Forskrift
Forskrift om garanti for arbeidsvederlag og hjemreise for arbeidstakere på flyttbare innretninger registrert i norsk internasjonalt skipsregister
Denne forskrift gjelder arbeidstakere som ikke er omfattet av norske trygdeordninger etter lov eller gjensidighetsavtale eller av EØS-avtalens trygdeforordning, forordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 14b, og som er ansatt om bord på flyttbare innretninger registrert i norsk internasjonalt skipsregister.
For hver flyttbare innretning registrert i norsk internasjonalt skipsregister skal rederiet stille en garanti for arbeidstakere som nevnt i § 1, for utestående arbeidsvederlag som følge av at det åpnes konkurs i selskapet eller hos en person, som direkte eller indirekte, er ansvarlig for å betale vederlag for arbeidstakernes tjenester om bord på den flyttbare innretningen. Garantien skal omfatte:
Arbeidstakers krav på tilgodehavende arbeidsvederlag etter lov eller avtale overfor arbeidsgiver ved dennes konkurs.
Annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold, så som ferie- og fritidsgodtgjøring, krav på dekning av hjemreiseutgifter hjemlet i lov eller avtale, krav på arbeidsgiver for pensjon og annet tapt vederlag for tjenesten om bord.
Mulige renter samt kostnader ved å inndrive krav som nevnt under bokstav a og b.
Utbetalingsplikten er begrenset til arbeidsvederlag for 8 uker eller flere kortere perioder på til sammen 8 uker. Kravet på arbeidsvederlag skal være opptjent innenfor de siste 18 måneder av arbeidsavtalen eller arbeidsforholdet før fristdagen, jf. dekningsloven § 1-1 og § 1-2. Arbeidstakers krav er i det enkelte tilfellet begrenset til et beløp som tilsvarer tre ganger folketrygdens grunnbeløp på fristdagen, jf. folketrygdloven § 6-2.
Krav om utestående arbeidsvederlag må være fremsatt for bostyrer innen den frist som er fastsatt i kunngjøringen om at konkurs er åpnet. Krav mot garantisten må fremsettes av bostyrer før utlodning fra boet.
Denne forskrifts krav til forsikring eller garanti ved konkurs anses oppfylt hvis en flyttbar innretning har en garanti på minst NOK 500 000. Det er adgang til å fravike dette etter følgende skala, under forutsetning av at berørte arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner er enige om dette:
samlet besetning fra 1 til 5 ansatte; NOK 250 000
samlet besetning fra 6 til 10 ansatte; NOK 350 000.
For hjemreiseutgifter kan garantisten begrense sitt ansvar til NOK 15 000,- pr. besetningsmedlem innenfor ansvarsgrensene i første ledd.
Garantisten kan begrense sitt totale ansvar for flere flyttbare innretninger, men ikke til mindre enn netto NOK 10 millioner totalt. I tilfelle garantistens samlede ansvar i henhold til denne paragrafen ikke når opp til NOK 10 millioner, kumuleres ansvarsgrensene i denne paragrafen.
En garanti som nevnt i § 2 skal stilles av et forsikringsselskap som har konsesjon til å drive slik virksomhet i Norge. Nærings- og handelsdepartementet kan etter søknad tillate at garanti helt eller delvis stilles av andre.
Garantisten skal være en juridisk person som er uavhengig i forhold til rederiet/arbeidsgiveren.
En nasjonal trygdeordning i arbeidstakers bostedsland kan godkjennes som garanti, etter første ledd, forutsatt at trygdeytelsene tilfredsstiller kravene i denne forskriften.
Dersom det ikke foreligger en slik sikkerhet som nevnt i § 2, og garantitilfellet er inntrådt, garanterer Staten for ubestridte vederlagsforpliktelser overfor arbeidstakeren for så vidt de ville vært dekket ved gyldig garanti. Staten trer i så fall inn i arbeidstakerens krav med dennes prioritet mot konkursdebitor og dennes bo med tilhørende sikkerhet etter sjøloven § 51 – § 52 og dekningsloven § 9-3. Dette gjelder selv om vilkårene for utbetaling av lønnsgarantien ikke forelå.
Den som dekker en arbeidstakers krav på arbeidsvederlag eller hjemsendelse etter denne forskriften, trer inn i arbeidstakerens krav med dennes prioritet mot konkursdebitor og dennes bo med tilhørende sikkerhet etter sjøloven § 51 – § 52 og dekningsloven § 9-3.
Dersom et krav helt eller delvis bestrides av en konkursdebitor, konkursboet eller garantisten, kan kreditoren henvises til å reise sak om kravet.
Garanti som nevnt i § 2, skal som registreringsvilkår, anmerkes i skipsregisteret.
Nærings- og handelsdepartementet eller den det bemyndiger kan kreve at det fremlegges dokumentasjon for at nødvendig garanti foreligger. Slik dokumentasjon vil eventuelt omfatte den forutsatte enighet mellom de berørte organisasjoner.
Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift 17. desember 1993 nr. 1162 om pliktige garantiordninger for arbeidstakere på norske skip, forskrift 23. desember 1993 nr. 1253 om lønns- og hjemreisegaranti ved arbeidsgivers konkurs og forskrift 23. desember 1993 nr. 1254 om garanti for trygderettigheter for EØS-borgere som arbeider som hotell- og restaurantansatte på turistskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister.