Forskrift om sikkerheten ved rafting

Forskriften omfatter:

Raftingutstyr.

Bruk av deltakernes personlige verneutstyr.

Virksomhet som arrangerer rafting som en organisert tjeneste.

Forskriften retter seg mot produsenter, importører, distributører, detaljister, og andre som har befatning med bruk eller omsetning av raftingutstyr.

Forskriften gjelder også for den som er ansvarlig for eller utfører arbeid i virksomhet som arrangerer rafting som en organisert tjeneste.

Med raft menes farkost, manøvrert med årer eller motor, til bruk på strekninger med strømmende vann.

Med rafting menes ferdsel hvor raft nyttes.

Med deltaker menes person som gjennomgår forberedelser til å rafte eller rafter under veiledning av den som er ansvarlig for virksomheten eller noen som utfører arbeid i slik virksomhet.

Med guide menes representant for den som er ansvarlig for virksomheten og som veileder deltakerne under forberedelser til å rafte eller under selve raftingen.

Med raftingutstyr menes raftet med tilhørende utstyr (årer, tauverk, redningsutstyr, m.v).

Med produsent menes den som fysisk framstiller raftingutstyr.

Med importør menes den som overfor tollvesenet er legitimert til å råde over raftingutstyret.

Med distributør menes den som sørger for fordeling mellom produsent, importør og detaljist.

Med detaljist menes den som selger eller formidler raftingutstyr til forbruker.

Med anerkjent norm menes veiledning, standard m.v. som innen et fagområde er internasjonalt og/eller nasjonalt anerkjent.

Raftingutstyr skal være slik utformet at det ikke medfører helseskade for deltakerne. Dette kan oppfylles ved at utstyret er i henhold til anerkjente normer eller ved at personell med tilstrekkelig kompetanse foretar en særskilt vurdering av utstyret. En slik vurdering skal kunne dokumenteres og på oppfordring forevises produktkontrollmyndighetene.

Den som er ansvarlig for virksomhet som tilbyr rafting må ha systemer for å dokumentere at raftingen ikke medfører helseskade for deltakerne.

Før rafting finner sted, skal alle deltakere ha fått nødvendig instruksjon om farkosten og manøvrering av denne, båtdisiplin, evt. farer på den strekning som skal raftes og hvordan farene unngås, og redningsarbeid. Spesielt skal egenredning instrueres. All instruksjon, både før raftingen tar til og under turen, skal foregå på språk som deltakerne forstår.

Ferdselen skal til enhver tid vurderes i forhold til strekningens vannføring og kjente farer. Ferdsel skal kun foregå når det vurderes som sikkerhetsmessig forsvarlig.

Den som er ansvarlig for virksomheten plikter å se til at deltakerne er skikket for å delta i rafting. Deltakernes alder, vannfølelse, fysikk, helse og praktiske ferdigheter skal vurderes i forhold til den strekning som skal raftes. Deltakere, som skal rafte høyere vanskelighetsgrader, skal 1) ha en viss trening i og erfaring fra rafting på lavere grader, 2) ha utvist gode ferdigheter og 3) ha gjennomgått trening i egenredning.

Den som er ansvarlig for virksomheten plikter å se til at deltakerne minst er utstyrt med følgende verneutstyr: drakt som beskytter ved opphold i vann, egnet fottøy, utstyr for tilstrekkelig friksjon mellom drakt og farkost, utstyr for oppdrift i vann og utstyr til vern mot slag av utsatte kroppsdeler. Når forholdene tilsier det, skal drakter som dekker hele kroppen være tilgjengelig.

Den som er ansvarlig for virksomheten plikter å ha systemer for å dokumentere at det ikke benyttes annet personell/guider enn de som har nødvendig kompetanse, slik at rafting ikke medfører helseskade for deltakerne. Personell/guider skal inneha særlige kunnskaper innen redning og førstehjelp.

Det skal forefinnes rednings- og førstehjelpsutstyr i farkostene og ellers hvor det kan forventes å være behov for det. Trening i å bruke dette skal være gjennomført.

Den som er ansvarlig for virksomheten skal ha en beredskapsplan, slik at skadeomfanget i tilfelle av ulykkessituasjoner begrenses til et minimum. Beredskapsplanen skal kunne følges av guider og annet personell og blant annet inneholde beskrivelse av tiltak for å møte aktuelle fare- og ulykkessituasjoner.

I særskilte tilfeller og etter nærmere vurdering kan den departementet bemyndiger dispensere fra denne forskrift.

Den departementet bemyndiger fører tilsyn med at forskriften følges.

Vedtak truffet i medhold av denne forskrift kan påklages til departementet.

For å sikre at bestemmelsene i denne forskrift eller vedtak truffet i medhold av forskriften blir gjennomført, kan det fastsettes tvangsmulkt etter reglene i lov om produktkontroll § 13.

Overtredelse av denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften straffes etter lov om produktkontroll § 12 hvis ikke strengere straffebestemmelser kommer til anvendelse.

Denne forskriften trer i kraft fra 1. januar 1995.