusjoner og laboratorier som benytter plantevernmidler

ansatte i landbruksrådgivningen

undervisningspersonell ved fagskoler som underviser i plantevern

personell med ansvar for samferdselsanlegg eller større grøntanlegg/fellesarealer som ikke er barns lekearealer

greenkeepere på golfanlegg

landbruksentreprenører som skal benytte plantevernmidler.

Kommunen skal oppdatere Mattilsynets autorisasjonsregister for brukere av gnagermidler, jf. plantevernmiddelforskriften § 8a, når en autorisasjonsinnehaver har gått på kurs i gnagerbekjempelse, har bestått eksamen, og oppfyller vilkårene for å kunne utføre slik bekjempelse jf. plantevernmiddelforskriften § 8a Mattilsynet sender deretter ut tilleggsautorisasjonen.

Statsforvalteren og kommunen bemyndiges til å kreve inn gebyr for å dekke kostnader i forbindelse med avvikling av eksamen i deres regi samt kostnader til autorisasjonsbevis for plantevernmidler og tilleggsbevis for gnagermidler. Gebyrene er fastsatt i forskrift 13. februar 2004 nr. 406 om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet, jf. forskriften § 7 og vedlegg 1.

Mattilsynet fakturerer statsforvalteren to ganger årlig, med forfall 31. januar og 31. august, for kostnader til autorisasjonsbevis og tilleggsbevis (kr 85,– per stykk).

Mattilsynet har utarbeidet et skjema som skal benyttes når det søkes om tillatelse til spredning av plantevernmidler fra helikopter. Når søknad mottas skal kommunen kontrollere at all nødvendig dokumentasjon er med. Det skal være dokumentert at vilkårene i plantevernmiddelforskriftens § 17, annet ledd, bokstav a) til e) er oppfylt. Videre skal det ligge ved et kart over feltet, hvor de data som er nødvendige for å vurdere saken er tegnet inn. Dette gjelder blant annet hvilket areal som ønskes behandlet, utbredelse av skadegjørere, eiendomsgrenser, boliger, fritidsboliger, turstier, vannforekomster og drikkevannskilder. Dersom søknaden ikke er komplett kan det gis en frist på 14 dager for å rette dette.

Søknad som er mottatt etter fristen, jf. plantevernmiddelforskriftens § 18, tredje ledd, kan bare innvilges i særskilte tilfeller. Det at skogeier ikke har fulgt opp prinsippene om integrert plantevern, og er for sent ute for eventuelle ikke-kjemiske tiltak, vil normalt ikke være et slikt særskilt tilfelle. Stor fare for videre spredning av svartelistet organisme til andre eiendommer kan være eksempel på et slikt særskilt tilfelle.

Søknad med vedlegg skal sendes i kopi til statsforvalterens miljøvernavdeling, kommunelegen og dersom det er relevant, til reindriftsagronom, innen 14 dager etter mottak av komplett søknad. Det skal i oversendelsen opplyses om at eventuelle uttalelser skal sendes til kommunen med kopi til søker innen 15. februar året etter, eller annen frist fastsatt av kommunen i særskilte tilfeller. Uttalelser kan omfatte forslag om vilkår for eller justeringer av oppdraget eller forslag om nekting av hele eller deler av oppdraget.

Søknader om dispensasjon for spredning av plantevernmidler fra drone som er feilsendt til kommunen, skal videresendes til Mattilsynet for behandling.

Ved vurdering av om vilkåret i plantevernmiddelforskriften § 17, annet ledd, punkt a) er oppfylt må det aller først tas stilling til om dokumentasjonen i søknaden viser at prinsippene for integrert plantevern er vurdert, jf. plantevernmiddelforskriftens § 26 og vedlegg 2, og at alternative metoder til bruk av plantevernmidler ikke er hensiktsmessige.

Kommer man etter en slik vurdering frem til at bruk av plantevernmidler er mest hensiktsmessig, vurderer man hensiktsmessigheten av spredning fra helikopter kontra spredning fra bakken. Spredning fra helikopter skal bare vurderes som hensiktsmessig i skog og utmark. Det skal vurderes om skadegjørerne er spredt over hele feltet eller om det er tilstrekkelig å behandle deler av feltet. Videre vurderes tilgjengeligheten av arealet og hvilken spredemetode som gir minst samlet risiko. Større arealer, arealer som er svært ulendte og arealer med mye kratt o.l., regnes som uegnede for behandling med håndholdt eller ryggbåret utstyr på grunn av risiko for operatør. Dersom arealet vurderes som egnet for spredning fra traktor, er ikke det at eier ikke disponerer slikt utstyr selv tilstrekkelig argument for å benytte helikopter.

Ved vurdering av om de øvrige vilkårene i plantevernmiddelforskriftens § 17, annet ledd er oppfylt, må innsendt dokumentasjon kontrolleres opp mot vilkårene i forskriften. Oppdatert informasjon om hvilke plantevernmidler som er godkjent for helikopter, og hvilke firma som er godkjent for helikopterspredning og har det best tilgjengelige utstyr i forhold til avdrift, vil fremgå av Mattilsynets internettsider.

Kommunen skal fatte vedtak innen 15. mars året etter at søknaden ble mottatt. Kopi av vedtaket skal sendes statsforvalterens miljøvernavdeling og Mattilsynet.

I saker hvor det gis tillatelse til spredning fra helikopter skal vedtaket gjengi kravene i plantevernmiddelforskriften § 17, § 20 første ledd, tredje punktum og § 23 bokstav a) og b). I tillegg skal følgende vilkår gjengis i vedtaket, unntatt de som ikke passer i den enkelte sak:

Spredefeltets ytterkanter skal merkes slik at de er lett synlige for den som utfører arbeidet.

Oppdraget skal ikke utføres når vindstyrken er over 5 meter pr. sekund målt 2 meter over bakken i åpent lende.

Ved spredning av plantevernmidler i ungskogfelt skal det vises viltbiologiske og landskapsmessige hensyn spesielt mot myr, vassdrag og større ferdselsårer.

Spredningen på feltet skal utføres slik at noe av lauvvegetasjonen blir stående igjen.

Landingsplass for helikopter skal så vidt mulig legges slik i forhold til feltet at overflyging av bebyggelse, dyrket mark, drikkevannskilder og innsjøer unngås.

Arbeidstrykket ved dysene på spredebommen på helikopteret skal ikke være over 2,5 bar under spredning, og spredeutstyret må for øvrig fungere slik det skal.

De som skal utføre spredningen plikter å utføre internkontroll.

Før behandling skal man fly over feltet for å kontrollere at markeringen av feltets yttergrenser er lett synlig fra luftfartøyet.

Den som utfører oppdraget skal føre sprøytejournal for oppdraget med følgende informasjon: oppdragsgiverens navn og adresse, dato for utført spredning, arealstørrelse, plantevernmiddelets handelsnavn, anvendt totalmengde av handelspreparatet, lufttemperatur, vindretning og vindhastighet under spredningen. Journalen skal oppbevares i 10 år.

Kommunen kan i tillegg sette egne, faglig berettigete vilkår. Dessuten skal vedtaket fastsette en frist for gjennomføring av oppdraget, før det eventuelt må søkes på nytt.

Når det søkes om spredning av plantevernmidler i kantsoner og på åkerholmer, annet enn direkte stubbebehandling, jf. plantevernmiddelforskriften § 19, annet ledd, skal søknaden inneholde dokumentasjon på at prinsippene om integrert plantevern er vurdert og at tiltaket er ledd i skjøtselen av kulturlandskapet. Dersom søknaden gjelder kantsoner mot vannforekomster skal det også vises at kravene i § 20 om plikt til å redusere risiko for vannforurensning er oppfylt. Søknader om dispensasjon fra kravene i § 20 eller plantevernmiddelets etikett avgjøres ikke av kommunen, men skal sendes Mattilsynet.

Dersom søknaden ikke er komplett kan det gis en frist på 14 dager for å rette dette.

Mattilsynet har utarbeidet et skjema som skal benyttes når det søkes om tillatelse til spredning av plantevernmidler i utmark som er 15 dekar eller større, jf. plantevernmiddel-forskriften § 22, annet ledd. Når søknad mottas skal kommunen kontrollere at all nødvendig dokumentasjon er med. Det skal følge med et kart over feltet, hvor de data som er nødvendige for å vurdere saken er tegnet inn. Dette gjelder blant annet hvilket areal som ønskes behandlet, utbredelse av skadegjørere, eiendomsgrenser, boliger, fritidsboliger, turstier, vannforekomster og drikkevannskilder. Dersom søknaden ikke er komplett kan det gis en frist på 14 dager for å rette dette.

Når kommunen skal vurdere om det skal gis tillatelse til spredning av plantevernmidler i utmark på sprøytefelt som er 15 dekar eller større, jf. plantevernmiddelforskriften § 22, annet ledd, må det aller først tas stilling til om dokumentasjonen i søknaden viser at prinsippene for integrert plantevern er vurdert, jf. plantevernmiddelforskriftens § 26 og vedlegg 2, og at alternative metoder til bruk av plantevernmidler ikke er hensiktsmessige.

Dersom bruk av plantevernmidler regnes som mest hensiktsmessig, må det vurderes om skadegjørerne er spredt over hele feltet eller om det er tilstrekkelig å behandle deler av det. Det skal kontrolleres at det er minst 50 meter fra ytterkant av et sprededrag til bolig og fritidsbolig.

Kommunen skal fatte vedtak innen 15. mars året etter at søknaden ble mottatt. Kopi av vedtaket skal sendes statsforvalterens miljøvernavdeling og Mattilsynet.

I saker hvor det gis tillatelse til spredning i utmark på sprøytefelt som er 15 dekar eller større, skal vedtaket gjengi kravene i plantevernmiddelforskriften § 22, første ledd og § 23. Kommunen kan også sette andre faglig berettigete vilkår for tillatelsen. Dessuten skal vedtaket fastsette en frist for gjennomføring av oppdraget, før det eventuelt må søkes på nytt.

Kommunen mottar meldingen og vurderer om innholdet er i henhold til plantevernmiddelforskriften, jf. § 22, tredje ledd. Dersom kommunen anser at spredning av plantevernmidler er i strid med forskriftens bestemmelser, oversendes meldingen til Mattilsynet med begrunnelse.

Denne instruks trer i kraft 1. juni 2015. Samtidig oppheves instruks 5. oktober 2005 nr. 1114 for fylkesmann og kommune ved utstedelse av autorisasjon for håndtering og bruk av plantevernmidler.