Forskrift om målenheter og måling

Denne forskriften inneholder utfyllende bestemmelser til lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid. Forskriften fastsetter i hvilke tilfeller det stilles krav til måleredskaper og målinger. Forskriften fastsetter også krav til måleredskaper og regler om målenheter, gebyrer og overtredelsesgebyr.

I denne forskriften menes med

autorisert representant: enhver fysisk eller juridisk person som er etablert i EØS, som har mottatt en skriftlig fullmakt fra en produsent til å opptre på produsentens vegne i forbindelse med spesifikke oppgaver

bruker: en fysisk eller juridisk person som eier eller disponerer måleredskapet og som ellers er ansvarlig for at målingen blir foretatt. Nærmere presisering av hvem som er bruker kan foretas i instrumentspesifikke forskrifter

CE-merking: merking hvor produsenten angir at måleredskapet oppfyller alle gjeldende krav i det harmoniserte regelverket som må innfris for å kunne påføre merket

distributør: enhver fysisk eller juridisk person som gjør et måleredskap tilgjengelig på markedet, med unntak av produsenten eller importøren

førstegangsgodkjenning: vedtak som fastslår at det aktuelle måleredskapet som selges er i overensstemmelse med de krav som er fastsatt i kapittel 4 avsnitt 5 om nasjonal samsvarsvurdering

første gang gjøre tilgjengelig på markedet: første gang det aktuelle måleredskapet gjøres tilgjengelig på EØS-markedet

gjøre tilgjengelig på markedet: enhver tilgjengeliggjøring av et måleredskap som ledd i næringsvirksomhet for distribusjon eller bruk på EØS-markedet, uavhengig av om det ytes vederlag

harmonisert standard: harmonisert standard som definert i forordning (EU) nr. 1025/2012 artikkel 2 nr. 1 bokstav c

importør: enhver fysisk eller juridisk person som er etablert i EØS, som første gang gjør et måleredskap fra et tredjeland tilgjengelig på EØS-markedet

instrumentspesifikk forskrift: forskrift som inneholder tekniske krav og andre krav til en eller flere bestemte typer måleredskaper eller målemetoder

kontroll: når det i forbindelse med et tilsyn undersøkes om et måleredskap når det brukes oppfyller kravene til måleredskapet

normativt dokument: dokument som inneholder tekniske spesifikasjoner vedtatt av Den internasjonale organisasjonen for legal metrologi (OIML)

oppfølgingskontroll: en kontroll av et måleredskap som gjennomføres som følge av en melding fra en bruker eller andre og som fastslår om måleredskapet når det brukes er i overensstemmelse med kravene til måleredskapet

ordinær kontroll: en kontroll av et måleredskap som fastslår om måleredskapet når det brukes er i overensstemmelse med kravene til måleredskapet

produsent: enhver fysisk eller juridisk person som produserer måleredskap eller som får et måleredskap konstruert eller produsert, og som enten markedsfører dette måleredskapet under sitt navn eller varemerke, eller tar det i bruk til egne formål

samsvarsvurdering: den prosess som påviser hvorvidt et måleredskap oppfyller de kravene som er fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid

teknisk kontrollorgan: organ som utfører samsvarsvurderingsaktiviteter, og som er utpekt til å foreta samsvarsvurderinger etter bestemmelsene i denne forskriften og i henhold til lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan

typegodkjenning: vedtak som fastslår at en type måleredskap er i samsvar med de kravene som er fastsatt i kapittel 4 avsnitt 5 om nasjonal samsvarsvurdering.

Det er ikke tillatt å bruke andre målenheter enn de gjeldende målenheter som er angitt i forskriften med mindre det er gjort unntak i kapitlet her. Gjeldende målenheter er fastsatt i samsvar med det internasjonale systemet for målenheter (SI-systemet). Definisjonene av SI-enhetene er i samsvar med definisjonene fastsatt av Generalkonferansen for mål og vekt (CGPM). I tillegg til SI-enhetene gjelder enkelte målenheter som er definert uavhengig av SI-systemet.

Det er likevel tillatt å bruke andre enheter innenfor sjøfart, luftfart og jernbanetrafikk dersom slike enheter er fastsatt i internasjonale konvensjoner eller avtaler som Norge er forpliktet til å følge.

En størrelse (måleresultat) kan angis i andre enheter enn de som gjelder etter § 2-1 første ledd dersom angivelsen kommer i tillegg til en angivelse av størrelsen i gjeldende enheter. Måleredskaper som er angitt i § 3-1 kan likevel ikke vise størrelser i andre målenheter enn de gjeldende med mindre Justervesenet har fastsatt noe annet i instrumentspesifikk forskrift.

Angivelser i de gjeldende målenheter skal fremheves. Skriftlige eller trykte tilleggsangivelser i andre enheter må ikke ha større skriftstørrelse enn den skriftlige angivelsen i gjeldende målenheter.

Følgende SI-grunnenheter gjelder:Tabell 1. SI-grunnenhetene Størrelse Grunnenhet Navn Symbol Lengde meter m Masse kilogram kg Tid sekund s Elektrisk strøm ampere A Termodynamisk temperatur kelvin K Stoffmengde mol mol Lysstyrke candela cd

SI-grunnenhetene har følgende definisjoner:

Enhet for tid: Sekund, symbol s, er SI-enheten for tid. Den er definert ved å la den faste numeriske verdien av cesiumfrekvensen ΔvCs, som hyperfin-overgangsfrekvensen i den uperturberte grunntilstanden i cesium 133 atomet, være 9 192 631 770 når den er uttrykt i enheten Hz, som er lik s-1.

Enhet for lengde: Meter, symbol m, er SI-enheten for lengde. Den er definert ved å la den faste numeriske verdien av lyshastigheten i vakuum c være 299 792 458 når den er uttrykt i enheten m/s, der sekund er definert ut fra ΔvCs.

Enhet for masse: Kilogram, symbol kg, er SI-enheten for masse. Det er definert ved å la den faste numeriske verdien av Plancks konstant h være 6,626 070 15 x 10-34 når den er uttrykt i enheten J s, som er lik kg m2 s-1, der meter og sekund er definert ut fra c og ΔvCs.

Enhet for elektrisk strøm: Ampere, symbol A, er SI-enheten for elektrisk strøm. Den er definert ved å la den faste numeriske verdien av elementærladningen e være 1,602 176 634 x 10-19 når den er uttrykt i enheten C, som er lik A s, der sekund er definert ut fra ΔvCs.

Enhet for termodynamisk temperatur: Kelvin, symbol K, er SI-enheten for termodynamisk temperatur. Den er definert ved å la den faste numeriske verdien av Boltzmanns konstant k være 1,380 649 x 10-23 når den er uttrykt i enheten J K-1, som er lik kg m2 s-2 K-1, der kilogram, meter og sekund er definert ut fra h, c og ΔvCs.

Enhet for stoffmengde: Mol, symbol mol, er SI-enheten for stoffmengde. Et mol inneholder eksakt 6,022 140 76 x 1023 elementære enheter. Dette tallet er den faste numeriske verdien av Avogadros konstant, NA, når den er uttrykt i enheten mol-1 og kalles Avogadros tall.

Stoffmengde, symbol n, av et system er et mål på antallet spesifiserte elementære enheter. En elementær enhet kan være et atom, et molekyl, et ion, et elektron, andre partikler eller spesifiserte grupper av partikler.

Enhet for lysstyrke: Candela, symbol cd, er SI-enheten for lysstyrke i en gitt retning. Den er definert ved å la den faste numeriske verdien av lysstyrken til monokromatisk stråling med frekvens 540 x 1012 Hz, Kcd, til å være 683 når den er uttrykt i enheten lm W-1, som er lik cd sr W-1, eller cd sr kg-1 m-2 s3, der kilogram, meter og sekund er definert ut fra h, c og ΔvCs.Tabell 2. Særlig navn og symbol for den avledede SI-enheten for temperatur ved angivelse av celsius-temperatur. Størrelse Enhet Navn Symbol Celsiustemperatur Grad celsius °C

Celsiustemperatur t er definert som differansen t = T – T0 mellom de to termodynamiske temperaturene T og T0, der T0 = 273,15 K. Et intervall eller en differanse i temperatur kan uttrykkes enten i kelvin eller i grader celsius. Enheten «grader celsius» er lik enheten «kelvin».

Avledede SI-enheter er samstemte (koherente) kombinasjoner av SI-grunnenhetene og/eller supplementenhetene i SI og blir dannet algebraisk ved multiplikasjon eller divisjon av disse. Dette gjelder blant annet:

Tabell 3. Eksempler på avledede SI-enheter uttrykt ved grunnenhetene og supplementenhetene Størrelse SI-enhet Navn Symbol Areal kvadratmeter m2 Volum kubikkmeter m3 Hastighet meter pr. sekund m/s Akselerasjon meter pr. sekund i annen m/s2 Vinkelhastighet radian pr. sekund rad/s Densitet kilogram pr. kubikkmeter kg/m3 Kinematisk viskositet meter i annen pr. sekund m2 /s Massekonsentrasjon kilogram pr. kubikkmeter kg/m3 Konsentrasjon mol pr. kubikkmeter mol/m3 Luminans candela pr. kvadratmeter cd/m2

Følgende avledede SI-enheter har egne navn og symboler:

Tabell 4. Avledede SI-enheter som har eget navn og symbol Størrelse SI-enhet Uttrykt i Navn Symbol Avledede enheter Grunnenheter og supplementenheter Plan vinkel radian rad m·m-1 Romvinkel steradian sr m2 ·m-2 Frekvens hertz Hz s-1 Kraft newton N m · kg·s-2 Trykk, spenning pascal Pa N/m2 m-1 ·kg ·s-2 Energi, arbeid, varme joule J N·m m2 ·kg ·s-2 Effekt watt W J/s m2 ·kg ·s-3 Elektrisk ladning, elektrisitetsmengde coulomb C A·s Elektrisk potensial, spenning, potensialdifferens, elektromotorisk spenning volt V J/C = W/A ms ·kg ·s-3 ·A-1 Kapasitans farad F C/V m-2 ·kg-1 ·s4 ·A2 Resistans ohm Ω V/A = 1/S m2 ·kg ·s-3 ·A-2 Konduktans siemens S A/V = 1/Ohm m-2 ·kg-1 ·s3 ·A2 Magnetisk fluks weber Wb V·s m2 ·kg ·s-2 ·A-1 Magnetisk flukstetthet, magnetisk induksjon tesla T Wb/m2 kg ·s-2 ·A-1 Induktans henry H V ·s/A = Wb/A m2 ·kg ·s-2 ·A-2 Lysfluks, lysstrøm lumen lm cd·sr Illuminans Lux lx lm/m2 m-2 ·cd·sr Aktivitet for en radionuklide becquerel Bq s-1 Absorbert dose, spesifikk energi (tildelt), kerma gray Gy J/kg m2 ·s-2 Doseekvivalent, miljødoseekvivalent, retningsdoseekvivalent, persondoseekvivalent sievert Sv J/kg m2 ·s-2 Katalytisk aktivitet katal Kat s-1 ·mol

De avledede SI-enhetene radian og steradian har følgende definisjoner:

Enhet for vinkel: En radian er den vinkel mellom to radier som avgrenser en bue av sirkelens omkrets med en lengde lik radien

Enhet for romvinkel: En steradian er den romvinkel som med toppunkt i en kules sentrum avgrenser et areal av kuleoverflaten som er lik et kvadrat med sidekanter lik kuleradien.

De avledede SI-enhetene kan igjen brukes til å uttrykke andre avledede enheter på en enklere måte enn ved grunnenhetene. Dette gjelder blant annet:

Tabell 5. Eksempler på avledede SI-enheter som kan uttrykkes ved kombinasjoner av grunnenheter og enheter med eget navn Størrelse SI-enhet Navn Symbol Uttrykt i grunnenheter Dynamisk viskositet pascal sekund Pa.s m-1 ·kg ·s-1 Kraftmoment meter newton m.N m2 ·kg ·s-2 Varmekapasitet joule pr. kelvin J/K m2 ·kg ·s-2 ·K-1 Spesifikk varmekapasitet joule pr. kilogram kelvin J/(kg.K) m2 ·s-2 ·K-1 Elektrisk feltstyrke volt pr. meter V/m m ·kg ·s-3 ·A1 Permittivitet farad pr. meter F/m m-3 ·kg-1 ·s4 ·A-2 Molar entropi joule pr. mol kelvin J/(mol. K) m2 ·kg ·s-2 ·K-1 ·mol-1

Følgende prefikser brukes for å danne navn og symboler for desimale multipler av SI-enhetene:

Tabell 6. Prefikser i SI Faktorer som enhetene multipliseres med Prefiks Navn Symbol 1024 yotta Y 1021 zetta Z 1018 exa E 1015 peta P 1012 tera T 109 giga G 106 mega M 1 000 kilo k 100 hekto h 10 deka da 0,1 deci d 0,01 centi c 0,001 milli m 10-6 mikro μ 10-9 nano n 10-12 piko p 10-15 femto f 10-18 atto a 10-21 zepto z 10-24 yokto y

Sammensatte prefikser, dvs. prefikser som dannes ved at flere av ovennevnte prefikser settes sammen, skal ikke brukes.

Navn og symbol for multipler av grunnenheten for masse dannes ved å føye prefiksene til betegnelsen gram (g), for eksempel milligram (mg).

Følgende desimale multipler har spesielle navn:

Tabell 7. Spesielle navn på desimale multipler av SI-enheter Størrelse Enhet Navn Symbol Uttrykt i SI-enheter Volum liter l eller L 1 l = 1 dm3 = 0,001 m3 Masse tonn t 1 t = 1 Mg = 1 000 kg Flatemål ar a 1 a = 100 m2

SI-prefiksene kan brukes sammen med enhetene i tabell 7.

100 ar = 10 000 m2 , kalles hektar (ha). 10 ar = 1 000 m2 , kalles dekar (daa).

Følgende enheter er definert ut fra SI-enhetene, men er ikke desimale multipler:

Tabell 8. Enheter som er definert ut fra SI-enheter, men som ikke er desimale multipler Størrelse Enhet Navn Symbol Uttrykt i SI-enheter Tid minutt min 1 min = 60 s time h 1 h = 60 min = 3 600 s døgn d 1 d = 24 h = 86 400 s Vinkel grad deg 1 deg = π/180 rad minutt ′ 1′ = 1 deg/60 = π/10 800 rad sekund ″ 1″ = 1′/60 = π/648 000 rad gon (nygrad) gon 1 gon = π/200 rad

Enhetene i tabell 9 er bare tillatt brukt midlertidig og bare til særskilte formål. Enhetene kan ikke brukes kombinert med SI-enhetene.

Tabell 9. Enheter som er definert uavhengig av SI-enhetene Størrelse Navn Verdi Energi elektronvolt (eV) 1 eV omtrent lik 0,16021773 aJ Lengde nautisk mil 1 nautisk mil = 1 852 m Trykk bar 1 bar = 100 000 Pa Hastighet knop 1 knop = 1 nautisk mil pr. time Blodtrykk mmHg 1 mmHg = 133,322 Pa Masse av edelstener karat 1 karat = 200 mg

Enhetene nautisk mil og knop tillates bare brukt inntil videre i sjø- og luftfart, spesielt for navigasjon.

SI-prefiksene kan brukes sammen med enheten elektronvolt (eV).

I trykk settes enhetssymboler med rett (vertikal) skrift uavhengig av hvilken skrifttype som er brukt i den øvrige tekst. Enhetssymboler skrives uten flertallsendelse og uten etterfølgende punktum. Verdien av en størrelse skrives med avstand mellom måltall og enhet.

Navn og symboler for enheter skrives med små bokstaver, men er enheten basert på et personnavn, skrives første bokstav i symbolet med stor bokstav. Symbolet for enheten for volum (liter) kan likevel skrives med stor bokstav.

Når en avledet enhet er kvotient mellom enheter og denne skal skrives ut i et datasystem med begrenset utvalg av skrifttegn, skal kvotienten angis ved å skille teller og nevner med en skråbrøkstrek (/), eller ved å angi nevneren med negativ eksponent, f.eks. m/s eller ms-1 for meter per sekund.

Et prefiks skrives uten mellomrom foran et enhetssymbol. Prefikset velges slik at det gir praktiske verdier av måltallene. Det er vanlig å velge prefiks som gir måltall mellom 0,1 og 1 000.

Det stilles krav ved salg og under bruk til følgende måleredskaper når de gjøres tilgjengelig på markedet, og er underlagt krav under bruk i fjerde eller femte ledd, eller i andre regelverk:

automatiske diskontinuerlige summeringsvekter

automatiske gravimetriske fyllemaskiner

automatiske instrumenter for veiing av kjøretøy i bevegelse og måling av aksellast

automatiske jernbanevekter

avgassmålere som brukes til inspeksjon og fagmessig vedlikehold av motorvogner i bruk

elektrisitetsmålere som måler aktiv energi eller en kombinasjon av aktiv og reaktiv energi som brukes i lokaler til opphold, i næringsvirksomhet og i lett industri

flasker brukt som målebeholdere

flerdimensjonsmålere

ikke-automatiske vekter

instrumenter for automatisk veiing av enkeltmengder (catchvekt)

lengdemål som måler nivået i tanker

lengdemålingsinstrumenter

materielle lengdemål

målesystem for kontinuerlig og dynamisk måling av andre væsker enn vann

taksametre

transportbåndvekter

vannmålere som brukes i lokaler til opphold, i næringsvirksomhet og i lett industri

varmeenergimålere som brukes i lokaler til opphold, i næringsvirksomhet og i lett industri.

gassmålere

Det stilles krav under bruk til måletanker som brukes til å angi volum enten ved hjelp av fast merke, ved peiling eller på annen måte når måleresultatet brukes som grunnlag for beregning av økonomisk oppgjør.

De økonomiske aktørene skal sørge for at kravene ved salg fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid er tilfredsstilt når måleredskapene angitt i første ledd første gang gjøres tilgjengelig på markedet eller gjøres tilgjengelig på markedet.

Brukeren skal sørge for at kravene under bruk fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid er tilfredsstilt for måleredskapene angitt i første ledd unntatt avgassmålere, når måleresultatet brukes som grunnlag for beregning av økonomisk oppgjør. Et måleredskap brukes til økonomisk oppgjør når resultatet av en måling danner grunnlaget for beregning av den pengeverdien (prisen) som skal betales eller gjøres opp på annen måte, herunder beregning av verdier ved handelstransaksjoner og direkte salg til publikum, fastsettelse av innholdet i ferdigpakkede varer, avgift, toll, skatt, premie, bonus, akkord, bøter, vederlag, godtgjørelse, erstatning eller betaling av lignende art.

Brukeren skal sørge for at kravene under bruk fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid er tilfredsstilt for ikke-automatiske vekter som brukes til å

bestemme massen med sikte på anvendelsen av en lov eller forskrift

bestemme massen ved beregning av tariff

bestemme massen for bruk i en sakkyndig uttalelse i forbindelse med rettssaker

bestemme massen i medisinsk praksis ved veiing av pasienter med sikte på overvåking, diagnostisering og medisinsk behandling

bestemme massen ved å fremstille reseptbelagte legemidler i apotek

bestemme massen ved analyser utført i medisinske og farmasøytiske laboratorier

fastsette pris etter masse ved direkte salg til publikum og ved produksjon av ferdigpakninger.

Hvis de ikke-automatiske vektene angitt i femte ledd er utstyrt med eller knyttet til innretninger som ikke benyttes til slike formål som nevnt i femte ledd, gjelder ikke kravene i forskriften her for disse innretningene.

Ved produksjon av ferdigpakninger kan kravene i denne forskriften sikres på en av følgende måter:

Det brukes et måleredskap som oppfyller kravene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid.

Innholdet i ferdigpakningen kontrolleres med et egnet måleredskap som oppfyller kravene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid.

Ved stikkprøver eller andre kontrollsystem som sikrer at innholdet i ferdigpakningene tilfredsstiller kravene i forskrift om krav til ferdigpakninger.

Justervesenet kan i forskrift eller enkeltvedtak fastsette at det også skal gjelde krav til måleredskaper som overdras på annen måte enn ved salg.

Justervesenet kan i forskrift eller enkeltvedtak fastsette nærmere når et måleredskap anses å brukes til et angitt bruksformål.

Justervesenet kan i forskrift bestemme at måleredskaper omfattet av § 3-1 fjerde ledd likevel ikke skal være underlagt nærmere krav under bruk.

De økonomiske aktørene skal sørge for at måleredskapene nevnt i § 3-1 første ledd tilfredsstiller kravene i dette kapittelet.

Følgende måleredskaper skal oppfylle kravene til EØS-samsvarsvurdering i avsnitt 1 og 2 hvis de er underlagt krav i § 3-1 første ledd:

automatiske diskontinuerlige summeringsvekter

automatiske gravimetriske fyllemaskiner

automatiske jernbanevekter

avgassmålere

elektrisitetsmålere som måler aktiv energi eller en kombinasjon av aktiv og reaktiv energi som brukes i boliger, næringsvirksomhet og lett industri

flerdimensjonsmålere

ikke-automatiske vekter

instrumenter for automatisk veiing av enkeltmengder (catchvekt)

lengdemålingsinstrumenter

materielle lengdemål

målesystem for kontinuerlig og dynamisk måling av andre væsker enn vann

taksametre

transportbåndvekter

vannmålere som brukes i boliger, næringsvirksomhet og lett industri

varmeenergimålere som brukes i boliger, næringsvirksomhet og lett industri.

Følgende måleredskaper skal oppfylle kravene til nasjonal samsvarsvurdering i avsnitt 1 og 5 hvis de er underlagt krav i § 3-1 første ledd:

automatiske instrumenter for veiing av kjøretøy i bevegelse og måling av aksellast

lengdemål som måler nivået i tanker.

Flasker brukt som målebeholdere skal oppfylle kravene ved salg i forskrift om krav til måleflasker.

Måleredskaper angitt i første ledd som første gang ble gjort tilgjengelige på markedet før 30. oktober 2006, skal tilfredsstille kravene til nasjonal samsvarsvurdering i avsnitt 1 og 5 hvis disse gjøres tilgjengelig på markedet.

Med unntak for ikke-automatiske vekter kan måleredskaper framvises på messer, utstillinger, demonstrasjoner og lignende uten at samsvarsvurdering er gjennomført dersom tydelig merking klart angir at måleredskapet ikke er i samsvar med fastsatte krav og ikke kan gjøres tilgjengelig på markedet eller tas i bruk før det er brakt i samsvar med de kravene som gjelder for det aktuelle måleredskapet.

Opplysninger som er nødvendige for å sikre korrekt bruk av måleredskapet, skal være på norsk. Justervesenet kan i det enkelte tilfelle tillate at opplysningene er på svensk, dansk eller engelsk.

Justervesenet kan gi forskrift om pålegg om at den som selger eller på annen måte overdrar måleredskaper, skal rapportere dette til Justervesenet.

Samsvarsvurderingen for de enkelte måleredskaper er bare tillatt utført etter prosedyrene i de modulene som fremgår av tabell 10. Innholdet i modulene er fastsatt i vedlegg 1 til forskriften. Produsenten velger selv hvilken av de følgende prosedyrene for samsvarsvurdering som skal benyttes:

Tabell 10. Prosedyrer for samsvarsvurdering Måleredskap Beskrivelse av prosedyre for samsvarsvurdering Moduler Vannmålere, varmemålere, elektrisitetsmålere, avgassmålere og taksametre EU-typeprøving og førstegangsverifikasjon EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen. Samsvar basert på full kvalitetssikring og konstruksjonsundersøkelse B + F B + D H1 Målesystem for kontinuerlig og dynamisk måling av andre væsker enn vann EU-typeprøving og førstegangsverifikasjon EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen Samsvar basert på full kvalitetssikring og konstruksjonsundersøkelse Samsvar basert på enhetsverifikasjon B + F B + D H1 G Materielle lengdemål Samsvar basert på produktverifikasjon Kvalitetssikring av produksjonsprosessen EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen Samsvar basert på full kvalitetssikring Samsvar basert på enhetsverifikasjon F1 D1 B + D H G Mekaniske systemer: Transportbåndvekter, automatiske diskontinuerlige beholdervekter, jernbanevekter, catchvekter og automatiske gravimetriske fyllemaskiner EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av sluttprodukt EU-typeprøving og førstegangsverifikasjon Kvalitetssikring av produksjonsprosessen Samsvar basert på produktverifikasjon Samsvar basert på enhetsverifikasjon Samsvar basert på full kvalitetssikring og konstruksjonsundersøkelse B + D B + E B + F D1 F1 G H1 Elektromekaniske instrumenter: Transportbåndvekter, automatiske diskontinuerlige beholdervekter, jernbanevekter, catchvekter og automatiske gravimetriske fyllemaskiner EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av sluttprodukt EU-typeprøving og førstegangsverifikasjon Samsvar basert på enhetsverifikasjon Samsvar basert på full kvalitetssikring og konstruksjonsundersøkelse B + D B + E B + F G H1 Elektroniske systemer eller systemer med programvare: Transportbåndvekter, automatiske diskontinuerlige beholdervekter, jernbanevekter, catchvekter og automatiske gravimetriske fyllemaskiner EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen EU-typeprøving og førstegangsverifikasjon Samsvar basert på enhetsverifikasjon Samsvar basert på full kvalitetssikring og konstruksjonsundersøkelse B + D B + F G H1 Mekaniske eller elektromekaniske instrumenter: Lengdemålingsinstrumenter og flerdimensjonsmålere Samsvar basert på produktverifikasjon Kvalitetssikring ved inspeksjon og prøving av sluttprodukt Kvalitetssikring av produksjonsprosessen EU-typeprøving og førstegangsverifikasjon EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av sluttprodukt EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen Samsvar basert på full kvalitetssikring Samsvar basert på full kvalitetssikring og konstruksjonsundersøkelse Samsvar basert på enhetsverifikasjon F1 E1 D1 B + F B + E B + D H H1 G Elektroniske instrumenter eller instrumenter som inneholder programvare: Lengdemålingsinstrumenter og flerdimensjonsmålere EU-typeprøving og førstegangsverifikasjon EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen Samsvar basert på full kvalitetssikring og konstruksjonsundersøkelse Samsvar basert på enhetsverifikasjon B + F B + D H1 G Ikke-automatiske vekter med elektroniske innretninger og innretninger for måling av last som ikke benytter fjær å bringe lasten i likevekt EU-typeprøving og førstegangsverifikasjon EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen Samsvar basert på enhetsverifikasjon B + F B + D G Ikke-automatiske vekter uten elektroniske innretninger og innretninger for måling av last som ikke benytter fjær å bringe lasten i likevekt EU-typeprøving og førstegangsverifikasjon EU-typeprøving og samsvar med type basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen Samsvar basert på kvalitetssikring av produksjonsprosessen Samsvar basert på produktverifikasjon Samsvar basert på enhetsverifikasjon B + F B + D D1 F1 G

Kravene fastsatt i instrumentspesifikke forskrifter anses oppfylt når måleredskapene er i samsvar med

harmonisert standard eller deler av denne som det er offentliggjort en henvisning til i Den europeiske unions tidende, eller

de deler av et normativt dokument som er offentliggjort i en liste i Den europeiske unions tidende.

Dersom et måleredskap bare er delvis i samsvar med harmonisert standard eller normativt dokument som nevnt i første ledd, skal det antas samsvar med de grunnleggende kravene som tilsvarer de elementer i standarden eller det normative dokumentet, som måleredskapet samsvarer med.

Måleredskaper som tilfredsstiller kravene gitt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid, skal ikke hindres gjort tilgjengelig på markedet og/eller tatt i bruk under henvisning til forhold som er regulert i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid.

Det er ikke tillatt å gjøre måleredskaper som ikke oppfyller kravene i denne forskriften og den instrumentspesifikke forskriften tilgjengelig på markedet, uansett om måleredskapet for øvrig oppfyller kravene i de aktuelle instrumentspesifikke forskriftene.

CE-merking og supplerende metrologisk merking skal påføres før måleredskapet første gang gjøres tilgjengelig på markedet. CE-merking og supplerende metrologisk merking kan påføres måleredskapet under produksjonsprosessen hvis det er berettiget. Forrige setning gjelder ikke for ikke-automatiske vekter. Samsvarsmerkingen består av

CE-merking

supplerende metrologisk merking

identifikasjonsnummeret til det aktuelle tekniske kontrollorganet.

CE-merkingen skal være i overensstemmelse med forordning (EF) nr. 765/2008 artikkel 30, som inntatt i EØS-vareloven. De generelle prinsippene i artikkel 30 gjelder også, mutatis mutandis, til den supplerende metrologiske merkingen.

Den supplerende metrologiske merkingen består av bokstaven «M» og de siste to sifrene i årstallet for påføring, omgitt av et rektangel. Rektangelets høyde skal være lik høyden til CE-merkingen. Den supplerende metrologiske merkingen skal følge umiddelbart etter CE-merkingen.

Identifikasjonsnummeret til det aktuelle tekniske kontrollorgan skal, dersom organet er involvert i produksjonskontrollfasen som nevnt i vedlegg 1, følge etter CE-merkingen og den supplerende metrologiske merkingen. Forrige setning gjelder ikke for ikke-automatiske vekter. Identifikasjonsnummeret skal påføres av det tekniske kontrollorganet, eller av produsent eller dennes representant etter instruksjon av det tekniske kontrollorganet.

Dersom måleredskapet består av en rekke komponenter som virker sammen, men som ikke er underenheter, skal CE-merking og supplerende metrologisk merking påføres på målerens hovedkomponent. Dette avsnittet gjelder ikke for ikke-automatiske vekter.

CE-merkingen og den supplerende metrologiske merkingen skal påføres måleredskapet eller måleredskapets merkeskilt, og være synlig, uutslettelig og varig. Dersom det ikke er mulig eller ønskelig på grunn av måleredskapets art å påføre CE-merking og supplerende metrologisk merking, skal merkingene påføres på eventuell emballasje og i følgedokumenter. Dette gjelder likevel ikke for ikke-automatiske vekter. Det berørte tekniske kontrollorgans identifikasjonsnummer skal være uutslettelig eller selvdestruerende ved fjerning.

Måleredskaper der det er besluttet samsvar etter EØS-avtalen, skal samsvarsmerkes med CE-merking og tilhørende metrologisk merking som angitt i § 4-9. Det er ikke tillatt å påføre samsvarsmerking hvis kravene til måleredskapet ikke er oppfylt.

Samsvarsvurdering skal foretas av teknisk kontrollorgan. Produsenten kan fritt velge mellom tekniske kontrollorgan som er utpekt til å kunne utføre samsvarsvurderinger for den aktuelle typen måleredskap.

EU-samsvarserklæringen skal erklære at kravene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid er påvist oppfylt.

EU-samsvarserklæringen skal ha oppbygging som angitt i vedlegg 2, inneholde de elementer spesifisert i de relevante moduler angitt i vedlegg 1 og kontinuerlig oppdateres. EU-samsvarserklæringen skal oversettes til norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Dersom et måleredskap omfattes av mer enn én rettsakt hvor EU-samsvarserklæring er påkrevd, skal det utarbeides kun én EU-samsvarserklæring for alle slike rettsakter. EU-samsvarserklæringen skal identifisere de relevante rettsaktene og hvor disse er publisert.

Ved å utarbeide EU-samsvarserklæringen, påtar produsenten seg ansvaret for at måleredskapet oppfyller kravene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid når det første gang gjøres tilgjengelig på EØS-markedet.

For samsvarsvurderinger som skal foretas av teknisk kontrollorgan, skal produsenten fremlegge teknisk dokumentasjon der det er relevant.

Den tekniske dokumentasjonen skal på en tydelig måte beskrive måleredskapets konstruksjon, produksjon og virkemåte, og skal gjøre det mulig å vurdere om måleredskapet er i samsvar med relevante krav fastsatt i instrumentspesifikke forskrifter.

Den tekniske dokumentasjonen skal være tilstrekkelig detaljert til å sikre følgende:

definisjon av måletekniske egenskaper

at de produserte måleredskapenes måleytelser kan reproduseres når de er riktig innstilte med høvelige hjelpemidler

måleredskapets integritet (f.eks. dokumentasjon om type plombering og identifikasjon av programvare).

Den tekniske dokumentasjonen skal i den grad det er relevant for vurdering og identifikasjon av type eller måleredskap, omfatte følgende:

en generell beskrivelse av måleredskapet

overordnede konstruksjons- og produksjonstegninger og planer over komponenter, underenheter, kretser osv.

produksjonsmetoder som sikrer enhetlig produksjon

eventuelt en beskrivelse av de elektroniske anordningene med tegninger, diagrammer, flytskjemaer med logiske og generelle opplysninger om programvare, som forklarer egenskaper og virkemåte

nødvendige beskrivelser og forklaringer for å forstå bokstav b), c) og d), herunder måleredskapets virkemåte

en liste over de standarder og normative dokumenter, som nevnt i § 4-7, som helt eller delvis skal anvendes

beskrivelser av løsninger som benyttes for å oppfylle grunnleggende krav, dersom standardene eller de normative dokumentene nevnt i § 4-7 ikke er anvendt, inkludert en liste over andre relevante tekniske spesifikasjoner som er benyttet

resultater av konstruksjonsberegninger, kontrollundersøkelser osv.

EU-typeprøvingssertifikater eller EU-sertifikater for konstruksjonsundersøkelse for måleredskaper som inneholder deler som er identiske med dem som inngår i konstruksjonen

relevante testresultater, om nødvendig, for å påvise at type eller måleredskap er i samsvar med

kravene fastsatt i instrumentspesifikke forskrifter under angitte driftsbetingelser og under angitte miljøforstyrrelser

holdbarhetsspesifikasjoner for gassmålere, vannmålere, varmemålere og målesystem for kontinuerlig og dynamisk måling av andre væsker enn vann.

Det skal antas samsvar med de relevante tester nevnt i bokstav j ovenfor dersom tilsvarende tester er utført i samsvar med relevante dokumenter nevnt i § 4-7 og dersom testresultatene sikrer samsvar med de grunnleggende krav. Dette avsnittet gjelder ikke for ikke-automatiske vekter.

Produsenten skal angi hvor plomberinger og merker er anbrakt. Produsenten skal også angi vilkårene for kompatibilitet med grensesnitt og underenheter dersom det er relevant.

Dokumenter og korrespondanse i forbindelse med samsvarsvurderingen skal være på norsk, engelsk, svensk, dansk eller annet språk som godtas av det tekniske kontrollorganet.

Måleredskaper som oppfyller kravene i direktiv 2009/23/EF og direktiv 2004/22/EF og første gang ble gjort tilgjengelig på markedet før 20. april 2016, kan fortsatt gjøres tilgjengelig på markedet og/eller tas i bruk etter denne dato.

Sertifikater utstedt i henhold til direktiv 2009/23/EF og direktiv 2004/22/EF er gyldig også etter 20. april 2016.

1. Når produsenten første gang gjør sine måleredskaper tilgjengelige på markedet og/eller tar disse i bruk, skal han/hun sikre at måleredskapene er konstruert og fremstilt i henhold til krav fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid.

2. Produsenten skal utarbeide den tekniske dokumentasjonen som vist til i § 4-12. Produsenten skal gjennomføre eller få gjennomført den relevante samsvarsvurderingsprosedyren, jf. § 4-6 tabell 10.

Når produsenten gjennom samsvarsvurderingsprosedyren har fått dokumentert at måleredskapet oppfyller de gjeldende krav i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid, skal produsenten utarbeide en EU-samsvarserklæring, og påføre CE-merking og supplerende metrologisk merking.

3. Produsenten skal oppbevare den tekniske dokumentasjonen og EU-samsvarserklæringen i 10 år etter at måleredskapet første gang ble gjort tilgjengelig på markedet.

4. Produsenten skal sørge for at det finnes prosedyrer som sikrer at serieproduserte måleredskaper er i overensstemmelse med krav fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid. Det skal tas nødvendig hensyn til endringer ved måleredskapets konstruksjon eller kjennetegn, endringer i harmoniserte standarder, normative dokumenter og andre tekniske spesifikasjoner, som det er henvist til for å dokumentere at måleredskapet oppfyller kravene.Når det anses hensiktsmessig med hensyn til måleredskapets yteevne, skal produsenten gjennomføre stikkprøver av måleredskaper som er gjort tilgjengelige på markedet, undersøke, og om nødvendig føre et register over klager, over måleredskaper som ikke oppfyller kravene og over måleredskaper som er trukket tilbake. Produsenten skal holde distributørene informert om enhver slik overvåkning.

5. Produsenten skal sørge for at måleredskaper som han/hun første gang har gjort tilgjengelige på markedet, er påført et type-, parti- eller serienummer, eller en annen form for angivelse som gjør det mulig å identifisere måleredskapet. Dersom dette ikke er mulig på grunn av måleredskapets størrelse eller art, skal opplysningene fremgå av et dokument som er vedlagt måleredskapet og på eventuell emballasje, i henhold til bestemmelsen i kapittel 2 i de instrumentspesifikke forskriftene om «opplysninger som skal påføres eller følge (det aktuelle måleredskapet)». Forrige setning gjelder ikke for ikke-automatiske vekter.

6. Produsenten skal angi følgende på måleredskapet;

produsentens navn,

produsentens registrerte firmanavn eller registrerte varemerke, og

postadresse hvor produsenten kan kontaktes.

7. Produsenten skal sørge for at en kopi av EU-samsvarserklæringen, samt bruksanvisning og informasjon i henhold til bestemmelsen i kapittel 2 i de instrumentspesifikke forskriftene om «opplysninger som skal påføres eller følge (det aktuelle måleredskapet)», er vedlagt når måleredskapet første gang gjøres tilgjengelig på markedet. Opplysninger som er nødvendige for å sikre korrekt bruk av måleredskapet skal være på norsk. Justervesenet kan i det enkelte tilfelle tillate at opplysningene er på svensk, dansk eller engelsk. Bruksanvisning, informasjon og merking skal være klar, tydelig og forståelig.

For ikke-automatiske vekter trenger ikke EU-samsvarserklæring å ligge ved, og bruksanvisning og informasjon trenger ikke å være i henhold til bestemmelsen i kapittel 2 i de instrumentspesifikke forskriftene om «opplysninger som skal påføres eller følge (det aktuelle måleredskapet)».

8. Dersom en produsent anser eller har grunn til å tro at et måleredskap som han første gang har gjort tilgjengelig på markedet, ikke oppfyller kravene i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid, skal produsenten umiddelbart gjennomføre de korrigerende tiltak som er nødvendige for at måleredskapet oppfyller kravene, og om nødvendig forby måleredskapet omsatt eller trekke det tilbake. Dersom måleredskapet medfører risiko, skal produsenten videre umiddelbart informere de relevante nasjonale myndigheter i de land hvor han/hun har gjort måleredskapet tilgjengelig på EØS-markedet. Det skal særlig gis opplysninger om den manglende overensstemmelse og om eventuelle korrigerende tiltak som er truffet.

9. Ved forespørsel fra en relevant nasjonal myndighet, skal produsenten

skaffe all informasjon og dokumentasjon som er nødvendig for å dokumentere at måleredskapet er i samsvar med kravene ved salg fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid, på et språk som lett kan forstås av myndigheten

samarbeide med myndigheten om ethvert tiltak som treffes for å redusere risiko fra de måleredskaper som produsenten har gjort tilgjengelig på markedet første gang.

1. Produsenten kan utpeke en autorisert representant ved skriftlig fullmakt.

Følgende forpliktelser skal ikke være omfattet av den autoriserte representantens fullmakt;

krav i § 4-14 punkt 1

krav om å utarbeide teknisk dokumentasjon, jf. § 4-14 punkt 2.

2. Autorisert representant skal utføre de oppgaver som er spesifisert i fullmakten som er mottatt fra produsenten. Fullmakten skal pålegge den autoriserte representanten å gjøre minst følgende oppgaver:

oppbevare den tekniske dokumentasjonen og EU-samsvarserklæringen i 10 år etter at måleredskapet første gang ble gjort tilgjengelig på markedet, til rådighet for de nasjonale markedstilsynsmyndighetene,

ved forespørsel, å samarbeide med de relevante nasjonale myndigheter om ethvert tiltak som treffes for å redusere risiko fra de måleredskaper som er omfattet av representantens fullmakt,

ved forespørsel gi nasjonale myndigheter alle opplysninger og nødvendig dokumentasjon for å vise at måleinstrumentet er i samsvar med kravene.

1. Importør skal kun første gang gjøre tilgjengelig på markedet måleredskaper som oppfyller kravene i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid.

2. Importøren skal før han/hun gjør et måleredskap første gang tilgjengelig på markedet og/eller tar et måleredskap i bruk, sørge for at

produsenten har gjennomført den relevante samsvarsvurderingsprosedyren, jf. § 4-6 tabell 10,

produsenten har utarbeidet den tekniske dokumentasjonen,

måleredskapet er påført CE-merkingen og den supplerende metrologiske merkingen,

et eksemplar av EU-samsvarserklæringen og de nødvendige dokumenter er vedlagt måleredskapet, og

produsenten har oppfylt kravene i § 4-14 punkt 5 og 6.

3. Importør skal angi følgende på måleredskapet;

importørens navn,

importørens registrerte firmanavn eller registrerte varemerke, og

postadresse hvor importør kan kontaktes.

4. Importør skal sørge for at det ved måleredskapet er vedlagt bruksanvisning og informasjon i henhold til bestemmelsen i kapittel 2 i de instrumentspesifikke forskriftene om «opplysninger som skal påføres eller følge (det aktuelle måleredskapet)». For ikke-automatiske vekter trenger ikke bruksanvisning og informasjon å være i henhold til bestemmelsen i kapittel 2 i de instrumentspesifikke forskriftene om «opplysninger som skal påføres eller følge (det aktuelle måleredskapet)». Bruksanvisning og informasjon skal være på norsk. Justervesenet kan i det enkelte tilfelle tillate at opplysningene er på svensk, dansk eller engelsk.

5. Importør skal sørge for at måleredskaper han/hun har ansvar for, lagres og transporteres på en slik måte at måleredskapets overensstemmelse med kravene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid ikke settes i fare.

6. § 4-14 punkt 4 andre avsnitt gjelder også for importør.

7. § 4-14 punkt 8 gjelder også for importør.

8. Importør skal oppbevare EU-samsvarserklæringen i 10 år etter at måleredskapet er gjort tilgjengelig på EØS-markedet første gang, til rådighet for markedstilsynsmyndighetene. Importør skal sørge for at den tekniske dokumentasjonen kan gjøres tilgjengelig til markedstilsynsmyndighetene ved forespørsel.

9. § 4-14 punkt 9 gjelder også for importør.

Distributøren skal handle med rimelig aktsomhet med hensyn til kravene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid når denne gjør et måleredskap tilgjengelig på markedet og/eller tar det i bruk.

Før distributøren gjør et måleredskap tilgjengelig på EØS-markedet og/eller tar det i bruk, skal han verifisere at

måleredskapet er påført CE-merking og supplerende metrologisk merking,

dokumentene nevnt i § 4-14 punkt 7 første setning samt nødvendige dokumenter er vedlagt måleredskapet. Opplysninger som er nødvendige for å sikre korrekt bruk av måleredskapet skal være på norsk. Justervesenet kan i det enkelte tilfelle tillate at opplysningene er på svensk, dansk eller engelsk, og

produsent og importør har oppfylt kravene i henholdsvis § 4-14 punkt 5 og 6 og § 4-16 punkt 3.

Dersom en distributøren anser eller har grunn til å tro at et måleredskap som denne har gjort tilgjengelig på EØS-markedet ikke oppfyller kravene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid, skal ikke måleredskapet gjøres tilgjengelig på EØS-markedet eller tas i bruk før det oppfyller kravene. Dersom måleredskapet medfører risiko, skal distributøren videre informere produsenten eller importøren samt markedstilsynsmyndighetene om dette.

Distributøren skal sørge for at måleredskaper han har ansvar for, lagres og transporteres på en slik måte at måleredskapets overensstemmelse med kravene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid ikke settes i fare.

Distributøren skal så raskt som mulig sørge for å overholde § 4-14 punkt 8 for de måleredskaper han har gjort tilgjengelige på markedet eller tatt i bruk.

§ 4-14 punkt 9 gjelder også for distributør.

Importør eller distributør anses som produsent og er underlagt bestemmelsene som gjelder for denne i § 4-14 dersom denne

gjør et måleredskap tilgjengelig på markedet første gang under sitt navn eller varemerke, eller

gjør endringer på et måleredskap som allerede er gjort tilgjengelig på markedet første gang, på en slik måte at det kan påvirke måleredskapets overensstemmelse med kravene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid

Ved forespørsel skal økonomiske aktører identifisere følgende til markedstilsynsmyndighetene;

enhver økonomisk aktør som de har mottatt et måleredskap fra, og

enhver økonomisk aktør som de har levert et måleredskap til

Økonomiske aktører skal være i stand til å presentere informasjon nevnt i første ledd i 10 år etter at de har mottatt eller levert måleredskapet.

Virksomheter som skal utføre oppgaver som teknisk kontrollorgan, skal være utpekt til oppgavene av Nærings- og fiskeridepartementet etter lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan eller av utpekende myndighet i et annet EØS-land. Teknisk kontrollorgan skal være meldt og offentliggjort i EØS-området og ha et identifikasjonsnummer.

Tekniske kontrollorgan som utpekes, skal oppfylle krav til teknisk kontrollorgan i avsnitt 4 og i lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan. Organer som oppfyller kriteriene i relevante harmoniserte standarder eller deler av denne som det er offentliggjort en henvisning til i Den europeiske unions tidende, skal antas å oppfylle kravene i avsnitt 4, såfremt kravene er omfattet av standardene.

Søknad om utpeking skal ha vedlagt

beskrivelse av samsvarsvurderingsaktivitetene,

den eller de samsvarsvurderingsmoduler og måleredskaper det tekniske kontrollorganet som organet hevder å være kompetent for, og

et akkrediteringsbevis utstedt av et nasjonalt akkrediteringsorgan som bekrefter at det tekniske kontrollorganet oppfyller kravene i § 4-22 til § 4-29, dersom dette eksisterer. Dersom et akkrediteringsbevis ikke kan legges frem, skal det tekniske kontrollorganet gi utpekende myndighet all dokumentasjon som er nødvendig for å kontrollere, bekrefte og regelmessig føre tilsyn med at organet oppfyller kravene i §§ 4-22 til 4-29.

Teknisk kontrollorgan skal være et tredjepartsorgan som er uavhengig av den organisasjon eller de måleredskaper det vurderer.

Organet, dets ledelse og personalet som utfører oppgaver i forbindelse med samsvarsvurderingen, skal ikke være konstruktør, produsent, leverandør, installatør, kjøper, eier, bruker eller vedlikeholder av måleredskapene som de inspiserer, og ikke representant for noen av disse. Dette hindrer ikke nødvendig bruk av vurderte måleredskaper for det tekniske kontrollorganet eller bruk av måleredskaper for personlige formål. Organet skal heller ikke tilhøre en fag- eller bransjeforening som representerer foretak som er involvert i konstruksjon, produksjon, anskaffelse, montering, bruk eller vedlikehold av måleredskaper som organet vurderer, med mindre det kan påvises at organet er uavhengig og at det ikke foreligger interessekonflikter knyttet til oppgaven som teknisk kontrollorgan.

Organet og deres personal, skal være frie fra alle påvirkninger og motiver, særlig finansielle, som kan påvirke deres vurdering eller resultatene av samsvarsvurderingen, særlig fra personer eller grupper av personer med interesse i resultatene av vurderingene.

Det skal sikres at organet, dets leder og personale er upartiske. Godtgjøringen til organets ledelse og personale som er ansvarlig for å utføre oppgaver i forbindelse med samsvarsvurderingen, skal ikke avhenge av antallet oppgaver som utføres, eller resultatet av slike oppgaver.

Et teknisk kontrollorgan, dets ledelse og personale som er ansvarlig for å gjennomføre samsvarsvurderingsaktiviteter, skal ikke være direkte involvert i konstruksjon, produksjon, markedsføring, installasjon, bruk eller vedlikehold av måleredskapene, eller representere parter involvert i slike aktiviteter. De skal ikke delta i aktiviteter som kan være i strid med deres objektivitet og integritet i forbindelse med de samsvarsvurderingsaktiviteter som de er utpekt til å gjøre. Med unntak av for ikke-automatiske vekter, utelukker ikke dette muligheten for utveksling av tekniske opplysninger mellom produsenten og organet i forbindelse med samsvarsvurderingsaktiviteter.

Dersom et teknisk kontrollorgan overdrar bestemte oppgaver i forbindelse med samsvarsvurderingen til en underleverandør eller et underselskap, skal det sikre at underleverandøren eller underselskapet oppfyller kravene i § 4-22, § 4-23 femte ledd, § 4-24, § 4-26, § 4-27 og § 4-28. Det tekniske kontrollorganet skal underrette utpekende myndighet om dette.

Tekniske kontrollorgan skal påta seg det fulle ansvar for de oppgaver som blir utført av underleverandør eller underselskap, uansett hvor disse er etablert.

Oppgaver kan bare overdras til underleverandør eller underselskap dersom kunden har gitt sitt samtykke.

Tekniske kontrollorgan skal oppbevare de relevante dokumenter angående vurdering av underleverandørens eller underselskapets kvalifikasjoner og arbeidet utført av dem i henhold til vedlegg 1, til rådighet for utpekende myndighet.

Organet skal sikre at virksomheten til deres underleverandører eller underselskaper ikke påvirker organets taushetsplikt, objektivitet eller upartiskhet i forbindelse med deres samsvarsvurderingsaktiviteter.

Samsvarsvurderingen skal utføres i henhold til vedlegg 1 og med høyeste grad av faglig integritet og nødvendig kompetanse innen måleteknikk. Organet skal kunne stille de relevante dokumenter om vurdering av underleverandørens kvalifikasjoner og arbeidet vedkommende utfører i henhold til forskriften her, til rådighet for utpekende myndighet.

Organet skal være i stand til å utføre alle de samsvarsvurderingsoppgaver som det er utpekt for, enten disse oppgavene utføres av organet selv eller på vegne av det og under dets ansvar. Det skal ha til rådighet nødvendig personale med teknisk kompetanse og nødvendig erfaring for å gjennomføre samsvarsvurderingen, samt egne prosedyrer for hvordan samsvarsvurderingen gjennomføres, som sikrer transparente og reproduserbare vurderinger. Teknisk kontrollorgan skal ha nødvendige midler til å utføre de tekniske og administrative oppgavene som samsvarsvurderingen innebærer på en tilfredsstillende måte, og tilgang til nødvendig utstyr eller lokaler.

Samsvarsvurderingene skal utføres på en måte som står i forhold til målet, slik at økonomiske aktører ikke pålegges unødvendige byrder. Det tekniske kontrollorganet skal utøve sin virksomhet slik at det tas behørig hensyn til

foretakets størrelse,

i hvilken sektor det driver sin virksomhet,

dets struktur,

kompleksiteten ved det aktuelle måleredskapets teknologi, og

produksjonsprosessens masse- eller seriepreg.

I den forbindelse skal de likevel overholde den grad av strenghet og beskyttelse som kreves for at måleredskapet skal være i samsvar med denne forskriften og den instrumentspesifikke forskriften.

Det tekniske kontrollorganet skal kreve at produsenten skal treffe egnede korrigerende tiltak, og skal ikke utstede et samsvarssertifikat dersom det finner at produsenten ikke har oppfylt

kravene i de instrumentspesifikke forskriftene eller

korresponderende harmoniserte standarder, normative dokumenter eller andre tekniske spesifikasjoner.

Et teknisk kontrollorgan som i forbindelse med kontroll av samsvar etter utstedelsen av et sertifikat finner at måleredskapet ikke lengre er i samsvar med kravene, skal kreve at produsenten gjennomfører hensiktsmessige korrigerende tiltak, og om nødvendig midlertidig oppheve eller trekke tilbake sertifikatet.

Dersom korrigerende tiltak ikke gjennomføres eller ikke har den nødvendige effekt, skal det tekniske kontrollorganet begrense, midlertidig oppheve eller trekke tilbake eventuelle sertifikater, avhengig av hva som er hensiktsmessig.

Organets personale som er ansvarlig for å utføre oppgaver i forbindelse med samsvarsvurderingen skal ha

solid teknisk og faglig opplæring som omfatter alle samsvarsvurderingsoppgaver som organet er utpekt til,

tilfredsstillende kunnskap og forståelse om reglene som gjelder for de oppgaver det utfører, og tilstrekkelig erfaring for å gjennomføre disse oppgavene, samt om de relevante harmoniserte standarder og normative dokumenter, og

nødvendig evne til å utarbeide sertifikater, protokoller og rapporter som viser at oppgavene er utført.

Organet skal delta i, eller sørge for at personalet som er ansvarlig for å utføre oppgaver i forbindelse med samsvarsvurderingen, er informert om

den relevante standardiseringsvirksomhet og

virksomheten til den etablerte koordineringsgruppen for tekniske kontrollorgan. Organet skal anvende de administrative avgjørelser og dokumenter som koordineringsgruppen utarbeider som veiledning.

Organet skal tegne ansvarsforsikring dersom dets erstatningsansvar ikke dekkes av staten.

Organets personale er bundet av taushetsplikt med hensyn til alle opplysninger som innhentes i forbindelse med utøvelsen av plikter i henhold til denne forskriften, unntatt de relevante norske myndigheter.

Tekniske kontrollorganer skal informere utpekende myndighet om

ethvert avslag, begrensning, midlertidig opphevelse og forbud mot omsetning av et sertifikat,

enhver omstendighet som påvirker omfanget av eller vilkårene for utpeking,

enhver forespørsel om informasjon som organet har mottatt fra markedstilsynsmyndigheter angående samsvarsvurderingsaktiviteter,

ved forespørsel, gjennomførte samsvarsvurderingsaktiviteter.

Tekniske kontrollorganer skal gi de andre organer som er utpekt i henhold til direktiv 2014/32/EU og direktiv 2014/31/EU og som utfører lignende samsvarsvurderingsaktiviteter for de samme måleredskaper, relevant informasjon knyttet til negative og, ved forespørsel, positive samsvarsvurderingsresultat.

Nasjonal samsvarsvurdering innebærer at måleredskaper skal være typegodkjent og førstegangsgodkjent av Justervesenet før de tilbys for salg eller selges med mindre Justervesenet har fastsatt noe annet i instrumentspesifikk forskrift. Ny type måleredskap eller måleredskap i ny eller forandret konstruksjon krever egen typegodkjenning.

Førstegangsgodkjenning kan likevel foretas etter at måleredskapet er installert, dersom

måleredskapets egenskaper og konstruksjon ikke gjør det mulig å utføre kontroll før de er montert,

måleredskapet er typegodkjent eller selger har søkt om typegodkjenning, og

selger sørger for nødvendig kontroll og godkjenning så snart som mulig.

Førstegangsgodkjenning skal uansett gjennomføres før måleredskapet tas i bruk. Justervesenet kan gi unntak fra dette kravet i enkelttilfeller dersom det anses forsvarlig.

Skriftlig søknad om typegodkjenning sendes til Justervesenet. Søknaden skal inneholde nødvendig dokumentasjon slik at Justervesenet kan behandle søknaden.

Dersom det er nødvendig for å behandle søknaden, kan Justervesenet be om at søker fremviser et eksemplar av måleredskapet for undersøkelse og testing. Måleredskapet skal i så fall framvises med alt det utstyr som normalt er bestemt for det. Gjelder søknaden et måleredskap som etter sin størrelse, montering eller av annen grunn kun kan undersøkes på det stedet hvor den ifølge søknaden befinner seg, skal undersøkelsen foretas der. Søker plikter å besørge eventuelle demonteringer og monteringer og å stille nødvendig arbeidshjelp til disposisjon hvis Justervesenet ber om det.

Produsenten eller dennes representant er ansvarlig for at måleredskaper som gjøres tilgjengelig på markedet har gyldig samsvarsvurdering og samsvarsmerking etter kravene i forskriften.

Enhver som gjør måleredskaper tilgjengelig på markedet, er ansvarlig for at de bare omsetter måleredskaper med samsvarsmerking etter kravene i forskriften.

Typegodkjenningen kan for hver måleredskapsgruppe begrenses til å gjelde

bestemte typer eller konstruksjoner i sin alminnelighet eller kun slike fra en nærmere angitt tilvirker, eller

kun ett enkelt eller et bestemt antall måleredskaper av en bestemt type.

Typegodkjenningen kan også begrenses til bare å gjelde anvendelse av måleredskapet til bestemt bruk eller handel, til angitte bedrifter, til visse deler av landet eller i begrenset tid.

Overtredelse av bestemmelsene i dette kapittelet kan medføre pålegg av overtredelsesgebyr utmålt etter bestemmelsene i kapittel 7.

En bruker er ansvarlig for at et måleredskap oppfyller kravene i forskriften, samsvarserklæringen, instrumentspesifikk forskrift og andre krav gitt i og med hjemmel i lov om målenheter, måling og normaltid. Måleredskapet kan bare brukes dersom det er godkjent etter bestemmelsene i kapittel 4 før det ble solgt.

Bruker er ansvarlig for at måleredskapet til enhver tid er sikret slik som beskrevet i samsvarsvurderingen.

Justervesenet avgjør hvor tilsynet skal finne sted. Måleredskapet skal kontrolleres der det er installert når

måleredskapet er faststående eller vanskelig å flytte på grunn av sin størrelse, vekt eller ømfintlighet

måleredskapet må være plassert der det skal brukes for at tilsynet skal kunne gjennomføres.

For mobile måleredskap kan Justervesenet bestemme at tilsynet skal foretas på angitt sted. Bruker skal da varsles om stedet og tidspunktet for tilsynet minst to uker før tilsynet skal finne sted.

Tilsynet kan ellers foretas i Justervesenets lokaler, og måleredskapet fremstilles da i fullt ferdig stand til å kontrolleres.

Brukeren skal skaffe det tarermaterialet og den arbeidshjelpen som Justervesenet trenger i tilsynsarbeidet.

Dersom brukeren ikke medvirker til eller hindrer tilsynet, er måleredskapet ulovlig å bruke som grunnlag for beregning av et økonomisk oppgjør eller til andre formål som er underlagt krav etter kapittel 3.

Brukeren eller eieren av et måleredskap er ansvarlig for at utstyret som Justervesenet bruker under en kontroll oppbevares og behandles forsvarlig frem til Justervesenet selv tar hånd om utstyret.

Ved tilsynet skal brukeren legge frem samsvarserklæringen eller den nasjonale typegodkjenningen og annen dokumentasjon som Justervesenet krever. Fremlegger ikke brukeren dokumentene, kan Justervesenet fastsette at måleredskapet ikke kan brukes som grunnlag for beregning av et økonomisk oppgjør eller andre formål som er underlagt krav etter kapittel 3.

Justervesenet kan i forskrift eller enkeltvedtak pålegge brukeren krav til internkontroll, når forholdene ligger til rette hos brukeren.

Justervesenet kan i forskrift eller enkeltvedtak pålegge reparatør, installatør, den som vedlikeholder og andre som har oppgaver i forhold til målinger og måleredskaper som er underlagt krav fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid § 18 krav til internkontroll når forholdene ligger til rette hos denne.

Er det grunn til å tro at et måleredskap ikke lenger oppfyller gjeldende krav, skal brukeren straks klarlegge forholdet og sørge for at feil blir rettet så raskt som mulig. Dersom brudd på kravene kan medføre vesentlig målefeil og ikke straks kan rettes, skal brukeren ta måleredskapet ut av bruk og sikre det slik at det ikke kan forveksles med måleredskaper som oppfyller kravene.

Er plomberingen brutt, kan måleredskapet ikke brukes til formål som nevnt i § 3-1 før brukeren har meldt fra til Justervesenet om plombebruddet og måleredskapet er plombert. Brukeren skal kunne dokumentere at meldingen er mottatt av Justervesenet. Etter at Justervesenet har mottatt meldingen kan Justervesenet gjennomføre en oppfølgingskontroll.

Når en beslutning om at et måleredskap er i samsvar med fastsatt krav, er falt bort, jf. lov om målenheter, måling og normaltid § 9 andre ledd, kan ikke måleredskapet brukes til formål som nevnt i § 3-1.

Den som reparerer, vedlikeholder eller utfører annet arbeid på et måleredskap, skal melde fra til Justervesenet dersom arbeidet bryter en plombering eller gir risiko for at måleredskapet ikke lenger tilfredsstiller kravene til måleredskapet. Justervesenet kan i forskrift gjøre unntak fra paragrafen her.

Brukeren plikter å forsikre seg om at måleredskapet kun brukes innenfor den angitte minimums- og maksimumsbelastningen. Justervesenet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra paragrafen her.

Et måleredskap kan ikke brukes som grunnlag for beregning av økonomisk oppgjør eller andre formål etter kapittel 3 når måleredskapet eller utstyret som er tilknyttet måleredskapet er endret slik at det er mulig å manipulere måleresultatet.

Justervesenet kan merke måleredskapet med et merke som gir uttrykk for om måleredskapet oppfyller kravene i regelverket.

Justervesenet kan merke måleredskapet med et merke som identifiserer måleredskapet.

Dersom måleredskapet ikke tilfredsstiller fastsatte krav, kan Justervesenet fastsette en frist for retting, jf. lov om målenheter, måling og normaltid § 26. Måleredskapet kan midlertidig brukes frem til denne fristen. For å kunne bruke måleredskapet etter fristens utløp, må feilen være rettet og melding om retting være sendt til Justervesenet innen fristen.

Det kan avtales at Justervesenet anvender brukerens utstyr for gjennomføringen av tilsynet dersom Justervesenet anser det hensiktsmessig. Justervesenet setter de nødvendige krav.

Overtredelse av bestemmelsene i dette kapittelet kan medføre pålegg om overtredelsesgebyr utmålt etter bestemmelsene i kapittel 7.

Den som søker om typegodkjenning eller førstegangsgodkjenning etter § 4-30, skal betale gebyr til Justervesenet med kr 6 010 per oppmøte på brukerstedet og kr 2 790 per time Justervesenet bruker på stedet. Behandles søknaden om godkjenning i Justervesenets lokaler, er gebyret kr 2 380 per time.

Den som bruker måleredskap eller utfører målinger som angitt i tabellen, og som driver virksomhet per 1. mars, skal betale følgende årsavgift:Tabell 11. Årsavgift Måleredskap/målinger Kategori Årsavgift i kr Vekter i dagligvarebutikker (per butikk) – 1 080 Vekter i post i butikk og postkontor (per butikk/postkontor) 338 Taksametre (per måleredskap) – 1 180 Målesystem for kontinuerlig og dynamisk måling av flytende gass (LPG) (per måleredskap) – 6 000 Elektrisitetsmålere (per nettselskap) med under 10 000 målepunkter 10 640 med 10 000–50 000 målepunkter 37 270 med over 50 000 målepunkter 79 860 Små og mellomstore målesystemer for kontinuerlig og dynamisk måling av andre væsker enn vann på bensinstasjoner og lignende (per drivstoffanlegg) med under 500 000 l omsatt drivstoff per år (unntatt LPG) 280 med 500 000–2 000 999 l omsatt drivstoff per år (unntatt LPG) 1 430 med 2 001 000–4 000 000 l omsatt drivstoff per år (unntatt LPG) 3 530 med mer enn 4 000 000 l omsatt drivstoff per år (unntatt LPG) 7 170 Vannmålere (per vannleverandør) – 3 745

Bestemmelsen gjelder ikke for måleredskaper som brukes på Svalbard. For måleredskaper som angitt i tabell 11 og som brukes på Svalbard, betales gebyr i henhold til § 6-4.

Mottaker skal betale avgift for tilsyn med målinger i forbindelse med mottak av fisk på fiskemottak.

Avgiften er 0,75 promille av omsetning, dvs. pris per vektenhet multiplisert med veiet kvantum fisk slik pris og veiet kvantum fremkommer av forrige års utfylte sluttsedler. Avgiften skal likevel ikke være mer enn 300 000 kroner. Årsavgift på mindre enn 1 000 kroner kreves ikke inn.

For foretak stiftet i løpet av avgiftsåret legges omsetning av fisk som er landet hos mottaker slik det fremkommer av utfylte sluttsedler per 30. november i stiftelsesåret, til grunn for beregning av tilsynsavgift i stiftelsesåret.

Foretak som avvikles i løpet av tilsynsåret, plikter å umiddelbart informere Justervesenet om dette. Avgiften etter annet ledd avkortes forholdsmessig, slik at den måneden melding om avvikling kom inn til Justervesenet, er den siste måneden som inngår i grunnlaget for avgiften.

Med mottaker menes tilsvarende som definert i landingsforskriften § 3 femte ledd første setning.

Med fisk menes tilsvarende som definert i landingsforskriften § 3 første ledd, med unntak av tang og tare.

Med landing menes tilsvarende som definert i landingsforskriften § 3 andre ledd, med unntak av landing til fartøy.

Med sluttseddel menes tilsvarende som i landingsforskriften.

Den som bruker vekter med kapasitet over 5 000 kg (tungvekter), skal betale følgende gebyr:

kr 14 710 per oppmøte på brukerstedet

kr 4 130 per time Justervesenet bruker på tilsynet der det er behov for vogntog for transport av lodd, og

timeprisen som følger av § 6-1 andre punktum per time Justervesenet bruker på tilsynet dersom det ikke er behov for vogntog for transport av lodd.

Den som bruker måleredskap og utfører målinger som angitt i tabellen skal betale følgende gebyr per oppmøte på brukerstedet og gebyr per time Justervesenet bruker på tilsynet:Tabell 12. Gebyrsatser Måleredskap/målinger Kapasitet Gebyr per oppmøte i kr Timegebyr i kr Mellomstore vekter Fra 500 kg til 5 000 kg 11 210 2 790 Store målesystemer for kontinuerlig og dynamisk måling av andre væsker enn vann Over 400 l/min 6 550 3 040 Andre måleredskaper og målinger, og tilsyn som ikke medfører transport og bruk av spesielt måleutstyr 6 010 2 790

For tilsyn med internkontroll og tilsyn med krav til ferdigpakninger skal brukeren betale gebyr til Justervesenet med kr 6 010 per oppmøte på brukerstedet og kr 2 790 per time Justervesenet bruker på tilsynet. Utføres tilsynet i Justervesenets lokaler, er gebyret kr 2 380 per time.

For tilsyn med reparatør, installatør, den som vedlikeholder og andre som har oppgaver i forhold til målinger og måleredskaper som er underlagt krav fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid § 18, skal denne betale gebyr til Justervesenet som fastsatt i § 6-5.

Avdekker et tilsyn brudd på kravene i eller med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid som brukeren kan lastes for, skal brukeren betale gebyr for

målinger i forbindelse med fremstilling av ferdigpakninger i fiskemottak og vekter i fiskemottak med kr 7 130 per pakkelinje og per måleredskap

taksametre, vekter i dagligvarebutikker, vekter i post i butikk, mellomstore vekter og tungvekter, målesystem for kontinuerlig og dynamisk måling av andre væsker enn vann på bensinstasjoner, store målesystem for kontinuerlig og dynamisk måling av andre væsker enn vann på bensinstasjoner, store målesystem for kontinuerlig og dynamisk måling av andre væsker enn vann og andre måleredskaper og målinger med kr 3 760 per måleredskap.

Dersom Justervesenet mottar melding etter § 5-5 annet og fjerde ledd for tungvekter eller store målesystem for kontinuerlig og dynamisk måling av andre væsker enn vann, skal bruker betale gebyr når bruker eller den som har utført reparasjonen, vedlikeholdet eller annet arbeid på måleredskapet, ikke har nødvendig utstyr for å kontrollere at måleredskapet tilfredsstiller kravene til måleredskapet. Gebyret skal betales per oppmøte på brukerstedet og per time Justervesenet bruker på tilsynet, som angitt i § 6-4.

Dersom brukerens virksomhet gjør at Justervesenet blir påført kostnader med å føre tilsyn som gebyret eller avgiften er ment å dekke, kan Justervesenet i tillegg til fastsatt gebyr og/eller avgift i enkeltvedtak pålegge bruker å dekke disse kostnadene.

Unnlater en bruker å møte opp til et pålagt tilsyn, skal brukeren betale gebyr på kr 3 330.

Ved beregning av timebaserte gebyr etter § 6-1, § 6-4 og § 6-5 betales gebyret for en påbegynt time per påbegynte kvarter.

Gebyrer og avgifter skal betales etter krav fra Justervesenet.

Betales avgiften eller gebyret for sent og det blir purret på betalingen, påløper det purregebyr etter lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav § 19 og forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven § 1-2.

Justervesenet kan pålegge overtredelsesgebyr på 10 ganger timegebyret i § 6-1 andre punktum ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av følgende bestemmelser i lov om målenheter, måling og normaltid eller bestemmelser gitt med hjemmel i disse bestemmelsene:

§ 17 tredje ledd om informasjons- og rapporteringsplikt

§ 18 om plikter for de som har oppgaver med måleredskaper og målinger

§ 19 om krav til merking når bruker overtrer kravene

§ 22 – § 24 om uhindret adgang, opplysningsplikt og praktisk bistand og tilrettelegging for tilsynet.

Ved overtredelse av lov om målenheter, måling og normaltid § 25 om opplysningsplikt kan Justervesenet pålegge et overtredelsesgebyr på fem ganger rettsgebyret.

Justervesenet kan pålegge et overtredelsesgebyr på inntil 10 prosent av virksomhetens omsetning, men uansett ikke mindre enn 10 ganger timegebyret fastsatt i § 6-1 andre punktum ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av lov om målenheter, måling og normaltid

§ 7, § 8 og § 9

§ 10, § 11, § 12, § 13, § 14

§ 15 og § 16

§ 17 første og annet ledd

§ 19.

Det samme gjelder for overtredelse av enkeltvedtak fastsatt med hjemmel i paragrafene.

Med omsetning menes virksomhetens salgsinntekter siste regnskapsår. Med virksomhet menes ethvert privat eller offentlig foretak samt privatpersoner som foretar eller er ansvarlig for en aktivitet som omfattes av lov om målenheter, måling og normaltid.

Ved utmålingen skal det blant annet legges vekt på:

Overtredelsens art

Årsaken til eller motivet for overtredelsen

Virkningene av overtredelsen

Økonomisk fortjeneste eller andre fordeler som følge av overtredelsen

Om det foreligger gjentatte overtredelser.

Fristen for å betale overtredelsesgebyr er fire uker fra pålegget med mindre annet er fastsatt. Dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall, påløper forsinkelsesrenter i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2008.

Fra samme tidspunkt oppheves

forskrift 10. juni 1977 nr. 1 om målenheter

forskrift 23. desember 1994 nr. 4120 om justergebyrer mv.

forskrift 24. august 1999 nr. 964 om justering

forskrift 5. desember 2001 nr. 1339 om depotnormaler for justering

forskrift 8. juni 1995 nr. 550 om alkoholtabeller

forskrift 8. juni 1995 nr. 551 om e-merking av ferdigpakninger

forskrift 8. juni 1995 nr. 552 om måling av hektolitermassen av korn

forskrift 25. november 1996 nr. 1173 om flasker brukt som målebeholdere

forskrift 26. april 2006 nr. 454 om krav til transportbåndvekter

forskrift 26. april 2006 nr. 455 om krav til automatiske diskontinuerlige summeringsvekter (summerende beholdervekter)

forskrift 26. april 2006 nr. 466 om krav til gjennomstrømningsmålere (for væsker unntatt vann)

forskrift 26. april 2006 nr. 467 om krav til materielle lengdemål

forskrift 26. april 2006 nr. 468 om krav til elektrisitetsmålere som selges

forskrift 26. april 2006 nr. 469 om krav til lengdemålingsinstrumenter

forskrift 26. april 2006 nr. 470 om krav til automatiske jernbanevekter

forskrift 26. april 2006 nr. 481 om krav til instrumenter for automatisk veiing av enkeltmengder (catchvekter)

forskrift 26. april 2006 nr. 482 om krav til varmemålere

forskrift 26. april 2006 nr. 497 om krav til avgassmålere

forskrift 26. april 2006 nr. 498 om krav til vannmålere

forskrift 26. april 2006 nr. 499 om krav til instrumenter til flerdimensjonale målinger (flerdimensjonsmålere)

forskrift 26. april 2006 nr. 500 om krav til automatiske gravimetriske fyllemaskiner

forskrift 24. mars 2006 nr. 368 om utvidelse av virkeområdet for lov 31. oktober 1946 nr. 2 om mål og vekt.