Forskrift om farlig last på norske skip

Forskriften gjelder for norske skip, herunder lektere.

Det er forbudt å frakte farlig last på norske skip, med mindre det er tillatt etter denne eller andre forskrifter fastsatt med hjemmel i skipssikkerhetsloven.

Forbudet gjelder ikke frakt av pakket farlig last nevnt i ADR 2017 underavsnitt 1.1.3.1.a. når lasten fraktes i privatpersoners kjøretøy på roro-skip som seiler en strekning som er en del av veinettet i Norge.

Skipsføreren eller rederiet skal motta dokumentasjon om den farlige lasten før lasten tas om bord på skipet. Dokumentasjonen skal inneholde opplysninger om

korrekt teknisk betegnelse på den farlige lasten med

UN-numre når det finnes

IMO-fareklassen i samsvar med internasjonale regler for frakt av pakket farlig last til sjøs (IMDG-koden), internasjonale regler for bygging og utrustning av skip som frakter farlige kjemikalier i bulk (IBC-koden), eller internasjonale regler for bygging og utrustning av skip som fører flytende gasser i bulk (IGC-koden).

hvilken skipsklasse som kreves for å frakte den farlige lasten i samsvar med de internasjonale sikkerhetsreglene for transport av pakket bestrålt kjernebrensel, plutonium og høyradioaktivt avfall på skip (INF-koden)

mengden farlig last

transportenhetens identifikasjonsnummer når den farlige lasten transporteres i andre transportenheter enn tanker

nødnumrene til avskiperen eller en annen person eller instans som har kunnskap om den farlige lastens fysisk-kjemiske egenskaper og om nødvendige tiltak i tilfelle en nødssituasjon.

Dokumentasjonen skal være tilgjengelig om bord på skipet.

Skip som frakter farlig last skal ha om bord håndboken «Medical First Aid for Use in Accidents involving Dangerous Goods (MFAG)» (MSC/Circ.857).

Skip som frakter pakket farlig last skal i tillegg ha prosedyrer for håndtering av brann og utslipp som følger Emergency Response Procedures for Ships Carrying Dangerous Goods (EmS) (MSC/Circ.1025). Prosedyrene skal følges ved tilfeller av brann og utslipp.

For lasteskip og passasjerskip i utenriksfart gjelder som forskrift

Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS) konsolidert utgave 2020 kapittel VII

International Maritime Dangerous Goods Code (IMDG-koden) konsolidert utgave 2024 jf. MSC.556 (108).

International code for the construction and equipment of ships carrying dangerous chemicals in bulk (IBC-koden) jf. MSC.4(48), konsolidert utgave 2020 som endret ved MSC.460(101) og MSC.526(106)

International Code for the construction and equipment of ships carrying liquefied gases in bulk (IGC-koden) konsolidert utgave 2014 jf. MSC.370(93), som endret ved MSC.411(97), MSC.441(99), MSC.476(102), MSC.492(104), MSC.523(106) og MSC.566(109).

International Code for the Safe Carriage of Packaged Irridated Nuclear Fuel, Plutonium and High-Level Radioactive Wastes on Board Ships (INF-koden), jf. MSC.88(71), som endret ved MSC.118(74), MSC.135(76) og MSC.241(83).

Skip som brukes i en støttefunksjon i offshorevirksomhet, som fører farlig flytende stoff i bulk, og som følger FNs sjøfartsorganisasjons regelverk for transport og håndtering av farlige flytende stoffer i bulk på offshore støttefartøy, jf. IMO-resolusjon A.1122(30) (OSV Chemical Code), kan unnlate å følge kravene i § 5 bokstav c og bokstav d.

Med skip som brukes i en støttefunksjon, menes

skip som primært brukes til transport av forråd, materialer og utstyr til og fra en fast eller flyttbar boreinnretning eller installasjon, og andre liknende offshoreinstallasjoner

skip, herunder et brønnstimuleringsfartøy, som primært brukes til å støtte driften av en offshoreinstallasjon. Flyttbare boreinnretninger, kranlektere, rørleggingslektere eller flytende boligenheter er ikke skip som brukes i en støttefunksjon.

Skip som er bygget før 1. januar 2021, som brukes i en støttefunksjon i offshorevirksomhet, og som fører begrensede mengder av farlige flytende stoffer i bulk, kan i stedet for kravene i første ledd følge IMO-resolusjon A.673(16), som endret ved MSC.236(82).

Sjøfartsdirektoratet kan unnta et skip som er bygget på eller etter 19. april 1990 og før 1. januar 2021, fra ett eller flere av kravene i første ledd dersom rederiet søker skriftlig om unntak, og følgende krav er oppfylt:

Skipet følger IMO-resolusjon A.673(16), som endret ved MSC.236(82).

Stabilitetskravene i OSV Chemical Code er oppfylt med utgangspunkt i stabilitetskravene ved skipets byggeår.

Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravene i første ledd.

Skip som er omfattet av tredje ledd kan frakte «offshore contaminated bulk liquid P» om de oppfyller kravene i kapittel 16 i A.1122(30) og føringsbetingelsen i MSC.460(101). Krav til stabilitet og tankplassering for skips type 2 kan unnlattes å følges om tilsvarende krav i A.673(16) er oppfylt.

Kjemikalieskip som var kjølstrukket eller på et tilsvarende byggetrinn før 1. juli 1986 og som følger Code for the Construction and Equipment of Ships Carrying Dangerous Chemicals in Bulk (BCH-koden) (A.212(VII)), som endret ved MSC.376(93) og MSC.463(101) kan unnlate å følge IBC-koden.

Gasstankskip som var kjølstrukket eller på et tilsvarende byggetrinn før 1. juli 1986 og som følger Code for Existing Ships Carrying Liquefied Gases in Bulk (Gasskoden) (A.329(IX)), kan unnlate å følge IGC-koden.

Gasstankskip som var kjølstrukket eller på et tilsvarende byggetrinn før 1. juli 1986 og der kontrakten om bygging ble inngått etter 31. oktober 1976, kjølen var strukket eller tilsvarende byggetrinn ble nådd etter 31. desember 1976 eller leveringen av skipet fant sted etter 30. juni 1980, og som følger Code for the Construction and Equipment of Ships Carrying Liquefied Gases in Bulk (GC-koden) (A.328(IX)), som endret ved MSC.377(93), kan unnlate å følge IGC-koden.

§ 5 gjelder tilsvarende for passasjerskip i innenriksfart som oppfyller forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på skip § 3 første ledd.

§ 5 og § 7 gjelder tilsvarende for lasteskip i innenriksfart.

Skip som er omfattet av første og tredje ledd i § 6 og opererer på norsk kontinentalsokkel, kan unnlate å følge føringsbetingelsene til «offshore contaminated bulk liquid S» når returlasten har blitt behandlet for å forhindre utvikling av hydrogensulfidgass, jf. punkt 16.4.4.2.1 i A.1122(30) og MSC.460(101), når

returlasten inneholder mindre enn 0.8 % av H2S Scavenger,

forutsetningene for «offshore contaminated bulk liquid P» kan opprettholdes under hele transporten, jf. punkt 16.4.4.2.2 i A.1122(30) og MSC.460(101), og

lastetankene er utstyrt med kontrollert ventilasjon og lukket nivåmålingssystem, jf. kapittel 7 og kapittel 11 i A.1122(30).

Skip som brukes i støttefunksjon i offshorevirksomhet og som fører farlig last i lukket lastbærer til, fra og mellom norsk havn og installasjoner på norsk kontinentalsokkel, kan unnlate å følge kravene i § 8 annet ledd, når de oppfyller følgende krav:

Krav til merking:

Lasten skal føres i lukket lastbærer, og hvert kolli skal merkes med fareseddel.

Lastbærere som inneholder produkter som er klassifisert i henhold til IMDG-koden, skal forsynes med fareseddel med minstestørrelse 10x10 cm. Fareseddelen skal være godt synlig for skipets besetning. Merking i samsvar med ADR/RID tillates.

Krav til dokumentasjon:

Lasteliste skal angi type og mengde farlig last som føres og hvor lasten er plassert.

Krav til stuing:

Lastbærere med farlig last skal stues på åpent dekk.

Last som etter IMDG-koden skal stues «away from» kan stues i samme lastbærer når lasten ikke kan gi uønskede reaksjoner og er av samme fareklasse.

Last som etter IMDG-koden skal stues «separated from» kan stues i samme lastbærer på samme vilkår som under punkt ii, hvis de ulike lastene er plassert med minst 3 meters avstand.

Last som etter IMDG-koden skal stues «separated by a complete compartment or hold from» skal plasseres på åpent dekk i forskjellige lastbærere med minst 3 meters avstand.

Lasten skal være emballert i henhold til IMDG-koden, Annex 1 (Packing Recommendations).

Roro-skip bygget i stål med fastmontert skumslokkingsanlegg i samsvar med forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på skip § 6, som seiler en strekning som er en del veinettet i Norge, kan unnlate å følge kravene i § 8 når skipet

har maksimalt

fire motorvogner med eller uten tilkoplet henger (ADR-transportenheter) samtidig på et åpent dekk eller to ADR-transportenheter på et lukket dekk eller

to ADR-transportenheter med brannfarlig væske i emballasjegruppe I og II eller brannfarlig gass samtidig

plasserer og adskiller ADR-transportenhetene på en betryggende måte slik at faren for uhell reduseres og slik at beredskapstiltak kan iverksettes

har brann- og sikkerhetsutstyr tilpasset de ulike typene farlig last som skipet frakter

stuer ADR-transportenhetene etter stuingsplanen i vedlegg 1.

Lasten i ADR-transportenhetene skal være klassifisert, pakket, merket, dokumentert og lastet i samsvar med forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods.

Skipet skal ha prosedyrer som beskriver hvilke sikkerhetstiltak som skal gjennomføres ved en slik transport.

ADR-transportenheten skal plasseres slik at mannskapet kommer til transportenheten. Avstanden til oppganger, nedganger, ventilasjonsinntak og redningsutstyr skal være minst tre meter.

ADR-transportenhet med flytende dypkjølt gass skal plasseres slik at sikkerhetsventilen på tanken til enhver tid befinner seg der gassen er i gassform.

ADR-transportenheten skal holdes under oppsyn under hele overfarten.

Transport av stoffer nevnt i SP 900 i IMDG-koden er ikke tillatt.

Rederiet skal sørge for at personell som skal utføre oppgaver som bl.a. omfatter vurdering og behandling av farlig last, gis opplæring i samsvar med krav i IMDG-koden og ADR.

Hvis forskjellige farlige stoffer er lastet i samme ADR-transportenhet og et av stoffene ikke er tillatt etter stuingsplanen i vedlegg 1 B, gjelder forbudet hele ADR-transportenheten.

Hvis stuingsplanen i vedlegg 1 B forbyr stuing som er tillatt etter IMDG-koden, kan stuasjekriteriene i IMDG-koden brukes i stedet.

Roro-skip bygget i stål uten fastmontert skumslokkingsanlegg i samsvar med forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på skip § 6, som seiler en strekning som er en del av veinettet i Norge, kan unnlate å følge kravene i § 8 når skipet

har en overfartstid fra havn til havn på under en time

har maksimalt én ADR-transportenhet om bord

plasserer ADR-transportenheten på åpent roro-dekk

plasserer ADR-transportenheten på en betryggende måte slik at faren for uhell reduseres og slik at beredskapstiltak kan iverksettes

har minst 100 liter egnet skum på kanner og minst fem sekker à 25 kg ikke-brennbart absorpsjonsmateriale som er klart til bruk når farlig last transporteres

stuer ADR-transportenheten etter stuingsplanen i vedlegg 2

følger kravene i § 10 andre til åttende ledd.

Hvis forskjellige farlige stoffer er lastet i samme ADR-transportenhet og et av stoffene ikke er tillatt etter stuingsplanen i vedlegg 2 B, gjelder forbudet hele ADR-transportenheten.

Kravene i § 10 bokstav a og d og § 11 bokstav b, e og f gjelder likevel ikke når skipet frakter pakket farlig last etter ADR kapittel 3.4 og 3.5 eller når skipsføreren eller rederiet ved levering av transportdokumentet får opplyst at transporten tilfredsstiller kravene i ADR 1.1.3.6.

§ 5 og § 7 gjelder tilsvarende for lektere i utenriks- og innenriksfart.

Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad godkjenne andre løsninger enn de som kreves etter forskriften når det er godtgjort at løsningene er likeverdige med forskriftens krav.

Sjøfartsdirektoratet kan unnta et skip i innenriksfart fra ett eller flere av kravene i forskriften når rederiet søker skriftlig om unntak, og et av følgende krav er oppfylt:

Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og unntaket anses sikkerhetsmessig forsvarlig.

Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.

Skip som er omfattet av § 10 eller § 11 unntas fra kravet om å motta transportdokumenter når kjøretøyet eller sjåføren kommer fra et land eller område som er oppført i vedlegg A til forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet. Skipsfører skal før avgang motta og registrere opplysninger om:

korrekt teknisk betegnelse på den farlige lasten med UN-numre og IMO-fareklasse i samsvar med IMDG-koden

mengden farlig last

nødnumrene til avskiperen eller en annen person eller instans som har kunnskap om den farlige lastens fysisk-kjemiske egenskaper og om nødvendige tiltak i tilfelle en nødssituasjon.

Forskriften trer i kraft 15. september 2014. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 8. desember 2009 nr. 1481 om transport av farlig last om bord på norske skip.