Forskrift om industrivern

Forskriften skal sikre at virksomheter har et robust industrivern som forsvarlig og effektivt er i stand til å begrense de konsekvenser uønskede hendelser kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier og å bidra til rask normalisering.

Forskriften gjelder planlegging, organisering, dimensjonering, vedlikehold og samarbeid om industrivern i virksomheter som er registrert i næringskoder angitt i tabellen og som gjennomsnittlig i året sysselsetter minimum det antall personer som følger av tabellen: Næringskode Antall sysselsatte 06 Utvinning av råolje og naturgass 40 07 Bryting av metallholdig malm 40 08 Bryting og bergverksdrift ellers 40 09 Tjenester tilknyttet bergverksdrift og utvinning 40 10 Produksjon av nærings- og nytelsesmidler 40 11 Produksjon av drikkevarer 40 13 Produksjon av tekstiler 40 14 Produksjon av klær 40 15 Produksjon av lær og lærvarer 40 16 Produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler 40 17 Produksjon av papir og papirvarer 40 18.11 Trykking av aviser 40 18.12 Trykking ellers 40 18.14 Bokbinding og tilknyttede tjenester 40 19 Produksjon av kull- og raffinerte petroleumsprodukter 40 20 Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter 40 21 Produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater 40 22 Produksjon av gummi- og plastprodukter 40 23 Produksjon av andre ikke-metallholdige mineralprodukter 40 24 Produksjon av metaller 40 25 Produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 40 26 Produksjon av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 40 27 Produksjon av elektrisk utstyr 40 28 Produksjon av maskiner og utstyr til generell bruk, ikke nevnt annet sted 40 29 Produksjon av motorvogner og tilhengere 40 30 Produksjon av andre transportmidler 40 31 Produksjon av møbler 40 32 Annen industriproduksjon 50 33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 40 37 Oppsamling og behandling av avløpsvann 40 38 Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall, dersom det foregår sortering eller bearbeiding av avfallet 20 45.2 Vedlikehold og reparasjon av motorvogner 40 45.310 Agentur- og engroshandel med deler og utstyr til motorvogner, unntatt motorsykler, forutsatt at virksomheten håndterer godset 40 46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner, forutsatt at virksomheten håndterer godset 40 52.10 Lagring 40 52.211 Drift av gods- og transportsentraler, forutsatt at virksomheten håndterer godset 40 52.223 Forsyningsbaser 40 52.291 Spedisjon, forutsatt at virksomheten håndterer godset 40 77.1 Utleie og leasing av motorvogner, forutsatt at virksomheten har eget verksted 40 77.31 Utleie og leasing av landbruksmaskiner og -utstyr, forutsatt at virksomheten har eget verksted 40 77.32 Utleie og leasing av bygge- og anleggsmaskiner og -utstyr, forutsatt at virksomheten har eget verksted 40 77.39 Utleie og leasing av andre maskiner og annet utstyr og materiell ikke nevnt annet sted, forutsatt at virksomheten har eget verksted 40 88.993 Arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked, forutsatt at arbeidstreningen foregår i virksomheten 50 88.994 Varig tilrettelagt arbeid 50 96.01 Vaskeri- og renserivirksomhet 40

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon kan pålegge en virksomhet å etablere industrivern dersom virksomheten etter sin registrerte hovedaktivitet faller utenfor første ledd, men likevel driver aktivitet som nevnt der.

Dersom en virksomhet har flere produksjonssteder, og avstanden mellom produksjonsstedene tilsier at det er uhensiktsmessig med et operativt samarbeid om industrivern, regnes hvert produksjonssted som egen virksomhet.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon kan pålegge også andre virksomheter enn dem som omfattes av første ledd å etablere industrivern når dette anses nødvendig ut i fra virksomhetens risiko eller beliggenhet.

I forskriften menes med

industrivern: ordning som sikrer at kvalifisert personell i en virksomhet er tilgjengelig for innsats på kort varsel

fagleder industrivern: den som på virksomhetens vegne har ansvaret for å iverksette forsvarlige og effektive tiltak umiddelbart etter at en hendelse inntreffer

håndtering: enhver omgang med godset slik som oppbevaring, behandling, lasting og lossing

innsatsperson: person i industrivernet som skal være i operativ innsats på skadested

innsatspersonell: fellesbetegnelse på fagleder industrivern og innsatspersoner

sysselsatte: fast eller midlertidig ansatte og innleide og eventuelt andre som har et avtaleforhold med virksomheten som innebærer tilstedeværelse

uønsket hendelse: hendelse som avviker fra det normale, og som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur

øvelse: alle aktiviteter som vedlikeholder eller øker ferdighetene i å kunne håndtere virksomhetens uønskede hendelser.

Virksomhet som faller inn under forskriften skal sende melding til Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Meldingen skal inneholde virksomhetens navn og adresse, organisasjonsnummer, næringskode, antall sysselsatte og om virksomheten skal ha forsterket industrivern, og hvilke forsterkninger, i henhold til kapittel 3.

Med bakgrunn i risikovurderinger skal virksomheten utarbeide oversikt over uønskede hendelser med konsekvenser som gjør det nødvendig for industrivernet å iverksette tiltak. Oversikten skal være grunnlag for organisering, bemanning og utrustning av virksomhetens industrivern.

Oversikten over uønskede hendelser skal gjennomgås minimum én gang i året og oppdateres ved endringer som har betydning for organisering og dimensjonering av industrivernet.

Virksomheten skal oppnevne industrivernleder som skal ivareta de administrative oppgavene med industrivernet. I de tilfeller der virksomheten har flere produksjonssteder, jf. § 2 andre ledd, kan disse ha felles industrivernleder.

Virksomheten plikter å gi industrivernleder myndighet og ressurser til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte.

Industrivernet skal organiseres med fagleder industrivern og tilstrekkelig antall innsatspersoner for å kunne iverksette forsvarlige og effektive tiltak ved uønskede hendelser.

Virksomheten skal utarbeide en skriftlig beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde opplysninger om hvordan industrivernet er organisert, og beskrive:

plan for varsling

handling som umiddelbart skal utføres ved alarm

tilgjengelige interne og eksterne ressurser.

Beredskapsplanen skal gjennomgås minimum én gang i året. Ved endringer som påvirker virksomhetens risiko eller beredskapsbehov skal beredskapsplanen oppdateres.

Nødvendige opplysninger i beredskapsplanen skal formidles til kommunen og nød- og beredskapsetatene.

Innsatspersonell skal ha personlig verneutstyr som gir tilstrekkelig vern under øvelser og innsats.

Oversikt over personlig verneutstyr skal dokumenteres skriftlig.

Virksomheten skal ha førstehjelps-, brannvern- og annet beredskapsutstyr for å kunne håndtere uønskede hendelser som fremkommer etter risikovurdering i henhold til § 5. Utstyret skal være lett tilgjengelig for innsatspersonellet. Utstyret skal jevnlig kontrolleres og vedlikeholdes.

Oversikt over tilgjengelig utstyr skal dokumenteres skriftlig.

Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner for å kunne organisere, dimensjonere og drifte industrivernet i virksomheten.

Fagleder industrivern skal ha god kunnskap om virksomheten og beredskapsplanen og ha kvalifikasjoner for å kunne lede egne innsatspersoner og samarbeide med nødetatene.

Innsatspersonene skal ha nødvendig kunnskap om virksomheten og beredskapsplanen og ha kvalifikasjoner for å håndtere virksomhetens uønskede hendelser.

Den enkeltes kvalifikasjoner skal dokumenteres skriftlig.

Dersom konsekvensene av en uønsket hendelse kan påvirke annen virksomhet som er pliktig til å etablere industrivern etter denne forskriften, skal virksomhetenes industrivern samordnes. Samordningen skal avtales skriftlig og beskrives i virksomhetens beredskapsplan.

Innsatspersonellet skal øves minst hver sjette måned i å håndtere uønskede hendelser, jf. § 5.

Det skal utarbeides skriftlig øvelsesplan. Den enkelte øvelse skal planlegges med tema og mål og evalueres. Evalueringen skal dokumenteres skriftlig og skal minst inneholde opplysninger om hvem som deltok og eventuelle forbedringstiltak.

Industrivernpliktige virksomheter plikter etter anmodning å yte bistand til annen virksomhet og nød- og beredskapsetatene, så langt dette er mulig under hensyn til egen beredskap. Virksomhet som yter bistand kan kreve refusjon av påførte utgifter fra den som mottar bistand.

Industrivernet skal forsterkes dersom uønskede hendelser, i forbindelse med aktiviteten i virksomheten, kan medføre én eller flere av følgende konsekvenser:

to eller flere alvorlig skadde personer i samme hendelse

eksponering av personer utenfor virksomheten

betydelige og langvarige miljøskader

betydelige materielle skader.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon kan pålegge virksomhet å etablere industrivern i henhold til kapittel 3.

Virksomhet med potensial for hendelser med alvorlige konsekvenser, jf. § 14, skal organisere industrivernet med redningsstab. Redningsstaben skal ha myndighet til å ta avgjørelser på strategisk nivå og evne til å vurdere hendelsens utvikling og de fremtidige behov i samarbeid med ledelsen på skadestedet.

Virksomheten skal med bakgrunn i oversikten etter § 5 forsterke industrivernet innenfor ett eller flere av følgende fagområder:

førstehjelp

brannvern

miljø- og kjemikalievern

kjemikaliedykking

røykdykking.

Virksomheten skal vurdere behovet for ytterligere forsterkning av industrivernet og gjennomføre nødvendige tiltak.

Når det er behov for bistand til avsperring, sikring av skadested og mottak av nødetatene, skal virksomheten organisere industrivernet med orden og sikring.

Redningsstaben skal disponere tilstrekkelig og tilfredsstillende utstyr og ha tilgang til egnede lokaler.

Orden og sikring skal disponere tilstrekkelig og tilfredsstillende utstyr.

Oversikt over tilgjengelig utstyr skal dokumenteres skriftlig.

Personer i redningsstab skal ha nødvendig kunnskap om virksomheten og beredskapsplanen.

Personer i orden og sikring skal ha kvalifikasjoner for å kunne avsperre og bidra til sikring av skadested.

Ved forsterket industrivern etter § 15 stilles følgende krav:

Innsatspersoner ved forsterket førstehjelp skal ha kvalifikasjoner for å håndtere to eller flere skadde personer i samme hendelse.

Innsatspersoner ved forsterket brannvern skal ha kvalifikasjoner for å håndtere brann.

Innsatspersoner i miljø- og kjemikalievern skal ha kvalifikasjoner for å håndtere hendelser med kjemikalier som ikke innebærer behov for kjemikalieverndrakt og pusteluft.

Kjemikaliedykkere skal tilfredsstille gjeldende helsekrav og ha tilfredsstillende kvalifikasjoner for å håndtere uønskede hendelser med kjemikalier.

Røykdykkere skal tilfredsstille gjeldende helsekrav og ha tilfredsstillende kvalifikasjoner for å håndtere uønskede hendelser med brann.

Den enkeltes kvalifikasjoner skal dokumenteres skriftlig.

Innsatspersonellet skal øves regelmessig og minimum fire ganger i året. Øvelsene skal planlegges og gjennomføres slik at de dekker variasjoner i tema, årstider, værforhold, tider på døgnet, ulike driftssituasjoner og andre forhold av betydning for håndteringen av uønskede hendelser.

Personer i redningsstab samt orden og sikring skal minimum én gang i året øves i de oppgavene de kan bli stilt overfor.

Industrivernpliktig virksomhet skal betale en årlig avgift til dekning av utgifter som Næringslivets sikkerhetsorganisasjon har med å organisere og føre tilsyn med industrivernet. Avgiften kan differensieres etter virksomhetenes risiko.

Virksomheten plikter å rapportere om industriverntiltak når Næringslivets sikkerhetsorganisasjon krever det.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon fører tilsyn med at kravene i forskriften blir oppfylt.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon kan dispensere fra bestemmelsene i forskriften når det foreligger særlige grunner og forutsatt at det ikke strider mot internasjonale avtaler som Norge har inngått.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er klageinstans for vedtak fattet av Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.

Ved overtredelse av forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften gjelder bestemmelsene i sivilbeskyttelsesloven § 34 – § 35.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2012.

Fra samme tid oppheves forskrift 29. november 1996 nr. 1092 om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle bedrifter m.v. og tilhørende retningslinjer.

Ved ikrafttredelse bortfaller vedtak gitt med hjemmel i forskrift 29. november 1996 nr. 1092 om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle bedrifter m.v. og tilhørende retningslinjer.