Forskrift om saksbehandling i odelssaker

I denne forskrifta tyder:

odelseigedom: den eigedom som det blir søkt om odelsfrigjering av.

odelsfrigjering: eit vedtak som inneber at kvar og ein av odelsrettshavarane på tidspunktet for vedtaket, misser sin odelsrett.

odelsfrigjerar: den som har søkt om odelsfrigjering etter odl. § 30 eller § 32.

odelsløysar: den som har teke ut stemning mot eigaren etter odl. § 60.

odelsrettshavar: den som har odelsrett til eigedomen.

Skriftleg søknad om odelsfrigjering etter odl. § 30 og § 32 skal sendast til kommunen der odelseigedomen ligg. Kopi av odelsfrigjeraren sitt ervervsdokument med løyver og forkynt stemning i odelsløysingssaka skal leggjast ved søknaden. Søknaden skal innehalde opplysningar om kva som er formålet med odelsfrigjeringa.

Dersom kommunen eigedomen ligg i står som odelsfrigjerar, skal saka etter vanleg saksførebuing, jf. forskrift 8. desember 2003 nr. 1480 om saksbehandling mv. i kommunen i saker etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven § 1, sendast til Statsforvaltaren som avgjer om det skal takast steg til odelsfrigjering.

Søknad om odelsfrigjering etter odl. § 30 og § 32 må setjast fram innan to månader etter at stemning i løysingssak blei forkynt for eigaren. Kommunen kan gi oppfrisking for oversitting av fristen.

Kommunen skal straks søknaden er motteke, så langt det lar seg gjere, gi odelsrettshavarane høve til å uttale seg om odelsfrigjeringsspørsmålet.

Overfor den som det er vanskeleg å gi individuelt varsel, er det nok med kunngjering i Norsk Lysingsblad og i ei avis som er ålment lesen på staden.

Kommunen skal setje ein uttalefrist på ein månad. Denne fristen skal gjelde både for den som får individuelt varsel og den som får varsel gjennom kunngjering som nemnt i § 6 andre ledd.

Kommunen skal be odelsrettshavarane om å sende uttalen til kommunen.

Kommunen skal innhente opplysningar som ikkje går fram av odelsfrigjeringssøknaden når opplysningane kan ha noko å seie for avgjerda i saka.

Når kommunen meiner saka er godt nok opplyst, skal den utan ugrunna opphald avgjere om det skal takast steg til odelsfrigjering.

I alle saker etter odl. § 30 og § 32 skal kommunen kontrollere om søknad om odelsfrigjering er sett fram av eigaren innan 2 månader rekna frå stemning i løysingssaka blei forkynt for han.

Gjeld søknaden odelsfrigjering etter odl. § 30, skal kommunen vurdere om

den aktuelle eigedomen er odelsjord, og om

staten eller ein kommune har teke over, eller vil ta over slik jord.

Gjeld søknaden odelsfrigjering etter odl. § 32 andre ledd, skal kommunen vurdere om

nokon friviljug har «late frå seg odelsjord»,

overtakar har søkt om odelsfrigjering.

Kjem kommunen til at vilkåra er oppfylte for den aktuelle søknaden, skal kommunen varsle retten om at det vil bli teke steg til odelsfrigjering, og be om at løysingssaka blir stansa, jf. odl. § 33 andre ledd. Kommunen skal varsle partane om at det vil bli teke steg til odelsfrigjering og at løysingssaka blir stansa.

Kjem kommunen til at vilkåra ikkje er oppfylte, skal kommunen avslå søknaden om odelsfrigjering. Avslaget kan påklagast til Statsforvaltaren.

Kjem kommunen til at det skal tas steg til odelsfrigjering, skal den gi uttale om sitt syn på spørsmålet om odelsfrigjering (realiteten) og sende saka til Statsforvaltaren. Kommunen skal sende kopi av uttala si til partane og dei andre odelsrettshavarane. Kommunen skal be dei senda sine merknader til uttala til Statsforvaltaren.

Statsforvaltaren skal avgjere odelsfrigjeringssøknaden når saka er så godt opplyst som mogleg.

Statsforvaltaren skal innhente uttale i saker etter odl. § 30 og § 32 frå det departementet som odelsfrigjeringsformålet høyrer inn under.

Blir vedtaket påklaga, skal Statsforvaltaren behandle klaga etter reglane i forvaltningslova.

Tek ikkje Statsforvaltaren klaga til følgje, skal klagesaka sendast til Landbruksdirektoratet. Landbruksdirektoratet skal foreleggje klaga for det departement som odelsfrigjeringsformålet høyrer inn under.

Det organet som treffer det endelege vedtaket i odelsfrigjeringssaka, skal varsle retten om utfallet av odelsfrigjeringssaka.

Denne forskrifta trer i kraft straks.

I tilfelle der nokon som har ein aktuell odelsløysingsrett når forskrifta her tek til å gjelde, går til løysingssak, gjeld likevel dei tidlegare reglane.