Forskrift om beredskapsfartøy

§ 1

Virkeområde

(1) Denne forskrift gjelder for nye og eksisterende beredskapsfartøy som er eller skal registreres i norsk register.

(2) For eksisterende beredskapsfartøy gjelder ikke bestemmelsene i § 11 første til femte ledd.

(3) Beredskapsfartøyets fartsområde kan begrenses etter bestemmelsene i § 9, eller til fartsområde fastsatt i henhold til forskrift av 4. november 1981 nr. 3793 om fartsområder.

§ 2

Definisjoner

I denne forskrift betyr:

Anerkjent standard: Standarder utgitt av NS/BS/ISO/CEN eller tilsvarende nasjonale og internasjonale standarder anerkjent av Sjøfartsdirektoratet, ved enkeltvedtak.

BS: British Standard

CEN: European Committee for Standardization

ISO: International Standards Organization

NS: Norsk Standard

Beredskapsfartøy: Fartøy som er tillagt oppgaver i forbindelse med fare- og ulykkessituasjoner i petroleumsvirksomheten, samt vakthold rundt innretninger.

Beredskapsutstyr: Utstyr ombord til bruk i forbindelse med redningsaksjoner, fare- og ulykkessituasjoner i petroleumsvirksomheten.

Eksisterende beredskapsfartøy: Fartøy som ikke er nytt.

Godkjent: Godkjent av Sjøfartsdirektoratet.

Innretning: Fast og flyttbar innretning, herunder bore-/produksjonsskip som har utstyr for boring etter og produksjon av undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter og produksjon av undersjøiske petroleumsforekomster.

Lastelinjekonvensjonen: Den internasjonale konvensjon om lastelinjer som ble undertegnet i London den 5. april 1966 med senere endringer, herunder endringer foretatt ved 1988 Protokollen til Lastelinjekonvensjonen 1966.

Nytt beredskapsfartøy: Fartøy hvor kjøl strekkes, eller som er på et lignende byggetrinn, på eller etter den dag denne forskrift trer i kraft. Likt med nytt beredskapsfartøy regnes fartøy som innkjøpes fra utlandet og fartøy hvis ombygging for beredskapsfartøytjeneste påbegynnes på eller etter nevnte dag.

Redningssone: Den del av fartøyet som er bestemt benyttet for ombordtaking av personer som befinner seg i sjøen.

Typegodkjent:

For utstyr som omfattes av forskrift 30. august 2016 nr. 1042 om skipsutstyr: Typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift.

For annet utstyr: Typegodkjent av Sjøfartsdirektoratet.

1- og 10-års stormkondisjon: Den minst gunstige kombinasjon av strøm-, bølge- og vindkrefter som kan forventes i løpet av henholdsvis 1 år og 10 år.

§ 1

Virkeområde

(1) Denne forskrift gjelder for nye og eksisterende beredskapsfartøy som er eller skal registreres i norsk register.

(2) For eksisterende beredskapsfartøy gjelder ikke bestemmelsene i § 11 første til femte ledd.

(3) Beredskapsfartøyets fartsområde kan begrenses etter bestemmelsene i § 9, eller til fartsområde fastsatt i henhold til forskrift av 4. november 1981 nr. 3793 om fartsområder.

§ 2

Definisjoner

I denne forskrift betyr:

Anerkjent standard: Standarder utgitt av NS/BS/ISO/CEN eller tilsvarende nasjonale og internasjonale standarder anerkjent av Sjøfartsdirektoratet, ved enkeltvedtak.

BS: British Standard

CEN: European Committee for Standardization

ISO: International Standards Organization

NS: Norsk Standard

Beredskapsfartøy: Fartøy som er tillagt oppgaver i forbindelse med fare- og ulykkessituasjoner i petroleumsvirksomheten, samt vakthold rundt innretninger.

Beredskapsutstyr: Utstyr ombord til bruk i forbindelse med redningsaksjoner, fare- og ulykkessituasjoner i petroleumsvirksomheten.

Eksisterende beredskapsfartøy: Fartøy som ikke er nytt.

Godkjent: Godkjent av Sjøfartsdirektoratet.

Redningssone: Den del av fartøyet som er bestemt benyttet for ombordtaking av personer som befinner seg i sjøen.

Typegodkjent:

For utstyr som omfattes av forskrift 30. august 2016 nr. 1042 om skipsutstyr: Typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift.

For annet utstyr: Typegodkjent av Sjøfartsdirektoratet.

1- og 10-års stormkondisjon: Den minst gunstige kombinasjon av strøm-, bølge- og vindkrefter som kan forventes i løpet av henholdsvis 1 år og 10 år.

Beredskapsutstyr

(1) Beredskapsutstyr om bord, utover forskriftens minimumskrav, som skal benyttes direkte for redning av mennesker, eller utstyr som ved svikt kan medføre skade eller tap av menneskeliv skal være godkjent i henhold til kapittel VI.

(2) Eksempler på slikt beredskapsutstyr kan være:

Vannkanoner for brannbekjemping.

Utstyr for overføring av personell mellom innretning og beredskapsfartøy.

Utstyr for overføring av personell mellom fartøy og helikopter.

Fast gassdeteksjons- og nedstengningssystem.

Utstyr og arrangement for oppsamling, pumping og lagring av olje ombord i forbindelse med oljevern.

Helikopterdekk

Utstyr for å etterfylle drivstoff til helikopter om bord eller i luften.

Fast tåkestråle-//overrislingsystemer for å skjerme beredskapsfartøy, MOB-båt og redningsmannskap mot varmestråling.

Redningsutstyr (ekstra MOB-båter o.l.) utover kravene i kapittel VI for redning av personell i sjøen.

Utstyr i forbindelse med hyperbar evakuering/redning.

(3) Beredskapsutstyr som utover forskriftens minimumskrav ikke kommer inn under nr. 1, men som likevel er viktige for de tjenester beredskapsfartøyet skal utføre, skal være vurdert og godkjent gjennom rederiets egenkontroll i henhold til kapittel VII.

(4) Eksempler på beredskapsutstyr som skal vurderes og godkjennes gjennom rederiets egenkontroll kan være:

Radar med alarmgrense og annet utstyr for vakthold rundt en innretning.

Transportabelt belysningsutstyr som kan benyttes som over- eller undervannsbelysning i redningssonen.

Opplegg for at fartøyet skal kunne fungere som en midlertidig kommunikasjonssentral og som kommandoplass for koordinering av større redningsoperasjoner.

Oljevernutstyr.

Spesielt utstyr for bekjempelse av brann på innretningen.

Linekastende apparater utover det som er krav for skip.

Kanon for skyting av dregg o.l. med slepeline.

Utstyr som livbøyer med bøyelys og line, line med karabinkroker, haker med langt skaft og stor ring, ekstra redningsvester, utstyr for overflatesvømmere, nattkikkert, markeringsbøyer etc.

Eventuelle flyttbare/faste leidere langs fartøysiden for overflatesvømmere og dykkere.

(5) En liste over alt utstyr som på denne måte er vurdert og godkjent gjennom rederiets egenkontroll, inkludert fastsatte operasjonelle begrensninger og kapasiteter der det er relevant, skal sendes Sjøfartsdirektoratet.

(6) Alt beredskapsutstyr som fartøyet vil ha ombord i henhold til denne paragraf vil bli listet opp i vedlegg til Sertifikat for Beredskapsfartøy, jf. § 7.

Sleping og skyving

(1) Beredskapsfartøy som ønsker å tilby nødsleping av drivende skip, lektere og andre innretninger samt gjenstander i sjøen som en del av sin beredskapstjeneste skal tilfredsstille følgende krav:

For fartøy som sleper og blir utsatt for en tverrskipskraft som gir fartøyet en hastighet tverrskips gjennom vannet på 5 knop, skal første skjæringspunkt mellom kurvene for krengende arm og rettende arm (GZ-kurven) opptre ved en vinkel mindre enn fyllingsvinkelen.

For fartøy som sleper og blir utsatt for en tverrskipskraft tilsvarende fartøyets maksimale slepekraft multiplisert med 0.65, skal arealet mellom kurven for rettende arm (GZ-kurven) og kurven for krengende arm regnet fra første skjæringspunkt til den vinkel som opptrer først av 40 grader, vinkelen for maksimal GZ-verdi eller fyllingsvinkelen, være større eller lik 0,010 meterradianer. Krengemomentets vertikale arm skal regnes fra senter av propellen(e) til festepunktet for sleperen.

Slepekrok med innfesting skal være beregnet for fartøyets maksimale slepekraft, og med en sikkerhetsfaktor på minst 5 i forhold til materialets bruddgrense.

Slepekroken skal være festet slik at den kan bevege seg fritt i den aktuelle horisontale og vertikale sektor sleperen kan vandre i.

Slepekrok skal ha en driftssikker og hensiktsmessig nødutløsningsmekanisme. Nødutløsning av slepekroken skal kunne skje fra alle steder hvor fartøyet skal kunne manøvreres fra samt fra sikkert sted på dekk i umiddelbar nærhet av slepekroken. Dersom fartøyet har bredt styrehus, skal nødutløsning kunne skje fra både styrbord og babord side av styrehuset.

Nødutløsning skal kunne utføres uansett krengning av fartøyet, vinkel og retning av draget i slepekrok mv.

Fartøyet skal ha en innhalingsvinsj kraftig nok til å kunne hale inn og å huke på kroken, slepewire/tau av aktuell dimensjon og lengde.

For beredskapsfartøy som ønsker å benytte slepevinsj i stedet for krok skal vinsjen med hensyn til utførelse og prøving tilfredsstille den Internasjonale standard (ISO nr. 7365). Vinsjen skal kunne utløses fra broen. Styrken av vinsjfundamentet skal tilpasses vinsjens holdekraft.

Slepewiren til slepevinsj med tilhørende sjakler o.l. skal ha en bruddstyrke på minst 3 ganger fartøyets statiske slepekraft (bollard pull).

Alt løst utstyr som inngår i slepevinsjarrangementet så som sjakler, ringer, wire, trosser etc. skal være sertifisert.

Beredskapsfartøy skal også ha egnet utstyr for å kunne etablere slepeforbindelse med annet fartøy.

(2) Til beredskapsfartøy som skal utføre nødskyving av drivende skip, lektere og andre innretninger samt gjenstander i sjøen, stilles det spesielle krav til fartøyets kollisjonsstyrke, vanntetthet og stabilitet etter skade. Disse forhold skal dokumenteres og godkjennes gjennom:

Kollisjonsberegninger som angir antatt maksimal skade av fartøyet i forbindelse med etablering av skyvekontakt med den drivende innretning/gjenstand under aktuelle maksimale værforhold, som spesifisert av rederiet.

Skadestabilitetsberegninger ved antatt maksimal skade etter kollisjon. Beregningene skal tilfredsstille kravene angitt i § 8.

Innredning, inventar og medisinsk utstyr for reddede mv.

(1) Beredskapsfartøyet skal ha resepsjon, behandlingsrom for skadede, oppholdsrom og sanitærrom med nødvendig antall håndvasker, dusjer og klosetter for reddede, rom for omkomne samt køyeplasser for 10% av antall reddede som kan tas om bord. I oppholdsrom skal det være fast monterte sitteplasser. Alle rommene og tilstøtende korridorer skal ha antisklibelegg.

(2) Reder skal beregne 0,75 m2 pr. person ved oppmåling av areal for antall reddede som kan plasseres om bord. Innredning for bemanning, unntatt sanitærrom, behandlingsrom, bysse, styrehus og eventuelt radiorom, kan medregnes. Gulvareal som opptas av fast innredning som køyer, bord, skap etc. skal ikke medregnes.

(3) Resepsjonen skal være i umiddelbar nærhet av dekket ved redningssonen. Resepsjonen skal være av en slik størrelse at reddede/skadede både kan registreres og prioriteres for behandling.

(4) Behandlingsrommet skal være slik plassert, innredet, utstyrt og dimensjonert at medisinsk førstehjelp av skadede kan utføres forsvarlig. Behandlingsrommet skal være i umiddelbar nærhet av resepsjonen. Gulvflaten skal ikke være mindre enn 15 m2 . Rommet skal kun benyttes til behandling av skadede personer. Rommet skal minst være utstyrt med:

håndvask med blandebatteri

behandlingsbenk

fast stativ med plass for 2 bårer

flyttbart instrumentbord med avfallskurv

medisinskap, giftskap og andre nødvendige skap

stillbar arbeidslampe

skrivebord med arkivskuff

telefon som kan betjenes samtidig som pasienten behandles (jf. § 21 bokstav f).

(5) Sjøfartsdirektoratet kan fastsette nærmere veiledning for teknisk medisinsk utstyr og inventar til rommene nevnt i første ledd.

(6) Adkomstvei mellom redningssonen og behandlingsrommet og mellom behandlingsrommet og helikoptervinsjesonen skal være dimensjonert og arrangert for båretransport. Dører fra behandlingsrommet og ut til rednings- og helikoptervinsjesonen skal ha en bredde på minst 730 mm. Det skal være lignende forsvarlig atkomst mellom redningssonen og helikoptervinsjesonen.

(7) Rom for omkomne skal være dimensjonert for et antall personer tilsvarende 10% av det antall reddede som kan tas ombord og være slik innredet at omkomne kan plasseres på en estetisk forsvarlig måte. Ved siden av fast monterte køyer eller lignende skal det være gulvplass stor nok til at sykebåre kan bringes inn i rommet. Atkomstvei til rommet skal være dimensjonert og arrangert for båretransport. Rommet skal ha separat mekanisk ventilasjon.

(8) Alle rom for overlevende skal utstyres med nødutgang. Nødutgangens størrelse skal minst være 800 x 800 mm.

(9) Belysningen skal være minst 300 lux på steder der syke eller skadede behandles. Det skal være uttak for flyttbare elektriske apparater og lyskilder i behandlingsrommet og i alle oppholdsrom. Belysningen i oppholdsrom skal kunne dempes.

(10) Beredskapsfartøyet skal ha tilfredsstillende varmeanlegg og ventilasjon i henhold til de til enhver tid gjeldende bestemmelser om innredning på lasteskip.

(11) Fast utvendig arrangement med varmt og kaldt vann skal installeres slik at reddede personer skal få adgang til avspyling av olje e.l. Under spylearrangementer skal det være rist av strekkmetall og med håndtak på skottet samt antisklibelegg fram til redningssone og resepsjon.

(12) Ulltepper eller tilsvarende for det antall reddede som fartøyet er beregnet å kunne ta imot, skal oppbevares om bord.

(13) Nødproviant og engangskrus tilstrekkelig for reddede i minst 2 dager, skal oppbevares ombord.

(14) Vannforsyningen skal være minst 100 liter pr. person beredskapsfartøyet er beregnet for, utover fartøyets eget behov.

Forskrift om beredskapsfartøy

Virkeområde

Definisjoner

Forskrift om beredskapsfartøy

Virkeområde

Definisjoner

Plikter

Fravik

Dokumentasjon

(Opphevet 1 jan 2015 ved forskrift 22 des 2014 nr. 1893.)

(Opphevet 1 jan 2015 ved forskrift 22 des 2014 nr. 1893.)

Spesielle stabilitetskrav for beredskapsfartøy

Dokumentasjon for operasjon i områder med en døgnmiddeltemperatur under 0 °C

Spesielle lastelinjebestemmelser

Spesielle krav til fremdriftsmaskineriet

Gassdeteksjon

Beredskapsutstyr

Sleping og skyving

Manøvreringsevne

Redningssone og fribord

Redningsutstyr

Kommandoplass

Innredning, inventar og medisinsk utstyr for reddede mv.

Belysning av redningssonen og området rundt beredskapsfartøyet

Kommunikasjonsutstyr

Helikoptervinsjesone

Vilkår for godkjenning av beredskapsutstyr

Beredskapsutstyrets effektivitet

Bemanning

Opplæring

Planer og instrukser

Ikrafttredelse