Tillatelsesforskriften

Forskriften gjelder:

tillatelse til å drive jernbanevirksomhet. Dette omfatter bl.a. sporvei, tunnelbane, godsbane, museumsbane og lignende, som ikke er en del av det nasjonale jernbanenettet,

drift av sidespor, havnespor, terminalspor og lignende infrastruktur som er tilknyttet det nasjonale jernbanenettet.

Forskriften gjelder ikke:

bane for transport av gods til eget bruk hvor transporten foregår på egen infrastruktur innenfor et avgrenset bedriftsområde. Slike baner er unntatt fra jernbaneloven,

kabelbane.

I forskriften her forstås med:

---

infrastruktur: sporanlegg med tilhørende grunn og innretninger, signal- og sikringsanlegg, strømforsyningsanlegg og kommunikasjonsanlegg,

trafikkvirksomhet: person- og godstransport på infrastrukturen,

trafikkstyring: togledelse og andre funksjoner som koordinerer og ivaretar sikkerheten for togfremføringen,

jernbanevirksomhet: drift av infrastruktur, trafikkstyring og trafikkvirksomhet.

Virksomheter som vil drive trafikkvirksomhet må ha tillatelse etter kapittel 3.

Virksomheter som vil drive infrastruktur må ha tillatelse etter kapittel 4.

Virksomheter som vil drive trafikkvirksomhet og infrastruktur må ha tillatelser etter både kapittel 3 og 4.

Ansvaret for å drive trafikkstyring kan enten ligge hos den virksomheten som har tillatelse til å drive trafikkvirksomhet eller hos den virksomheten som har tillatelse til å drive infrastruktur.

Med hjemmel i jernbaneloven § 2 bokstav a og b kan Samferdselsdepartementet unnta virksomheter som driver jernbanevirksomhet av svært begrenset omfang og der formålet ikke primært er transport av passasjerer eller gods fra lovens virkeområde og forskriften her.

Ved avgjørelsen skal det bl.a. legges vekt på banens lengde, hastighet, driftsperiode, trafikkrisiko for passasjerer, tredjemann og omgivelsene for øvrig, samt om banen krysser vei. Baner som krysser offentlig vei vil ikke omfattes av unntaket.