Plantesortforskriften

Formålet med denne forskriften er å bidra til at sorter som markedsføres i Norge er best mulig tilpasset norske forhold.

Forskriften skal videre bidra til in-situ bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser.

Forskriften gjelder for de plantearter som omfattes av forskrift om såvarer av 13. september 1999 nr. 1052 og forskrift om settepoteter av 2. juli 1996 nr. 1447.

EØS-avtalen vedlegg I kapittel III del 2 nr. 18 (forordning (EU) 2021/384) om fastsettelse av gjennomføringsregler med hensyn til hvor egnet sortsnavn for jordbruksvekster og grønnsaksarter er, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel III, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

For bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker som var kjent før 25. mai 2000, kan Mattilsynet tillate unntak fra kravet i første ledd under forutsetning av at det ikke går utover en tredjepart som har en eldre rettighet til et varemerke identisk med eller som ligner forslaget til sortsnavn. Det kan aksepteres mer enn ett navn på bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker hvis disse navnene er historisk kjente.

I denne forskrift menes med:

Nyhetsprøving (DUS-test (distinctness, uniformity and stability tests)): Prøving som gjennomføres for å vise at en sort er skillbar fra andre plantesorter, ensartet og stabil.

Verdiprøving (VCU (value for cultivation and use)): Prøving som gjennomføres med sikte på å kartlegge om sorten har tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi.

(opphevet)

Offisiell norsk sortsliste: liste utgitt av Mattilsynet over sorter som er godkjent i henhold til denne forskriften.

Prøveinstitusjon: den institusjon som gjennomfører verdiprøvingsforsøkene for Mattilsynet.

Formeringsmateriale: materiale til oppformering av sorten som såkorn, frø, settepoteter, planter eller plantedeler.

Landsort: En samling av populasjoner eller kloner av en art som er naturlig tilpasset miljøforholdene i regionen der de vokser.

Genetisk erosjon: Tap av genetisk mangfold mellom og innenfor sorter/populasjoner av en art over tid, eller reduksjon av det genetiske mangfoldet innenfor en art som følge av miljøforandringer eller menneskelig aktivitet.

Bevaringsverdig sort: En landsort/sort som er naturlig tilpasset til lokale eller regionale forhold, og som er truet av genetisk erosjon.

In-situ bevaring: Bevaring av genetisk materiale i dets naturlige omgivelser og, for kulturplanter i jordbrukslandskapet hvor de har utviklet sine bestemte egenskaper.

Tradisjonssort av grønnsaker: En grønnsakssort utviklet for dyrking under særlige klimatiske, jordbunnsmessige eller dyrkingstekniske forhold.