Forskrift om lystgass ved tannbehandling

Lystgassanalgesi kan ved tannbehandling bare nyttes av tannleger som har tillatelse etter denne forskriften.

Den norske tannlegeforening kan gi tannleger som dokumenterer å ha gjennomgått utdanning i bruk av lystgassanalgesi ved tannbehandling ved et av de odontologiske fakulteter i Norge, med bestått eksamen, tillatelse til selvstendig å nytte lystgassanalgesi i tannlegevirksomhet.

Det samme gjelder tannleger som dokumenterer å ha gjennomgått tilsvarende utdanning som nevnt i første ledd ved odontologiske læresteder i andre land, og som av et av de odontologiske fakultetene i Norge anses å være faglig jevngod med den norske utdanningen.

Tannleger som kan dokumentere å ha gjennomgått kurs i bruk av lystgass uten at det kan dokumenteres at utdanningen er jevngod med den norske utdanningen, kan få dispensasjon fra kravet i første ledd. Forutsetningen for dispensasjon er at vedkommende består en teoretisk og praktisk prøve i bruk av lystgass ved et av de odontologiske fakultetene i Norge.

Tillatelsen opphører dersom tannlegens autorisasjon opphører eller kalles tilbake.

Det samme gjelder tannleger som dokumenterer å ha gjennomgått tilsvarende utdanning som nevnt i § 2 ved odontologiske læresteder i andre nordiske land eller i andre land innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS).

Tillatelsen til bruk av lystgassanalgesi kan kalles tilbake dersom tannlegen rekvirerer eller anvender lystgass til andre formål enn bestemt i § 2 og i strid med forutsetningene i utdanningen. Statens helsetilsyn treffer vedtak om tilbakekall.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2001.