Vannforskriften

Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene.

Forskriften skal sikre at godkjente vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer revurderes og oppdateres hvert sjette år.

Vedleggene til forskriften gjelder som en del av forskriften.

I denne forskrift menes med

Vannforekomst: En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse, eller en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer.

Overflatevann: Kystvann, brakkvann og ferskvann, unntatt grunnvann.

Grunnvann: Vann under jordens overflate i den mettede sonen i grunnen.

Akvifer: En eller flere geologiske formasjoner med tilstrekkelig porøsitet og permeabilitet til at en betydelig mengde grunnvann kan strømme gjennom eller utvinnes.

Brakkvann: Vann i nærheten av elvemunninger der ferskvann og saltholdig sjøvann blandes slik at vannet blir noe saltholdig, men for øvrig bærer vesentlig preg av ferskvannstilførselen.

Kystvann: Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller ytre grense for brakkvann, samt ut til den ytre grensen for territorialfarvannet med hensyn til kjemisk tilstand.

Sterkt modifisert vannforekomst: En forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter, og som er utpekt som sterkt modifisert i medhold av § 5.

Kunstig vannforekomst: En forekomst av overflatevann som er skapt ved menneskelig virksomhet.

Drikkevann: Vann som er definert som drikkevann i forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften).

Økologisk tilstand: Uttrykk for tilstanden når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i vedlegg V.

Økologisk potensial: Uttrykk for mulig økologisk tilstand i en sterkt modifisert eller kunstig forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i vedlegg V.

Kjemisk tilstand: Uttrykk for den kjemiske tilstanden i en forekomst av overflatevann eller grunnvann, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og med miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII A og B.

Kvantitativ tilstand: Uttrykk for i hvilken grad en forekomst av grunnvann er påvirket av direkte eller indirekte uttak.

Prioriterte stoffer: Miljøgifter som er identifisert som prioriterte av EU på listen i vedlegg VIII A.

Prioriterte farlige stoffer: Miljøgifter som er identifisert som prioriterte farlige av EU på listen i vedlegg VIII A.

Nedbørfelt: Landareal med avrenning til ett bestemt utløpspunkt i elv, innsjø, fjord eller i hav.

Vannregion: Ett eller flere tilstøtende nedbørfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som til sammen utgjør en hensiktsmessig forvaltningsenhet slik det framgår av § 20.

Vannområde: Avgrenset del av en vannregion som består av ett enkelt, deler av eller flere nedbørfelt med tilhørende grunnvann og eventuelt kystvann, jf. § 23.

Beskyttet område: Områder som er angitt som beskyttet i samsvar med § 16 og vedlegg IV og som inngår i registeret opprettet i henhold til § 16.

Hydromorfologiske egenskaper: Vannmengde og variasjon i vannføring og vannstand, samt bunnforhold og vannforekomstens fysiske beskaffenhet.

Vannregionmyndighet: Koordinerende myndighet utpekt som ansvarlig for en eller flere vannregioner slik det fremgår av § 20.

Terskelverdi: En på forhånd fastsatt verdi for konsentrasjon i grunnvannsforekomster av stoffer angitt i vedlegg IX som ved målt overskridelse innebærer at grunnvannsforekomsten ikke har god kjemisk tilstand, jf. vedlegg V 2.3.2.

Vendepunktverdi: En på forhånd fastsatt verdi for konsentrasjon i grunnvannsforekomster av stoffer angitt i vedlegg IX som ved målt overskridelse innebærer at det skal vurderes om grunnvannsforekomsten står i fare for å miste god kjemisk tilstand, jf. vedlegg V 2.4.4.

Matriks: Ferskvann, kystvann, sediment eller organismer.

Planperiode: Periode på seks år som vannforvaltningsplan gjelder for. Første planperiode er 1. januar 2016–31. desember 2021, andre planperiode er 1. januar 2022–31. desember 2027, tredje planperiode er 1. januar 2028–31. desember 2033. Planperiodene fortsetter deretter på samme vis hvert sjette år.

Vann-Nett: Database som inneholder informasjon om vannforekomstene.

Vannregionspesifikke stoffer: stoffer, utover de prioriterte stoffer, som er påvist tilført vannforekomstene i betydelige mengder.

Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII. Stoff nr. 34 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember 2018.

Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at overskridelser av miljøkvalitetsstandardene skyldes langtransporterte forurensninger.

Tilstanden i kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster skal beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII. Stoff nr. 34 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember 2018.

Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at overskridelser av miljøkvalitetsstandardene skyldes langtransporterte forurensninger.

En forekomst av overflatevann kan utpekes som kunstig eller sterkt modifisert dersom de endringer i vannforekomstens hydromorfologiske egenskaper som er nødvendige for å oppnå god økologisk tilstand, ville ha vesentlige negative innvirkninger på

miljøet generelt,

skipsfart, havneanlegg eller rekreasjon,

aktiviteter som krever magasinering, overføring og fraføring av vann, for eksempel drikkevannsforsyning, elektrisitetsproduksjon eller vanning,

flomvern, drenering, eller

annen tilsvarende viktig bærekraftig virksomhet, og

En slik utpeking, og begrunnelsen for den, skal fremgå av vannforvaltningsplanen, og revurderes hvert sjette år.

Tilstanden i grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes og balansen mellom uttak og nydannelse sikres med sikte på at vannforekomstene minst skal ha god kjemisk og kvantitativ tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V, jf. terskel- og vendepunktverdiene gitt i vedlegg IX.

Beskyttede områder som inngår i registeret i henhold til § 16 skal oppfylle miljømålene i § 4–§ 6 og eventuelle miljømål som følger av grunnlaget for beskyttelse.

Miljømålene i § 4–§ 7 skal nås innen utgangen av den til enhver tid gjeldende planperiode.

Fristen i § 8 kan forlenges med sikte på gradvis måloppnåelse dersom naturforhold gjør at en forbedring av vannforekomsten innen fristen ikke lar seg gjennomføre, og det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten.

Fastsettelsen av utsatte frister og begrunnelsen for det, samt et sammendrag av tiltak som er nødvendig for å gradvis bringe miljøtilstanden i overensstemmelse med miljømålet innen den forlengede fristen, årsaken til at tiltakene er vesentlig forsinket, og en forventet tidsplan for gjennomføring av tiltak, skal fremgå av vannforvaltningsplanen. Ved oppdateringen av vannforvaltningsplanen skal en revurdering av gjennomføringen av tiltakene og en oppsummering av eventuelle nye tiltak inkluderes i planen.

Når en vannforekomst er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene i § 4–§ 7, kan det fastsettes mindre strenge miljømål dersom følgende vilkår er oppfylt:

de miljømessige og samfunnsøkonomiske behov som denne menneskelige virksomheten tjener, ikke uten uforholdsmessige kostnader kan oppfylles på andre måter som er miljømessig vesentlig gunstigere,

det sikres en best mulig økologisk og kjemisk tilstand for overflatevann og minst mulig avvik fra god kvantitativ tilstand for grunnvann gitt påvirkningene som er til stede, og som ikke med rimelighet kan unngås sett hen til typen av menneskelig virksomhet eller forurensning, og

det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten.

Fastsettelsen av mindre strenge miljømål og begrunnelsen for den skal fremgå av vannforvaltningsplanen, og skal revurderes hvert sjette år.

Midlertidig forringelse av tilstanden i en vannforekomst er ikke i strid med miljømålene i § 4–§ 7, dersom forringelsen skyldes ekstraordinære eller uforutsette naturlige omstendigheter, slik som ekstrem flom og langvarig tørke, eller ulykke som ikke med rimelighet kunne forutses, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

alle praktisk gjennomførbare tiltak treffes for å forhindre ytterligere forringelse av tilstanden og for å unngå forringelse av tilstanden i andre vannforekomster enn de som er berørt,

vannforvaltningsplanen må redegjøre for de forhold som gjør at omstendighetene er ekstraordinære eller at de ikke med rimelighet kunne forutses,

tiltakene som skal treffes i slike tilfeller skal inngå i tiltaksprogrammet, og skal ikke begrense mulighetene for å gjenopprette tilstanden så snart den uforutsette situasjonen er over, og

tilstanden i vannforekomsten vurderes årlig med sikte på å vurdere alle praktisk gjennomførbare tiltak for å gjenopprette tilstanden i vannforekomsten så raskt som mulig.

Ved oppdatering av vannforvaltningsplanen skal det tas inn en beskrivelse av virkningene av de uforutsette omstendighetene på vannforekomsten og de tiltak som er gjennomført eller planlagt gjennomført.

Ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst kan gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i § 4–§ 7 ikke nås eller at tilstanden forringes, dersom dette skyldes:

nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst eller endret nivå i en grunnvannsforekomst, eller

ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra svært god tilstand til god tilstand.

I tillegg må følgende vilkår være oppfylt:

alle praktisk gjennomførbare tiltak settes inn for å begrense negativ utvikling i vannforekomstens tilstand,

samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet, og

hensikten med de nye inngrepene eller aktivitetene kan på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre.

Der ny aktivitet eller nye inngrep er gjennomført i planperioden, skal begrunnelsen for dette gjengis i oppdatert vannforvaltningsplan. Dersom det er gitt tillatelse til nye aktiviteter eller nye inngrep, skal dette også fremgå av vannforvaltningsplanen.

Hvis det i eller i medhold av annet regelverk er fastsatt strengere krav, utslippsgrenser, utfasingsmål, mål for beskyttelse eller lignende, enn det som følger av denne forskriften, skal den strengeste bestemmelsen legges til grunn.

Miljømålene i gjeldende plan, i tillegg til andre relevante data om vannforekomstene, skal fremgå av Vann-Nett. Vann-Nett skal understøtte deltakelse og informasjon til offentligheten. Miljødirektoratet har ansvaret for Vann-Nett.

Følgende analyse og vurdering skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år, og foreligge senest to år før påfølgende planperiode:

vannforekomstenes egenskaper skal være beskrevet i samsvar med vedlegg II,

miljøeffekten av menneskeskapt påvirkning for vannforekomstene skal være vurdert, og

en økonomisk analyse av vannbruk skal være utarbeidet i samsvar med vedlegg III.

Statsforvalteren som miljøfaglig ansvarlig og rådgiver har ansvaret for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget i Vann-Nett, i samråd med berørte sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner.

Miljødirektoratet skal sørge for løpende oppdatering av registeret over beskyttede områder i Vann-Nett, i samsvar med vedlegg IV. Registeret skal inneholde alle overflatevannforekomster og grunnvannsforekomster som har status som beskyttet etter sektorlovverk.

Ansvarlig sektormyndighet skal angi områdene som skal inn i registeret.

Alle vannforekomster som brukes til uttak av drikkevann og hvor uttaket er mer enn 10 m3 vann per dag i gjennomsnitt eller forsyner flere enn 50 personer, skal identifiseres og registreres i samsvar med vedlegg IV. Dette gjelder også vannforekomster som er planlagt for slik bruk i fremtiden.

Forekomster av overflatevann utpekt som drikkevannskilder og som gir mer enn 100 m3 per dag i gjennomsnitt, skal overvåkes i samsvar med vedlegg V.

Vannforekomster identifisert som drikkevannskilder etter denne bestemmelsen skal oppfylle miljømålene i § 4–§ 7 og kravene til råvann for drikkevann i annet regelverk, slik at omfanget av rensing ved produksjon av drikkevann reduseres.

Det skal være etablert tilstrekkelige regionale programmer for å sikre en helhetlig overvåkning av tilstanden i vannregionene. Disse skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år, i samsvar med kravene i vedlegg V. Overvåkningsprogrammene skal:

For overflatevann omfatte økologisk og kjemisk tilstand og økologisk potensial, og i tillegg vannføring og/eller vannstand, i den grad det er relevant for økologisk og kjemisk tilstand og økologisk potensial.

For grunnvann omfatte kjemisk og kvantitativ tilstand.

For beskyttede områder suppleres med krav fra regelverket som hvert enkelt område er opprettet i henhold til.

Statsforvalteren som miljøfaglig ansvarlig og rådgiver har ansvaret for å koordinere overvåkning og for registrering av overvåkingsdata i Vann-Nett, i samråd med berørte sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner.

(Opphevet)

Landet er delt inn i vannregioner med avrenning til norsk kyst eller med avrenning til Sverige eller Finland, jf. nærmere angivelse i vedlegg I.

Landets vannregioner administreres av de fylkeskommuner som er utpekt som vannregionmyndigheter med ansvar for de vannregioner eller deler av internasjonale vannregioner som ligger i Norge, jf. nærmere angivelse i vedlegg I.

Vannregionmyndigheten skal koordinere arbeidet med å revurdere og om nødvendig oppdatere gjeldende vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram i samsvar med nasjonale føringer. Vannregionmyndigheten skal gjennomføre oppgavene som følger av denne forskriften i henhold til tidsfristene som er angitt. Dette innebærer blant annet å legge til rette for arbeidet som skal utføres, følge opp myndigheter som har oppgaver i henhold til forskriften, gjennomføre egne oppgaver og samordne de ulike bidragene. Dette skal skje i nært samarbeid med vannregionutvalget.

Vannregionmyndigheten skal innenfor den enkelte vannregion opprette et vannregionutvalg under ledelse av vannregionmyndigheten. Vannregionutvalget skal være sammensatt av representanter for vannregionmyndigheten og øvrige fylkeskommuner, statsforvaltere og andre berørte sektormyndigheter og kommuner. Representanter for berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser skal være nært knyttet til vannregionutvalget gjennom en referansegruppe.

Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres ansvarsområde, jf. plan- og bygningsloven § 8-3. Statlige myndigheter har et særlig ansvar for å påse at oppdatering som angår eget ansvarsområde ligger innenfor nasjonale føringer før og etter høring. Uenigheter kan gjengis i utkast til oppdatert plan og avklares eventuelt med endelig virkning i forbindelse med departementets godkjenning etter § 29.

Vannregionmyndigheten kan i samarbeid med vannregionutvalget der det er hensiktsmessig, dele hele eller deler av vannregionen i vannområder. Ved inndeling i vannområder skal det tas utgangspunkt i de naturgitte forhold, som hele eller deler av nedbørfelt, fjorder og kystområder. I tillegg skal det legges vekt på eksisterende samarbeidsformer mellom kommuner, regionale myndigheter og andre interesser, forventede utfordringer og allerede igangsatte tiltak.

Arbeidet som utføres i et vannområde fastsatt i henhold til første ledd, herunder bidrag til å karakterisere vannforekomster og vurdere tiltak, skal gjennomføres med sikte på å kunne inngå i arbeidet på vannregionnivå i henhold til denne forskriften.

Vannregionmyndigheten gir i nødvendig utstrekning rammer og veiledning for organisering og gjennomføring av arbeidet i vannområdet, og legger til rette for at dette skjer på en faglig forsvarlig måte og innenfor fastsatte frister.

Forslag til inndeling i vannområder skal inngå som en del av planprogrammet for oppdateringen av vannforvaltningsplanen.

Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget revurdere og om nødvendig oppdatere miljømålene for den enkelte vannforekomst.

Miljømålene skal være i samsvar med bestemmelsene i denne forskriften og i overensstemmelse med nasjonale føringer og statlige planretningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningslovens § 6-2. Oppdateringen skal ta utgangspunkt i gjeldende vannforvaltningsplan og oppdaterte karakteriseringer og analyser, jf. § 15 og tiltaksvurderinger, jf. § 25.

Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget revurdere og om nødvendig oppdatere tiltaksprogrammet for den enkelte vannregion hvert sjette år. Tiltaksprogrammet skal være sektorovergripende og skal bygge på gjennomførte analyser og vurderinger. Tiltaksprogrammet skal være i overensstemmelse med nasjonale føringer og statlige planretningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningsloven § 6-2.

Tiltaksprogrammet skal oppsummere alle relevante tiltak for å oppfylle miljømålene, og som er fastsatt i eller i medhold av gjennomføring av relevant EØS-regelverk i norsk rett, eller i medhold av gjeldende norske lover og forskrifter, som angitt i vedlegg VI del A om grunnleggende tiltak.

Tiltaksprogrammet skal dessuten omfatte alle relevante typer av tiltak som i tillegg foreslås for å oppfylle miljømålene, herunder virkemidler angitt i vedlegg VI del B om supplerende tiltak.

Tiltaksprogrammet skal blant annet omfatte:

tiltak til beskyttelse og forbedring av tilstanden i vannforekomstene,

tiltak som skal bidra til en effektiv og bærekraftig vannforvaltning, der det tas hensyn til analysen som er gjennomført i samsvar med § 15,

tiltak for å ivareta behov for og krav til drikkevann og annen vannforsyning, beskytte drikkevannskilder og redusere behovet for vannbehandling til drikkevannsformål,

tiltak for å sikre gradvis reduksjon og om relevant opphør av utslipp og annen tilførsel av prioriterte stoffer,

kontroll med uttak av ferskvann og grunnvann og magasinering av overflatevann, herunder ett eller flere register over vannuttak, og krav om tillatelse. Disse kontrolltiltakene skal gjennomgås regelmessig og om nødvendig oppdateres. Unntak fra kontrolltiltakene kan gis for uttak og magasinering som ikke forringer tilstanden eller vanskeliggjør måloppnåelse i berørte vannforekomster.

kontroll med, forebygging av, og om relevant, forbud mot utslipp fra punktkilder og diffuse kilder som kan forårsake forurensning i vann,

tiltak for å sikre at de hydromorfologiske forholdene oppfyller miljømålene,

tiltak for å sikre at terskelverdier for grunnvannsforekomster ikke er overskredet, samt forebyggende tiltak for å snu vesentlige og vedvarende økende trender ved en eventuell overskredet vendepunktverdi, jf. vedlegg V 2.4.4. Naturlig forekommende høye konsentrasjoner eller midlertidige endringer i konsentrasjoner medfører ikke krav til særskilte tiltak.

Det skal foreligge overslag over kostnadene ved og angivelse av det rettslige grunnlaget for å gjennomføre de tiltak som inngår i tiltaksprogrammet.

Vedtak om gjennomføring av enkelttiltak som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning.

Dersom resultatet av overvåkning eller andre data indikerer at det er usannsynlig at fastsatte miljømål for en vannforekomst vil bli oppnådd, skal

årsaken til dette søkes klarlagt,

relevante tillatelser undersøkes og gjennomgås ved behov,

overvåkningsprogrammene bli gjennomgått og justert ved behov, og

ytterligere tiltak som er nødvendig for å oppnå miljømålene fastsettes. Det kan inkludere etablering av strengere miljøkvalitetsstandarder i henhold til prosedyrene fastsatt i vedlegg V.

Tiltakene skal være operative senest tre år etter at tiltaksprogrammet er fastsatt.

Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide utkast til oppdatert vannforvaltningsplan for den enkelte vannregion.

Vannforvaltningsplanen skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år i samsvar med vedlegg VII og skal blant annet:

angi miljømål for vannforekomstene,

sammenfatte karakteristika i vannregionen,

gi en analyse av menneskeskapte påvirkninger i vannregionen,

gi en oversikt over beskyttede områder,

gjøre rede for overvåkning og resultatene av denne,

sammenfatte tiltaksprogrammet.

Vannforvaltningsplanen kan suppleres med mer detaljerte planer utarbeidet for deler av vannregionen, sektorer, påvirkningstyper, vanntyper eller vannforekomster.

Vannregionmyndigheten skal arbeide for at det oppnås enighet om utkast til vannforvaltningsplan i vannregionutvalget. Vannregionmyndigheten eller medlemmene i vannregionutvalget kan kreve at eventuell uenighet blir gjengitt i planen. Ved behov kan spørsmål også kreves avklart på sentralt nivå.

Departementene kan gi nærmere retningslinjer, herunder nasjonale føringer, om utforming av vannforvaltningsplaner.

Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget tilrettelegge for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt i gjennomføringen av denne forskriften og særlig ved oppdatering av vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer. På forespørsel skal det i samsvar med miljøinformasjonsloven gis tilgang til bakgrunnsdokumenter og opplysninger som er brukt ved utarbeidelsen av vannforvaltningsplaner.

Vannregionmyndigheten skal sørge for at:

planprogram for utarbeidelse av vannforvaltningsplan og foreløpig oversikt over hovedutfordringer i vannregionen sendes på offentlig høring senest tre år før ny planperiode begynner.

utkast til oppdatert vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram sendes på offentlig høring senest 18 måneder før ny planperiode begynner.

Høringsperiodene skal være minst seks måneder.

Oppdatert vannforvaltningsplan skal vedtas som regional plan etter plan- og bygningsloven § 8-4.

Vannregionmyndigheten oversender utkastet til oppdatert vannforvaltningsplan for vannregionen til berørte fylkeskommuner. Planen vedtas i fylkestingene i de berørte områder innen påfølgende planperiode begynner.

Vedtatt oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram oversendes til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet skal i samråd med NVE og andre berørte direktorater sikre at nasjonale føringer innenfor det enkelte direktorats ansvarsområde er fulgt opp, og at forskriftens krav er fulgt.

Miljødirektoratet skal sende sin tilråding til oppdatert plan til Klima- og miljødepartementet. Eventuell uenighet mellom direktoratene skal gjengis i tilrådingen, og vil bli avklart i forbindelse med departementets godkjenning.

Oppdatert vannforvaltningsplan skal legges fram for Klima- og miljødepartementet som godkjenner planen i samråd med Energidepartementet, jf. plan- og bygningsloven § 8-1 andre ledd. I forbindelse med godkjenningen kan Klima- og miljødepartementet fastsette slike endringer i planen som finnes påkrevd ut fra hensynet til rikspolitiske interesser.

Godkjente vannforvaltningsplaner skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen, jf. plan- og bygningslovens § 8-2.

Når et nedbørfelt strekker seg inn på en annen EØS-stats territorium, skal den aktuelle vannregionen defineres som en internasjonal vannregion. Vannregionmyndigheten skal samarbeide med den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten med sikte på å etablere felles løsninger, slik at ønsket miljøtilstand kan oppnås for hele nedbørfeltet.

Vannregionmyndigheten skal sørge for å utveksle relevant informasjon med den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten. Tiltaksprogrammer og vannforvaltningsplaner for det berørte nedbørfeltet skal være koordinert med de tilgrensende EØS-statene.

Reglene om offentlig informasjon og høring gjelder i denne forbindelse tilsvarende overfor den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten.

Når et nedbørfelt strekker seg utenfor EØS-området, skal det tas initiativ til internasjonalt samarbeid med sikte på å oppnå ønsket miljøtilstand for hele nedbørfeltet.

Klima- og miljødepartementet kan pålegge vannregionmyndigheten å fremskaffe de opplysninger som departementet trenger for å oppfylle rapporteringsforpliktelser i henhold til direktiv 2000/60/EF.

Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner skal fremskaffe informasjon som er nødvendig for vannregionmyndighetens rapportering til Klima- og miljødepartementet etter første ledd

Forskriften kan endres av Klima- og miljødepartementet og Energidepartementet.

Vedlegg Va, VIII og IX kan endres av Miljødirektoratet.

Forskriften gjelder ikke for tiltak som kan unntas etter EØS-avtalen artikkel 123.

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2007.